Kommentar av Åshild Hanne Larsen, CIO og Senior Vice President IT, Statoil.
Da Statoil lanserte sitt digitale veikart den 22. mai i år holdt vi en pressekonferanse på vårt hovedkontor i Stavanger.
Konsernsjef Eldar Sætre og vår konserndirektør for sikker og effektiv drift, Jannicke Nilsson, presenterte vårt ambisiøse veikart og satte retningen for vår digitale satsning fram mot 2020 (les mer her). I tillegg demonstrerte vi noe av arbeidet vi har gjort på «mixed reality» med Microsoft HoloLens, der vi mener vi er helt i front når det gjelder å bruke denne teknologien i en industriell kontekst.
Slik begynte ballen å rulle
Hvordan kom vi dit? Som vanlig startet det med en person, en teknologi og en god ide. En av karene i vårt software innovation team (som nå går under navnet «Mr HoloLens») kom over brillene da de ble lansert. Han syntes dette så lovende ut og tok kontakt med teamet hos meg som vurderer ny teknologi. De ble etter hvert i fyr og flamme når det gjaldt mulighetene, og dermed begynte ballen å rulle…..
Statoil testet ut HoloLens på mega-prosjektene Mariner og Johan Sverdrup
Vi var allerede på et tidlig stadium sikre på at denne teknologien kunne hjelpe oss å jobbe mer effektivt, forbedre sikkerheten og redusere kostnader hvis vi kunne finne de riktige områdene å benytte den på. Så vi definerte dette som et akselerert digitalt initiativ og involverte forretningen i å identifisere de riktige bruksområdene. Vi startet med å teste brillene både i konstruksjons-, oppstarts- og hook- up fasen av mega-prosjektene Mariner og Johan Sverdrup. Vi begynte raskt å se virkelige fordeler:
Det å kunne dele 3D modeller på tvers av geografi slik at team i ulike deler av verden kan diskutere og jobbe på samme modell forbedrer effektivitet og sparer reisekostnader
Å bruke teknologien til å visualisere planlagte modifikasjoner på anlegg reduserer feil og behov for endringer i etterkant. 3D modeller som legges på toppen av den fysiske virkeligheten gjør det også mulig å sjekke at rør, pumper og ventiler er riktig installert. Dette sparer både tid og penger.
I et anlegg under konstruksjon kan det være vanskelig å finne komponenter som rør, ventiler eller brannalarmer. Brillene kan brukes til å enkelt navigere gjennom anlegget og finne det vi er på jakt etter. På Mariner i Korea brukte vi over en time på å finne et relativt stort rørsystem i anlegget på tradisjonelt vis. Hvor lang tid tror du det tok da vi brukte brillene? Bare noen få minutter!
Denne teknologien gjør også inspeksjonsarbeidet vårt mer effektivt. Da vi fikk koblet brillene til back-end systemene våre kunne vi gi operatørene våre tilgang til informasjon og data mens de jobbet ute i anlegget. Dette kunne være trykk- eller temperaturdata – eller sjekklister og feilregistreringer. Operatørene kan så registrere informasjon rett inn i systemene våre mens de er ute i anlegget – noe som sparer tid og gjør at vi unngår dobbeltarbeid.
Skype funksjonaliteten i brillene gjør at brukere kan dele bilder og informasjon om tekniske utfordringer – og få hjelp direkte fra eksperter på andre lokasjoner- men uten at de må reise. Dette forbedrer sikkerheten og reduserer kostnader.
Slik bør vi i Statoil fortsette vår digitale reise
For meg er arbeidet vårt med «mixed reality» et godt eksempel på hvilken tilnærming vi bør ta når vi fortsetter vår digitale reise. Vi må eksperimentere med ny teknologi, og jobbe ut fra en ide eller et potensiale – gjerne uten at vi har et tydelig business case i starten. Vi må være villige til å «tenke stort, starte smått, feile raskt eller skalere opp» – og dette var definitivt vår tilnærming i arbeidet med HoloLens. Det hele startet med en person, en ide og en teknologi, og verdipotensialet ble tydeligere etter hvert som vi fikk framdrift på pilotene våre. Erfaringen vi gjorde oss var at det å involvere forretningen, representert ved brukerne i prosjektene og på anleggene, i å finne de rette bruksområdene var kritisk. Det er først når de ser fordelene med å bruke teknologien i den daglige operasjonen at den lett kan implementeres og drive fram endringer i hvordan vi jobber.
Naboen lurte på hva Mr. HoloLens holdt på med
Reisen vår med «mixed reality» fortsetter og vi har kommet langt siden kvelden da vår egen «Mr HoloLens» testet brillene for første gang- faktisk helt til klokka to om natten da han ble oppringt av naboen som lurte på hva i all verden han holdt på med der han veivet rundt med armene som en gal inne i sin egen stue. Nå- ett og et halvt år senere- har teamet vårt utviklet seg fra en mann med en plan, til et helt lag med komplementære ferdigheter- som stadig videreutvikler og introduserer nye løsninger. Tilbakemeldingen fra forretningen er svært positiv, dette hjelper dem å være mer effektive og forbedrer kvaliteten i det daglige arbeidet deres gjennom å integrere ulike systemer inn i ett brukergrensesnitt.
Vår «Mr HoloLens» og resten av teamet fortsetter jakten på nye bruksområder og er definitivt i front når det gjelder å benytte disse holografiske brillene i en industriell kontekst. Når han blir spurt om hva han har tatt med seg fra arbeidet så langt svarer han: «For meg er det ikke teknologien i seg selv som er det spennende – men ideen om at praktisk bruk av teknologi kan ha en virkelig påvirkning på selskapet vårt. Å se hvordan alle delene av Statoil henger sammen, den enorme skalaen det er på våre operasjoner og at det er en rød tråd gjennom arbeidet vi gjør – samt å se hvor stor rolle IT spiller i alt dette har vært en skikkelig øyeåpner for meg.»
Jeg deler dette synet, og ser allerede fram til de neste spennende ideene, innovasjonene og oppdagelsene som kommer fra våre ivrige team med engasjerte software-utviklere!
Kommentar av Åshild Hanne Larsen, CIO og Senior Vice President IT, Statoil
Kommentaren har tidligere vært publisert i en engelsk versjon på LinkedIn.
— Annonselenker:
Digitalisering har blitt et buzzword, men ledere forstår også alvoret
Hva har forandret seg de siste årene? Hvorfor digitalisering nå?
Økt nytteverdi og tilgjengelighet av risikoanalyser gjennom digitalisering
Er dere cyberready?
—
Klikk her for å bli med i Facebook-gruppen for oljebransjen.
Den økende skattleggingen av norsk vannkraft rammer viktige investeringer i fornybar energi, skriver Energi Norge i en pressemelding.
– Flere titall prosjekter er skrinlagt eller lagt på is, skriver fornybarnæringen og industrien i et felles brev til Stortinget.
«Fornybarnæringen må med i det grønne skatteskiftet». Det er overskriften på brevet som ble overlevert til lederen i Stortingets finanskomité, Nikolai Astrup (H), under budsjetthøringen tirsdag. Bakgrunnen er at regjeringen nok en gang har foreslått å øke grunnrenteskatten for vannkraft, noe som mer enn utlikner den reduserte selskapsskatten. Bare siden 2014 er særskatten på vannkraft økt med 5,7 prosentpoeng.
– Skatteskjerpelsene rammer investeringer som er nødvendige for å opprettholde og videreutvikle norsk vannkraft, og som vil bidra til økt aktivitet i næringslivet. Derfor engasjerer denne saken både industribedrifter og miljøbevegelse, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge, i en pressemelding.
Bak brevet står også Norsk Industri, EL og IT Forbundet, Nelfo, Elektroforeningen, KS Bedrift Energi, Distriktsenergi, Kraftfylka, Småkraftforeninga og miljøstiftelsen Bellona.
Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Nær halvparten av produksjonskapasiteten ble bygget før 1970 og nærmer seg teknisk levealder. Ifølge energimeldingen som Stortinget behandlet i fjor, trengs det 110 milliarder kroner frem mot 2050 til rehabilitering av eksisterende kraftverk.
Økt skattetrykk vanskeliggjør disse investeringene. Ifølge kraftselskapene er flere titall vannkraftprosjekter utsatt eller skrinlagt. Bare i Sogn og Fjordane ligger prosjekter for to-tre milliarder kroner på vent, til tross for at de er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Mens den norske regjeringen foreslår å skjerpe skatten ytterligere, går Sverige i motsatt retning. Der vedtok Riksdagen i fjor å fase ut særskatten på vannkraft. Dette innebærer en skattelettelse for vannkraften på fem milliarder kroner årlig.
– Samtlige partier på Stortinget har programfestet at de vil satse på norsk vannkraft. Nå må de vise hvordan dette skal følges opp i praksis, sier Ulseth.
Statoil forteller på sin hjemmeside at de har en nafta-lekkasje på Mongstad, og at de har evakuert alle ansatte som ikke er en del av beredskapsorganisasjonen.
– Vi har rutinemessig varslet politi, ambulanse og brannvesen og fortsetter varsling av andre myndigheter, skriver Statoil.
Lekkasjen ble meldt 07:14 tirsdag morgen.
I en oppdatert melding skriver Statoil at lekkasjen nå er stanset, og situasjonen er under kontroll.
– Situasjonen kom raskt under kontroll da det tirsdag morgen ble oppdaget lekkasje av nafta ved vårt anlegg på Mongstad. Alle 108 personer som var inne på anlegget er gjort rede for og det er ikke meldt om noen skader, skriver Statoil.
Statoil skriver videre at «faren over»-signalet ble kjørt 09:02 tirsdag morgen, og at årsaken til hendelsen vil bli undersøkt.
Kronikk av Anders Thinbø i Lyse.
Norge har et velfungerende, men komplisert strømmarked. Det finnes en rekke myter om bransjen, og her tar vi for oss tre av de vanligste. Formålet er å øke forståelsen for hvordan strømprisen settes.
Myte 1: Prisen på strøm bestemmes av kraftprodusentene
Denne påstanden er feil. Prisen på strøm dannes i en velfungerende konkurranse. Den norske kraftprisen påvirkes i stor grad av nedbørsmengder og temperaturer i Norge, spesielt på kort sikt eller i lengre «ekstremperioder». De siste årene har også høy vindkraftproduksjon i Norden og Tyskland periodevis gitt lavere strømpris i Norden. Det Nordiske kraftmarkedet er knyttet sammen med våre europeiske naboland og derfor påvirkes kraftprisen av prisen på kull og gass, som er råvarekostnaden til kraftproduksjon for mange av de europeiske kraftprodusentene.
Siden sommeren har prisen på kull steget med 25 %. Kraftprisen i Norge har i samme periode steget med 15 %, trolig sterkt påvirket av økningen i kullprisene. De siste ukene har kraftprisen i Norge imidlertid falt med 15 % til tross for at kraftprisen på kontinentet har vært tilnærmet uendret. Årsaken til prisfallet er store nedbørsmengder, mye vind og forholdsvis mildt vær i Norge som har gitt et midlertidig kraftoverskudd.
Myte 2: Det norske kraftsystemet er nært knyttet til og kan fungere som et batteri for Europa
Denne påstanden er i høyeste grad riktig. Norge er en del av et felles nordisk kraftmarked med Sverige, Danmark og Finland som igjen er integrert i det europeiske kraftmarkedet via overføringsforbindelser til Nederland, Tyskland, Baltikum, Polen og Russland. Norge har vært netto eksportør av kraft de siste årene.
Norsk kraftmarkeds nære tilknytning til andre land har høy nytteverdi. Kraft fra Europa bidrar til å dempe prisene i Norden i år med forholdsvis lite nedbør. På samme måte bidrar fornybar norsk vannkraft til å forsyne Europa med strøm når solen ikke skinner og vinden er svak. Norsk vannkraft har den fabelaktige egenskap at den kan lagres i vannmagasiner i motsetning til annen fornybar kraft som for eksempel sol- og vindkraft som må forbrukes samtidig som den produseres. Den samlede lagringskapasiteten av vannkraft i Norge er 80 TWh, som er det samme som forbruket til 4 millioner norske husstander i et helt år.
Myte 3: Når strømprisen går ned settes nettleien opp
Transmisjon og distribusjon av elektrisk kraft er definert som et naturlig monopol. Fastsettelsen av nettleien i Norge er underlagt forskrifter fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) som er regulerende myndighet. Nettleien bestemmes i stor grad av behovet for vedlikehold og nyinvesteringer av strømnettet i Norge. En eventuell sammenheng mellom kraftpris og nettleie er tilfeldig.
I 1993 var summen av inflasjonsjustert kraftpris og nettleie 57 øre mens forbruksavgift og merverdiavgift tilsammen utgjorde 22 øre. I 2016 var summen av kraftpris og nettleie 52 øre mens forbruksavgift og avgifter utgjorde 37 øre. Det er avgifter til staten som er hovedårsaken til denne forsiktige økningen på i snitt 10 øre på totalprisen per KWh på sluttbrukers strømregning, over de siste 23 år.
Kronikken ble først publisert på Lyse’s blogg. Gjengitt med forfatterens tillatelse.
Forrige uke møttes norsk leverandørindustri på Offshore Technology Days. En rød tråd gjennom alle diskusjonene var digitalisering i oljebransjen.
enerWE tok en prat med Henrik Heggland VP Innovation i Norsea Group. De har nylig etablert NSG Digital, et selskap som kun skal jobbe med digitalisering.
– Jeg ser trender innen boring, brønn og logistikk, sier han til enerWE.
Se video øverst i saken.
— Annonselenker —
Digitalisering har blitt et buzzword, men ledere forstår også alvoret
Hva har forandret seg de siste årene? Hvorfor digitalisering nå?
Økt nytteverdi og tilgjengelighet av risikoanalyser gjennom digitalisering
Er dere cyberready?