Kategoriarkiv: Enerwekat

20.910 nordmenn jobber i kraftbransjen

I rapporten «Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelaterte virksomheter 2016» tar SSB for seg noen nøkkeltall om den norske kraftbransjen. Rapporten er finansiert av Energi Norge. – I 2016 var det 20.910 sysselsatte i kraftsektoren. Dersom vi kun ser på kraftnæringen var det 15.339 sysselsatte i 2016, en vekst på 9,3 prosent i perioden 2004 – 2016, skriver SSB i rapporten. Av disse er ca 20 prosent kvinner, og kvinneandelen har holdt seg stabilt siden 2004. Snittalderen er 44,7 år. og 36 prosent av de ansatte har utdanning på høyere nivå. Antall lærlinger har økt de siste årene. – I 2016 var det 839 lærlinger innen kraftsektoren. Antallet lærlinger økte dermed med 382, tilsvarende 83 prosent, sammenlignet med 2004. 71 prosent av lærlingene i 2016 var energimontørlærlinger, skriver SSB i rapporten. Disse lærlingene fordeler seg på følgende fagområder: Elektriker: 4% Energimontør: 71% Energioperatør: 4% Telemontør: 9% Industrimekaniker: 2% Andre: 9% De mest vanlige utdanningene for sysselsatte i kraftsektoren er energimontør eller energioperatør. De utgjør omtrent en femtedel av de ansatte. Energimontører/energioperatører: 3.657 Teknisk fagskole: 1.212 Ingeniørutdanning, elektronikk: 1.248 Sivilingeniørutdanning, elektronikk: 668 Maskin, ingeniør, og sivilingeniørutdanning: 468 Bygg- og miljøteknikk, ingeiør- og sivilingeniør: 278 Økonomisk-administrative fag: 2.049 Informasjons- og datateknologi: 383 Andre: 10.947 Last ned og les hele rapporten her.

Trump-møte om Parisavtalen utsatt

Et møte hvor Donald Trump og hans medarbeidere tirsdag skulle vurdere å trekke USA fra Parisavtalen, er blitt utsatt. Det opplyste Det hvite hus mandag kveld lokal tid. Noe nytt tidspunkt er foreløpig ikke oppgitt. Trump lovet i valgkampen å «kansellere» Parisavtalen, og han har varslet en avgjørelse i løpet av mai. De aktuelle alternativene er trolig å enten trekke USA fra avtalen eller senke landets mål om utslippskutt. Presidentens nærmeste medarbeidere og rådgivere skal være svært uenige i denne saken. En rekke møter om saken er blitt holdt, og minst ett møte er tidligere blitt utsatt. Avisa Washington Post skrev nylig at det ligger an til at Trump vil trekke USA fra avtalen. Andre kilder har hevdet det motsatte. Formålet med Parisavtalen er å senke utslippene av klimagasser og dempe risikoen for katastrofale klimaendringer. (©NTB)

LOs neste leder ber om samling

Påtroppende leder Hans-Christian Gabrielsen ber LO-kongressen finne samlende svar på de tre stridssakene om EØS, Lofoten-olje og sekstimersdag. – LO har makt når vi kommer fram til samlende standpunkter alle står bak, sa Gabrielsen da han presenterte utkastet til nytt handlingsprogram under andre dag av LO-kongressen tirsdag. Gabrielsen ruver i terrenget med sine 195 centimeter. Fra torsdag vil han ruve i LO også, som ny leder i landets største arbeidstakerorganisasjon. – LO er en familie med 26 forbund, som hver og en er satt til å ivareta interessene til sine medlemmer. I denne familien har vi tradisjoner for å ta hensyn til det eller de forbundene som har de sterkeste interessene i en sak, sa han. Skygget unna Gabrielsen satt selv i redaksjonskomiteen som før kongressen valgte å holde seg helt unna de tre stridssakene om EØS, Lofoten og sekstimersdag. I stedet la komiteen fram en innstilling med de samme formuleringene som kongressen samlet seg om for fire år siden. – Jeg er sikker på at vi også denne gangen finner de gode, samlende kompromissene. Dette er saker der det er ulike syn, og det er saker som har avgjørende betydning for verdiskaping og sysselsetting i bransjer der LO har mange medlemmer, sa Gabrielsen. Hans eget forbund, Fellesforbundet, har advart kraftig mot å reforhandle eller si opp EØS-avtalen. I tillegg ønsker forbundet konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Forslaget fra LOs største forbund Fagforbundet om sekstimersdagen har Fellesforbundet heller ingen sans for. Ap-kompromiss Det er ventet at LO vil samle seg om et Lofoten-kompromiss à la Ap under kongressen. – I denne saken er det mange ulike syn, men jeg er trygg på at vi også på denne kongressen skal finne gode løsninger, som står seg i årene som kommer, sa Gabrielsen før han, i likhet med LO-leder Gerd Kristiansen dagen før, slo ring om EØS-avtalen. – Den har tjent oss godt i 25 år, sa han før han medga at avtalen har budt på utfordringer, særlig knyttet til lavlønnskonkurranse fra østeuropeiske land. – Det gjelder å balansere hensynene på en god måte, men vi trenger å beholde markedsadgangen og forutsigbarheten for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, sa Gabrielsen. Krav til Støre LOs neste leder mener det er opp til politiske myndigheter i Norge å demme opp for uheldige følger av EØS-avtalen. – Det var ikke EU som forlangte flere midlertidige ansettelser. Det er ikke EU som vil ta fra folk overtidsbetaling for kveldsarbeid og utvide rammene for normalarbeidsdagen. Høyrepolitikken er ikke noe vi importerer fra utlandet – den settes ut i livet av vår egen regjering, sa Gabrielsen før han kom med to klare krav til en regjering ledet av Aps Jonas Gahr Støre: – Altså – Jonas: Først fjerner du den generelle adgangen til midlertidige ansettelser. Så forbyr du fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag. Så kan du henge av deg frakken. (©NTB)

Få tapte arbeidsdager i oljebransjen de siste årene

I fjor forsvant totalt 166.000 arbeidsdager som følge av arbeidskonflikter. Det viser nye tall fra SSB. – I 2016 vart det registrert 14 arbeidskonfliktar med til saman 8.900 involverte arbeidstakarar. Flest tapte arbeidsdagar var det i hotell- og restaurantvirksomhet. Her var det 6.300 arbeidstakarar involverte med tap av 92.700 arbeidsdagar. Dette utgjorde 56 prosent av alle tapte arbeidsdagar dette året, skriver SSB. Brorparten av dagene gikk tapt i servicenæringen. Det var flere og større arbeidskonflikter før, og det er få dager som gikk bort i fjor. Når enerWE tar en videre titt i historikken ser vi at vi må tilbake til 2012 for å finne et år der det har vært registrert tapte arbeidsdager innen SSB-kategorien Olje- og gassutvinning og bergverksdrift. Det har ikke vært så mange arbeidsdager som har gått tapt i olje- og gassbransjen siden årtusenskiftet. Ser vi på industrien totalt sett har det vært noen flere konflikter: Det var mange arbeidsdager som gikk tapt rundt år 2000, men etter det har det gått rolig for seg i industrien. Men også i industrien har det vært relativt rolige forhold de siste årene. Selv om dette er offisielle tall fra SSB, er det godt mulig at noen vil reagere på at de ikke kan stemme helt. SSB opplyser da også at statistikken bygger på en frivillig spørreundersøkelse. Det betyr at de som har svart kan ha glemt å ta med konflikter og dager som burde vært tatt med. Samtidig gjennomfører SSB stikkprøver som normalt vil avsløre større mangler ved statistikken.

Rapport: Stans i oljeutvinning blir dyrt

LO-forbundene strider om oljeutvinning på norsk sokkel. Ved utfasing av oljen vil det koste om lag 100 milliarder kroner og senke antall sysselsatte betydelig. Flere av forbundene i LO ønsker å verne Lofoten, Vesterålen og Senja. LOs største forbund, Fagforbundet, vil ha slutt på petroleumsinvesteringer innen 2050. Ifølge Dagsavisen heter det i deres forslag at «investeringer som vil gi utslipp, lokalt eller globalt, i et tidsperspektiv utover 2050 må unngås.» Dette får privat-LO til å se rødt. – Det er å skyte seg selv i foten. Man kan ikke spå hva som skjer i 2050. LO-kongressen i 2017 skal ivareta noe helt annet enn det som skal skje i 2050, sier lederen av Fellesforbundet, Jørn Eggum, til avisen. Rapport Flere av fagforbundene har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse i beregninger av kostnaden av nedtrapping av norsk olje- og gassutvinning, skriver Dagbladet. Ved stopp i både leteaktivitet og åpning av nye felt, vil antall sysselsatte ligge i gjennomsnitt på 63.000 personer under det som er estimert tidligere. Med stans av kun leteaktivitet, ligger tallet på 36.000 personer mindre. Rapporten mener derimot at det er mulig å motvirke disse tallene fullstendig ved å øke offentlige investeringer og konsum. For å omstille Norge til et lavutslippssamfunn bør dette kanaliseres til å opprette klimajobber, ifølge rapporten. 100 milliarder Om det ikke åpnes nye oljefelt, vil det koste 97 milliarder kroner årlig fram til 2060, og 57 milliarder om en utvinner de eksisterende feltene, men stopper leting. – Det viktigste med denne rapporten er at den illustrerer at vi har noen valg. Det er ikke slik at det eneste alternativet ved utfasing av olje er massearbeidsledighet og sosial nød, slik man kan få inntrykk av, sier forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT forbundet. –Jeg tror det vil være lurt for Norge å heller satse på å vinne kappløpet om de nye arbeidsplassene, framfor å være den som utvinner den aller siste olja, sier han. (©NTB)

Optimisme blant bedrifter i Rogaland

Det har skjedd et stemningsskifte blant bedrifter i Rogaland, viser en ny konjunkturrapport. Bedrifter i oljefylket ser lyst på fremtiden. 600 bedrifter på Sørvestlandet har deltatt i undersøkelsen som er laget for Sparebank 1 SR-Bank. Funnene i undersøkelsen var oppsiktsvekkende, synes sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank. – Det viser et markant skifte. Vi ble veldig overrasket. Vi måtte ta en fot i bakken og dobbeltsjekke, sier sjeføkonom Kyrre. M. Knudsen i SR-Bank til Dagens Næringsliv. Rogaland er fylket der optimismen øker mest. Også de mest oljeavhengige bedriftene i undersøkelsen tror på økt omsetning, bedret ordrereserve og oppgang i lønnsomheten det neste året, ifølge undersøkelsen som er laget av TNS Gallup. Knudsen mener dette kan tilsi en økt sysselsetting på mellom 5.000 og 10.000 årsverk i Rogaland de neste tolv månedene. (©NTB)

Fra bedriftsdemokrati til bedriftsdiktatur – en kort reise

KRONIKK av Idar Martin Herland, Oljearbeideren. Jeg starter dette innlegget med et sitat fra Leif Sande. Det er ca slik: «Snart har landets fagforeninger kun resignasjonsretten igjen.» Smak på utsagnet. Resignasjon? Er ikke det den onde fetteren til Stagnasjon? Kan det være mulig? I demokratiets høyborg, her oppe i steinrøysa? Vi er jo så frie og demokratiske, og sånn….? Spesielt utmerker oljebransjen seg som en næring som der trepartssamarbeidet har ført til en veldig høy standard? Både på effektivitet og sikkerhet. Det har vært slik. Men ting er i endring. Og ikke til det bedre. HMS nivået i Norges største industri er i fritt fall Jeg vil dra det enda lenger enn Leif Sande. HMS nivået i Norges største industri er i fritt fall. Det er snart ikke en uke, der det ikke meldes om at en eller annen plattform eller landanlegg har hatt flaks. Igjen! Der det gikk bra. Tross alt. Men det kunne ha gått liv. Igjen. Men hvorfor er det slik? Hvorfor er vi avhengige av å stole på flaksen? Hva har skjedd? Min påstand er at det skyldes at trepartssamarbeidet er satt ut av spill. Trepartssamarbeidet er ut av spill Veldig forenklet, skal dette arbeidet foregå slik: Arbeidstakerne velger tillitsvalgte og verneombud, for å representere seg hos arbeidsgiveren sin. Man oppretter ulike arenaer, der disse representantene taler de ansattes sak. Typisk er verneombudene med i Arbeids Miljø Utvalg og de tillitsvalgte med Bedriftsutvalg. Om de ikke blir enige, kommer den tredje parten på banen, for å hjelpe til. Det er myndighetene. Men først må ansattrepresentantene ha reelle diskusjoner med dem som representerer ledelsen i selskapet. Samtidig må også arbeidstakerne få nødvendig tid. Til vervet de er valgt for å utføre. Og her er vi ved problemets kjerne. I 2017, i landets største industri, er trepartssamarbeidet effektivt satt ut av spill. Å følge Norsk lov er blitt underordnet. Det er Børsen som teller. Verneombud og tillitsvalgte får ikke nødvendig tid til å utføre den jobben de skal. Når sakene kommer på bordet i de ulike fora, er fasiten allerede vedtatt. Ledelsen har bestemt seg. De bruker styringsretten sin. Det er ingen reelle diskusjoner. Men fra utsiden ser det fint ut. Selskapene er flinke til å passe på og pusse fasaden. Og myndighetene? Hva gjør de? Jo de kaster et blikk på fasaden. Og den er jo så fin…… Må noe dø før noen tar tak Men man skal ikke grave dypt før man må kjenner lukten. Drittlukten. Lukten av fremtidig død og fordervelse. Lukten av regjeringskriser og offentlig oppvask. Det som er så trist, er at det virker som om noen MÅ dø, før noen tar tak. Dessverre er disse fremtidige likene antageligvis mine arbeidskamerater. Pirker man litt i fasaden, så ser man at det er kun det. En fin fasade. Ser man i møtereferatene i de mange AMU og BU møtene som avholdes, landet over, ser man at de er redusert til reine informasjonsmøter. Arbeidsgiverens representanter forteller arbeidstakernes representanter hva bedriften kommer til å gjøre. Punktum! Samtidig går antall uhell opp. Det er farligere å arbeide på sokkelen i dag enn i 2009. Det samme gjelder landanleggene. Myndighetene starter flotte kampanjer. «Trenden skal snus» Som om det er holdningene til arbeidet i seg selv som er problemet. Arbeidsgiverne har sine kampanjer. Som «Du er sikkerhet» For å understreke hvem som bære ansvaret, den dagen det går galt. De vil ikke ha noe med ansvaret for likene å gjøre. Det vil de legge på de ansatte. Helst vedkommende som var aller nærmest da det smallt. For døde vitner er gode vitner. Tror du jeg overdriver? Tror du jeg svartmaler? Da har jeg en utfordring til deg her: Har verneombudet reel innflytelse i din bedrift Finn møtereferatene for AMU og BU møtene i din bedrift, og gjerne ditt driftssted. (De skal være tilgjengelige for alle ansatte) Se så hvor mange saker som var til behandling, og hvor mange saker som var til orientering. Antageligvis vil du se at disse foraene også på din arbeidsplass, er satt effektivt ut av spill. De har blitt reine informasjonsmøter. Har ditt verneombud reel innflytelse i din bedrift? Får han nødvendig tid? Og blir han hørt? Når hørte du sist om et verneombud som brukte sin rett til å stanse farlig arbeid? Er det fordi det mangler på farlige arbeids situasjoner? Hvorfor går da antall hendelser opp? Jeg er en enkel sjel. Jeg er bare en tillitsvalgt. Jeg er ingen spesialist på arbeidslivets lover og regler. Men ta en liten sjekk på egenhånd. I din bedrift. Hvordan fungerer samspillet. Og se hva fagfolk sier om dagens situasjon. Her kan du lese om hva seriøse fagfolk som forsker på disse tingene sier: Senter for arbeidslivsforskning-Safe forbundsundersøkelse 2016 KRONIKK av Idar Martin Herland. Opprinnelig publisert på LeifSande.no. Gjengitt med tillatelse.

Ledig stilling: Prosjektleder i nystartet selskap

Zabai AS is looking for an experienced project manager to handle the following tasks. Manage e-learning development in Norway and Myanmar. Recruiting new personnel in Myanmar. Work with selected partners, sponsors and investors in Norway, Myanmar and Cambodia. Our Project Manager must be willing to travel and stay in Myanmar and Cambodia for some weeks every year. QUALIFICATIONS Higher education, preferably with a Master degree. Minimum 3 years experience as project manager. Experience from e-learning projects preferable, but this is not a requirement. Fluent in English. Excellent communication skills. A lot of energy and commitment to make a difference. WE CAN OFFER An exciting and challenging job in Norway, Myanmar and Cambodia. Salary in accordance with qualifications. Ownership in the company. Place of work will be Oslo or Hønefoss. Please apply before the 01.06.2017. To apply or get more information of the position, please contact: Managing Director Ivar Viktil ivar.viktil@zabai.no — Klikk her for å se flere ledige stillinger. Klikk her for å bli med i Facebook-gruppen for «Ledige stillinger i olje- og energibransjen». Klikk her for å bli med i Facebook-gruppen «Ledige stillinger i bygg, anlegg- og eiendomsbransjen».

Trump feller dom over Parisavtalen

Donald Trumps beslutning om Parisavtalen kan være rett rundt hjørnet. I Tyskland venter bekymrede klimaforhandlere på dommen fra USA. Den kan komme allerede denne uka, ifølge avisa New York Times. Trump jobber med å finne ut om han skal trekke USA fra avtalen som er ment å redde jordas klima. Alternativet er trolig å bli værende i avtalen, men svekke USAs mål om utslippskutt. Begge utfallene vil være negative for arbeidet med å bekjempe den globale oppvarmingen, fastslår forskningsdirektør Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning. – Men det er langt verre hvis USA går ut av avtalen, sier han til NTB. Møte i Bonn Mens Trump og hans medarbeidere vurderer avtalen, er klimaforhandlere fra hele verden samlet i Bonn i Tyskland. De begynte mandag en ny runde samtaler om gjennomføringen av Parisavtalen. Dette er det første møtet med klimaforhandlinger etter at Trump overtok som president. USA har sendt representanter til møtet, men langt færre enn det som har vært vanlig. – Spekulasjonene vi hører fra Washington er åpenbart det vi tenker mest på nå, sier Maldivenes miljø- og energiminister Thoriq Ibrahim til nyhetsbyrået AFP. Ibrahim er en av deltakerne på Bonn-møtet. Store deler av Maldivene risikerer å havne under havets overflate som følge av klimaendringene. Hvor landets innbyggere i så fall skal bo, er uklart. – Motstandere har overtak Selv om det fortsatt er uklart hva Trump vil gjøre, er det kommet signaler som tyder på at han vil trekke USA fra Parisavtalen. Blant presidentens nærmeste medarbeider er det delte meninger om saken. Men avisa Washington Post skrev nylig at motstanderne av avtalen har fått et overtak. Dette har i så fall skjedd til tross for at motstanderne trolig er i mindretall. Sjefstrateg Steve Bannon og sjefen for miljødirektoratet EPA, Scott Pruitt, vil droppe avtalen. Men både utenriksminister Rex Tillerson, energiminister Rick Perry, Trumps datter Ivanka og hennes ektemann Jared Kushner skal ønske en annen løsning. Også representanter for en lang rekke andre land og mange store selskaper har bedt Trump om å bli værende i avtalen. Selv store amerikanske olje- og kullselskaper mener dette vil være bedre enn å droppe den. Mål må skjerpes Kallbekken forventer store konsekvenser for klimaforhandlingene uansett om USA går ut av Parisavtalen eller svekker sitt utslippsmål. – Det vil skape større rom for de landene som ønsker en mindre ambisiøs avtale, sier han. Parisavtalen fungerer som et rammeverk for frivillige mål om utslippskutt som verdens land selv har fastsatt. Skal avtalen effektivt dempe risikoen for katastrofale klimaendringer, må utslippsmålene skjerpes kraftig i årene som kommer. Men hvis USA gjør det stikk motsatte, kan også andre land miste motivasjonen for å skjerpe målene. – Det er dette jeg er mest bekymret for, sier Kallbekken. Hvis USA går ut av avtalen, tror han Kina til en viss grad kan få en lederrolle i kampen mot klimaendringene. Fakta om globale klimaendringer: Temperaturen på jorda lå i 2016 1,1 grad over nivået på slutten av 1800-tallet. Temperaturøkningen i Arktis har vært omtrent det dobbelte. Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC). Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2 og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt. Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser. Økende temperatur på jorda kan føre til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømmet, og verdens matproduksjon kan bli truet. Endringene i klimaet ventes å bli kraftigere i løpet av de neste tiårene. (Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB)

Nå er oljen for billig

På torsdag 11. mai legger regjeringen frem årets reviderte statsbudsjett. I den forbindelse skal de justere på postene, samt at de skal oppdatere anslaget for hva de forventer at oljeprisen vil ligge på i år. I det ordinære statsbudsjettet forutsettes det en oljepris på 425 kroner fatet, og lenge så det ut til at prisen skulle ligge godt over det nivået. På torsdag og fredag i forrige uke falt imidlertid oljeprisen kraftig, og dermed var prisen under statsbudsjettets forutsetninger for første gang i år. I skrivende stund noteres oljeprisen til 48,91 dollar mens dollarkursen står i 8,64 kroner. Det gir en oljepris på 422,58 kroner, 2,42 kroner under statsbudsjettets forventning. Det er ikke dramatisk i seg selv, og oljeprisen er alt annet enn stabil. Den svinger mye, og det er ingen som med troverdighet kan slå fast at de vet med sikkerhet at den skal gå opp eller ned. Det er mange argumenter for begge deler. I statsbudsjettet legges det imidlertid opp til at prisen vil stige i årene fremover. Det forutsettes at prisen skal være 425 kroner fatet i år, 438 kroner fatet neste år for så å stige til hele 510 kroner fatet i 2025. Dersom dette ikke slår til, vil statsbudsjettet gå på en økonomisk smell som må dekkes opp på et vis. I desember oppdaterte SSB sine prognoser, og der kom de frem til at oljeprisen trolig vil ende på 451 kroner fatet i år. Det er deres tidligere tall på 425 som ligger til grunn for statsbudsjettet. I sin prognose anslår de at oljeprisen vil stige jevnt og trutt fra år til år: 2016: 375 kr 2017: 451 kr 2018: 464 kr 2019: 503 kr Hvorvidt regjeringen velger å følge SSB’s prognose eller om de tar sine egne vurderinger gjenstår å se. enerWE har vært i kontakt med finansdepartementet, og de vil ikke si noe om hvordan de kommer frem til sine prognoser. De bekrefter imidlertid at regjeringen også vil komme med et nytt anslag for oljeprisen når de legger frem revidert statsbudsjett på torsdag. – Regjeringen vil, som vanlig, presentere nye anslag både for norsk økonomi og oljeprisen i revidert nasjonalbudsjett. Vi ønsker ikke å nå gå nærmere inn på hvordan disse prognosene beregnes, skriver Finansdepartementet i en epost til enerWE. Det er sannsynligvis fristende for regjeringen å oppdatere prognosen med en høyere oljepris da det vil gi mer rom for å smøre diverse poster med ekstra midler. Så langt i år har jo den relativt høye oljeprisen gitt en beregnet ekstrainntekt på hele 5 milliarder kroner. Hvis regjeringen velger å legge SSB’s prognose til grunn vil det gi flere milliarder kroner å rutte med. Så spørs det om de har rukket å få med seg det kraftige prisfallet i forrige uke, og om det i såfall har gitt utslag i form av lavere forventninger til oljeinntektene. Svaret får vi på torsdag. Grafen viser oljeprisen målt i norske kroner hittil i år. Den røde linjen viser prisnivået som statsbudsjettet forutsetter i dag. Den grønne linjen viser nivået som statsbudsjettet forutsetter neste år. Den lilla linjen viser SSB’s anslag for gjennomsnittlig oljepris i år. Les også: Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Nå er oljeprisen der den må være Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?