Olje- og energiminister Terje Søviknes mottok i dag planer for utbygging og drift (PUD) for tre nye prosjekter på norsk sokkel: Ærfugl, Valhall Flanke Vest og Skogul. Alle feltene er operert av Aker BP.
– Det er en stor glede å motta tre PUD’er på én og samme dag. Aker BP og partnerne har, i samarbeid med leverandørindustrien, gjort en fremragende jobb med å få frem disse prosjektene, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP).
Samlet er investeringene i de tre prosjektene anslått til om lag 15,5 milliarder kroner. Totale utvinnbare ressurser er 345 millioner fat oljeekvivalenter.
Ifølge operatørens beregninger vil prosjektene representere 52 milliarder i skatteinntekter for landet, og føre til betydelig aktivitet og mange lønnsomme arbeidsplasser i næringen.
Felles for alle tre prosjektene er at de er basert på utnyttelse av eksisterende infrastruktur: Ærfugl til Skarv, Valhall Flanke Vest til Valhall og Skogul til Alvheim. Dette vil bidra til økt lønnsomhet og levetid for vertsfeltene.
– Med disse tre PUD’ene har jeg til nå i år mottatt syv utbyggingsplaner med en samlet investeringsramme på i overkant av 85 milliarder kroner. Dette er formidabelt. Jeg forventer i tillegg å motta ytterligere tre PUD’er før vi tar juleferie. Dette viser den gode jobben som alle dere i næringen gjør med å effektivisere, redusere kostnader og frembringe nye lønnsomme utbyggingsprosjekter, fortsetter Søviknes.
Fakta om Ærfugl:
Ærfugl er et smalt, men nesten 60 km langt gass- og kondensatfelt i Norskehavet, og ligger i nærheten av Skarvfeltet, om lag 200 km vest for Sandnessjøen.
Feltet bygges ut i to faser med 3+3 havbunnsrammer. Første fase blir knyttet opp til Skarv FPSO.
Totale investeringer er anslått til 8,5 mrd kroner, hvorav 4,5 mrd. kroner i første fase.
Totale utvinnbare ressurser er anslått til 275 millioner fat oljeekvivalenter.
Forventet produksjonsstart er 4. kvartal 2020 med levetid på omtrent 15 år.
Ærfugl ligger innenfor Skarv Unit, med rettighetshavere er Aker BP ASA (operatør, 23,835 pst.), Statoil Petroleum AS (36,165 pst.), DEA Norge AS (28,0825 pst.) og PGNiG Upstream Norway AS (11,9175 pst.).
Fakta om Valhall Flanke Vest:
Olje- og gassfeltet Valhall består av en rekke innretninger, og ligger i sørlige del av Nordsjøen nær delelinjene med britisk og dansk sektor. Feltet ble oppdaget i 1975, og kom i produksjon i 1982.
Valhall har vært gjenstand for flere videreutviklingsprosjekter tidligere. Valhall Flanke Vest representerer en ytterligere videreutvikling av feltet. Utbyggingsløsning er en ubemannet brønnhodeplattform som er koblet opp til Valhall feltsenter med seks brønner. Prosjektet er en videreføring av byggingen av flankeplattformer på Valhall.
Forventede ressurser i Flanke Vest-prosjektet er estimert til om lag 60 mill. fat oljeekvivalenter. Det er i dag produsert over én mrd. fat olje fra Valhall-området, og det antas at det kan produseres ytterligere en mrd. fat basert på erfaringer fra tilsvarende felt.
Oljen vil transporteres i rørledninger via Ekofisk til Teesside i Storbritannia, mens gassen er eksportert direkte inn i Gassled-systemet via Norpipe til Emden. Valhall Flanke Vest har planlagt produksjonsstart i 4. kvartal 2019.
Investeringskostnadene for Valhall Flanke Vest er beregnet til om lag 5,5 mrd. kroner.
AkerBP ASA er operatør for utbyggingen (35,95 pst.), med Hess Norge AS som den andre rettighetshaveren (64,05 pst.). AkerBP har kjøpt Hess Norge, og solgt en 10 pst. andel i Valhall- og Hodfeltene til Pandion Energy AS. Søknader om samtykke til disse transaksjonene ligger til behandling i Olje- og energidepartementet.
Fakta om Skogul:
Oljefunnet Skogul (tidl. Storklakken) ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, 12 km sør for Frigg (nedstengt) og 20 km nord for Heimdal
Bygges ut som en undervannsinstallasjon med rørledning til Alvheim FPSO, via den eksisterende undervannsinstallasjonen Vilje Sør. Utbyggingen er planlagt med fremtidige tilkoblingsmuligheter for andre funn i området.
Totale investeringer er anslått til om lag 1,5 mrd. kroner.
Forventede utvinnbare ressurser er anslått til om lag 10 mill. fat oljeekvivalenter.
Forventet produksjonsstart 1. kvartal 2020, med en antatt levetid på 10 år.
Skogul ligger i utvinningstillatelse 460. Rettighetshavere er Aker BP ASA (operatør, 65 pst.) og PGNiG Upstream Norway AS (35 pst.).
Etter hard konkurranse mottar ni prosjekter ledet av næringslivet i dag 117 millioner kroner for å utvikle løsninger for utslippsfri transport på land og fremtidens digitaliserte energisystem. Fem av disse er prosjekter for å utvikle digitale løsninger for fremtidens energisystem.
Støtten gis gjennom PILOT-E, den felles finansieringsordningen til Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. De ni utvalgte prosjektene utføres i forpliktende partnerskap for å utvikle nye helhetlige løsninger raskt fra ide til marked.
– Vi som står sammen om å støtte disse prosjektene har etablert PILOT-E nettopp for utvikling og realisering av gode ideer, og ta dem raskere ut i markedet, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Norges forskningsråd, i en pressemelding
Fem prosjekter ledet av Kongsberg Digital AS, Trønderenergi AS, Powel AS, Ringeriks-kraft Nett AS og Tibber AS skal utvikle løsninger som vil brukes i fremtidens digitale energisystem.
– Sikker tilgang på energi har vært en viktig forutsetning for utviklingen av det norske samfunnet, og kommer til å være det også i byggingen av lavutslippssamfunnet. Forbruksmønstrene i energisektoren er i sterk endring, og også på produksjonssiden skjer det mye, blant annet gjennom mer lokal produksjon. Endringer som dette må morgendagens energisystem kunne håndtere, sier administerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.
– Ny kunnskap og ny teknologi blir avgjørende for å skape fremtidens fleksible energisystem. Denne tildelingen er et viktig ledd i dette, og viser hva som er mulig å få til når forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter jobber sammen, sier olje- og energiminister Terje Søviknes.
De fire andre prosjektene som får støtte er i transportsektoren.
Asko Norge AS, Nasta AS, Norbetong AS og Siemens AS skal lede hvert sitt samarbeidsprosjekt. Sammen med sine partnere skal de utvikle elektrisk eller hydrogenbaserte løsninger for tunge lastebiler, betongbiler og gravemaskiner.
– Store deler av de norske CO2-utslippene kommer nettopp fra disse kjøretøyene. Årets tildeling fra Pilot-E viser at norsk næringsliv og forskningsmiljøer har spennende planer for hvordan vi kan bevege oss i retning av lavutslippssamfunnet. Pilot-E skal hjelpe norske aktører til å realisere morgendagens løsninger, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
– Pilot-E vil bidra til å øke vår evne til å skalere løsninger raskere til markedet. Vi er ikke de eneste som utvikler innovative løsninger på globale problemstillinger. Vi må være tidlig ute og vise at vi kan implementere nye bærekraftige løsninger i større skala, skal vi øke vår konkurranseevne internasjonalt, sier Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge.
PILOT-E får midler fra Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet.
– Teknologi som kan bidra til å redusere utslippene av klimagasser og samtidig øke verdiskapningen er en etterspurt vare. Norge kan med dette utvikle løsninger for både nasjonal og internasjonal transport på vei mot lavutslippssamfunnet, sier næringsminister Monica Mæland.
PILOT-E er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova og ble startet i 2015, for å akselerere det grønne skiftet gjennom å sikre en raskere utvikling fra idé til marked. PILOT -E samkjører de tilgjengelige finansieringstilbudene og innebærer høyere forutsigbarhet for støtte, tettere oppfølging og sterkere koordinering.
Interesseorganisasjonen Norsk olje og gass la denne uken frem sine nye prognoser for aktiviteten i olje- og gassbransjen på norsk sokkel. Analyseselskapet Oslo Economics har fått i oppdrag å se på og vurdere olje- og gasselskapenes tilnærminger til klimarelaterte risikofaktorer.
I rapporten skriver Oslo Economics om de fem klimarelaterte risikoene som olje- og gasselskapene forholder seg til når de tar sine investeringsbeslutninger om hva de gjør på norsk sokkel:
Markedsrisiko
Omdømmerisiko
Regulatorisk risiko
Teknologisk risiko
Fysisk risiko
Anders Lie Brenna, Ansvarlig redaktør i enerWE og Chul Christian Aamodt, Gründer og Utviklingsdirektør i enerWE diskuterer funnene i rapporten.
Her kan du laste ned og lytte til podcasten.
Les også:
– Det er liten fare for at oljeselskapene systematisk foretar investeringer i dag som kan vise seg å bli ulønnsomme i fremtiden
Oljefallet kommer om tre år, anslår bransjen
– Aktivitetsnivået på norsk sokkel ventes å øke neste år
Kronikk av Rune Alne, organisasjonssekretær i Fellesforbundets Avdeling 5 i Hordaland.
Denne høstens mest omtalte tema har vært #metoo kampanjen som i hovedsak har handlet om sexuell trakassering på arbeidsplassen. Kampanjen har vist at det foregår en utbredt ukultur på mange arbeidsplasser , og holdninger overfor det annet kjønn som hører hjemme i dinosaurtiden.
Helt uakseptabelt å bli trakassert.
Det som har framkommet i høstens virkelighetsbeskrivelser fra ansatte i arbeidslivet , i hovedsak kvinner er rystende lesning ,og helt uakseptabel oppførsel fra de som står bak denne formen for trakassering.
En lurer jo på hvorfor dette har fått lov til å foregå i stillhet så lenge?
Men trakassering, utilbørlig oppførsel, mobbing, og utfrysning foregår i mange andre former også som jeg mener bør komme til overflaten i kjølvannet av #metoo kampanjen.
Tillitsvalgte opplever å blir trakassert i mange bedrifter
Tillitsvalgte i mange bedrifter kjenner nok seg igjen hvordan det føles å bli trakassert, utskjelt, truet, eller ydmyket foran sine medlemmer og kolleger av sine arbeidsgivere, bare fordi de har blitt valgt av sine kolleger i et verv , og fremmer sine medlemmer og kollegers saker. Det er for enkelte ledere ingen grense for hvordan en kan oppføre seg, eller snakke til en tillitsvalgt når og hvor det måtte passe. Utskjelling i møter med ledelsen, trusler om konsekvenser for tillitsvalgt hvis en ikke skriver under på avtaler, utfrysning fordi en står på for medlemmene sine, oppsigelser for å bli kvitt en brysom tillitsvalgt er noe mange tillitsvalgte møter i sin arbeidshverdag, og som de har måtte leve med for fredens skyld, eller for ikke å miste jobben sin.
Noen tillitsvalgte klarer ikke dette i lengden og gir seg underveis mens andre går gjerne inn og ut av lange sykemeldinger. De føler seg maktesløse i ett system hvor dette er blitt akseptert og en får gjerne beskjed om at som tillitsvalgt må du tåle såpass!
Hvorfor skal de tåle slik oppførsel fra sine ledere? Er dette noe tillitsvalgte skal akseptere? Hvorfor blir det akseptert?
Nei også her kreves det en endring av kultur og holdning hos arbeidsgiversiden. Her har NHO ett klart ansvar over for sine medlemsbedrifter.
I forbindelse med #metoo kampanjen kom også NHO sjef Kristin Skogen Lund på banen , og fortalte om sin erfaring med temaet hvor hun synligjorde hvor ydmykende det var at ingen grep inn da det skjedde!
Ja feighet fra de som har ansvar for at slikt ikke forekommer å blir stoppet er velkjent ute på mange arbeidsplasser, men nå fikk NHO sjefen føle hvordan mange tillitsvalgte har følt det når de har opplevd utilbørlig oppførsel fra sine arbeidsgivere uten at noen griper inn. Er ikke greit for noen det uansett stilling eller tittel.
Hvor er de HMS ansvarlige i bedriftene når det skjer trakassering?
HMS ansvarlige i disse bedriftene med sine fine utdannelser fra høgskoler innen fagfeltet HMS sitter rolig, og ser på uten å foreta seg noe når trakasseringen foregår ovenfor tillitsvalgte og ansatte. Hvorfor er det slik?
Har ikke de HMS ansvarlige ett særlig ansvar her?? HMS står for helse, miljø, og sikkerhet, på arbeidsplassen, men mange opplever at det kun er sikkerheten som blir tatt tak i fra de HMS ansvarlige, har du glemt å ta på deg nødvendig verneutstyr er de der med en gang, og rapport skrives, men trakassering fra noen i ledelsen kvier en seg for å ta tak i, og henviser heller til at det er fagforeningens ansvar. Hvorfor denne feigheten? Hva er dere redde for?
Sykefravær og Arbeidsmiljø henger sammen
Det er flere politiske partier sammen med flere arbeidsgivere som tar til orde for kutt i sykelønn for å få ned sykefraværet i bedriftene. Også Bedriftsforbundet og ungdomspartiene i sentrum/høyre/frp tar til ordet for dette.
En tror vist at ansatte får bedre helse hvis de bare får mindre betalt! En ønsker en enkel løsning på ett problem som krever innsats å forståelse for hvorfor en har høyt sykefravær i bedriften.
I løpet av mine 20 år som tillitsvalgt har jeg besøkt mange bedrifter, noen med lavt sykefravær og noen med høyt. Det som går igjen er at de bedriftene som har godt samarbeid med de tillitsvalgte, behandler de ansatte orndtlig ,har gode ledere som kan behandle folk, har som regel lavt sykefravær , og høy produktivitet, mens de med høyt sykefravær, var det mange konflikter, lite eller intet samarbeid med tillitsvalgte, og dårlig behandling av tillitsvalgte og ansatte fra ledelsen.
Er dette tilfeldig?
Nei disse tingene henger sammen , så istedenfor å fokusere på kutt i sykelønn burde en fokusere på det som gir ett godt og produktiv arbeidsmiljø.
Hvor ledere i enkelte bedrifter har lært at jo mer kvalm du lager for de ansatte jo bedre blir arbeidsmiljøet er for meg en gåte! ,i tillegg så forstår ikke bedriftsledelsen hvorfor de har høyt sykefravær??
Behandler en tillitsvalgte og ansatte dårlig så skaper en ett dårlig arbeidsmiljø , som igjen resulterer i høyt sykefravær.
Så la oss håpe denne #metoo kampanjen kan være starten på en debatt om de andre formene for trakassering og utilbørlig oppførsel som foregår på mange arbeidsplasser av ledere mot tillitsvalgte og ansatte, og at vi kan få nulltoleranse for dette også.
Det er like uakseptabelt det også !….er det ikke??
Kronikken ble opprinnelig publisert på LeifSande.no. Gjengitt med forfatterens tillatelse.
Den første fullskala prototypetesten av undervanns frekvensomformere ble vellykket gjennomført i Vasa i Finland, skriver ABB i en pressemelding. Med det rykker visjonen om en helelektrisk havbunnsfabrikk nærmere. Frekvensomformere, eller Variable Speed Drives (VSD), er nødvendige for å øke produktiviteten i produksjonsprosessen, forbedre energieffektiviteten og redusere vedlikeholdskostnadene for elektrisk utstyr.
– Vi jobber tett med våre partnere i forskningsprogrammet, og ser på flere mulige områder hvor disse løsningene kan tas i bruk. Nordsjøen kan være et sannsynlig område, men uavhengig av geografi er våre innovative kraftløsninger en viktig brikke for å realisere havbunnnsfabrikken, sier Borghild Lunde, leder for ABB sin olje- og gassvirksomhet i Norge til enerWE.
Undervannstesten er det nyeste i et femårs, felles industriprosjekt (JIP) som ble startet av Chevron, Statoil, Total og ABB i 2013. Industriprosjektets formål er å utvikle overførings-, distribusjons- og kraftomformersystemer for undervannspumper og –gasskompressorer for drift på 3000 meters dyp og over lange avstander. Ved å ha store kraftmengder tilgjengelig nærmere reservoarene vil brønnstrømmene øke i volum og trykk og derved gi større olje- og/eller gassproduksjon.
Undervannsfrekvensomformeren, som er designet for undervanns gasskompresjon, ble kjørt i tre uker i november 2017, direkte tilkoblet kraftnettet i begge ender, uten motorlaster.
– Vanntesten ble vellykket, og alle mål ble oppnådd, sier Bazmi Husain, teknologisjef i ABB. – Vi har demonstrert vellykket og pålitelig drift i et antall stressituasjoner. Resultatene understreker vår evne til å skyve teknologien til sitt ytterste.
Store kraftmengder over lange avstander på 3000 meters dyp
Undervannsfrekvensformeren er trykkompensert, med oljekjøling av all kraftelektronikk. Vanntestene beviste at elektronikk og kraftelektronikk tåler de termiske kravene. Før testen ble hoveddelene trykktestet til 300 bar i Statoils forskningslaboratorium i Trondheim.
– Dette er en milepæl for å løse en stor utfording. Den tar teknologi fra laboratoriet til felttesting gjennom en strukturert kvalifiseringsprosess, via prototyper og flere demonstrasjoner, sier Bazmi Husain.
Kraft fra land til havbunnen, med opptil 100 megawatt (MW) over ca. 600 km, frigjør den begrensede plassen på installasjoner på overflaten. Kostnadene reduseres ved å benytte kun én kabel til mange undervannnslaster. I tillegg reduseres driftskostnadene kraftig samtidig som energiforbruk og CO2-utslipp senkes, mens marin forurensing kuttes og framtidig fjerning av utstyr etter endt bruk forenkles.
Et komplekst system i slike ekstreme omgivelser må være pålitelig og designet for langvarig drift med minium, om noe, behov for vedlikehold eller reparasjon.
– Vi må bevise for våre kunder at hele installasjonen vil bli ultrapålitelig fordi heving av utstyr fra 3000 meters dyp er dyrt, forklarer Per Erik Holsten, leder for olje-, gass- og kjemivirksomheten hos ABB.
Havbunnsfabrikk fra 2020
Teamet skyver grensene for tradisjonell produktutvikling, spesielt for å oppnå best mulig pålitelighet. For å sikre konkurransekraftig havbunnsproduksjon må installasjonen ha lav vekt og kompakte fysiske mål for enkel logistikk.
Etter den vellykkede testen planlegger industriprosjektet en 3000 timers test på grunt vann av et undervannskraftsystem med to frekvensomformere i parallell i begynnelsen av 2018. Den første installasjonen av det nye undervannskraftsystemet på et felt i produksjon forventes å starte i 2020.
– Selv om utviklingen av teknologien og fremdriften i prosjektet baserer seg på erfaring, kunnskap og evnen til å levere, er det kritiske elementet samhandlingen blant medlemmene i industriprosjektet. Det styrkes ved regelmessig og dypt engasjement på alle nivåer, forklarer Holsten.
Som en leverandør av moderne softwareløsninger for boring og brønn i oljebransjen sliter vi ofte med å kommunisere forskjellen på gode og dårlige løsninger på utfordringene relatert til digitalisering i oljebransjen. Det er mange grunner til dette. De to vanligste er antageligvis manglende kompetanse i oljebransjen til å stille kritiske spørsmål til leverandørene om hva de faktisk leverer, og leverandører som enten mangler den samme kompetansen eller som ikke har noen interesse av å forklare presist hva de mener.
La oss starte litt forsiktig. Hvis en leverandør påstår de har gode skyløsninger, men egentlig tilbyr standard programvare over Citrix, da vil vi påstå de ikke har noen skyløsning. Enkelt forklart er Citrix en løsning som tilbyr fjernaksess på en datamaskin på en annen lokasjon. “Skyen” fungerer i slike løsninger som veldig lange (og dårlige) skjerm- og tastaturkabler. For et selskap som vurderer løsninger fra en leverandør bør dette være enkelt å avdekke. Spør!
Det neste (nest-laveste) nivået av skyløsninger er de hundrevis av systemene som opprinnelig ble utviklet som programmer som kjørte på Windowsbaserte datamaskiner, mer eller mindre alene med lokal filbasert lagring. Som nevnt allerede så kan disse fjernstyres med løsninger som Citrix. Men en del av disse (typisk veldig gamle) systemene fikk etterhvert et behov for å dele data med omverdenen. Omverdenen er her typisk definert som “andre datamaskiner i samme selskap”. Kjennetegnet på denne overgangen var at systemene fikk mulighet til å dele filer med servere i samme lokalnett (som krever minimum med forandringer av systemene da operativsystemene stort sett håndterer dette transparent). Kort tid etter ble det også mer vanlig at systemene lagret dataene sine i databaser, og disse databasene kunne på samme måte som filene enten leve lokalt på datamaskinen (MS SQL Express o.l.), eller på databaseservere i samme lokalnett.
Disse systemene kjennetegnes ved at det primært er lagring og datadeling som muliggjøres i litt større grad enn tidligere. Imidlertid kreves det fortsatt at alle programmene er installert (og støttet) på datamaskinene som skal brukes, samt at datadeling utover lokalnett er krevende (WAN type løsninger, VPN, bedriftsintern remote access/tunneler o.l.).
Denne typen deling er i tillegg veldig vanskelig og administrere, og det er sjelden mulig overhodet å gi tilgang til folk som ikke jobber direkte i organisasjonen. Et annet kjennetegn er at disse systemene fortsatt oppleves som “enbruker-systemer”, hvor brukere jobber separat og individuelt som alltid, men at datadelingen har blitt noe forenklet. Disse systemene tilby ikke noe “forretningslag” hvor en datamaskin kan be systemet om å gjøre noe; all “produksjon” innenfor et program krever et menneske som gjør jobben.
Slike programmer trenger jevnlig vedlikehold og drift. PC, Windows og programmer trenger kontinuerlige oppdateringer og må reinstalleres jevnlig. Alt skal sikkerhetskopieres. Som regel håndteres dette av en eller annen form for IT driftsavdeling (enten intern eller ekstern). Programmene har primært et grafisk brukergrensesnitt og krever et menneske som putter data inn og ut av systemene. Noen av disse systemene tilbyr APIer, men her er det viktig å sette seg inn i nøyaktig hva det betyr. De fleste Windowsprogrammer har en eller annen type API, men bruken av disse APIene krever at alle programmene er installert og kjører på samme fysiske datamaskin. De har altså “lokale” APIer som ikke er tilgjengelig over nettverk, eller i beste fall er de kun tilgjengelig på det lokale nettverket (ikke “utenifra” eller over interett).
I løpet av det siste tiåret har flere av de store leverandørene av software i oljebransjen forsøkt å bygge opp lukkede økosystem/siloer ved bruk av slike APIer. Det er viktig å merke seg at denne typen APIer typisk er noe helt annet enn det IT bransjen mener når vi snakker om åpne skybaserte APIer. Vi vil hevde slike APIer er lukkede. De krever at kundene allerede har kjøpt og installert de programmene de ønsker å integrere, i tillegg til at programmene kun lever på enkelte PCer, ikke på “servere i skyen”. Vår mening er at systemer som krever lokal installasjon av programvare og som kun deler data via database eller i beste fall lokalnett ikke bør kalles skybaserte løsninger. For kundene er det ihvertfall helt essensielt at de forstår forskjellen på om et system er “skybasert” kun internt i bedriften, eller om tilgang enkelt kan delegeres til selskaper/personer utenfor eget lokalnettverk.
Slik vi ser det vil det dessverre ta lang tid før de fleste veletablerte leverandørene av software i oljebransjen kommer seg over på det vi og det meste av moderne softwareleverandører i bransjen definerer som skybaserte løsninger med åpne APIer.
At de er skybaserte betyr for oss at de lever i “skyen”, det vil si et sted hvor vi som leverandører enkelt kan gi tilgang til hvem som helst når som helst, og uten at de vi gir tilgang trenger noe som helst av spesiell software installert lokalt.
Skybaserte løsninger tilbyr alltid et maskinbasert grensesnitt (maskin til maskin). Ofte tilbyr man et grafisk brukergrensesnitt/GUI i tilllegg, da typisk bygget oppå det maskinbaserte grensesnittet.
Standarden for åpne skybaserte grensesnitt har etterhvert blitt det som kalles REST baserte APIer, typisk basert enten på XML eller JSON. XML/JSON er tekstbaserte måter å sende data mellom systemer på som vi mennesker også kan lese forholdsvis lett (opp til en viss mengde i hvertfall). Så moderne skyløsninger med åpne APIer vil typisk si at de har en “JSON-basert REST API”. De fleste moderne skyløsninger tilbyr også grafiske brukergrensesnitt/GUI som kjører i nettlesere, noe som gjør at enhver enhet kan brukes til å aksessere løsningen. Således spiller det ingen rolle om en datamaskin kjører Windows, macOS eller Linux, eller til og med nettbrett og mobiler, så lenge de har en nettleser.
En del av leverandørene i bransjen har veldig mange systemer, noen veldig gamle og andre mer moderne. Disse vil typisk hevde at de tilbyr “åpne JSON-baserte REST APIer”. Dette er i vår erfaring en sannhet med betydelige modifikasjoner. Det typiske er at de har laget nyere plattformer som primært gir tilgang til data som andre av deres egne (ofte gamle) systemer allerede har produsert. Dette muliggjør kun en veldig begrenset form for automatisering. De nye “åpne” løsningene tilbys da typisk kun som tilleggsprodukter. Vi kaller disse typisk “avanserte viewere” som kan hente/vise data fra andre systemer fra samme leverandør. Dette er utvilsomt nyttig for en del type use-caser. Men det forandrer heller ikke på det faktum at veldig mange av kjernesystemene – de som produserer data INN i skyen – fortsatt kun er gamle Windows programmer. Har man ikke de gamle systemene så får man heller ikke produsert den type data man ønsker å få tilgang til.
I Norge opplever vi at kundene har vært forholdsvis flinke til å kreve “digitalisering” og “skyløsninger”. Utstyrsleverandører har blitt tvunget til å åpne opp datastrømmene fra sensorene som utstyret genererer. De tradisjonelle softwareleverandørene har blitt bedt om å åpne sine egne grensesnitt og datalagring slik at også andre leverandører kan levere verdiøkende tjenester basert på åpne data. Selv om vi ser noen bevegelser i riktig retning så ser vi samtidig en tradisjonell leverandørindustri innen software for oljebransjen som samtidig i stor grad ivaretar sine egne unike tradisjonelle produkter og datasiloer. Kilden til viktige data og prosesser lever således fortsatt kun låst inne i systemer som er utilgjengelige for omverdenen. For kundene blir det således helt essensielt å være klar over disse innlåsningseffektene, samt hvilke begrensninger det legger i forhold til ytterligere grader av automatisering og effektivisering som digitalisering og skyløsninger gir.
Oliasoft leverer skyløsninger med et “JSON-basert REST API”, noe som gjør at “alle” kan prate med våre systemer. Vi tilbyr videre grafiske brukergrensesnitt som bruker de samme APIene. I praksis betyr det at våre systemer helt eller delvis kan drives av andre systemer eller mennesker i kombinasjon. I teorien kan altså andre selskaper lage brukergrensesnitt som vil kunne konkurrere med våre egne. I praksis vil de fleste av våre kunder lage egne spesialiserte grensesnitt med høy grad av automatisering.
Fordi Oliasoft er et ungt selskap har vi vært heldige i forhold til at de teknologiene vi har bygget produktene på i dag er standard og “best of breed” innen moderne softwareløsninger. Moderne sky- og nettleserbaserte løsninger har enormt mye bedre ytelse på mange områder enn de klassiske Windowsprogrammene fra nitti og totusentallet. Våre løsninger nyter godt av teknologi bl.a fra selskaper som Google (Google Cloud, Chrome, V8/Node.js), Microsoft (Azure, Edge), Facebook (React, Redux), samt teknologier som Javascript, WebGL/Three.js, D3.js/Canvas, SPA/PWA og mye mer.
Vi trenger også flere smarte hoder som kan hjelpe oss og modernisere software i oljeindustrien, og som liker å lage produkter. Det er ingen liten oppgave for å si det sånn.
I NVE’s siste leverandørskifteundersøkelse kommer det frem en overaskende stor økning i antall næringskunder som bytter strømleverandør.
Økningen er på hele 44 prosent i årets tredje kvartal, mens det for husholdningene bare er en økning på 5 prosent.
– Det er vanskelig å se åpenbare årsaker til økningen i antall leverandørskifter blant næringskundene. Leverandørskiftene er relativt jevnt fordelt i nettområdene, skriver NVE.
Vanligvis bytter flest av næringslivskundene kraftleverandør i årets første kvartal, og slik er det også i år. Da byttet 18.200 næringskunder strømleverandør, mens 12.100 gjorde det i årets tredje kvartal. Det er likefullt en markant endring da antall leverandørskifter har pleid å ligge på mellom 5.700 og 9.700 i årenes tredjekvartaler.
Selv om NVE ikke ser noen helt åpenbare forklaringer kan det ligge noe i den generelle forståelsen av at det kan henge sammen med konkurransesituasjonen.
– Antall leverandørskifter kan være en indikator for graden av konkurranse i sluttbrukermarkedet for kraft, skriver NVE.
Av husholdningene er det 38 prosent av kundene som ikke har byttet strømleverandør en eneste gang de siste 5 årene.
Her kan du laste ned og lese rapporten.
