Kategoriarkiv: Enerwekat

– Oljeinntektene vil fortsette å falle

Oljeinntektene vil fortsette å falle. De økonomiske trendene går ikke lenger Norges vei, heter det i regjeringens trontale. – De siste tiårene har vært en gyllen periode. Viktige økonomiske trender har gått vår vei. Nå brytes trendene. Den kraftige veksten i oljefondet vil ikke fortsette, sa kong Harald da han leste regjeringens trontale i Stortinget mandag. Han la til at statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten har falt, og vil fortsette å falle. – En eldre befolkning betyr lavere skatteinntekter og høyere utgifter til helse- og omsorgstjenester, varsler regjeringen i trontalen. Regjeringens politikk vil derfor ta sikte på å få flere til å stå lenger i jobb og få flere inn i arbeid. – På lang sikt er det veksten i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsøkonomien. En politikk for bærekraftig velferd må derfor styrke vekstevnen i økonomien, leste kongen. Regjeringen varsler at «skatter og avgifter må innrettes slik at bedriftene gis gode arbeidsvilkår». Videre ramses infrastruktur, forskning, undervisning og kompetanseheving som områder som vil bli høyt prioritert. Det blir heller ingen reformpause fra regjeringens side. (©NTB) Les også: Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar

Statoil med oljefunn på britisk sokkel

Et oljefunn på britisk sokkel er beregnet å inneholde mellom 25 og 130 millioner fat med utvinnbar olje. Funnet ble gjort ved Verbier-brønnen i Nordsjøen. En tidligere boring på Verbier traff et vannfylt sandreservoar, og det ble derfor besluttet å foreta en ny prøveboring litt til siden for den første boringen. Det er dette sidesteget som nå har påvist forekomst av olje. Statoil er operatør og eier 70 prosent av lisensen. De øvrige partnerne er Jersey Oil and Gas (18 prosent) og Cieco Exploration and Production (12 prosent). De skal avgjøre om funnet er lønnsomt. – Dette er et oppmuntrende resultat for Statoil og det britiske teamet. Vi har påvist olje i et sandreservoar av god kvalitet og med gode reservoaregenskaper, men mye arbeid gjenstår, sannsynligvis også avgrensning, for å fastslå de utvinnbare volumene, sier Jez Averty, Statoils letedirektør i Norge og Storbritannia i en pressemelding. (©NTB)

– Veksten i oljepengebruken neste år blir lavere enn den har vært de siste årene

Finansminister Siv Jensen mener dette er et godt tidspunkt å stramme inn finanspolitikken på, varsler hun før statsbudsjettet legges fram torsdag. Finansminister Siv Jensen (Frp) er klar med nytt budsjett for 2018. Flere midler skal gå til forsvar, veier og sykehus, mens andre formål ikke kan vente seg den samme satsingen. Med oppgang i sikte for norsk økonomi, skal Jensen stramme inn på finanspolitikken i Norge. – Veksten i oljepengebruken neste år blir lavere enn den har vært de siste årene. Det er vekst i økonomien, det gir oss handlingsrom, men vi må prioritere hardere enn vi har gjort før, sier Jensen til Dagbladet. Etter oljeprisfallet, krise i olje- og gassnæringen, stigende ledighet og asylkrisen har norsk økonomi kommet seg helskinnet ut av de økonomiske utfordringene, ifølge Jensen, som mener det nå er på tide å tenke pragmatisk. – Det er sikkert mange som hadde håpet å få enda mer, og ikke blir fornøyde. Alle må skru ned forventningene noe. Dette er et budsjett for mer trygghet og for økt vekst slik at vi kan sikre velferden vår. Da må det prioriteres. (©NTB)

Solide bonusutbetalinger til norske toppsjefer

25 av landets best betalte toppledere fikk til sammen over 200 millioner kroner i bonus i fjor, langt mer enn samlet lønn på drøyt 130 millioner kroner. Mange toppsjefer økte sine utbetalinger kraftig i fjor etter å ha mottatt mer i bonus enn i lønn fra selskapene de leder. Av de 25 sjefene med høyest bonus, var det hele 20 som hadde større bonus enn lønn, skriver Dagens Næringsliv. Det fremgår av avisens gjennomgang av norske selskapers utbetaling av lønn og bonus inkludert aksjeopsjoner til de best betalte daglige lederne i Norge. Professor Kjell G. Salvanes ved Norges handelshøyskole har et klart inntrykk av at bonusfesten har skutt fart de siste årene. Han tror hovedårsaken er tøffere kamp om talentene. – Skal man sikre seg de aller beste topplederne – «superstjernene» – må man tilby høy lønn. Og da er det lett å komme med en lukrativ bonusordning på toppen av fastlønnen. Bonus blir dermed et viktig rekrutteringselement, sier han. Han tror bonusfesten vil vedvare, men synes ikke det er opplagt at gode bonuser nødvendigvis gjør at ledere presterer bedre. (©NTB)

NHO ber høyere utdanning gjøre porten videre for yrkesfagstudenter

Altfor få høgskoler og universiteter slipper inn studenter med yrkesfaglig bakgrunn i dag, mener NHO. Det rammer landets bedrifter, ifølge organisasjonen. Fagarbeidere i ulike håndverksfag topper listen over dem som NHOs medlemsbedrifter har mest behov for i fremtiden, viser organisasjonens Kompetansebarometer for 2017 , som nylig ble lagt fram. Samtidig sliter yrkesfagene med rekrutteringen. Barometeret viser at mange bedrifter sliter med å få tak i søkere med yrkesfaglig bakgrunn. NHO mener utdanningsinstitusjonene må være med og ta et større ansvar for å gjøre det attraktivt å søke seg til yrkesfag. Et viktig bidrag vil være å gjøre det lettere for de med fagbrev og svennebrev å søke seg videre til høyere utdanning, mener organisasjonen. – For å sikre god rekruttering til yrkesfagene er det avgjørende at det finnes attraktive karriereveier og videre studiemuligheter. Bedriftene trenger også fagarbeidere med ulike nivåer og med ulike kompetanse, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund til NTB. – Gode kandidater I dag kan personer med svennebrev og fagbrev søke seg til enkelte høyere utdanninger via den såkalte y-veien, som innebærer tilrettelagte studieprogrammer. Y-veien brukes i dag først og fremst på ingeniørfag. NHO ønsker at flere høgskoler og universiteter skal tilby Y-vei-studier, og for flere fagretninger. Studier i økonomi, administrasjon, ledelse, enkelte helsefag, som for eksempel sykepleierutdanningen, samt yrkesfaglærerutdanningen og IKT-fag, er eksempler på fagområder som kan egne seg for Y-løp, mener NHO. Kristin Skogen Lund mener institusjonene vil ha mange fordeler for å åpne mer opp for denne studentgruppen. – Dette er som oftest veldig gode og motiverte kandidater. De har en kombinasjon av mye praktisk teori fra skolen og arbeidserfaring, noe som er bra for studiemiljøet, fordi man får en gruppe med mer sammensatt erfaring og kompetanse. Erfaringene viser også at disse kandidatene klarer seg veldig bra i de teoretiske fagene, sier Skogen Lund. NHO-sjefen sier hun ikke vil fjerne det allmenne kravet om generell studiekompetanse for å komme inn på høyere utdanning, men hun mener dagens opptakssystem er for lite fleksibelt. – Det finnes de som velger en praktisk tilnærming først, for så å ønske seg inn i et mer teoretisk løp senere, og den muligheten bør vi tilrettelegge for, sier hun. Ressurskrevende Leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR), Marit Sundli Tveit, sier at én av årsakene til at ikke flere studiesteder og studieretninger tilbyr Y-veien, er at det er ressurskrevende for institusjonene. Ved dagens Y-løp på ingeniørutdanningene får studenter ekstra undervisning i norsk, matte og fysikk, men slipper noen tekniske emner som de allerede har i utdanningen sin. – Et økt tilbud om Y-veistudier i landet vil gå på bekostning av andre studier, det er derfor fornuftig med en viss arbeidsdeling, sier Tveit til NTB. Tveit sier UHR primært ønsker at søkere til høyere utdanning skal ha generell studiekompetanse, og viser til at yrkesfagelever nå har fått rett til et år med påbygg i videregående opplæring etter endt fagbrev. – Det er utfordrende å tilrettelegge for alternative studietilbud for søkere som mangler studiekompetanse uten at studentene skal bruke lenger tid. Vi mener det er feil signal å sende at det hele tiden skal være mulig å endre utdanningsløpet uten å bruke mer tid, sier Tveit. Når det gjelder opptak til sykepleierutdanningene sier Tveit at EUs direktiv for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner setter en stopper for Y-vei til sykepleie. Dette fordi kun utdanning på samme nivå godkjennes for opptak. – Yrkesfagkandidater vil ha sin utdanning på et lavere nivå og det godkjennes ikke, sier Tveit. (©NTB)

– Sykefraværet har gått opp fra rundt 10 prosent til nå å ligge rundt 15 prosent

Flere fagforeninger er bekymret for at operatørselskapene på norsk sokkel driver leverandører av forpleining offshore for hardt for å spare penger. Bekymringen førte til at Petroleumstilsynet (Ptil) i sommer foretok et tilsyn av arbeidsmiljøet innen kjøkkentjeneste og renhold på Statfjord B-plattformen. Det viste seg at sykefraværet var på 18 prosent, skriver Stavanger Aftenblad. Ifølge Herdis Rosland Eide, som er hovedtillitsvalgt for Industri Energi i forpleiningsselskapet Coor som leverer tjenester på plattformen, har det over flere år blitt kuttet i stillinger innen denne sektoren på hele sokkelen. – Sykefraværet har gått opp fra rundt 10 prosent til nå å ligge rundt 15 prosent, sier hun. Til sammenligning har sykefraværet i hele landet i snitt ligget stabilt på rundt 6,3 prosent de siste årene, ifølge Statistisk sentralbyrå. Ptil mener innsparingene på Statfjord B kan ha gått for langt. Tilsynet bemerker at Statoil og Coor har kuttet i antall kokker og renholdere uten å analysere konsekvenser og at det er et brudd på regelverket. (©NTB)

Klimautvalg skal ikke vurdere tiltak for å endre norsk oljepolitikk

Hvilke klimarelaterte risikofaktorer finnes og hvilken betydning har disse for norsk økonomi? Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg for å finne svaret. Utvalget skal ledes av siviløkonom Martin Skancke og skal levere sin innstilling til Finansdepartementet senest 14. desember 2018. – Utvalget skal vurdere hvordan en mest hensiktsmessig kan analysere og fremstille klimarisiko, identifisere antatt viktige globale, klimarelaterte risikofaktorer og vurdere slike faktorers betydning for norsk økonomi og finansiell stabilitet. Utvalget skal også vurdere hvordan private og offentlige virksomheter kan få et faglig grunnlag for å kunne analysere og håndtere klimarisiko på best mulig måte, opplyser Klima- og miljødepartementet. Ikke petroleumspolitikk Utvalget skal ikke vurdere retningslinjer for finanspolitikken og investeringsstrategien for Statens pensjonsfond utland – Oljefondet. – Utvalget har heller ikke som oppgave å foreslå tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, spesifikke tiltak for tilpasninger til endret klima, eller endringer i petroleumsskattesystemet eller i norsk petroleumspolitikk, opplyser departementet. At eventuelle endringer i norsk petroleumspolitikk faller utenfor mandatet, er Greenpeace svært kritisk til. Zero mener på sin side det er positivt at det settes ned et utvalg som skal vurdere klimarisken i norsk økonomi. Avgjørende – Å sikre en god og grundig vurdering av klimarisikoen i norsk økonomi er avgjørende for å kunne fatte gode beslutninger i årene framover. Klimaendringene i seg selv er en risiko, men endrer også det økonomiske bildet. Det er åpenbart at kostnadsutviklingen for sol, vind og batterier snur opp ned på hva som er lønnsomme investeringer, sier fagsjef Kåre Gunnar Fløystad i Zero. Med seg på laget har utvalgsleder Martin Skancke professor Terje Aven ved Universitetet i Stavanger (UiS), forskningsdirektør Nalân Koç ved Norsk Polarsinstitutt, professor Klaus Mohn ved Norges handelshøyskole (NHH) og UiS, stipendiat Trude Myklebust ved Universitetet i Oslo, professor Linda Nøstbakken ved NHH og NTNU-professor Ragnar Torvik. (©NTB)

Disse strømprisene må sol-, vind- og vannkraft ha for å gå i pluss

Energibransjen er en spennende bransje. Her er det mange forskjellige energikilder som har sine styrker og svakheter, samt hver sin gruppe med entusiastiske tilhengere og motstandere. Det er mange måter å produsere strøm, og en sammenligning vil måtte bli en slags sammenligning av epler og pærer. Samtidig har vi et tilkoblet strømnett der forskjellige strømkilder kan levere sin strøm, og det gjør at alt kan sammenlignes på pris. I bransjen brukes LCOE til nettopp dette. Det er en forkortelse for «levelized cost of electricity», som er en kalkuleringsformel for å kunne sammenligne forskjellige strømkilder. Det gjøres ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittlige totalkostnader for å bygge og drifte et kraftverk. LCOE er nettopp det den utgir seg for å være – et verktøy for å kalkulere gjennomsnittskostnader som kan sammenligne kostnadsnivået på tvers av energikilder. Det gjør den godt egnet til å få en oversikt over hvilket prisnivå strømmen må ligge på for at et nytt kraftverk skal gå med overskudd. I sommer la NVE frem oppdaterte LCOE tall for diverse kraftkilder, og enerWE har tatt en titt på tallene for å lage en sammenlignbar oversikt. Den viser at det er store forskjeller på for eksempel solkraft og vindkraft. Disse to energikildene er i hver sin ende av skalaen når det gjelder kostnader. Ifølge tallene som NVE har kommet frem til trenger solkraft en pris på mellom 132,00 og 158,50 øre for hver kWh for at investeringen skal komme i pluss, mens vannkraft trenger så lite som 29,6 øre. Det er også stor forskjell innad for vindkraften. Den havbaserte vindkraften trenger en pris på 116 øre pr. kWh mens landbasert havvind er blant de bedre med en kostnad på 40,9 kWh. Kjernekraft ligger på 58,7 øre/kWh, mens kullkraft med og uten karbonfangstløsninger ligger på  henholdsvis 72,5 og 38,3 kWh. Her er det verdt å merke seg at disse prisene baseres på dagens avgiftsnivå. Det betyr at det fortsatt er mye billigere å forurense med et kullkraftverk enn å ta miljøkostnaden ved å håndtere karbonutslippene. På den annen side er det i dette tilfellet en teoretisk regneøvelse da Norge ikke driver med kullkraftverk, og det foreligger heller ingen planer om det. Når det gjelder gasskraftverk er det stor forskjell på gassturbinverk som trenger en pris på 122,7 øre/kWh og gassfyrte kombikraftverk med og uten karbonfangsløsninger. De krever en strømpris på henholdsvis 72,5 og 38,3 øre/kWh. Også her er det markant mer lønnsomt å droppe karbonfangsten selv om det må betales CO2-avgift på utslippene. Det er store forskjeller i kostnadsnivået for de forskjellige energikildene. Det skjer imidlertid mye i energimarkedet, og noen energiteknologier har en teknologiutvikling som gjør at de blir raskt billigere mens andre står mer eller mindre sted på hvil. Det gir store utslag for hvordan prisnivået forventes å bli i fremtiden. I sin prognose forventer NVE ganske store forandringer i tiden frem til år 2035. Det gir et spesielt stort løft til solkraften, men også til havvind. Det gjør at de kan bli mer langt mer konkurransedyktige på pris enn det de er i dag. Vannkraft forventes å holde seg på et stabilt kostnadsnivå i årene fremover, mens solkraftskostnadene vil gå kraftig ned. Hvis NVE’s prognoser slår til vil landbasert vindkraft komme ned på omtrent samme prisnivå som vannkraft, mens solkraften begynner å bli konkurransedyktig mot kjernekraft og havvind, samt gassfyrte kombinasjonskraftverk. I 2035 forventes det at solkraft har blitt markant billigere, mens vannkraft holder seg på samme prisnivå. LCOE egner seg som nevnt godt til å få et grovt overslag over hvordan de forskjellige strømkildene står seg i forhold til hverandre, men det er viktig å ha i bakhodet at dette på ingen måte kan ses på som en endelig fasit. Solkraft er for eksempel en av de få energikildene som egner seg godt også til små installasjoner i privatmarkedet. I NVE’s tall er det da også tatt med eksempler som tar utgangspunkt i henholdsvis private eneboliger, næringsbygg og store frittstående installasjoner. Førstnevnte blir markant dyrere pr. kWh enn sistnevnte da driftskostnadene går markant ned når man henter ut stordriftsfordeler. Det hjelper heller ikke at vannkraft både er den mest kostnadseffektive strømkilden samtidig som den er fornybar. De fleste nordmenn har ikke en elv rennende gjennom hagen sin som kan brukes til vannkraft, og de få som har det må uansett gjennom en omfattende prosess for å få en eventuell godkjenning til å bygge sitt eget vannkraftverk. Med solkraft krever det normalt sett ingen godkjenning for å sette i gang. Som enerWE tidligere har rapportert, er det heller ikke så mange som ser for seg å sette opp egne vindmøller i hagen sin. LCOE tar heller ikke hensyn til strømkildenes forskjellige egenskaper. Vannkraft har for eksempel et stort fortrinn i at produksjonen kan skrus opp og ned for å tilpasses strømforbruket. Solkraft er på sin side en lokal strømkilde som gjør at det blir mindre behov for å bygge ut kraftnettet ettersom den kan dekke deler av strømforbruket med lokal strøm. Les også: Statoil går inn i sitt første solprosjekt Tror vindkraft kan stå for 30 prosent av Europas strømproduksjon i 2030 – For de fleste huseiere er det ikke aktuelt med en vindmølle i hagen – Tallene er litt nådeløse, men utviklingen går i riktig retning Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt? – Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Denne svømmehallen varmes med solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen

Petroleumstilsynet fant alvorlige feil på Goliat – får ikke starte produksjonen

Petroleumstilsynet mener det er risiko for en storulykke på Goliat-plattformen i Barentshavet og har beordret stans i produksjonen inntil feilen er utbedret. Eni Norge er operatør på feltet og har fått varsel om pålegg etter tilsynet, hvor el-sikkerheten på plattformen ble gjennomgått. – Forholdene som varselet peker på, skal være gjennomført før produksjonen på Goliat gjenopptas, skriver Petroleumstilsynet. Feltet har den siste tiden vært stengt for vedlikehold. Under tilsynet ble det funnet bekymringsverdige forhold knyttet til kontroll på tennkilder i de eksplosjonsfarlige områdene. – Dette er feil som går inn i kategorien for storulykkesrisiko. Usikre tennkilder og olje- og gassproduksjon er to ord som ikke bør inngå i samme setning. For å si det litt banalt; det kan ikke være gnister i områder med olje og gass, sier Ingen Anda i Ptil til Teknisk Ukeblad. Eni Norge opplyser til tidsskriftet at feilene vil bli utbedret. – Vi tar pålegget til Ptil til etterretning og vil etterkomme tilsynets krav, opplyser oljeselskapet. Goliat-plattformen har hatt en rekke problemer etter at produksjonen startet i mars i fjor. Allerede i løpet av det første driftshalvåret ble det rapportert 13 hendelser, inkludert gasslekkasjer, strømbrudd og skader. I fjor høst måtte plattformen stenges ned på grunn av problemer med strømtilførselen. (©NTB)