Kategoriarkiv: Kaefer Energy

– Alle er veldig «happy» med at vi har tatt i bruk dette

Kårstø prosessanlegg i Nord-Rogaland er Europas største i sitt slag. Opp mot 90 millioner kubikkmeter gass strømmer gjennom rørene på Kårstø hver dag. Nå testkjører KAEFER Energy hvordan nettbrett og webløsninger kan gjøre vedlikeholdet ved det Equinor-opererte anlegget enda mer sømløst og effektivt. Dette er godt mottatt av prosjektledere, formenn, kvalitetssjekkere og ikke minst kunder. Se hele... Source

– Inspeksjon og dokumentasjon er kun begynnelsen, vi har store planer.

Kårstø prosessanlegg i Nord-Rogaland er Europas største i sitt slag. Opp mot 90 millioner kubikkmeter gass strømmer daglig gjennom rørene på Kårstø. Anlegget er en viktig aktør innen transport og behandling av gass og lettolje fra norsk kontinentalsokkel. Nå testkjører KAEFER Energy hvordan nettbrett og webløsninger kan gjøre vedlikeholdet ved det Statoil-opererte anlegget enda mer sømløst og smertefritt. Satser på digital LEAN-tilnærming Startskuddet har gått for KAEFER Energys nye digitaliseringsprosjekt på Kårstø, et prosjekt som skal teste hvordan bruk av webløsning og nettbrett kan effektivisere utvalgte arbeidsprosesser ved det Statoil-opererte anlegget. Prosjektleder for KAEFER på Kårstø, Torleif Susort, er optimistisk og legger vekt på at den nye digitale løsningen skal støtte en sømløs utførelse av arbeidsrutiner i tråd med tradisjonell Lean-praksis. – Alle grep som forenkler arbeidsprosesser på en smart måte ønskes velkommen på Kårstø, og derfor passer dette prosjektet svært godt med vårt langvarige fokus på Lean-metodikk. Vi ser store muligheter for økt effektivitet i en rekke arbeidsrutiner ved bruk av denne løsningen, men fokuserer ï første omgang på dokumentasjon og kvalitetskontroll. Det langsiktige målet er at dette blir vår måte å jobbe på – med alle data i ett system, perfekt tilpasset vårt behov. Nettbrettet som ny kollega Nå skal fokuset rettes mot inspeksjonsprosesser og dokumentasjonsarbeid, og prosjektleder Torleif Susort forteller at EX-sertifiserte nettbrett blir en uvurderlig arbeidskollega når rutinene skal løftes inn i den digitale epoken. – Løsningen vår er svært fleksibel. Den gir oss mulighet til å håndtere alle krav til inspeksjon og dokumentasjon – enten man må ta bilder eller signere for utført arbeid. Ved å benytte nettbrettet ute i felt, kan komplett sanntidsinformasjon fra inspeksjoner og daglige logger flyte rett inn i databasen på et øyeblikk og bli tilgjengeliggjort direkte i rapportene. -Hvilken forskjell tror du den digitale løsningen vil utgjøre for dere fremover? -Kombinert med sanntidsoppdaterte rapporter og «dashboard», vil løsningen kort fortalt gi oss tidsbesparelser og redusert papirarbeid – samtidig som vi kan tilby bedre og raskere oppdatert dokumentasjon til våre kunder. Jeg vil kalle det en klassisk vinn-vinn-situasjon. Anleggsdirektør på Kårstø, John Høines, sier seg enig med Susort og mener prosjektet også skaper gevinster for de øvrige aktørene ved anlegget. -Digitalisering handler om forenkling og forbedring, helt i tråd med Lean-baserte arbeidsmetoder. KAEFER Energy er den av våre leverandører som har jobbet lengst med Lean, og det er klart at dette prosjektet skaper gevinster for både dem – og oss som kunde, avslutter Høines. Mener en komplett prosjektstyringsløsning ikke er langt unna Kårstø er en av to lokasjoner i Norge hvor KAEFER Energy har startet digitaliseringsprosjekter. Susort forteller at fokuset på dokumentasjon snart vil utvides til også å dekke planlegging og gjennomføring av arbeid. -Inspeksjoner og dokumentasjon er kun begynnelsen. Det digitale systemet skal utvikles videre gjennom 2018, samtidig som vi utvider bruken internt på Kårstø, samt på Aker BPs fem felt på sokkelen. Slik dekker vi stadig flere arbeidsprosesser. Det overordnede målet er å ferdigstille en komplett løsning for prosjektstyring som kan innføres i flere prosjekter. -Hvordan vil denne løsningen se ut? -Vel, løsningen vil kobles mot eksisterende systemer for planlegging og timeføring, og slik utnytte potensialet i datadeling og dataflyt. Målet er at løsningen skal støtte tilrettelegge for planlegging og oppfølging av prosesser på lavest mulig nivå i organisasjonen. Vi ferdigstilte i fjor et verktøy for digital produksjonsstyring ved prefabrikasjonsverkstedet i Stavanger, som jeg mener kan bli et nyttig komplement til den planlagte løsningen. Vi har store planer fremover, og de prosjektene vi prioriterer nå, bidrar til å ruste KAEFER Energy for den digitale fremtiden, avslutter Susort.

Skal det være en nyutviklet løftebjelke eller bjelkesaks?

Siden 2014 har oljeprisen halvert seg og bransjen har gått gjennom en enorm omstilling. Denne perioden har KAEFER Energy brukt til å løfte frem nye og innovative produkter. På OTD 2017 i Stavanger møtte enerWE Disiplinleder Tilkomst og Habitat fra KAEFER Energy, Tor Arne Sunde. Han viste stolt fram deres nye løftebjelke som KAEFER Energy har utviklet. – Tradisjonelt så bygger vi mange løftebukker for kundene og da rigger man gjerne på vanger. Dette er ikke så heldig, så ergo kan denne løftebjelken erstatte den slags praksis. Den tar opp til 4 tonn, den er et sertifisert riggearrangement. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her I tillegg viste han fram nye bjelkesakser som er utviklet for å ta firkantprofilene på de nye plattformene og deres nye telt, kalt ENERGY Shelter™. – Kunden krever at vi bygger telt, så vi har sydd et telt, alt i et stykke med 4 glidelåser, som ser make ut uansett hvem som monterer det. Produktene i reportasjen er alle klare og mange er allerede å finne ute på markedet. Storkontrakt med Statoil Det rådet en positiv stemning på standen til KAEFER Energy da de landet en 13-årig storkontrakt med Statoil nylig. – Så nå vet vi hva vi skal gjøre på fremover, smiler Sunde. Følg oss på Facebook

«Leserinnlegget SAFEs ledelse aldri skrev»

I disse dager går SAFE-klubben i Kaefer Energy kollektivt ut av SAFE, og slår seg sammen med Fellesforbundets klubb på bedriften. I en reportasje på offshore.no om overgangen sier nestleder i Parat (og sektorleder i YS Privat) Vegard Einan at han ikke aner ”hvorfor de ikke sjekket ut om Parat kunne være et alternativ for medlemmene da de meldte seg ut av Safe”. Tvert imot, da det for en stund siden ble uunngåelig at vi måtte søke oss ut av SAFE, visste vi at Parat formelt sett kunne være et alternativ. Problemet var imidlertid at dette alternativet alltid endte opp med eksakt null stemmer hver gang det ble forelagt styret/årsmøtet/konferanser. Ting kan tyde på at Einan trenger å høre hvorfor, og om mulig få frisket opp hukommelsen ørlite grann: Bakstreverske hindre For ISO-arbeidere (de som jobber med isolasjon, stillas og overflate ute på plattformene, red.mrk) er historien om Parats innflytelse dypt tragisk. For arbeidsgiversiden, de multinasjonale konglomeratene som har vedlikeholdskontraktene i oljen, har imidlertid Parat vært en gave fra himmelen. Vi som har engasjert oss som tillitsvalgte står godt plassert til å gjengi dette, da vi i lengre tid har kjent på kroppen det vi oppfatter som  tunge, ofte bakstreverske hindre som Parat har lagt i veien mot bedre arbeidsvilkår innen ISO-bransjen. Fram til 2010 forvaltet Parat forhandlingsretten på FOB-avtalen (Fellesoverkomsten for byggfag) i YS med bare et par dusin medlemmer på området, på tross av at SAFE organiserte over 1000 medlemmer på den samme avtalen. Selv om Parat aldri forhandlet reelt, fikk heller ikke SAFE, med hele medlemstyngden, slippe til. Slik vi ser det var det åpenbart viktigere for Parat å forsvare sin ørlille tue i stedet for å jobbe for det store flertallet. SAFEs og Parats tilslutning til YS gjorde denne ”blokaden” mulig. Det førte til en blanding av avmakt, resignasjon og dårlige tariffvilkår. Stigende engasjement Men etter hovedoppgjøret i 2010 ble endelig forhandlingsretten overdratt til SAFE på bakgrunn av en avtale mellom SAFE og Parat. Da så det ut som om SAFE ville kunne forhandle reelt på offshorebilaget til FOB, som ISO-bransjen hovedsakelig var underlagt. SAFE opplevde en sterk medlemsvekst (oss selv inkludert) og stigende engasjement innen ISO-området, og ble innen kort tid det ledende forbundet der. Det var vilje og håp. Men noen hadde åpenbart snakket sammen, trolig allerede i forkant av SAFE-Parat-avtalen: da hovedforhandlingene i april 2012 gikk over til mekling, ble hovedorganisasjonene ”brått” enige om å flytte hele området fra FOB til VO (Verkstedoverenskomsten). På tross av løfter og intensjonsbrev fra både YS og Parat, ble SAFE effektivt parkert og over natten fratatt både forhandlings- og streikeretten. Parat signerte på vegne av alle YS’ medlemmer, mot SAFEs vilje. Ikke til det beste Så udemokratisk fungerte altså YS, og så effektivt tok Parat knekken på initiativet og fremtidstroen som var bygget opp i SAFE. Fordelingen av YS-medlemmer på VO-avtalen var ca 1800 i SAFE mot bare ca 120 i Parat, som heller aldri her hadde vært i nærheten av å forhandle reelt. YS taklet altså ikke tariffglidningen til det beste for medlemmene, men til det verste for flertallet av oss. Slik vi ser det, var motivasjonen deres åpenbart ikke å jobbe for bedre arbeidsvilkår. Det stopper ikke der. Så lenge Parat eide overenskomsten, kontrollerte de samtidig all tvistebehandling på området. I over ett år, fra 2012 til 2013, mener vi at Parat boikottet alle tvistene som kom fra SAFE. Dermed ble medlemmene gjort rettsløse i tariffspørsmål, da arbeidsgiverne tok dette som en invitasjon til å hoppe bukk over hele avtaleverket – det fikk jo uansett ingen konsekvenser. Nye arbeidstidsordninger ble oppfunnet (”vi bestemmer når du skal på jobb”), lønnssystemet ble satt under press, sentrale tillitsvalgte ble permittert – og Parat lot tilsynelatende det hele skje, gang på gang. Nedslående erfaring Da Parat endelig avsluttet boikotten, var SAFE-klubbene på området igjen klare til handling, en ny giv etter at 2012-oppgjøret strandet. Etter lokale forhandlinger i 2013, gikk 1500 ISO-arbeidere i tre store bedrifter til arbeidskamp for høyere lønn. Da konflikten hadde vart en stund, ble forbundene koblet inn. Sett fra vår side, kvitterte Parat med å føre bedriftsledelsens argumenter overfor alle tillitsvalgte, og gjorde sitt ytterste for å få avgjort konflikten til arbeidsgivers fordel. Da er det uforståelig for oss at Einan undres over hvorfor vi ”ikke har sjekket mulighetene for å gå inn i Parat”. Vi har fem års totalt nedslående erfaring med Parats håndtering av området, en skjebne vi ikke unner vår verste fiende. Som SAFE-medlemmer og tillitsvalgte var det en situasjon vi ikke kunne leve med, og som vi selvsagt heller ikke unner noen andre å måtte leve videre med. Gjennom sammenslåingen med Fellesforbundets klubb under deres paraply havner vi i samme båt på bedriften,  vi blir medlemmer av en langt mer slagkraftig hovedorganisasjon og vi kan igjen begynne å fungere som en normal, samlet og mer solidarisk fagforening. Det fikk vi ikke så lenge Einans eget forbund overstyrte oss. Da er det heller ingen grunn til å spille overrasket over klubbens videre veivalg. Jens Hermansson, Geir Breili og Atle Forfang Rostad er avtroppende  klubbleder, nestleder og sekretær i SAFE-klubben i Kaefer.