Spirit Energy har i dag formelt startet sin virksomhet etter inngåelse av partnerskap mellom Bayerngas Norge AS og Centricas oppstrømsvirksomhet.
Spirit Energy har fått myndighetenes godkjennelse i de fire landene selskapet har virksomhet, og blir et av Europas ledende, uavhengige olje- og gasselskap. Virksomheten vil ha en årsproduksjon på cirka 50 millioner fat oljeekvivalenter (mmboe) fra 27 felt. Det tilsvarer om lag 140.000 fat oljeekvivalenter per dag.
– Vi har jobbet hardt i lang tid for å slå sammen de to virksomhetene, og i dag gjenspeiles innsatsen i lanseringen av Spirit Energy. Vi er et sterkt og bærekraftig selskap som har målsetting om langsiktig vekst med hovedfokus i Europa, sier konsernsjef Chris Cox i Spirit Energy, i en pressemelding.
Centricas norgessjef Dag Omre vil så snart de to norske organisasjonene til Bayerngas og Centrica er integrert, bli administrerende direktør i Spirit Energy Norge. Med en dagsproduksjon på om lag 95.000 fat oljeekvivalenter fra tolv felt, blir selskapet en betydelig aktør i Norge.
– Vi har stor tro på norsk sokkel, og skal investere tungt i vår virksomhet her – rundt fire milliarder kroner i 2018, sier Omre.
På norsk sokkel har Spirit Energy blant annet produksjon fra felt som Statfjord, Kvitebjørn, Valemon og Ivar Aasen. I tillegg er selskapet operatør for Oda-utbyggingen i Nordsjøen og Fogelberg-prosjektet i Norskehavet, samt partner i Maria-utbyggingen og Skarfjell-prosjektet.
– Porteføljen er velbalansert med en fin miks av letemuligheter, utbyggingsprosjekter og felt i produksjon. Vi er et nytt selskap, men har likevel mye erfaring. Nå skal vi bygge vår egen kultur i Spirit Energy, samtidig som vi tar med oss videre det beste som Bayerngas Norge og Centrica har skapt i Norge de siste ti årene, sier Omre.
– Jeg er glad for at Spirit Energy nå er en realitet. Dette blir et sterkt europeisk oppstrømselskap, sier tidligere administrerende direktør Arne Westeng i Bayerngas Norge AS, nå direktør i Spirit Energy.
Centrica plc eier 69 prosent i Spirit Energy, mens Bayerngas Norges tidligere aksjonærer, Stadtwerke München og Bayerngas GmbH, har en eierandel på 31 prosent. Spirit Energy har flere enn 700 ansatte i Storbritannia, Norge, Nederland og Danmark.
Kronikk av Idar Martin Herland, alias Oljearbeideren.
Nylig møtte journalister og redaktører blant annet Karl Erik Schøtt-Pedersen til debatt på journalistkonferansen Svarte Natta i Tromsø. Sistnevnte var ikke nådig i sin kritikk pressens oljekunnskap. Han utalte blant annet:
– Journalister som er kunnskapsløse om olje og gass er både sjokkerende og dramatisk. Det er en veldig liten dekning sett opp mot den enorme betydningen som olje og gass har i norsk økonomi og i samfunnet, sa han i debatten.
Det står dårlig til med olje- og gass kompetansen hos mange journalister.
Jeg kan ikke annet enn å si meg enig. På konferansen deltok også Journalist Lars Taraldsen fra Teknisk Ukeblad. Han er en av få journalister i Norge som følger næringa tett. I forkant av debatten hadde han gjort en opptelling som viste at det var drøyt 20 journalister i Norge som hadde olje og gass som spesialfelt.
For oss som jobber i næringen er dette ingen nyhet. Det står dårlig til i mange av landets mediehus, når det kommer til olje og gass kunnskap, og ofte er de mest kunnskapsløse i de største mediehusene. Ikke minst når de tar på seg miljøbrillene sine og prediker hva verden, og ikke minst landet trenger. Ofte ser vi at de gleder seg over en «lav» oljepris. For da vil jo alle mann slutte med denne «styggedommen», og begynne med noe annet.
Jeg kan ikke annet enn å gremmes av en så komplett logisk brist For å si det på denne måten: Verden er helt avhengig av olje og gass. Som energikilde, ja. Men også til det meste andre vi produserer. Og forbruker. Eller misbruker, om du vil. Ikke minst innen petrokjemisk industri. Og. Norge som nasjon, lever i stor grad av olje og gass. Ikke av hverken aviser eller dasspapir. Selv om vi trenger det også, og av til kan klare oss med førstnevnte som sistnevnte. Om avisen er i papirformat, vel og merke.
Om vi skulle ha fulgt denne logikken når vi bekjemper annen avhengighet, måtte vi straks ha redusert prisene både på tobakk, alkohol og narkotika. Men hva ville følgene blitt? Ville konsumet gått ned? Eller er det heller slik at bruk, og ikke minst misbruk, vil øke dess lavere prisen blir? Men dette resonnementet har bitt seg fast. Ikke minst i landets mediehus. At lav oljepris = Miljøgevinst. Men faktum er at det heller er tvert imot. Høy oljepris vil føre til at man vil finne alternativer. Det er enkel logikk.
Jeg forventer ikke at «oljejournalister» skal ha erfaring fra en borerigg, eller ha en master i petroleumsteknologi. Men ett minimum av logisk sans, og evne til å dra et resonnement hadde vært fint. Om de skal skrive om viktige ting. Som olje og gass, miljø og levebrød, for land og folk. Om de holder seg til fashion og fjas, gir jeg filla. Men er det kun media som skal drive samfunnsdebatten aleine? Hvor er aktørene i industrien?
Statoil har 195 kommunikasjonsmedarbeidere
Som det kommer frem i artikkelen som omhandler den over nevnte journalistkonferansen, hadde Statoil 195 kommunikasjonsmedarbeidere i 2014. Selv om kanskje ikke alle jobber med kommunikasjon (sic) gjør nok brorparten det. NOG har nok også mange som jobber med kommunikasjon. Det har også alle de andre selskapene innenfor industrien. Men hva bruker de tiden sin på? Bruker de det meste av tiden sin på å stigmatisere og henge ut egne ansatte, for å kunne flagge ut næringen i fred, eller på å få fram fakta om egen næring?
Landets fagforeninger forgubbes
Og hva med alle fagforeningene? Hvor er de? Selv er jeg aktiv i en fagforening, og med mine 46 år er jeg reine ungdommen. Tenk det! Jeg er så ung at jeg til og med bruker Facebook, internett og sånn. Og her tror jeg alle landets fagforeninger har et problem. Rett og slett forgubbing. For selv om «alle» ønsker ungdommene velkommen, må de «få seg noen år på baken» før de kan få slippe til. Man kan jo ikke slippe til noen som ikke var med på streiken i 1992! Men appellerer streikehistorier fra 1992, til dem som er født i 1998? Hva vet jeg? Den eldste datteren min er født i 1998, og hun synes jeg hverken er ung eller har særlig appell.
Vi må lære organisasjonsarbeid av miljøorganisasjonene
Her har både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden mye å lære av miljøorganisasjonene. Skal man nå ut til massene, må man ha faktisk både prøve å nå ut, men også nå ut på en slik måte at man blir forstått. Av alle. Om alle innbyggerne i landet hadde vært født før 1957, ville nok fagforeningene og arbeidsgiverne eid samfunnsdebatten. Men slik er det ikke. Så selv om man har fakta på sin side, hjelper ikke det, om ingen får vite om det.
Oljeindustriene må slutte med å flagge ut egne ambassadører.
Et annet tankekors er utflagging og outsourcing. Tidligere sysselsatte oljeindustrien 330 000 mennesker her i Norge. Hver eneste av dem var en ambassadør for næringen hun eller han jobbet i. Om hver av dem er var med å forsørge en familie på 3 personer, av olje og gass mat på bordet til 1 million nordmenn. For hver arbeider næringen klarer å flagge ut, forsvinner det også en ambassadør eller tre for oljenæringen.
Tenk over det Karl Erik Schøtt-Pedersen og Eldar Sætre! Dere trenger ambassadører også i fremtiden. Vær forsiktig med hva dere ønsker dere. Det hjelper ikke om Asiatiske verftsarbeidere liker å bygge plattformer til Norsk sokkel, om opinionen her hjemme sier nei til olje og gass. Folk må se at samfunnet nyter godt av næringen. Derfor må vi følge Loven om Petroleumsvirksomheten. Sysselsette egen befolkning, og bygge opp eget næringsliv.
Kronikken ble først publisert på LeifSande.no. Gjengitt med forfatterens tillatelse.
Kraftig prishopp på råolje gav en sterk oppgang i produsentprisindeksen i november. Økte priser på elektrisitet og metaller forsterket oppgangen ytterligere. Det viser oppdaterte tall fra SSB.
– Det var ulike årsaker til den sterke økningen i oljeprisen på om lag 11 prosent i november. Den viktigste av disse var knyttet til nedgang i oljelagre. Verdens oljelagre begynte i 2. halvår 2017 å reagere på produksjonskuttene gjennomført av OPEC og flere eksterne oljeprodusentland. Dette resulterte i økt oljepris i november, skriver SSB.
I november lå oljeprisen på litt i overkant a 62 dollar fatet. Samtidig svekket den norske kronen seg noe mot den amerikanske dollaren. Summen av det ble gode tall for produsentprisindeksen.
Strømprisene bidro også . De økte med 11,4 prosent, men både prisnivå og retning er vanlig for årstiden.
– De norske strømprisene avhenger av spotprisen på strømbørsen Nord Pool, og blir slik påvirket av kraftsituasjonen i våre naboland. Oppgangen i prisene i november kan forklares med høyere strømforbruk i Norden og på kontinentet som følge av kaldere vær, samt lavere nordisk vindkraftproduksjon, skriver SSB.
Gjennom enerWE sin podcast kan du holde deg oppdatert på energipolitikk, teknologi, klima og miljø.
Abonner på Soundcloud (RSS)
Lytt til podcast på Soundcloud
Lytt til podcast på iTunes
Ansvarlig redaktør Anders Lie Brenna og Utviklingsdirektør Chul Christian Aamodt som kommer til å drive podcasten med god hjelp fra Administrerende direktør og byråleder Cecilie Svabø.
Cecilie Svabø har 13 års erfaring fra radiobransjen før hun begynte i enerWE. I radiobransjen startet hun som programleder i Radio 1s Frokostshow. Hun gikk via programsjef i kanalen, for så å ende opp som innholdssjef.
Aamodt startet sin første podcast allerede i 2008, men forteller at dette først og fremst var et prosjekt for å teste teknologi.
– Ja, i 2008 jobbet jeg som salgs- og markedsdirektør i Mintra, forteller Chul Christian Aamodt. Vi lanserte en content marketing podcast, men vi fant fort ut at det ikke var noe vi skulle drive med. Det ble med et par episoder før vi la ballen død. Vi lanserte podcast for å vise at vi var innovative og fremoverlente, og det viste seg at vi kanskje var litt for tidlig ute. Det er ti år siden, og mye har skjedd siden den gang. Den gang jobbet jeg i et IT-selskap. Nå jobber jeg i en digital kanal. Markedet er også mer vant med podcast nå.
Aamodt mener at forutsetningene er tilstede for at enerWE skal kunne bygge en spennende podcast for olje- og energibransjen.
enerWE planlegger nå tre episoder som skal omhandle digitalisering i oljebransjen. I tillegg skal selskapet forsøke å publisere en episode hver uke ved ukeslutt. Her skal redaksjonen ta for seg ukens mest leste sakene på enerWE.
Nylig publiserte enerWE et intervju med Oksana Hillervik i Pandion Energy. Intervjuet ble publisert som podcast.
– Ja, Oksana Hillervik har vært med på en fantastik reise, og den ønsket vi å videreformidle til våre lyttere, forteller Chul Christian Aamodt. Overskriften «Teamet som gikk fra å bli oppsagt til å kjøpe 10 % av Valhall-feltet» sier det meste. I løpet av kort tid hentet de inn 2,5 milliarder kroner fra et investeringsselskap. I tillegg har de fått et lån på 400 millioner kroner. Dette intervjuet er absolutt verdt å lytte til, avslutter han og oppfordrer alle til å følge enerWE sin podcast.
Lørdag ble det klart at Venstre går i regjeringsforhandlinger med Høyre og Frp. Partiets landsstyre vil ha en grønnere, rausere og mer sosialliberal regjering.
Partileder Trine Skei Grande forsikret pressen og partifeller lørdag kveld om at partiet er villig til å gjøre jobben som trengs for å dreie regjeringen i en mer sosialliberal retning. Grande poengterte også at partiet har klare krav for prosjektet:
– Hvis vi skal gå i regjering handler det om det store sosiale prosjektet som er den frihetsreformen Norge trenger. Vi skal stå på for at det skal bli en grønnere regjering, en rausere regjeringen som ser mennesker og løfter dem som trenger det, og en gjenkjennbar sosialliberal regjering på de klassiske områdene.
– Stor støtte i landsstyret
Landsstyremøtet startet klokken 11 lørdag, og partilederen sier til NTB lørdag at debatten rundt regjeringsspørsmålet har vært god og grundig.
– Jeg tror vi aldri hatt en så demokratisk runde i Venstre når vi har etablert oss i regjering før. Det har vært en debatt med mange gode innspill til hvilke forventninger vi har til en regjeringserklæring, sier Grande.
Grande opplyste at hun har landsstyret i ryggen, og at partiet nå går inn i forhandlingene med et klart mandat.
– Oppdraget vårt er å dytte regjeringen i en mer sosialliberal retning, og det er det Venstre-folket er opptatt av at vi skal klare. Nå har vi fått en sjanse til å prøve om en slikt prosjekt kan lykkes.
Vil innfri valgløftene
Forventningene til landsstyret reflekterer ifølge Grande løftene partiet ga i valgkampen.
– Vi lovte å satse på skolen, ta vare på miljøet og å skape nye arbeidsplasser over hele landet. Vi lovte å søke samarbeid på borgerlig side for å gå gjennomslag for våre verdier og vår politikk. Vi lovte å alltid være på lag med framtida. Det er jeg stolt av at vi har stått sammen om i hele høst, sier Grande i en melding.
Grande høstet stående applaus fra egne rekker etter at beslutningen var kunngjort lørdag. Nå skal partilederen ta juleferie, og forhandlingene vil starte etter juleferien. Når forhandlingene er over, får landsstyret resultatet til behandling, for så å gi stortingsgruppen et råd om Venstre bør gå i regjering eller ikke.
Petroleumstilsynet (Ptil) mener Eni Norge har etterkommet pålegget som innebar stans av Goliat-feltet. Nå kan produksjonen gjenopptas.
Produksjonen ved Goliat-feltet har vært stanset i over to måneder etter at operatørselskapet Eni fikk pålegg om produksjonsstans av Ptil den 6. oktober.
Pålegget ble gitt etter at et tilsyn rettet mot el-sikkerhet på Goliat påviste alvorlige brudd på regelverket.
Fredag melder tilsynet at de er tilfredse med elsikkerheten på Goliat etter et nytt besøk ved feltet i slutten av november.
De er også fornøyde med sikkerhetsplanene de har fått presentert fra Eni og rettighetshaver Statoil.
– På bakgrunn av informasjon vi har mottatt fra Eni og Statoil, sammen med vår egen verifikasjon og samlede vurderinger, anser vi at pålegget nå er etterkommet. Det betyr at vi ikke har innvendinger mot at Eni gjenopptar produksjonen på Goliat, heter det fra Ptil.
De understreker imidlertid at dette ikke innebærer godkjenning av sikkerhetssituasjonen, og at Eni og Statoil bærer ansvaret for sikkerheten ved Goliat.
Før elsikkerhetfeilen ble utbedret, mente Ptil det var risiko for en storulykke ved Goliat-feltet.
– Dette er feil som går inn i kategorien for storulykkesrisiko. Usikre tennkilder og olje- og gassproduksjon er to ord som ikke bør inngå i samme setning. For å si det litt banalt; det kan ikke være gnister i områder med olje og gass, sa Inger Anda i Ptil i oktober.
