Kategoriarkiv: Enerwekat

– Setter velferden i fare

– Det setter fremtidige arbeidsplasser og velferd i fare, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) om Venstres vedtak om å stanse 24. konsesjonsrunde. Overfor NRK betegner Søviknes det som meningsløst å ikke utvinne olje og gass i framtida. Til Dagens Næringsliv sier statsråden at Norge trenger oljevirksomhet med nye arbeidsplasser. – Verden trenger mer energi, og ifølge IEAs scenario for hvordan vi skal nå målene i Parisavtalen, kommer olje og gass fortsatt til å utgjøre cirka 40 prosent av verdens energimiks i 2050, sier Søviknes, som understreker at Norge har lave CO2-utslipp sammenlignet med gjennomsnittet.

Finansieringsgap på 5 milliarder i 2030

Velferdsstaten vil stå overfor et finansieringsgap på 5 milliarder kroner i 2030, ifølge framskrivninger i regjeringens perspektivmelding. For å bevare velferdsstaten som i dag må inntektene økes eller utgiftene kuttes med 5 milliarder kroner i 2030, framholdt statsminister Erna Solberg (H) da hun fredag presenterte den såkalte perspektivmeldingen. Forutsetningen for regnestykket er at det ikke gjøres endringer i politikken. At utgiftene øker mer enn inntektene skyldes at befolkningen samlet blir eldre og at oljeinntektenes betydning faller. Optimist TIl tross for finansieringsgapet på 5 milliarder er Solberg optimist på Norges vegne. Hun mener landet er godt rustet for framtiden. – Men for å lykkes må vi føre en aktiv politikken som tar Norge framover, sier hun. Økt deltakelse i arbeidslivet blir en hovedsak. – Dersom arbeidsdeltakelsen øker med 10 prosent, vil finansieringsgapet bli redusert med 3 milliarder kroner, anførte statsministeren. Inkludering – At mange er i jobb er nøkkelen til å finansiere velferdsordningene, sier finansminister Siv Jensen (Frp). Hun mener dette bør skje ved at flere går fra deltids- til heltidsstillinger, at flere står lenger i jobb og at nye grupper inkluderes i arbeidslivet. Samtidig varsler hun effektivisering av offentlig sektor og gjentar kravet om at skatte- og trygdesystemet i større grad enn i dag må sørge for at det lønner seg å jobbe. Ikke skatt Økt skatt er ikke veien å gå for å tette finansieringsgapet, mener Solberg og Jensen. -Økt skatt løser ikke utfordringene. Det vil gjøre det mindre attraktivt å jobbe og svekke norske arbeidsplasser, sier Jensen. (©NTB)

Oljefondet får nei til direkte fornybar-investeringer

Regjeringen sier nei til å la oljefondet få lov til å investere direkte i fornybar infrastruktur, som solenergi, vindkraftparker og strømnett. Miljøorganisasjoner har lenge pekt på at slike investeringer vil kunne gi store utslippskutt. Men om oljefondet skal investeres i såkalt unotert infrastruktur er ikke et klimaspørsmål, men først og fremst et spørsmål om risiko, understreket finansminister Siv Jensen (Frp) i forbindelse med at den årlige stortingsmeldingen om fondet ble lagt fram fredag. – Et åpent og politisk forankret statlig fond som vårt er ikke godt egnet til å bære risikoen ved slike investeringer, sammenlignet med andre investorer, sier hun. – Regjeringen ønsker derfor ikke å åpne for investeringer i unotert infrastruktur nå, slår Jensen fast. Regjeringen går dermed mot rådet fra Norges Bank om å åpne for slike investeringer. De fleste nye fornybarprosjekter er i selskaper som ikke er aksjeselskaper, og som oljefondet i dag ikke har mandat til å investere i. Flere problemer Men i stortingsmeldingen beskrives flere utfordringer knyttet til denne typen investeringer. Det dreier seg ifølge regjeringen både om politisk, omdømmemessig og regulatorisk risiko. Regjeringen viser blant annet til en rapport fra konsulentselskapet McKinsey. Der blir det påpekt at slike investeringer favner bredt, er komplekse og krever spesialisert kompetanse. Norges Bank har i et brev til departementet pekt på at det er investeringer i infrastruktur i energi, kommunikasjon og transport i utviklede land i Europa og Nord-Amerika som ville vært mest relevante ut fra risikohensyn. – Det er bred politisk enighet om at fondet har et finansielt formål og at det ikke skal være et virkemiddel i utenriks- eller klimapolitikken, sier Jensen. Lang kamp Flere miljøorganisasjoner har lenge kjempet for at oljefondet må få lov til å gå direkte inn i blant annet sol- og vind-selskaper. – Ekspertenes råd er krystallklart: det er både god butikk og bra for klimaet, skriver WWF, Framtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp og Greenpeace Norge i en felles uttalelse. De peker på stor klimagevinst, lønnsomhet og spredning av risiko. – Hvis fem prosent av oljefondet investeres direkte i ny, fornybar energi, kan det erstatte kull- og gasskraft tilsvarende 35 ganger Norges årlige klimautslipp, heter det. Nå blir det opp til Stortinget å avgjøre om regjeringen får flertall for sitt forslag. Økt aksjeandel Som kunngjort allerede i februar foreslår regjeringen å øke aksjeandelen i fondet fra 62,5 til 70 prosent. Håpet er at det skal gi fondet høyere avkastning i en tid hvor obligasjoner kaster stadig dårligere av seg. Regjeringen mener at risikoen med en aksjeandel på 70 prosent alt i alt vil være akseptabel. I 2015 fikk regjeringen beskjed om å vurdere retningslinjer for oljefondets investeringer i statsobligasjoner. Det har regjeringen nå gjort. – Departementet legger i fondsmeldingen opp til å endre mandatet slik at hovedstyret skal godkjenne hvert enkelt utstederland av statsobligasjoner, samt at det skal rapporteres om rutiner og systemer for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner, heter det. (©NTB)

Slik verifiserer du at rett person tar e-læringskurset

Grunnet innhold av internasjonal interesse følger resten av artikkelen på engelsk How to increase the top and bottom line Companies that bill hourly can significantly increase their income by structuring the training of their new employees. If a company that plans to employ 50 people during 2017 manages to establish routines that help place new employees into billable work two days earlier, it will generate an additional 750 billable hours for 2017. With an hourly rate of NOK 1,000 excl. VAT, this corresponds to 750,000 kroner in increased sales revenue, which also appears on the company’s bottom line. If the training can also be done online this reduces costs for instructors, travel, food and lodging. In some cases it is the operating company that bears these costs. In other cases the supplier or contractor must bear them. For many companies costs for instructors, travel, food and lodging are often ten times the actual course fee, and this is one of the reasons why many companies choose e-learning instead of classroom courses. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her But how do you avoid cheating? In the industry there are strict requirements for courses and competence. For example operating companies often set competence requirements before execution of work. Mintra Group has received feedback from customers that they do not want to use e-learning because they cannot ensure that the right person is taking the course. Mintra Group has developed new technology to address this. “We now offer our customers a solution that verifies course participants. This way companies have an assurance that the right person has attended and passed the course. This we call Proctoring.” explains Nina Johannessen, Trainingportal Product Specialist at Mintra Group. How does Proctoring work? Proctoring  performs facial recognition of participants using the web camera on a computer. At the start of the course a picture of the participant will be taken with their approval. Thereafter photos will be continuously taken throughout the entire course. “For companies that use Mintra Group’s courses this is a unique guarantee that the employee that should receive the competence required for a certain position is the person who has completed the course and exam.” explains Nina Johannessen. A company that develops its employees – develops itself As with Mintra Group’s focus on improving competence at other companies, they are also conscious of their own development. Mintra Group wants to be a leader in e-learning technology. “Today it is facial recognition, but tomorrow it might be appropriate to use fingerprints, voice recognition or other types of technology. Proctoring is undoubtedly an innovative solution to identify course participants over the Internet and make e-learning an increasingly applied medium for teaching.” says Nina Johannessen. Følg oss på Facebook Cost focus makes us competitive In recent years the industry has experienced enormous restructuring where the focus on costs has intensified. For many it is now absolutely necessary to choose e-learning for part of training. Companies can no longer afford to fly employees to courses with the associated hotel accommodation. To be competitive, one must have good control over the company’s costs. “On Trainingportal we now have more than one enrolment every minute, around the clock, year-round. This shows that many now have now systemized their training. We are proud to be helping make our customers competitive domestically and internationally.” says Nina Johannessen.

Helgesens klimalov møter motbør

Opposisjon og miljøorganisasjoner omtaler miljø- og klimaminister Vidar Helgesens nye klimalov «for tynn og pinglete». Helgesen (H) legger fredag fram klimaloven, som i fjor ble sendt på høring og høstet rundt 1.300 svar og innspill. Regjeringen vil lovfeste Norges klimamål for 2030 og 2050, og forslaget til den nye loven får støtte av Venstre og KrF. Men miljøbevegelsen er ikke imponert, og generalsekretær Nina Jensen i WWF Norge sier til Dagens Næringsliv at lovforslaget er for likt det opprinnelige høringsforslaget. – Det er for tynt. Den eneste forsterkingen vi kan se, er at klimamålet for 2050 er tallfestet slik det ble avtalt i budsjettavtalen mellom de borgerlige samarbeidspartiene i 2016, sier hun. Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson istemmer at forslaget er for svakt. –Sammenlignet med Sveriges nye klimalov, som kom på plass for en måneds tid siden, er dette dessverre pinglete saker, sier han til avisen. Sverige la fram et forslag til klimalov som er betydelig mer forpliktende enn Helgesens opprinnelige forslag, skrev NTB i februar. Forslaget legger opp til netto nullutslipp av klimagasser i Sverige innen 2045. Sverige skal kutte egne utslipp med minst 85 prosent fra 1990-nivå, mens de siste prosentene skal nulles ut ved at Sverige betaler for tilsvarende utslippskutt i utlandet. (©NTB)

Trump tar avgjørelse om Parisavtalen i løpet av et par måneder

President Donald Trump vil avgjøre om USA skal trekke seg fra Parisavtalen innen utgangen av mai, ifølge Det hvite hus. Det hvite hus’ pressetalsmann Sean Spicer sa torsdag at Trump vil komme med en uttalelse om avtalen før et møte for G7-landene 26. mai. I valgkampen lovet Trump å «kansellere» klimaavtalen fra Paris, men etter at han ble innsatt som president, har han sagt at han vurderer saken. Blant Trumps ministre og nærmeste medarbeidere er det delte meninger om avtalen. I løpet av månedene han har vært president, har Trump fjernet en rekke tiltak som skulle redusere USAs utslipp av klimagasser. Hvis ikke USAs oppfyller sine utslippsforpliktelser i Parisavtalen, frykter eksperter at det internasjonale samarbeidet for å bekjempe den globale oppvarmingen kan rakne. Oppvarmingen, som med svært høy sannsynlighet skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser, kan føre til tørke, ekstrem hete, havnivåstigning, ekstremvær og utryddelse av arter. Konsekvensene av klimaendringene kan true matproduksjonen mange steder i verden. (©NTB)

Putin: Klimaendringene kan være naturlige

Russlands president Vladimir Putin antyder at klimaendringene ikke er menneskeskapt og sier det er umulig å stanse dem. – Saken er ikke å stanse oppvarmingen. Det er umulig, siden den kan være knyttet til noen globale sykluser, sa Putin på den russiske Arktis-konferansen i Arkhangelsk torsdag. I stedet foreslo presidenten at vi må tilpasse oss den globale oppvarmingen. Han hevdet også at oppvarmingen hadde begynt allerede på 1930-tallet i den russiske delen av Arktis, og at det ikke fantes klimautslipp den gang. Tidligere har Putin mange ganger gitt uttrykk for skepsis til forskningen på klimaendringene. Han har også sagt at global oppvarming kan være bra for Russland. Under klimatoppmøtet i Paris i 2015 var imidlertid tonen en annen. Da kalte han klimaendringene en av de største utfordringene menneskeheten står overfor. Likevel har ikke Russland forpliktet seg til reelle kutt i sine utslipp av klimagasser. Landets utslipp fra bruk av fossile brensler og industri er verdens femte største. Under konferansen i Arkhangelsk ble Putin også spurt om hva han mener om Scott Pruitt, klimaskeptikeren som er satt til å lede USAs miljødirektorat. Putin sa at alle synspunkter fortjener å bli hørt, og ønsket Pruitt lykke til. (©NTB)

Duket for oljeslag i Venstre

Det brygger opp til klimaslag og oljedebatt på Venstres landsmøte når partiet skal diskutere oljepolitikk. Unge Venstre vil kjøre knallhardt på at mesteparten av oljen må bli liggende under bakken. Venstre må gå inn for å stanse utlysningen av flere letelisenser og ikke gjennomføre 24. konsesjonsrunde, krever Unge Venstre-leder Tord Hustveit. – Den beslutningen som tas nå, vil få konsekvenser for et tiår framover. Det er vår generasjon som vil få dette i fanget, sier Hustveit til NTB. I midten av mars lyste olje- og energiminister Terje Søviknes ut konsesjon på oljeleting i 102 blokker i Norskehavet og Barentshavet. Delt Lørdag skal Venstre stemme over hvor mye olje Norge skal kunne pumpe opp og samtidig nå ambisiøse klimamål. I utkastet til partiprogram åpner programkomiteen for å fortsette oljeutvinningen, men at nye letelisenser må «analyseres». Disse skal ikke tildeles dersom det ikke er klimamessig, miljømessig eller økonomisk bærekraftig innenfor rammene av Parisavtalen, heter det. Det ønsker Hustveit å endre til å «stanse utlysningen av nye leteblokker og ikke gjennomføre den 24. konsesjonsrunden». Hustveit tror det er gode sjanser for å vinne fram og viser til at forslaget ble avslått med bare én stemmes overvekt i landsstyret. – Jeg vet at flere fylkeslag går inn for dette. Det er også en økonomisk risiko knyttet til dette, påpeker han. Oppfordring fra MDG Unge Venstre får full støtte fra Miljøpartiet De Grønne. La oljen ligge, oppfordrer MDG-talsmann Rasmus Hansson. – Hva Venstre ender opp med å stemme i denne saken, blir en test på hvor dypt klimaengasjementet til partiet stikker, sier Hansson til NTB. – Så langt har Venstre sagt nei til å avslutte norsk oljevirksomhet. Men å si nei til mer olje er det aller viktigste Venstre kan gjøre for klimaet, sier han. (©NTB)

Mer fornybar energi i Norge

Strøm og biodrivstoff vil erstatte mye fossilt drivstoff de neste årene, viser en ny rapport. Den samlede energibruken i Fastlands-Norge kommer til å øke noe. Flere elbiler, elektriske ferger og andre elektriske kjøretøy er med på å påvirke strømforbruket, melder Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). En ny rapport fra NVE viser at den samlede energibruken i Fastlands-Norge kommer til å ha en moderat økning fram mot 2020. Bruken av strøm kommer samtidig til å øke sterkt som følge av oppgang i industrien og reduksjon i bruken av fossile energivarer, heter det i en pressemelding fra NVE. I tillegg til økt strømbruk, er det ventet at forbruket av biodrivstoff kommer til å øke mot 2020, mens bruken av fyringsolje, bensin og diesel kan gå ned. I rapporten kommer det fram at hovedtrenden for den samlede energibruken i Norge er en overgang fra fossile energivarer til fornybar energi. (©NTB)