Kategoriarkiv: Enerwekat

Gudbrandsdal Energi til topps i EPSI-måling 2017

Strømselkapene er populære Norske strømforbrukere er jevnt over ganske godt fornøyde. Forbrukertilfredsheten stiger ytterligere fra i fjor, og er på sitt høyeste nivå siden 2010. Om vi sammenligner resultatene med tilsvarende tall for Sverige, så er det tydelig at de norske strømleverandørene er bedre på å tilfredsstille sine kunder enn de svenske strømleverandørene. En av hovedforskjellene som kommer frem er at norske kunder opplever at strømavtalene de har er mer konkurransedyktig på pris enn hva tilfellet er i Sverige. Privatmarkedet Kundetilfredsheten ligger på et godt nivå, og nordmenn er mer tilfredse med strømselskapene sine enn med for eksempel mobilselskapene, bredbåndleverandørene eller bankene. Sammenlignet med tilsvarende studie i fjor, så tyder tilbakemeldingene på at utvalget av strømavtaler både har blitt bedre og mer oversiktlig, og at kundene i større grad enn før har en mer riktig strømavtale i forhold til behovene. Det fortsatt er slik at en stor andel av strømforbrukerne er usikre på hvilken type strømavtale de har, men av de som vet det så er det spotprisavtalen som er mest utbredt. Det er dog strømkundene med en innkjøpsprisavtale som samlet sett er de mest tilfredse. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Topp skår for Gudbrandsdal Energi EPSI Rating har via Norstat fått gjennomført nesten 2000 telefonintervjuer med strømkunder rundt om i Norge, og denne målingen presenterer tall for 10 av de største strømselskapene. Målingen viser at det nok en gang er kundene til Gudbrandsdal Energi som er mest fornøyde. En skår på 81 er særdeles sterkt, og vitner om at kundene er begeistret. LOS får også en meget god tilbakemelding og med en skår på 76 så har også de en meget høy kundetilfredshet. Blant de andre leverandørene så er det noen mindre forskjeller. Hafslund Strøm, som kunne vise til en solid fremgang i fjor, faller noe tilbake i år og kommer dårligst ut i denne målingen. Svekket lojalitet – men kundefordeler er populære Til tross for at tilfredsheten stiger så viser målingen at kundenes lojalitet overfor strømleverandørene er svekket sammenlignet med i fjor. Hver tiende strømkunde sier at han/hun antakeligvis kommer til å bytte strømleverandør i løpet av det neste året, mens 2 av 10 svarer at de ville ha valgt en annen strømleverandør i dag dersom de skulle velge på nytt. Videre så forteller studien at så mange som 60% av strømkundene i løpet av det siste halvåret har blitt kontaktet av andre strømleverandører som vil selge dem en ny strømavtale. Dette i kombinasjon med at 4 ut av 5 kunder mener det er relativt enkelt å bytte strømleverandør, bør bety at en del kunder vil bytte leverandør det neste året. I intervjuet så spørres det også om strømleverandørene tilbyr kundefordeler. Over halvparten av kundene svarte «ja». Ut av disse så svarte cirka en tredjedel at de benytter seg av disse fordelene. Det at strømselskapene tilbyr kundefordeler oppleves som positivt, og analysen viser at de strømkundene som benytter seg av disse fordelene uttrykker en svært høy lojalitet overfor sitt strømselskap. Hvem er de mest tilfredse kundene?  Nær halvparten av alle privatkundene er å anse som meget godt fornøyde med sine strømleverandører, mens hver femte kunde svarer at han/hun er utilfreds med sitt strømselskap. De godt tilfredse kundene er gjerne de som har vært kunde i samme strømselskap i mer enn 5 år, de opplever å ha en god avtale i forhold til deres bruk, og har tilgang på kundefordeler hos sin strømleverandør. De utilfredse kundene er noe vanskeligere å definere, men det viser seg at mange av dem har vært kunde hos sitt strømselskap i relativt kort tid, og de opplever å ha gått inn på en feil strømavtale eller en avtale de egentlig ikke har ønsket seg. I en del tilfeller så har de tatt over en avtale som allerede var i boligen, eller de har blitt kunde p.g.a. masete inn-salg eller rabatt ordninger. Om strømstudien 2017 Feltarbeidet er gjort av Norstat i perioden fra 9. oktober til 21. november. Totalt er det gjennomført over 1900 telefonintervjuer av privatkunder i alderen 18 – 79 år. I bedriftsegmentet er det gjennomført nesten 700 intervjuer med bedrifter med én ansatt eller flere. Spørreskjemaene inneholder ca 70 spørsmål, og flertallet av spørsmålene besvares på en skala fra 1-10 der 1 er dårligst og 10 er best. Gjennomsnittlig intervju-tid for studien var ca 13 minutter. Tilsvarende studie er gjennomført i Sverige, Finland, og Danmark. Generelt sett så har bransjer og bedrifter med en kundetilfredshetsskår under 60 store vanskeligheter med å motivere kundene til å bli, mens resultater over 75 peker på en sterk relasjon mellom leverandør og kunde. Videre så kan man si at forskjeller på 2,5 indekspoeng eller mer er signifikante. EPSI bruker 95 % signifikansnivå som standard. Om EPSI Rating EPSI Rating er en leverandør av uavhengige kundetilfredshetsanalyser og er en ekstern revisor av kundemassen. EPSI samler inn, analyserer og formidler informasjon om kunders forventninger, opplevd kvalitet og verdivurdering av produkter og tjenester. Det norske selskapet er en del av EPSI Rating Group som gjennomfører kundetilfredshetsstudier i hele Norden og i flere andre europeiske land. I Sverige jobber vi under navnet Svenskt Kvalitetsindex – SKI. Hvordan beregnes kundetilfredsheten? EPSI studiene er erfaringsbaserte målinger der de faktiske kundene intervjues angående deres kundeopplevelse. EPSIs modellanalyse, som er utviklet ved Handelshøgskolen i Stockholm, ligger til grunn for målingen. Modellanalysen henter frem informasjon og innsikt i forhold til hvem som er tilfredse eller utilfredse, og hva som skal til for å opprettholde og styrke kundetilfredsheten. Den helhetlige analysen av brukeropplevelsen presenteres i en bransjerapport og i tilhørende presentasjoner for bedrifter som ønsker det. I tillegg til kundetilfredshet og kundelojalitet så måler EPSI også fem andre områder (aspekter) som bidrar til å forklare hva som gjør kunder tilfredse og lojale. Hvert aspekt består av et antall underliggende spørsmål. Figuren nedenfor viser de aspekter som EPSI-modellen bygger på Følg oss på Facebook

Statoil betaler milliarder for eiendeler i oljefelt i Nordsjøen

Statoil betaler rundt 12 milliarder kroner for Totals eiendeler i Martin Linge-feltet og Garantina-funnet. Statoil overtar dermed operatørskapene på begge feltene. Selskapet kjøper Totals eierandel på 51 prosent i Martin Linge-feltet og 40 prosent av Garantina-funnet, opplyser selskapet i enpressemelding. – Denne transaksjonen gir oss ytterligere konkurransedyktige vekstprosjekter på norsk sokkel. Martin Linge-feltet bygges ut med innovative løsninger for økt sikkerhet, verdiskaping og reduserte utslipp. Dette er i tråd med vår strategi. Ved å benytte Statoils driftserfaring og våre eksisterende kontrakter kan vi realisere ytterligere muligheter og synergier fra disse eiendelene, sier Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for Utvikling og Produksjon Norge. (©NTB)

TV-ene forsvinner fra Statoils røykerom offshore

Etter en betent strid er fagforeningene og Statoil enige. TV-ene skal ut av røykerommene offshore, men rommene blir ikke gjort så utrivelige som planlagt. Ifølge NRK ble det forrige uke hissig stemning på sosiale medier og steile fronter mellom nordsjøarbeiderne og Statoil-ledelsen, da selskapet begynte å endre på de tradisjonelle røykerommene på oljeplattformene. I alle år har oljearbeiderne fått sittet sammen og se TV, lese aviser eller bruke data mens de røyker. Statoil ønsker å flytte den sosiale aktiviteten over til røykfrie arenaer. Derfor ble det foreslått å gjøre røykerommene om til små båser, men Statoil går nå tilbake på dette forslaget. Ledelsen har gått med på at røykerommene skal bestå enkelte steder, i alle fall inntil videre. – Dette betyr at der vi har ganske bra møblement, får det bli stående til det må skiftes ut på grunn av slitasje. Vi har blitt hørt og har nå fått enn åpning for å finne de beste løsningene lokalt, sier leder Per Steinar Stamnes i Industri Energi Statoil Sokkel til NRK. Det blir heller ikke satt opp skilt med «maksimal oppholdstid» på røykerommene. Men TV-apparatene skal ut. – TV-en skal ut, den endringen står fast. Den har vært et samlingspunkt. Når TV-en blir fjernet, tror jeg mange bare vil ta seg en røyk og så gå ut igjen ganske kjapt, sier Stamnes. (©NTB)

Strømmen tilbake i Oslo sentrum

Så godt som alle strømkundene i Oslo sentrum har fått strømmen tilbake, etter at en brann gjorde over 500 kunder strømløse – deriblant flere departementer. Det var en brann i en transformatorstasjon i Rådhusgata i Oslo som førte til strømbruddene. Politiet meldte om kraftig røykutvikling fra et høyspentrom klokken 0.48 natt til søndag. Det var åpne flammer på stedet, men ingen ble skadd i brannen. I flere timer søndag var over 500 kunder uten strøm, men klokka 15.15 opplyser kommunikasjonssjef Kjell Stamgård i Hafslund at strømmen er tilbake hos de aller fleste. – Vi har fortsatt et lite problem i Rådhusgata 27, men jeg tror det skal gå ganske fort å få løst. Det er en stor bygård, men ellers er strømmen tilbake. Vi har reparert med provisoriske kabler, og har satt inn en del aggregater for å levere strøm midlertidig, sier Stamgård til NTB. Ifølge Hafslund var 558 kunder uten strøm like før klokken 12. søndag formiddag. Tallet steg noe på grunn av arbeidet med å omkoble kabler for å etablere strømforsyningen. Strømbruddet rammet et område i kvadraturen mellom Oslo domkirke, Stortinget og sørover ned mot Akershus festning. – Det er et større sentrumsområde, men hovedsakelig med forretningsbygg, opplyste Stamgård. Departementer uten strøm Ifølge Aftenposten gikk flere departementer og Norges Bank på nødstrøm etter brannen. DSS, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, ønsker ikke å fortelle hvilke departementer som er berørt. – De departementene vi har i Kvadraturen, er sikret ved hjelp av backupsystemer, sier presseansvarlig Margot Vågdal i DSS til Aftenposten. I det aktuelle området ligger blant annet Forsvarsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Også Norges Bank er uten vanlig strømforsyning, skriver avisen. Banken opplyser at de har nødprosedyrer og nødaggregater som automatisk trer inn ved strømstans. Rådhuset er ikke rammet av strømbruddet. Veisperring i Oslo sentrum I første omgang ble Rådhusgaten sperret av mellom Akersgata og Rosenkrantz gate på grunn av brannen. Sperringene ble raskt utvidet helt ned til Rådhusplassen. Det kom smell fra området og folk ble bedt om å holde seg unna, men det ble ikke nødvendig med evakueringer som følge av brannen. Brannen ble ifølge politiet slokket ved 5-tiden Veisperringen ble søndag formiddag begrenset til brannstedet ved Rådhusgaten 27. Men det førte til at noen bussruter som normalt kjører i Rådhusgaten i stedet kjørte gjennom Operatunnelen. Stortinget T-banestasjon måtte stenges en periode søndag fordi Hafslund må stenge strømmen der i forbindelse med reparasjonsarbeidet. (©NTB)

Høyre vil ikke godta tap i klimarettssak

Om staten taper klimasøksmålet, vil Høyres justispolitiske talsperson Peter Christian Frølich endre Grunnloven. Greenpeace Norge og Natur og Ungdom gikk til sak mot staten fordi de mener tildelingen av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016, den såkalte 23. konsesjonsrunden, er i strid med Grunnlovens paragraf 112. Om det ender med seier for miljøbevegelsen vil Frølich ta grep. – Hvis grunnloven tolkes dit hen at en domstol i praksis kan stanse nær sagt all videre norsk petroleumsvirksomhet, da må? den korrigeres sa? fort det lar seg gjøre, sier han til Klassekampen. Grunnlovsendringer krever to tredels flertall og kan ikke kan vedtas i samme stortingsperiode som de er fremsatt, skriver avisen. – Selv om en er hardcore klimaaktivist og petroleumsmotstander, bør en være tilhenger av at slike spørsma?l tillegges den politisk sfære og ikke rettsliggjøres. Det tror jeg også? de fleste stortingskollegene min er enige i, sier Frølich. I et innlegg i Bergens Tidende i forrige uke skrev stortingsrepresentanten fra Hordaland at dersom søksmålet vinner fram «vil Stortinget ha mistet betydelig konstitusjonell makt». Han understreker at miljøorganisasjonene er i sin fulle rett til å prøve saken for domstolene, men advarer mot utfallet. Det er første gang Grunnlovens paragraf 112 prøves for retten. Miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner. (©NTB)

Statoil vil bygge verdens største vindmøllepark til havs

Statoil-sjef Eldar Sætre vil bygge opp vindkraft som et nytt bein å stå på. Nå skal selskapet bygge verdens største vindpark til havs med 300 vindmøller. – Vi ønsker å bygge verdens største havmøllepark på Doggerbank, med kanskje 300 vindmøller, som skal gi 3.600 megawatt strøm til rundt 3,6 millioner husholdninger, forteller Statoil-sjefen i et intervju med VG søndag. Samlet vil utbyggingen utgjøre 5 prosent av britenes elbehov. Doggerbank ligger rundt 150 kilometer utenfor østkysten av Yorkshire i England. Vindparken skal dekke 8.660 kvadratkilometer, et område på størrelse med Vestfold og Akershus til sammen. – Vi har tre av fire lisenser på Doggerbank og har nå bestemt oss for å starte prosessen for å se om vi kan realisere prosjektet, sier Sætre. Han understreker at det er et stykke fram før prosjektet kan realiseres. Statoil har fått godkjent prosjektet for å delta i en budrunde, men må også vinne denne i konkurranse mot andre prosjekter. Statoil-sjefen sier at kompetansen selskapet har innen olje og gass til havs er lik den kompetansen som trengs for vindmøller. – Vi snakker om så store møller at de faktisk kan sammenlignes med en plattform, sier han Statoil har som ambisjon å investere 100 milliarder kroner i lønnsomme fornybare prosjekter til 2030. – Trolig mest vind, men vi ser også på sol. Risikoen innen havvind er mindre enn for olje og gass, og kostnadene er presset kraftig. Vi jobber ut ifra at vi innen fornybar energi skal ha en reell avkastning på mellom 9 og 11 prosent, sier Statoil-sjefen. Statoil opererer i dag med 25 prosent avkastning på olje- og gassprosjektene de bygger ut, basert på en oljepris på 70 dollar fatet.

Strømstans i Oslo sentrum etter brann i trafostasjon

Deler av Oslo sentrum har mistet strømmen, og flere gater er sperret av etter at det begynte å brenne i en trafostasjon ved rådhuset i Oslo natt til søndag. Noen bygninger har fått tilbake strømmen søndag morgen, men ikke alle, opplyser politiet til NTB. Politiet meldte først om kraftig røykutvikling fra et høyspentrom klokken 0.48 natt til søndag. Etter hvert ble det klart at det brant i en trafostasjon. Det var åpne flammer på stedet, men ingen ble skadd i brannen. Ved 2-tiden opplyste politiet at et større område i kvadraturen er uten strøm på grunn av brannen i en transformatorstasjon, men at brannen har avtatt. I første omgang ble Rådhusgaten sperret av mellom Akersgata og Rosenkrantz gate på grunn av brannen. Sperringene ble raskt utvidet helt ned til Rådhusplassen. Det kom smell fra området og folk ble bedt om å holde seg unna, men det ble ikke nødvendig med evakueringer som følge av brannen. – Brannen ble slokket ved 5-tiden, og da forlot politiet stedet. Brannvesenet er fortsatt i beredskap, og Hafslund jobber på stedet søndag morgen for å få tilbake strømmen, sier operasjonsleder Finn Belle hos politiet i Oslo til NTB ved 8-tiden søndag morgen. (©NTB)

Software for beredskap skal være like lett å bruke som Facebook og Twitter

Industrivernkonferansen arrangeres av Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon hvert år den første tirsdagen og onsdagen i desember. Konferansen tilrettelegges for ledende fagpersoner innen beredskap og industrivern. I 2017 holdes konferansen 5.-6. desember på Thon Hotell Arena i Lillestrøm. Her deltar Rayvn som utstillere. – Vi deltar på Industrivernkonferansen for å vise markedet at vår software er en ny standard for et operativt beredskapsverktøy, forteller Erik Skaara i Rayvn. Behov for å dele sanntidsinformasjon Erik Skaara forteller at industrien velger Rayvn fordi de i en beredskapssituasjon ser et tydelig behov for å dele sanntidsinformasjon internt i organisasjonen. – Ja, industrivern har ofte utfordringer med å kommunisere internt i organisasjonen. Det fører blant annet til at ledelsen ikke får et reelt sanntidsbilde av hendelsen, og at ledelsen ikke har nok informasjon til å ta de rette valgene. Gjennom Ravyn kan brukere enkelt dele tekst og bilder med hverandre ved å bruke smarttelefoner for å etablere et riktig bilde av en beredskapssituasjon. Industrien velger Rayvn Norsea Group, Weatherford, GE Oil & Gas og mange flere har valgt Rayvn sin beredskapssoftware. – Det å ha et verktøy som ansatte sliter med å bruke skaper frustrasjon, og det går over sikkerheten. Det er dårlig HMS. Fellesnevneren er at kundene ønsker en brukervennlig beredskapssoftware som kan implementeres uten å bruke mye tid på opplæring. Han forteller at beredskapssoftware skal være like enkel å bruke som Facebook, Twitter og Snapchat. – Mange av våre kunder har brukere på Rayvn helt ut i førstelinje beredskap. Ravyn er en global software Olje og gasselskaper, kraftselskaper, luftfart, spill & lotteri, transport og slakteriselskaper bruker Rayvn i sine beredskapsorganisasjoner. – I internasjonale organisasjoner er ansatte ofte på reise. Toppledere må håndtere beredskapssituasjoner uansett hvor i verden de befinner seg. Ofte kan de være i en helt annen verdensdel enn der ulykken skjer. De må ha et verktøy som gjør at de kan holde seg oppdatert i den faktiske beredskapssituasjonen der de befinner seg. Ravyn har hatt god fart den siste tiden og etablert seg i mange land. – Ja, vi har nå kontorer i Europa, USA og Asia. Det er utrolig spennende å bygge opp software i Norge som lykkes globalt. Erik Skaara avslutter med å oppfordre personer som jobber med industrivern om å melde seg på Industrivernkonferansen og komme innom utstillerstanden deres til uken.

EU blinker ut CO2-lagring i Norge som nøkkelprosjekt

CO2-lagring under havbunnen på norsk sokkel har fått status som prioritert prosjekt i EU. Det kan gjøre det lettere å få økonomisk hjelp fra EUs pengekasse. Det er Statoils plan om å lagre CO2 fra utslippskilder i Nederland og Storbritannia som nå får tommel opp i Brussel. Statoils idé er at CO2-en kan fraktes til et mottaksanlegg på Kollsnes i Hordaland. Derfra kan den sendes med rør ut i havet og pumpes ned i et reservoar dypt under havbunnen på Smeaheia øst for Troll-feltet. Det er den samme løsningen som etter planen skal brukes til å lagre CO2 som fanges ved norske industrianlegg. Samarbeidsprosjekter Statoil-planen er ett av i alt fire prosjekter for fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, som denne uka ble ført opp på EUs liste over «prosjekter av felles interesse» innenfor energipolitikken. Det er første gang CCS-prosjekter er tatt med her, påpeker EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete. – Disse prosjektene er spesielt viktige for kraftintensiv industri som en måte å redusere CO2-fotavtrykket på, sier han. Forutsetningen for å komme med på listen er at prosjektet innebærer samarbeid mellom minst to land. Statoils plan er å lagre CO2 fra industri på Teesside i Storbritannia og fra gasskraftverket Magnum i Nederland. Lover ikke penger Statusen som prioritert EU-prosjekt skal først om fremst leses som et tydelig signal om politisk støtte, og ikke som et løfte om pengehjelp, understrekes det fra EU-kommisjonens side. Men prosjektene på listen er alltid kvalifisert for EU-finansiering, og de har prioritert tilgang til hjelp fra Den europeiske investeringsbanken (EIB). Det finnes også flere andre støtteordninger innenfor EU-systemet som kan bidra til å finansiere fangst og lagring av CO2. Skyhøye kostnader har gang på gang fått CCS-prosjekter til å strande, og i høst har det også vært mye uro rundt de norske planene. Store kostnader Norge har som mål å få på plass minst ett fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2. Men da statsbudsjettet for 2017 ble lagt fram, ble det skapt betydelig tvil om regjeringens vilje til å gjennomføre prosjektet. I budsjettforslaget er støtten til videre utredning kuttet med nesten 95 prosent. Dette er ikke endret i budsjettenigheten med Venstre og KrF. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har anslått at gjennomføring av prosjektet vil koste 2 til 4 milliarder kroner i året. Ifølge ham vil det dermed legge beslag på en stor del av handlingsrommet i statsbudsjettene. (©NTB)

Norge får sitt første elfly til sommeren

Til sommeren får Norge sitt første elfly. Målet er ifølge Avinor at Norge skal bli det første markedet der elektriske fly tar en betydelig markedsandel. Flyet – Alpha Electro G2 – er bestilt fra flyfabrikken Pipistrel i Slovenia og skal hovedsakelig brukes til demonstrasjon. Det har en rekkevidde på om lag 130 kilometer og kan være i luften rundt én time per lading. Ifølge kontrakten skal flyet være klart til levering i mai neste år. Avinor har gått sammen med Norges Luftsportforbund om å kjøpe flyet. Ifølge Avinor er det grunn til å tro at de første kommersielle rutene med elfly kan etableres før 2030. – Med elfly endres luftfartsbransjens miljøkonsekvenser betydelig. Det vil også kunne bli rimeligere å fly, fordi driftsutgiftene for flere flymodeller er betydelig lavere, noe som også vil merkes på billettprisene, sier konsernsjef Dag Falk-Petersen i Avinor. Avinor jobber for at Norge skal ta en ledende rolle i verden innen elfly, og har gått sammen med partnere i luftfartsbransjen om et utviklings- og innovasjonsprosjekt for elfly. Målet er at Norge skal bli det første markedet der elektriske fly tar en signifikant markedsandel. – Med innførselen av Norges første elfly skal vi få demonstrert at dette ikke er fjern fremtidsvisjon, men en realitet innen få år, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). Marius Holm i miljøstiftelsen Zero mener innkjøpet av det første elflyet er en milepæl i transportsektoren. – En barriere er brutt for hva som kan elektrifiseres. Utviklingen heretter kan gå fort, det er tross alt ikke mer enn ti år siden Buddy var den beste elbilen vi hadde. Norge må fortsette å gå foran for å ta i bruk utslippsfri teknologi og grønne løsninger, sier Holm. (©NTB)