På nyåret overtok Fjord1 driften av fergesambandet mellom Hufthamar i Austevoll og Krokeide i Bergen.
Nå mener ansatte at de nye eierne er i ferd med å sette sikkerheten til passasjerene i fare. Grunnen er at sikkerhetsbemanningen, det vil si antall personer om bord som kan håndtere nødssituasjoner, vil bli redusert i oktober. Det går frem i et varsel sendt til Sjøfartsdirektoratet, signert 21 av 36 ansatte.
Det skriver Bergens Tidende.
I varselet opplyses det at manglende underskrifter skyldes ferieavvikling.
– For få ansatte
På fergene som går strekningen skal det være fire sikkerhetsansatte: kaptein, maskinsjef, overstyrmann og matros, ifølge godkjenningen fra Sjøfartsdirektoratet.
«MF Horgefjord». I en bekymringsmelding frykter de ansatte her og på flere ferger mellom Krokeide og Hufthamar for sikkerheten om bord om de blir færre på vakt. Foto: Bård Bøe
– Etter vår mening er dette en altfor liten bemanning til å foreta en eventuell evakuering og ellers drive båtene forsvarlig etter de krav vi har i lovverket, skriver de ansatte.
Les debattinnlegget fra en svaksynt: – Jeg tror jeg tar med meg redningsvest på fergen som ekstra bagasje til både meg og førerhunden min
I tillegg til de fire, skal det være en dagvakt som også kan fylle sikkerhetsoppgaver.
– Vi får håpe at evakuering eller annen krisesituasjon ikke skjer i mørket en vinterkveld med dårlig vær, kommenterer de ansatte.
Tidligere har det vært fem sikkerhetsansatte i tillegg til dagvakten. Allerede da mente de ansatte at det var krevende å utføre arbeidsoppgaver.
Flere arbeidsoppgaver
De ansatte skriver også at det vil være problematisk om noen av nøkkelpersonellet blir tjenesteudyktig. Da vil det ikke være noen kan fylle deres arbeidsoppgaver.
Det står også i varselet at overstyrmannen både må være skadestedsleder og røykdykker, noe som vanskelig lar seg gjøre.
BT har vært i kontakt med ansatte som ikke har ønsket å la seg intervjue, i frykt for represalier fra ledelsen. De omtaler situasjonen som «betent».
Avviser kritikken
Tor Kristoffersen, regionleder i Fjord1, kjenner seg ikke igjen i forholdene som de ansatte beskriver:
– Jeg kan ikke si annet enn at vi har båter på samme størrelse, som er bemannet som disse. Det er ikke noe kontroversielt med dette.
Regionlederen opplyser at det har vært høyere bemanning på strekningen tidligere, men at dagens båter er mer moderne og krever mindre mannskap.
– Så dere har to forskjellige virkelighetsoppfatninger?
– Ja, det ligger implisitt i bekymringsmeldingen at vi har forskjellig syn på dette, slår han fast.
Han legger til at selskapet tar bekymringsmeldinger på alvor, og at saken vil bli håndtert «slik den fortjener».
– Men vi skal ikke drive saksbehandling gjennom medier. Vi skal håndtere det gjennom prosessene vi har for slikt, sier Kristoffersen.
– Dette tar vi på alvor
Nå skal Sjøfartsdirektoratet behandle saken.
Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus forteller at arbeidet har startet i fagavdelingen, men at det ennå er for tidlig å si hva utfallet blir.
– Vi tar slike bekymringsmeldinger på alvor, sier han.
Han opplyser at direktoratet setter sikkerhetsbemanningen på et skip på bakgrunn av søknader som rederiene sender inn.
– Da sjekker vi at søknaden er i tråd med lov og sikkerhet. Vi vil aldri godkjenne en sikkerhetsbemanning som ikke er i råd med loven. Objektivt sett, gjør vi det vi kan for at bemanningen skal være i tråd med det som er forsvarlig, slår han fast.
En idé etter studietiden har nå utviklet seg til klokken Arild Sæle bærer på håndleddet. Klokken har ingen visere, men er utstyrt med en peiler som sender trådløse signaler til sensorer koblet til vanlige stikkontakter rundt på skipet.
På den måten kan kapteinen vite hvor mannskapet er, skulle en nødsituasjon oppstå.
Scandinavian Reach Technologies-gründeren står på North Sea Giant, et av de største offshoreskipene i Norge. Her har systemet blitt testet den siste måneden. 111 sensorer og klokker på alle i mannskapet, gjør at en nødsituasjon vil være langt mindre kaotisk enn tidligere.
Alle på skipet skal ha på seg en slik klokke, eller et smykke. Ved en nødsituasjon skrus systemet på, og fra broen kan da kapteinen på en Ipad se hvor alle på skipet befinner seg. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Folk lurte jo på om jeg var dum. Men nå har vi knekt koden. Heldigvis er jeg kanskje dum og naiv, og gikk løs på dette med liv og lyst. Det har gått så mye penger og energi i dette før, men ingen har lykkes, så vidt jeg vet. Nå har vi en skalerbar teknologi som mannskapet selv monterer, sier han.
Bryter gjennom stål
Det kan jo høres såre enkelt ut, men utfordringen, og Arild Sæles dypeste forretningshemmelighet, er hvordan de trådløse signalene bryter gjennom stål.
– Det er forretningshemmeligheten vår. Det får du ikke ut av meg, smiler Sæle.
Arild Sæle. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
På veien til ScanReach, ble Sæle fortalt at han var en naiv tulling. Å gjøre dette hadde mange gjort før ham, og feilet. Med fremveksten av internet of things (IoT), kunne han bytte ut avanserte ombygginger med omkabling av hele skip. Sensorene står som perler på en snor og sender hverandre signaler, og fungerer helt fint slik Sæle demonstrerer overfor Sysla.
– Jeg lurte på hvordan folk forholdt seg til mønstring. Det er mye armer og bein, og for mange av dagens rutiner er med penn og papir hvor man tikker av på mannskapslisten, sier han.
Bytter ut avkryssing på tavle
I en nødsituasjon i dag, er det manuell telling som gjelder, demonstrerer Odd Inge Gribbestad på broen på North Sea Giant.
– Her må jeg stå og krysse av folk fra listen og tusje over områdene vi har søkt. Mangler vi noen, kan det ta flere timer å finne dem, sier Odd Inge Gribbestad.
Tavle og liste. Kaptein Odd Inge Gribbestad viser. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Med hvit skjorte og et anker som henger på et gullsmykke rundt halsen hans, er det ikke vanskelig å gjette hva han jobber med her på skipet.
Kaptein på skipet de siste to årene og med totalt 36 sjøår under beltet, burde han vite hva han snakker om.
– Med dette systemet vil man kunne spare tid i en nødsituasjon. Og i en nødsituasjon koker alt ned til tid, sier Gribbestad.
Har ikke tjent penger
I fire år har gründer og sotrabu Arild Sæle jobbet frem teknologien.
Men rett skal være rett, han er ikke i mål enda. Selv om det står svarte sensorbokser rundtomkring på North Sea Giant, har selskapet aldri sett et svart tall på bunnlinjen. Det er bare blodrødt å se i regnskapstallene fra oppstarten og til i dag. Først fra januar 2019 skal de gå kommersielt, og begynne å tjene penger. De ansatte, eller «teamet vårt» som Sæle kaller dem, har blitt lønnet i aksjer frem til nylig.
Med et interaktivt kart på en datamaskin viser ScanReach-gründer Arild Sæle frem systemet. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Selv eier han og konen 23,6 prosent av selskapet, og er hovedaksjonær. De har også fått tilført risikokapital gjennom Momentum Partners. Gjennom dem har også Frank Mohn blitt styreleder i selskapet.
Sæle ønsker andre investorer velkommen til å både kjøpe opp eller kjøpe seg inn i ScanReach.
– Det er ikke uvanlig at et teknologiseslskap som oss fort kan komme på radaren til andre. Kommer det en større aktør og vil kjøpe oss, er jeg positiv til det i utgangspunktet. Men vi ønsker jo å sitte dette så lenge som vi klarer, sier han.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["vZaBn"]={},window.datawrapper["vZaBn"].embedDeltas={"100":333.011364,"200":260.011364,"300":235.011364,"400":235.011364,"500":211.011364,"700":211.011364,"800":211.011364,"900":211.011364,"1000":211.011364},window.datawrapper["vZaBn"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-vZaBn"),window.datawrapper["vZaBn"].iframe.style.height=window.datawrapper["vZaBn"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["vZaBn"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("vZaBn"==b)window.datawrapper["vZaBn"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Sa opp kontorjobb og ble fisker
For å få råd til å gründe frem prosjektet, dro Sæle til sjøs og fikk friuker. Med intensivt arbeid på fiskebåt, samlet han inn nok penger til å starte, og samtidig kunne jobbe litt med Scandinavian Reach Systems på si. Med bakgrunn fra sjøen selv, er den uttalte motivasjonen hans å bedre sikkerheten til sjøs.
– Hvis Odd Inge her ringer til meg en morgen og sier at det har vært brann på båten, men at alle ble reddet fordi de fikk kontroll fra første sekund, så er dette en suksess, sier han.
North Sea Giant er et offshoreskip av vanvittige dimensjoner. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
ScanReach er ferdig med det vanskeligste, sier Sæle, nemlig å opprette trådløs kommunikasjon i et stålmiljø. De ønsker også å utvide systemet til å kunne fungere på oljeplattformer også.
Etter hvert som bestillingene kommer, planlegger de å legge til ekstrafunksjoner, skreddersydd til hver sin bruk. Et slikt eksempel er at klokkene er utstyrt med en tablett som oppløses i saltvann.
Fakta
Forlenge
Lukke
Scandinavian Reach Technologies
Teknologibasert selskap, basert på Straume i Fjell kommune.
Startet opp i 2015.
Gründer Arild Sæle er største aksjonær.
Har utviklet teknologien InReach, et IoT-system som kartlegger mannskapet på skip i en nødsituasjon.
Går kommersielt tidlig 2019.
Sikkerhet på leasing
Planen er å tilby rederier systemet på leasing, hvor de betaler en inngangskostnad for å betale årlig når de bruker systemet. Antall sensorer og armbånd varieres fra kunde til kunde, fra båt til båt.
Sæle tror det er betalingsvilje for et slikt system.
– Man kan ikke sette en pris på et liv. Mange rederier er opptatte av sikkerhet, og er villige til å investere for økt sikkerhet for sine ansatte. Vi jobber samtidig med forsikringsselskaper, etter en modell der en kan få refundert deler av forsikringspremien dersom man har installert systemet, sier han.
Til nå i pilotprosjektet har de med et kystvaktfartøy, fiskebåten Atlantic Star, og nevnte North Sea Giant.
North Sea Shippings gigant North Sea Giant ved kaien på Ågotnes. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Ikke et underholdningssystem for broen
I Dagens Næringsliv tidligere denne måneden slo tillitsvalgte alarm om at et selskap brukte overvåkningsmateriale som skulle ivareta sikkerhet ble brukt til å harselere med ansatte. Det ble også hevdet at selskapet ville sette sensorer på folk for å logge hvor folk befant seg på plattformen.
Sæle fremholder at dette ikke skal være et overvåkingssystem utenfor nødsituasjoner.
– Systemet er sovende, og det er først når man trykker på alarmen at systemet virker. Dette er ikke et overvåkingssystem uten at en alarm har gått, eller et underholdningssystem for at broen skal finne ut hva stuerten gjør på kvelden, sier han.
Det finnes sjøfolk med mye erfaring, men som mangler oppdaterte sertifikater som igjen medfører at de ikke lenger kan arbeide på skip. Teori endres stadig i skipsfarten og allerede etter fem år er mye utdatert. Flere rederier jobber sesongbetont har behov for offiserer ombord. Da finnes mange med erfaring, men dessverre også mange med ugyldige sertifikater
RS Sjøredningsskolen tilbyr kurs for disse erfarne sjøfolkene som må resertifisere seg.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Brosimulator eller maskinromsimulator
Avdelingsleder Jon Ottne ved RS Sjøredningsskolen forteller at kurset er for styrmenn, kapteiner, maskinister og maskinsjefer som ikke har seilt nok de siste årene
– Dette er et alternativ til dem for å demonstrere kompetanse gjennom en teoretisk prøve med grunnleggende teori. Deretter følger vi opp med en praktisk prøve på enten brosimulator for nautikere eller maskinromsimulator for maskinister, forklarer Ottne.
Avdelingsleder Jon Ottne ved RS Sjøredningsskolen
Har gode simulatorer og kursfasiliteter
RS Sjøredningsskolen kan generelt tilby de sikkerhets- og beredskapskursene som kundene har behov for, også i form av repetisjon, oppdatering og oppgradering. Kursene avholdes i deres nye og moderne lokaler på Bakkenteigen. I tillegg til at de holder på å bygge et nytt senter ved Oslofjorden hvor praktiske maritime aktiviteter blir vektlagt.
Følg oss på Facebook
