Schneider Electric Norge er et selskap som jobber mye med å utnytte Internet of Things (IoT) i blant annet energibransjen. Selskapet har aktivitet i over 100 land, og på verdensbasis har de omtrent 144.000 ansatte.
enerWE tok en prat med Dagfinn Ringås, country president i Schneider Electric Norge, for å høre litt mer om hvorfor IoT er så viktig for digitaliseringen av energibransjen.
– Det kommer til å være over 50 milliarder dingser på internett. Det er kjempeflott, men energibehovet i verden vil samtidig øke med 50 prosent, sier Ringås.
Dette kan ikke løses alene ved å øke energiproduksjonen. Energiforbruket må også effektiviseres.
– Vi må gjøre verden 30 prosent mer energieffektiv hvert eneste år. Det fikser Internet of Things når det er koblet til energi. Det gjør vi gjennom å koble programvare til elektrisitet, og når vi gjør det styrer vi energien, sier Ringås.
Dette går i stor grad på å utnytte energien effektivt slik at forbruket blir minimert, uten at det går mer enn nødvendig utover det som skal gjøres.
Ringås mener at vi er i en utrolig spennende tid, men at utviklingen går fort og at mye av potensialet kastes bort blant annet fordi innkjøperne som styrer med offentlige anbud ikke helt henger med på utviklingen.
– Jeg tror ikke det er bevisst motarbeiding. Det er vanskelig for de som skal kjøpe inn teknologi å vite hva som er mulig. Man spør etter gammel teknologi fordi man ikke vet hva som er tilgjengelig, sier Ringås.
Se hele intervjuet med Ringås i videoen øverst i artikkelen.
Nexans er et norsk selskap som spesialiserer seg på leveranser av kraft- og kommunikasjonskabler. De er blant verdens ledende aktører på høyspente sjøkabler, og de har totalt 1600 ansatte i Norge.
enerWE tok en prat med selskapets tekniske direktør i selskapets avdeling for Subsea Energy Systems, og spurte litt om selskapets historie og hvilke utfordringer de nå jobber med.
– Vi har holdt på med dette i hundre år. Basert på erfaringene vi har har vi funnet frem til gode design, sier Vegar Syrtveit Larsen til enerWE.
Selskapet har produksjonsanlegg på Rognan, Langhus og i Halden. Her lager de sjøkabler som leveres til prosjekter i hele verden.
– Vi lever i et høykostland og uten å hele tiden tenke kost og teknologisk utvikling så vil vi slite med å opprettholde posisjonen vi har i dag. Hvis vi sover litt i timen blir vi tatt igjen, sier Syrtveit Larsen.
Dette er et spesialisert marked, og hvert prosjekt har gjerne spesialkrav som gjør at Nexans pleier å si at de aldri leverer den samme kabelen to ganger. Samtidig er standardisering noe av det viktigste som skjer i offshore-bransjen nå for tiden. Nexans mener at det ikke nødvendigvis er en motsetning.
– Jeg tror standardisering er veien å gå, men standardisering betyr ikke nødvendigvis den samme kabelen hver gang. Der vi har sett nytten av standardisering er på prosjektgjennomføringen, sier Syrtveit Larsen.
Standardisering og differensiering kan godt gå sammen.
Nexans leverer for tiden mye til diverse vindprosjekter, og har blant annet levert til Hywind fra den norske produksjonen.
– Vi er tungt inne i alle vindmølleprosjektene i Europa, sier Syrtveit Larsen.
Selv om Nexans klarer seg godt på tross av det høye norske kostnadsnivået, har de lokale utfordringer som gir de unødvendige utfordringer. Det gjelder for eksempel reiseruten inn og ut av Halden for båtene som transporterer sjøkablene.
– På seilingen inn til Halden er det noen undervannsterskler som gjør at de store båtene har problemer med å komme inn og ut, spesielt hvis de er tungt lastet, sir Syrtveit Larsen.
Når de skal levere store sjøkabler må de ty til lektere som slepes ut, og som så flyttes over på skipet som skal frakte kablene videre til kundene.
– Teknisk sett er det en grei og enkel måte å gjøre det på, men det koster oss tid og penger. Vi ønsker derfor å få gjort noe med det, sier Syrtveit Larsen.
De ønsker derfor å sprenge vekk deler av grunnen under vann for å sikre at større skip kan seile helt inn.
– Vi er kjent med problematikken, og samferdselsministeren har bedt om en konsekvensutredning, forteller olje- og energiminister Terje Søviknes.
Se hele intervjuet i videoen øverst i artikkelen.
For første gang siden tidlig på sommeren, i uke 19, synker nå vannstanden i de norske vannmagasinene. Det er ikke med mye, og det er innenfor det som er helt naturlig.
– Gjennom uken gikk fyllingsgraden ned med 0,4 prosentpoeng, mot en økning på 0,1 prosentpoeng uken før, skriver NVE på sin hjemmeside.
Med en fyllingsgrad på 80,7 prosent ligger det på normalt nivå, selv om det er litt under mediannivået på 83,6 prosent for denne tiden av året. På sitt minste har fyllingsgraden vært helt nede i 59,5 prosent på denne tiden.
Østlandet
Sørvestlandet
Midt-Norge
Nord-Norge
Vestlandet
Les også:
Nå er vannmagasinene 79,5 prosent fulle
Godt fylte vannmagasin etter sommeren
– Norge er en energinasjon og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
KRONIKK av Eivind Trædal, MDG
Greensplaining! Denne valgkampen har jeg mange ganger møtt folk som skal forklare meg hvorfor MDG ikke har peiling på miljøpolitikk. Folk kommer gjerne bort mens man står på stand, sprekkeferdige etter å sette oss på plass. «Dere skjønner ingenting!». Omtrent samtlige av disse er menn over 50.
Disse mennene er ikke så veldig interessert i å diskutere, men de holder et lite foredrag, som regel basert på en nettsak de har lest eller noe de har fått opp i facebook-feeden. «IDIOT! Forstår du ikke at én tankbåt forurenser mer enn alle verdens biler?» «Elbiler er verre enn vanlige biler!» «Det var varmere under vikingtida enn i dag!» Eller lignende. Hvis man forsøker å svare på retoriske spørsmål, eller avkrefte feilaktig informasjon, så blir de litt ampre, og går gjerne når de har fått tømt seg.
Det er jo litt ergerlig, særlig for de av oss som har studert og jobba med miljø ganske lenge, og kjenner til de fleste av påstandene fra før av. Som regel kan jeg også gjette meg fram til hvor de har fått dem fra. Kontrafaktisk informasjon om miljøpolitikk sprer seg mye, og de samme feilaktige påstandene går igjen mange steder.
Det gjør meg ingenting å diskutere vår politikk. Men det er som regel litt fåfengt med disse mennene. De har det en bekjent av meg høflig kaller et «kompetanseuavhengig selvbilde». Men det er som regel ikke så lett å nå igjennom. Det er uansett interessant at gruppa er så homogen. Her trengs mer forskning. Hva er det med disse godt voksne mennene som gjør at de er så engasjerte akkurat i å «motbevise» klima- og miljøpolitikk? Med mer kunnskap håper jeg vi kan sette inn en tiltakspakke med kompetanseløft og innføring i kritisk tenking for denne utsatte gruppa, som ofte har blitt lurt av fake news eller lignende.
Kronikken ble opprinnelig publisert på Facebook. Gjengitt med forfatterens tillatelse.
Ungt Entreprenørskap (UE) har 50/50 fordeling av kjønn blant ledere av ungdomsbedrifter. Likevel velger mange kvinner bort lederrollen når de blir litt eldre, det ønsker UE å gjøre noe med.
Av de 2.000 ungdomsbedriftene (UB) som startes opp av elever på videregående skole hvert år er 50 prosent av de daglige lederne jenter. Dette står i skarp kontrast til norske aksjeselskaper der kun 16 prosent har kvinner som daglige ledere.
– I ungdomsbedriftene er likestilling faktisk et ikke-tema. Siste skoleår var det like mange jenter som gutter som var daglig ledere, og det vi fokuserer på i programmet ”Jenter og ledelse” er å motivere flere tikl å bli værende i lederstillinger når de går ut i arbeidslivet etter utdannelsen, sier Maria Aasbø, daglig leder i UE Rogaland i en pressemelding.
Ungt Entreprenørskap er en av de viktigste møteplassene mellom ungdom og næringsliv i Rogaland. Elever ved videregående skoler utvikler gjennom høsten og vinteren egne forretningsideer og skaper sine egne bedrifter. De registrerer bedriftene, utvikler produkter, setter opp budsjetter, selger varer og tjenester, har styremøter og står for den daglige driften. De siste fem årene har også UB-lederne gjennomført et tre trinns lederkurs hvor fokus rettes mot viktige områder som de vil møte i næringslivet. Leder av programmet Elisabeth Rasmussen fra Trivselsagentene påpeker at det er viktig at UB lederne får kunnskap om både menneske- og forretningsprosessene i en bedrifts virke.
– Ledelse er en krevende øvelse for de fleste. Alt er lettere når du har gjort det før, derfor er erfaringene ungdommene får som ledere av ungdomsbedrift så viktige. Da har de allerede fått brynt seg på å lede et team, de har tatt avgjørelser, stått i konflikter og tatt ansvar for driften av et selskap. Mange gjør den oppdagelsen at de er avhengige av et velfungerende team for å oppnå suksess.
– Dette er et interessant og viktig tema. Selv om noen av de beste sjefene jeg har hatt har vært kvinner, handler ikke dette om at kvinner er bedre eller dårligere sjefer enn menn. Det handler om at mangfold er viktig, både når det gjelder etnisitet, alder og kjønn. Ulikheter i en bedrift skaper positive spenninger som kan utløse kreativitet, i tillegg til at det ofte bidrar til en bedre kvalitetskontroll av viktige beslutninger, sier styreleder i Ungt Entreprenørskap Rogaland og daglig leder i Stavanger Forum, Jan Hauge
Vi ønsker å holde på den gode utviklingen og motivere dagens unge entreprenører til å stå på videre slik at det i fremtiden blir 50/50 av begge kjønn i ledelsen i norske aksjeselskaper.
UE Rogaland har i denne sammenheng arbeidet tett med blant annet ledere fra ledernettverket «The Leaders» og da med ledere som Thorir Hergeirsson, trener for Norges kvinnelandslag i håndball; Hanne N. Berentzen leder av Ostehuset og Elisabeth Ø Rasmussen, leder av Trivselsagentene/The Leaders. Videre har vi med oss ledere som Anne Woie, Næringspolitisk leder i Næringsforeningen samt Inger Hanne Vikshåland fra Smart City med flere. De vil dele sine erfaringer med dem som deltar på programmet ”Jenter og ledelse” i Stavanger 12. September.
enerWE har fått en prat med olje- og energiminister Terje Søviknes, og benyttet anledningen til å spørre ham om opprinnelsesgarantier, utenlandskabler, fremtidig oljeetterspørsel og forskjellige syn på olje og gass avhengig av hvor i landet man bor.
På spørsmål om hvorfor han tror at bare 16 prosent av opprinnelsesgarantiene kjøpes av norske kunder, mens resten selges til utlandet, svarer Søviknes at vi nordmenn kanskje tar det for gitt at vi har fornybar kraft.
– Det er nok fordi vi bor så nært kilden, først og fremst vannkraften. Vi tar kanskje vannkraften litt for gitt, og tenker at når vi bor i Norge så er vannkraften ren, sier Søviknes.
Energiministeren er en tilhenger av utbygging av utenlandskabler for strømimport og -eksport, og mener at frykten for økte strømpriser er overdrevet.
– Det er anslått i størrelsesorden noen få øre, 1-3 øre, i økte strømpriser som følge av utenlandskabler, sier Søviknes.
Han legger til at vi totalt sett for året som helhet produserer mer strøm enn vi bruker, og at det er noe vi bør utnytte.
– Vi har overproduksjon av fornybar kraft, og det er viktig at vi får ut de verdiene og at vi kan selge det på samme måte som vi selger olje og gass, sier Søviknes.
Selv om vi produserer mer enn vi forbruker, så vil vi i perioder importere strøm.
– Tilsvarende er det viktig at vi har forsyningssikkerhet i år der vi har veldig kalde og nedbørsfattige vintre. Da har vi behov for å importere kraft, sier Søviknes.
Flere land i Europa satser hardt på utbygging av vind- og solkraft. Det er en god ting, men dette er energikilder som har store variasjoner i når og hvor mye kraft de produserer.
– Det bygges ut veldig mye variabel fornybar kraft fra vind og sol. Da er det viktig at europeerne har noe å balansere dette mot. Det kan være norsk vannkraft, men også norsk gass som kan brukes i perioder med lite sol eller vind, sier Søviknes.
Olje- og energiministeren er ikke bekymret for at etterspørselen etter olje og gass kommer til å falle i årene fremover.
– Det er en etterspørsel etter olje og gass, og den kommer til å være der i tiår fremover. Det vil være et marked der, og hvis vi produserer med lavest mulig CO2-utslipp så har vi også et kostnadsfortrinn på norsk sokkel, sier Søviknes.
– Det er åpenbart at det går et skille mellom sentrale østlandsområder og resten av landet når det går på kommer til synet på produksjon av olje og gass og verdiskapingen som skjer der.
Han legger til at dette ikke bare dreier seg om olje og gass, men så og si alle bransjer tilknyttet utvinning og utnyttelse av Norges naturressurser.
– Norge er en nasjon bygd på naturressurser enten det er fisken i havet, havbruk, vindkraft, havkraft. Vi ser at verneinteressene blir veldig sterke innenfor ring 3, og det bekymrer meg litt for det viser en manglende forståelse for at verdier faktisk må skapes før de kan forbrukes, sier Søviknes.
Les også:
– Folk i Oslo skjønner ikke verdien av olje
Olje skiller øst og vest
Selger Norges miljøfortrinn til utlandet
Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon
Dette er de største vannkraftverkene i Norge
Slik går strømmen ut og inn av Norge
enerWE tok en prat med Per Storm-Mathisen, informasjonssjef i E-CO Energi, om vannkraften og dens rolle i det norske kraftnettet.
– Vi har stor tro på fornybar kraft, og stor tro på vannkraft som fremtidens energikilde, sier Storm-Mathisen.
E-Co Energi eier helt eller delvis 50 kraftverk, og er ansvarlig for å drifte 28 av de.
Han tror på god lønnsomhet for vannkraften også i fremtiden, og trekker frem at vannkraft faktisk er en bedre miljømessig energikilde enn andre fornybare energikilder når man ser på hele livssyklusen.
– Hvis du ser på utslippene et kraftverk gir i dets levetid har vannkraft langt lavere utslipp enn andre fornybare energikilder som sol- og vindkraft, og selvfølgelig langt lavere enn gass og kull, sier Storm-Mathisen.
Sol- og vindkraft er selvsagt også 100 prosent fornybare når de produserer energi, men selve produksjonen fører til utslipp. Slik er det også for vannkraften, men den får en fordel ettersom vannkraftverkene står og går i ekstremt mange år når de først er bygget ut.
– Man snakker mindre om vannkraften enn om sol og vind. Det har med nyhetens interesse å gjøre. Vannkraften har vært her i over 100 år og kommer til å være her i hundre år til, sier Storm-Mathisen.
Blant de som jobber med de mange vannkraftverkene i Norge, er det til tider frustrerende å se at spesielt solenergien får mye av oppmerksomheten. Storm-Mathisen ser imidlertid at bransjen selv har noe av skylden for dette, ettersom de ikke har vært flinke nok til å fortelle hvor bra vannkraften faktisk er.
– Det vi ikke har vært flinke nok til å få frem er at den er klimavennlig og at den er lønnsom. Den er også regulerbar, så den spiller veldig godt sammen med sol og vind. Det er ikke noe motsetningsforhold. Alle er vi avhengige av vannkraften, sier Storm-Mathisen.
Se hele intervjuet i videoen øverst i artikkelen.
