Kategoriarkiv: Enerwekat

Datasentre kan gi hundrevis av jobber

Etablering av nye datasentre i Norge kan skape flere hundre arbeidsplasser og milliardverdier, ifølge en ny rapport. Menon Economics har laget rapporten om de mulige ringvirkningene dersom Norge klarer å lokke til seg store sentre for datalagring, slik både Belgia og Sverige har gjort, skriver Dagens Næringsliv. Utgangspunktet for analysen er at det bygges såkalte hyperscale datasentre i tre trinn over ti år. «Vi har estimert at et datasenter vil bidra til sysselsetting av over 6.800 årsverk over analyseperioden på 12 år og over 450 årsverk i året når datasenteret er i full drift. I tillegg vil verdiskaping på over 5,2 milliarder kroner kunne knyttes til datasenteretableringen over analyseperioden, med omtrent 320 millioner kroner i årlige effekter etter dette», heter det i rapporten. – Tallene stemmer godt med våre analyser, sier Bjørn Holsen, som er direktør for forretningsutvikling i Statkraft. Han sier selskapet jobber med å utvikle prosjekter som kan tiltrekke seg de internasjonale gigantene og har inngått intensjonsavtale om to store tomter til formålet i Skien og Sandefjord. (©NTB)

– Det å holde leteaktiviteten oppe er ekstremt viktig for aktiviteten på norsk sokkel

Kristin Færøvik er administrerende direktør i Lundin Norway. Hun var på Stavanger Energy Conference for å fortelle litt om selskapet og deres prosjekter på norsk sokkel. Lundin var et rent leteselskap de første årene, men fra 2015 er de et komplett operatørselskap. – Kjernen i det vi driver med er fortsatt leting. Det er der vi legger grunnlaget for videre vekst, sier Færøyvik. Hun er opptatt av at leteaktiviteten er bærebjelken både for Lundin Norway og for norsk sokkel generelt. – Vi har satset for fullt på leting også gjennom nedturen som industrien har vært gjennom, sier Færøvik. Hun er glad og stolt over at eierne ikke trappet ned på leteaktiviteten, men lot selskapet kjøre på for fullt. Det har vært bra for Lundin som selskap, men Færøvik påpeker at det også er helt essensielt for resten av bransjen og alle som er involvert i aktiviteter på norsk sokkel. – Det å holde leteaktiviteten oppe er ekstremt viktig for aktiviteten på norsk sokkel, sier Færøvik. Hun legger til at det er anslått at 65 prosent av de uoppdagete ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet. – Det er ingen tvil om at Barentshavet er Norges nye oljeprovins, sier Færøvik. Som så mange andre topper i olje- og gassbransjen, er også Færøvik opptatt av debatten om og rundt bransjen. Lundin-sjefen slår da også fast at det er stor etterspørsel etter oljen og gassen som produseres, og at den etterspørselen vil vare. – Vi får fremdeles solgt hvert fat med olje og hvert molekyl med gass som produseres på norsk sokkel, sier Færøvik. Hun viser til prognoser fra IEA, og kommenterer at selv om andre fornybare energikilder vokser veldig raskt, så vokser de ikke raskt nok. – Utbyggingen av fornybar energi dekker foreløpig ikke økningen i forbruk, sier Færøvik. Hun er åpen for at dette kan forandres i årene fremover, men er likevel overbevist om at bransjens energileveranser vil bli etterspurt i mange mange år fremover. – Norsk olje og gass har en lang fremtid foran seg. Det norske oljeeventyret vil vare i minst et par generasjoner til, sier Færøvik. Det betyr ikke at det går av seg selv, men Lundin-sjefen tror norske aktører og norske leverandører er godt rustet til å klare seg godt i den globale konkurransen de kommende årene. – Vi har brukt 50 år på å bygge opp en industri med en kompetanse som er helt i verdenstoppen, sier Færøvik. Les også: – 2018 blir bedre enn 2017 – Her er vi veldig positive til olje- og gassbransjen – Vi som industri må bli flinkere til å framsnakke bransjen

Norsk økonomi vokser, men oppgangen kan være et blaff

Norsk økonomi kan ha nådd bunnen og være i startfasen av en oppgang, tror SSB. Men det hele kan være et blaff. Vi kan være inne i startfasen av en konjunkturoppgang etter to og et halvt år med nedgang. Men hvis det er tilfelle, tror Statistisk sentralbyrå (SSB) at veksten kommer sakte og moderat. – Ledigheten har i norsk sammenheng vært høy i et par år. Fra 3,2 prosent i 2012 ligger den nå på rundt 4,5 prosent. Den kommer til å bevege seg sakte, men sikkert ned de kommende årene, sa forskningsleder Kjetil Telle i SSB da han presenterte konjunkturutsiktene for de kommende tre årene torsdag formiddag. Ved enden av prognoseperioden, i 2020, tror SSB at ledigheten vi ligge på 4 prosent, hvilket fortsatt er høyt i et norskperspektiv. Men «byrået» heller kaldt vann i blodet til feststemte nordmenn. Det er for tidlig å fastslå om omslaget i økonomien – først og fremst som følge av økt etterspørsel i petroleumssektoren – er en konjunkturoppgang. Vekstantydningene i økonomien kan være tilfeldige blaff, understreket forsker Torbjørn Eika. – Spørsmålet er om vi med disse prognosene friskmelder norsk økonomi. Svaret er «nei», vi er fremdeles i en lavkonjunktur og ledigheten er fortsatt høyere enn vi er vant til. Men pasienten blir stadig bedre, og når vi kommer til 2020 er han eller hun rimelig oppegående, sa Eika. (©NTB)

– 2018 blir bedre enn 2017

Stavanger Energy Conference arrangeres denne uken på Rosenberg verft i Stavanger. enerWE er tilstede som mediepartner for å rapportere om hvordan det går med oljebransjen i oljehovedstaden. Det er ingen tvil om at det har vært noen tøffe år, og bransjen er langt fra friskmeldt. Det er imidlertid optimisme å spore, og finansanalytiker Magnus Olsvik fra Swedbank er en av de som som mener at det er flere signaler om at ting kan være i ferd med å bli bedre. – 2018 blir bedre enn 2017, sier Olsvik. Han mener at det er flere faktorer som taler for det, men er rask til å påpeke at det er noe usikkerhet knyttet til prognosen. – De to tingene som skaper usikkerhet i dag er OPEC og amerikansk skiferproduksjon, sier Olsvik. Denne gangen har imidlertid OPEC klart å gjennomføre de kuttene de har sagt de skal gjøre, og hvis de fortsetter med det så kan det gi positivt utslag for oljeprisen. Skiferproduksjonen er også nær toppen de hadde i 2015, så det er ikke sikkert at de kan kjøre på med så mye mer nå. – Slik bildet ser ut er det underskudd på en million fat på slutten av dette året, sier Olsvik. I så fall blir det første gang på lenge at tilbudssiden er lavere enn etterspørselen. – Vi forventer at 2017 viser «undersupply» for første gang siden 2013, sier Olsvik. Det har vært mye snakk om oljeprisen og hvorvidt offshoreoljen er konkurransedyktig på lang sikt. Det er jo knyttet store kostnader til det å hente ut oljen fra langt ute på havet kontra det å hente den opp på land. – Offshore er faktisk konkurransedyktig på dagens priser. Forskjellen er levetiden. Offshore tar det mange år før oljen kan hentes ut, sier Olsvik. Begredelig riggmarked – Nesten halvparten av riggene er uten jobb, og det er det laveste vi har hatt siden 80-tallet, sier Olsvik. Dermed er det umulig å få godt betalt, og det gjør at mange rigger har blitt satt på vent. I 2014 var det cirka 400 tilgjengelige rigger, mens det nå er omtrent 330. – Riggmarkedet er helt begredelig med omtrent 50 prosent utnyttelse. Vi ser tegn på at det når bunnen i år. Oppturen kommer nok til å være svakt, og lønnsomheten kommer til å være svak de neste to årene, sier Olsvik. Swedbank-analytikeren tror at vi ender med en total flåte på omtrent 300. Som en følge av nedgangen har utnytelsesgraden steget noe. – Utnyttelsesgraden har faktisk steget i 2017. Det er ikke noe voldsomt å rope hurra for 2-3 prosentpoeng, sier Olsvik. Han tror at utnyttelsesgraden må opp i omtrent 85 prosent før prisene tar seg ordentlig opp. På vei opp igjen – Vi har hatt tre år med fallende investeringer. Det har ikke skjedd siden 80-tallet, sier Olsvik. Oljeinvesteringene i Norge har falt kraftig, men det investeres fortsatt flerfoldige milliarder og det kan se ut som at det er på vei opp igjen. – Selv om vi er på den verste nedturen siden 80-tallet, er det ting som går riktig vei, sier Olsvik. Selv om året i år ikke blir så mye å rope hurra for, mener Swedbank-analytikerne at det er året det begynte å gå i riktig retning igjen. – 2018 ser ut til å bli bedre enn i år, sier Olsvik. Les også: – Her er vi veldig positive til olje- og gassbransjen – Vi som industri må bli flinkere til å framsnakke bransjen

Strømnettet må tåle mer ekstremvær

Statnett må ta hensyn til mer ekstremnedbør, flere flommer, skred og høyere temperaturer når selskapet bygger strømnett for fremtiden, ifølge en ny rapport. Det er Statnett selv som har fått utarbeidet rapporten. Snø, is og vind er værforholdene som skaper størst problemer for driften av kraftnettet. – Samtidig som klimaendringene går raskere enn først antatt, får vi stadig bedre metoder for å beregne hvordan vind, snø og is belaster våre kraftledninger. Dette gir føringer for hvor mastene plasseres i terrenget, og for de tekniske løsningene på master og liner, sier avdelingsleder Anders Bostad i Statnetts kraftledningsavdeling til det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire. Det er Meteorologisk Instituttet som har skrevet rapporten i samarbeid med Statnett, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges Geotekniske Institutt (NGI). – Det blir varmere, mer nedbør, mer ekstremnedbør, havnivåstigning, større regnflommer og kortere snøsesong, sier hydrolog Hege Hisdal i NVE. (©NTB)

– Her er vi veldig positive til olje- og gassbransjen

Stavangers ordfører, Christine Sagen Helgø, var tilstede på Stavanger Energy Conference som blir arrangert på Rosenberg verft denne uken. enerWE benyttet anledningen til å spørre henne om hvordan det nå går for oljebransjen i oljehovedstaden, og hvordan Stavanger-befolkningen ser på bransjen etter noen tøffe nedgangsår. – Her på Stavanger Energy Conference er det optimisme. Her har man fått troen tilbake på olje- og gassbransjen, sier ordfører Helgø til enerWE. Oljebransjen har alltid vært viktig for Stavanger, men byens befolkning er ikke bare medgangssupportere. Ordføreren mener at innbyggerne fortsatt er stolte av bransjen, og at de støtter opp om den. – Her er vi veldig positive til olje- og gassbransjen. Det er ingen andre byer som har oljeprisen hengende på et stort skilt i sentrum, men det har vi i Stavanger, sier Helgø. Hun velger å beskrive byen som Norges energihovedstad. – Stavanger er energihovedstaden i Norge, og kanskje i Europa, sier Helgø. Selv om ordføreren og Stavangerbefolkningen er positive tilbransjen, mener også Helgø at de må jobbe aktivt med å fortelle resten av befolkningen om hvorfor bransjen er så viktig. – Det er viktig at vi framsnakker bransjen. Vi må være stolte av olje- og gassbransjen, sier Helgø. Hun trekker frem at den norske velferden med gode skoler og helsetjenester er takket være de enorme inntektene som olje- og gassbransjen bidrar med. Dette forstår de i Stavanger, men hun mener at resten av landet kanskje burde hatt en større forståelse for dette. – Det mange generelt i Norge, og spesielt på andre siden av fjellet, som ikke forstår hvor stor og viktig denne bransjen er, sier Helgø. Hun synes ikke bransjen får den oppmerksomheten den fortjener. – Alle skulle vært en tur på en plattform i Nordsjøen. Da tror jeg man hadde forstått hva det dreier seg om, sier Helgø. Se hele intervjuet i videoavspilleren øverst i artikkelen. Les også: – Vi som industri må bli flinkere til å framsnakke bransjen

OECD mener veksten i norsk økonomi skal skyte ytterligere fart

Pilene peker i riktig retning for norsk økonomi. Den positive utviklingen vil få ytterligere vind i seilene i årene som kommer, ifølge OECD. Større privat forbruk og økte investeringer i petroleumssektoren og i fastlandsøkonomien, vil bidra til å skape ytterligere vekst i den norske økonomien i år og neste år. Sysselsettingen tar seg opp ytterligere, arbeidsledigheten begynner å falle og prisstigningen skal normalisere seg på rundt 2,5 prosent, etter å ha ligget lavt i flere år, ifølge OECD-rapporten World Economic Outlook som ble offentliggjort onsdag formiddag. Prognosene samsvarer godt med de utsiktene makroøkonomer og andre prognosemakere her til lands har lagt for dagen – og som regjeringen og støttepartiene legger til grunn for enigheten om revidert nasjonalbudsjett onsdag. OECD anslår en vekst i Fastlands-BNP på 1,7 prosent i år, som skal stige ytterligere til 2,1 prosent neste år. Derimot synes fallet i arbeidsledigheten å være svakere enn den blåblå regjeringen kunne ønske seg. Fra 4,7 prosent i fjor, skal den falle til 4,4 prosent i år og ytterligere til 4,2 prosent neste år. Selv om regjeringens tiltak for å avhjelpe skadevirkningene av oljekrisen har bidratt til å holde norsk økonomi godt oppe de siste årene, så er arbeidsledigheten fortsatt høy etter norske standarder, poengterer OECD i verdensrapportens norske kapittel. (©NTB)

Budsjettkameratene vil gjøre det dyrere med palmeolje på tanken

Budsjettpartnerne på borgerlig side vil gjøre det dyrere å putte palmeolje på tanken og erkjenner at enigheten om biodrivstoff i fjor høst hadde svakheter. – Vi har iallfall funnet grunn til å tydeliggjøre denne problematikken ved å premiere det gode og bærekraftige biodrivstoffet, sier Fremskrittspartiets finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi til NTB. Regjeringen og støttepartiene ble i fjor enige om å øke biodrivstoff-andelen i veitrafikken til 20 prosent innen 2020. Siden har satsingen høstet kritikk, fordi palmeolje fra regnskogen inngår i mye av biodrivstoffet som selges på norske bensinstasjoner. Skjerpes I forrige uke ble det klart at opposisjonen på Stortinget sikrer flertall for å forby palmeolje i alt drivstoff som det offentlige kjøper inn. Nå slår de borgerlige partiene ned en ny grensestolpe. I avtalen om revidert nasjonalbudsjett som ble inngått onsdag, bes regjeringen nemlig om å utrede en differensiert avgift på biodrivstoff. EØS-rettslige konsekvenser skal vurderes, men hensikten er klar: Biodrivstoff med palmeolje skal få en høyere pumpepris enn det såkalte bærekraftige biodrivstoffet. – Palmeolje er effektivt og har høyt energiinnhold, men hvis du må utrydde regnskog for å få fram palmeoljen, så er det dumt, sier Limi. Lite selvkritikk Det er særlig Venstre som har vært pådriveren for økt omsetningskrav til biodrivstoff. – Alle er enige om at en forutsetning for at biodrivstoff skal være et alternativ til vanlig drivstoff er at det skal være så bærekraftig som mulig. Det er det vi nå forsterker ytterligere, sier Venstres finanspolitiske talsperson Terje Breivik. På spørsmål om hvorfor dette kravet først stilles nå og ikke var en del av den opprinnelige avtalen fra fjorårets budsjettforhandlinger, svarer han som følger: – Vi får vel være fornøyde med at vi gjør dette nå. (©NTB)

– Vi som industri må bli flinkere til å framsnakke bransjen

Stavanger Energy Conference arrangeres på Rosenberg verft onsdag og torsdag denne uken. enerWE er tilstede for å høre mer om hvordan det går med bransjen i Norges «oljehovedstad». Jan Narvestad er administrerende direktør i Rosenberg verft, og han brukte sitt foredrag til å fortelle litt om hvordan de og bransjen har opplevd nedturen og hvordan de ser for seg fremtiden. – Vi har hatt en vanvittig tøff periode. Det gjelder alle aktører som er eller har vært en del av olje- og gassbransjen. Dette har vært den desidert tøffeste perioden noen gang for olje- og gassindustrien, sier Narvestad. En skulle kanskje tro at en toppleder i denne bransjen skulle sitte der og drømme om de gode gamle dager da oljeprisen var skyhøy og alle leverandører jobbet på spreng for å klare å levere, men slik tenker ikke Narvestad. – Den toppen der håper og tror vi at vi aldri ser igjen, sier Narvestad. – Det gikk på bekostning av kvalitet, gjennomføringstid og effektivitet. Det førte til en enorm kostnadsdriv, sier Narvestad. Han legger også til at mange av investeringene under den ekstreme oppturen gikk til utenlandske leverandører, men at den norske leverandørindustrien nå er godt rustet til å kapre kontraktene som utlyses. – Vi er i ferd med å fase ut investeringene som har gått internasjonalt, sier Narvestad. Selv er han optimist på vegne av Rosenberg og resten av den norske leverandørindustrien. – Vi er i en bransje som vi skal være veldig stolt av, og en bransje som har en stor fremtid foran seg, sier Narvestad. Som så mange andre bransjetopper, trekker også han frem energiprognosene. – Selv i 2050 vil en stor del av energien komme fra olje og gass. Det tror jeg er viktig at vi tar med oss, sier Narvestad Han mener at mange glemmer å ha på seg de langsiktige brillene. – Det er flere og flere som snakker ned oljen. Noe av det er fornuftig, men man må se på hva som er sannsynlig når det gjelder den fremtidige miksen i energibehovet, sier Narvestad. Han viser til at prognosene tilsier at verden trenger mer energi, og at store deler av den energien også i fremtiden må komme fra olje og gass. – Det er fortsatt et veldig bra marked på norsk sokkel. Vi har over 80 felt som i dag er i drift. De har lange perspektiver. Det er også ni felt som er på vei inn. Selv om det drar mer og mer nordover er det fortsatt mange spennende oppgaver for oss sørpå, sier Narvestad. Han mener at Rosenberg er godt rustet, og at de var tidlig ute med å ta nødvendige grep. – Vi så tidlig i 2014 konturene av det som skulle komme, og var tidlig ute med å gjøre justeringer, sier Narvestad. De undervurderte imidlertid hvor stor nedgangen var, og de hadde en ekstra tøff periode der de ikke vant noen av kontraktene de bød på. – Første halvår 2015 tapte vi alt vi bydde på. Så hadde vi en samling utover høsten, og våren 2016. Da fikk vi en tilslagsprosent på over 80 prosent, sier Narvestad. Avslutningsvis gjentok Rosenberg-sjefen sitt budskap om at bransjen må komme på banen, og bli flinkere til å kommunisere. – Vi har en fantastisk industri. Dessverre er det flere og flere som snakker ned denne industrien av flere grunner, sier Narvestad – Jeg tror det er viktig at vi som industri blir flinkere til å framsnakke bransjen. Den er viktig for arbeidstagerne og arbeidsgiverne, men den er også ekstremt viktig for Norge, sier Narvestad.

Greit med erfaring, men teorien er utdatert allerede etter fem år.

Det finnes sjøfolk med mye erfaring, men som mangler oppdaterte sertifikater som igjen medfører at de ikke lenger kan arbeide på skip. Teori endres stadig i skipsfarten og allerede etter fem år er mye utdatert. Flere rederier jobber sesongbetont har behov for offiserer ombord. Da finnes mange med erfaring, men dessverre også mange med ugyldige sertifikater RS Sjøredningsskolen tilbyr kurs for disse erfarne sjøfolkene som må resertifisere seg. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Brosimulator eller maskinromsimulator Avdelingsleder Jon Ottne ved RS Sjøredningsskolen forteller at kurset er for styrmenn, kapteiner, maskinister og maskinsjefer som ikke har seilt nok de siste årene – Dette er et alternativ til dem for å demonstrere kompetanse gjennom en teoretisk prøve med grunnleggende teori. Deretter følger vi opp med en praktisk prøve på enten brosimulator for nautikere eller maskinromsimulator for maskinister, forklarer Ottne. Avdelingsleder Jon Ottne ved RS Sjøredningsskolen Har gode simulatorer og kursfasiliteter RS Sjøredningsskolen kan generelt tilby de sikkerhets- og beredskapskursene som kundene har behov for, også i form av repetisjon, oppdatering og oppgradering. Kursene avholdes i deres nye og moderne lokaler på Bakkenteigen. I tillegg til at de holder på å bygge et nytt senter ved Oslofjorden hvor praktiske maritime aktiviteter blir vektlagt. Følg oss på Facebook