Kategoriarkiv: Enerwekat

Hva er en chatbot?

Eksperter tror at kunstig intelligens vil utgjøre 95% av kundedialogen innen 2025. Hva er en chatbot? En chatbot er enkelt forklart et dataprogram som mennesker kan samhandle med ved hjelp av språk, skriftlig eller muntlig. Da gjerne via en chat klient som for eksempel Facebook Messenger eller Google Allo. Ordet chatbot er satt sammen av to ord. «Chat», som på norsk betyr nettprat og «bot», som i robot. Robot i denne sammenheng ofte omtalt som kunstig intelligens eller AI (Artificial Intelligence). Apple sin «Siri», Amazon sin «Alexa» og Google sin «Assistant» er typiske chatboter vi kjenner til i dag. Det finnes i all hovedsak to typer av disse «botene» på markedet i dag. De med- og de uten kunstig intelligens. Chatbot uten kunstig intelligens Dette er typiske tjenester som Chatfuel, Botsify, Elbot osv. Disse tjenestene er egentlig et grensesnitt som lar deg peke brukeren i en retning avhengig av hva bruker skriver i chat-vinduet eller gjennom en meny. Her brukes trigger-ord og setninger (brukeren skriver “Kan du hjelpe meg med faktura” og så kan boten svare “Trenger du hjelp med faktura så tast 1”. Trigger-ordet her vil da være “Faktura”). Denne boten vil gjøre akkurat det du ber den om, den blir ikke smartere ved økt bruk. Les også: Vil gi døgnservice til kundene med chat-robot Chatbot med kunstig intelligens Denne boten har en algoritmisk intelligens hvor boten forsøker å forstå hva brukeren spør om basert på hva du har lært den, og hvilken data den har tilgjengelig for å sannsynliggjøre hva du mener (brukeren skriver “Kan du hjelpe meg med en faktura”. Boten vil så gjøre en analyse, som da kanskje kan være: trenger denne brukeren hjelp med faktura? Dersom det er en mulig arbeidsteori så vil boten se på hvor sannsynlig det er at brukeren trenger hjelp med faktura. Hvis det eksempelvis er mer enn 85% sannsynlig så vil boten kunne si ”Selvfølgelig kan jeg det, hva er ditt kundenummer”. Gjennom dialog vil altså boten samle nok informasjon til å hjelpe brukeren. Denne boten vil bli flinkere og smartere jo mer den blir brukt. Hvorfor skal Gudbrandsdal Energi ha en chatbot? I en fersk undersøkelse fra Gartner ser vi at forbrukere i økende grad ønsker å forholde seg til chat-/meldingstjenester fremfor telefonsamtaler når det kommer til kundeservice. Gartner anslår at innen 2020 vil kun 10 prosent av kundeservicehenvendelser skje via tale. Halvparten av de spurte i undersøkelsen sier at de foretrekker å bruke kun tekst/chat/meldingstjenester når det kommer til kundeservice. Hele 44 prosent oppgir at de foretrekker å forholde seg til en effektiv chatbot. Amerikanske Servion Global Solutions ser inn i spåkula og anslår at så mye som 95 prosent av all kundedialog vil bli foretatt via kunstig intelligens – og her under chatbots – innen 2025. De tror også at kunstig intelligens innen 2025 vil ha kommet så langt at du og jeg ikke vil kunne merke forskjellen om vi kommuniserer med en robot eller et menneske. Vi i Gudbrandsdal Energi mener det er vår plikt å teste nye teknologier for å gi kundene våre enda bedre kundeservice og løsninger. Ved å ha en chatbot i «tjeneste» vil kundene våre få tilgang på kundeservice døgnet rundt, året rundt. Det å være tidlig ute med å bygge en chatbot basert på kunstig intelligens tror vi vil gjøre oss godt rustet i forhold til en økt digitalisering av samfunnet og forbrukervanene. Les også: Intelligent «chatbot» skal betjene kundene: – slik lærer den Vi har valgt å bygge vår chatbot på Facebook sin Wit.ai platform. Denne er tilrettelagt for norsk språk (NLP – Natural Language Processing), og valget var da enkelt.

Krafteksport til Danmark i minus

Regnskapet for de fire Skagerrak-kablene mellom Norge og Danmark viser at vinninga går opp i spinninga 62 prosent av tiden. Dagens Næringsliv (DN) opplyser at avisen Europower skriver at energitapet i overføringskablene er større enn den økonomiske gevinsten knyttet til høyere kraftpriser utenlands. «I hele 62 prosent av timene i fjor var tapskostnaden i kablene høyere enn flaskehalsinntekten, altså inntekten som kommer av ulik pris mellom prisområder», skriver Europower. Det fysiske energitapet på 4 prosent i overføringskablene blir ikke tatt hensyn til i prisalgoritmene som styrer krafthandelen. Norske myndigheter må få med seg nabolandene hvis noe skal gjøres med dette. Krafteksporten og kablene til utlandet er svært omdiskutert politisk, der motstanderne mener Norge burde beholde kraften selv, til gode for norsk kraftkrevende industri og norske forbrukere. Det er allerede kjent at Statnett tapte rundt 12 millioner kroner på å overføre kraft til Danmark i fjor. Regningen er det norske strømkunder som får, gjennom økt nettleie.

Her er oljeselskapene som ansetter

Vi skal leve av olja i mange tiår fremover Tallet på arbeidsløse i Rogaland vil trolig gå noe ned i år, anslår Nav i Rogaland. Mange mener at bunnen er nådd. Allikevel taper oljebransjen samfunnsdebatten. På petroleumsfag i Trondheim er det nå bare rundt 90 studenter igjen fordelt på fire årskull, og bare to av dem er studenter på førsteåret. – Nå står vi overfor et grunnleggende veivalg om Norge skal bruke de mulighetene som naturen har gitt oss til fortsatt å gi et fantastisk velferdsnivå til befolkningen, eller om vi skal velge å la ressursene ligge og akseptere et lavere velferdsnivå. Det er et grunnleggende veivalg for det norske samfunnet, sa Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen i et videointervju med enerWE forrige uke. Christoffer Hovde er New Generation HR Manager i Telia. Han mener oljebransjen må gå i seg selv og tenke utenfor boksen for igjen å bli en attraktiv arbeidsgiver for de unge. Nå søker operatørselskapene etter nyutdannede Lundin ønsker gi et signal om  til den kommende generasjonen. Frøydis Eldevik er direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Lundin. Hun forteller til enerWE at de nå aktivt søker nyutdannede for første gang som selskap. – Vi ønsker å ta dette ekstra ansvaret, i en tid hvor det er krevende for nyutdannede i vår bransje å få sin første jobb. Samtidig håper vi på at det gir et signal om at det fortsatt er mange muligheter for de som velger relevant utdanning i dag, og er ferdig om noen år frem i tid, sier hun til enerWE. Statoil søker lærlinger Også Statoil ønsker gi et signal til morgendagens helter. – Vi er et selskap i stor endring, men vi vil alltid ha behov for å tiltrekke oss høyt kvalifiserte og motiverte medarbeidere, forteller Andreas Holst til enerWE. Holst er Vice President Learning and Development i Statoil. – På tross av omstilling og bemanningsreduksjon, styrker vi satsningen på lærlinger og graduates. Med våre planer for selskapet og norsk sokkel er vi helt avhengig av at studentene utdanner seg til vår industri. Vi har et langsiktig perspektiv på kompetanseutvikling. Det tar 4 år å utdanne en fagarbeider, 3-5 år å utdanne en ingeniør. Han forteller til enerWE at Statoil har tatt inn 65 graduates som starter til høsten i år. Det er en økning med rundt 20-25 personer fra i fjord. – Ambisjonen er krystallklar – dette skal økes ytterliggere, sier Holst. Vi skal være et reelt alternativ for ungdommen. I tillegg til nyansatte fra høyskoler og universitet, starter 145 lærlinger hos Statoil i august på sitt toårige læreløp. Det er 13 flere enn ifjor. – Læreløpet er toårig, og det å ha nærmere 300 ungdommer fordelt på våre landanlegg, plattformer og laboratorier. Dette er noe jeg er stolt av, og noe jeg vet alle våre veiledere ute på anleggene setter veldig pris på. Holst vet godt at ungdommen er klar over den store omstillingen i bransjen. – De tenker seg godt om når de gjør sine utdanningsvalg. Den utfordringen må vi ta, og vise med handling at vi mener alvor. Vi vil jobbe enda tettere med våre gode samarbeidspartnere på universiteter og høyskoler, både når det gjelder oppgaveskriving, hospitering, sommerjobber og praksisplasser for nyutdannete. Dette gir oss en unik mulighet til å bli kjent med studentene, og studentene får en god forståelse av vårt selskap og vår industri. Mange nye sommerprosjekter 150 studenter er klare for sommerprosjekter i Statoil til sommeren. – Interessen her er stor, og vi leter etter flere interessante sommerprosjekter. Sist i går identifiserte vi 2 nye sommerjobber – og flere vil komme, forteller Holst. Vi er interessert i kandidater som står for noe og som synes det er spennende å jobbe med de utfordringene vi står overfor. De må ønske å jobbe med olje og gass, med nye energiformer som vindmøller og bidra til å utvikle gode og miljøvennlige løsninger. Også Oljedirektoratet søker etter sommervikarer. – Oppgavene gir et godt innblikk i Oljedirektoratets arbeidsoppgaver og du får gode muligheter til å lære om prosessene som omhandler leting på norsk sokkel, skriver Oljedirektoratet om stillingen innen petroleumssystemer. Wintershall fortsetter å rekruttere Tone Samuelsen, HR-direktør i Wintershall Norge sier til enerWE at de fokuserer på økt produksjon og utvikling av selskapets prosjektene. – I 2017 fortsetter vi å rekruttere til relevante stillinger, samtidig som vi utnytter synergier på tvers av organisasjonen. 22.000 nye oljejobber Fra 2018 til 2020 vil det bli 22 000 nye ansatte i olje- og gassindustrien, viser nye tall fra forskningsinstituttet IRIS. – Vi trenger gode realister og teknologer for å forme og utvikle fremtidens løsninger. Mange av jobbene vi vil ha i fremtiden, kjenner vi ikke til innholdet i ennå. Det som er sikkert er at mye vil være knyttet opp mot teknologi, sier Evelyn Blom-Dahl til enerWE. Blom-Dahl jobber som kompetanserådgiver i Norsk olje og gass i enerWE. – Ifølge bransjeforeningen vil det i tiden fremover skje store endringer innen olje- og gassektoren som følge av at de er på vei inn i et generasjonsskifte. Mange av de som jobber i oljebransjen i dag kom inn på 70-tallet og snart er på vei ut i blant annet pensjon. Hun minner om at vi fortsatt leter og finner nye olje- og gassressurser. – Ta Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen som eksempel. Det er planlagt å produsere fra 2020 til 2070. Skal vi få det til, er vi avhengige av å ha unge folk med kompetanse til å produsere energi til en voksende befolkning, på en bærekraftig måte, sier Evelyn. Facebook-gruppe for ledige stillinger enerWE har nylig opprettet en facebook-gruppe for ledige stillinger i olje- og gassbransjen. – Her kan alle som ønsker det kostnadsfritt poste lenker til ledige stillinger, forteller Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE. Klikk her for å bli med i facebook-gruppen Aamodt forteller at Facebook-gruppen snart har 400 medlemmer. Økt interesse for å promotere ledige stillinger. – Vi har fått flere henvendelser fra selskap som ønsker profilere sine stillinger på enerWE. Denne uken har vi publisert ledige stillinger for Oliasoft og Mintra Group. Oliasoft søker softwareutviklere Mintra Group søker prosjektleder Aamodt forteller at enerWE ikke tilbyr en søkedatabase for ledige stillinger, men at de tenker mer helhetlig rundt det å løfte frem selskap som attraktive arbeidsgivere. – Vi jobber med selskapene på årsbasis, og løfter frem gode historier ved hjelp av tekst og video. Når medlemmer i TEAM enerWE har ledige stillinger, så blir dette en naturlig del av det strategiske samarbeidet. Folk fra olja er attraktive i andre bransjer Rektor Kjell Ove Hauge ved Kuben videregående skole oppfordrer folk fra olja om å søke jobb i skoleverket. – Skoleverket, og spesielt yrkesfagene, har et stort behov for lærere med erfaring fra dagens arbeidsmarked, og kjennskap til morgendagens kompetansekrav. Shara Mabast Ali er initiativtakeren til InOILvation. Målet er at tidligere ansatte i olje- og gassbransjen skal ta med seg sin kompetanse til bedrifter utenfor næringen – InOilvation ble startet var for å bevise at arbeiderne fra olje- og gassbransjen kunne mye mer enn bare olje og gass, forteller hun til enerWE. Den kompetansen og erfaringen de har er helt unik. De har jobbet med svært avanserte teknologier som er i verdens klasse. Hun forteller at det var innmari trist å se folk fra olja som satt hjemme med kompetansen sin og ikke fikk brukt den i andre bransjer. Kathleen Offman Mathisen er Global HR and Internal Communication Director i Grieg Seafood ASA. Hun gikk fra DOF Subsea til Grieg Seafood. – Overgangen fra subseanæringen til oppdrett har gått overaskende bra sett i lys av at det er to ulike bransjer, forteller hun til enerWE. Å forvalte humankapitalen fra en næring til en annen har flere likheter en ulikheter. Styrken min har vært den internasjonale erfaring jeg har med meg, god fagkunnskap om ledelse i bunn og evnen til å lytte og stille de riktige spørsmålene. Jeg tror at ved bransjebytte så er læringsvillighet hos enkeltpersoner avgjørende for om man vil lykkes eller ikke.

Norge har verdens nest høyeste bensinpris

GlobalPetrolPrices.com er en organisasjon som leverer statistikk og analyser om transportdrivstoff på verdensbasis. De fokuserer på bensin og diesel, samt LPG, og følger med på prisutviklingen i mer enn 100 land. – Generelt set har rike land høye priser mens fattige land og land som produserer og eksporterer olje har markant lavere priser. Et unntak er USA, som er et økonomisk sett avansert land, men som likevel har lave bensinpriser, skriver GlobalPetrolPrices.com. De kunne også lagt til Norge som et unntak. For på tross av at vi primært lever av å utvinne og eksportere olje og gass, har vi en av verdens høyeste bensinpriser. Ifølge den siste oversikten til GlobalPetrolPrices.com har vi faktisk den nest høyeste bensinprisen, bak Hong Kong og foran Island og Israel. GlobalPetrolPrices.com har regnet om fra lokale valutaer til dollar, og kommet frem til at Hong Kong har en literpris på 1,91 dollar, mens nordmenn betaler 1,84 dollar pr. liter. Omregnet til norske kroner ser prislisten slik ut: Land Bensinpris Hong Kong kr 16,24 Norge kr 15,64 Island kr 15,22 Israel kr 14,62 Monaco kr 14,45 På verdensbasis er forøvrig snittprisen 1,03 amerikanske dollar, eller 8,76 kroner, literen. GlobalPetrolPrices.com oppdaterer sine tall hver uke, og de samler inn tall fra flere forskjellige kilder i hvert enkelt land. Vi i enerWE merker oss imidlertid at de legger til grunn et prisnivå som er markant høyere enn det SSB opererer med. De kom frem til at bensinprisen lå på 14,87 kroner literen i februar, og at dieselprisen lå på 13,80 kroner. Tallene til GlobalPetrolPrices.com oppdateres en gang i uken, men de ligger markant lavere. De opererer med en snittpris på 15,85 kroner for bensin og 14,82 kroner for diesel hittil i år. Så må det sies at mange leste enerWE-artikkelen om gjennomsnittsprisene til SSB med vantro, og flere kommenterte at de ikke hadde sett noe til gjennomsnittsprisen som SSB rapporterte. Det kan ha flere årsaker. For det første svinger prisen mye i løpet av uken, og for det andre kan det være store forskjeller fra sted til sted rundt i landet. Så langt i år har bensinprisen svingt mellom 15,44 og 15,97 kroner literen: Tilsvarene har dieselprisen svingt mellom 14,34 og 14,98 kroner literen: Avgiftene må selvsagt ta mye av skylden for at Norge har verdens nest høyeste bensinpris, men den forteller ikke hele sannheten alene. Det norske avgiftsnivået er veldig høyt, men som enerWE tidligere har rapportert har faktisk Nederland høyere bensinavgifter selv om de har litt lavere bensinpris enn Norge. Les også: Kraftig prishopp og salgsnedgang for bensin og diesel Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen Anbefaler å fylle tanken på torsdager Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler Derfor faller bensinsalget

Norge øker pengepotten som går til statsstøtte

Norge delte ut 24,6 milliarder kroner i statsstøtte i 2015. Spesielt elbilstøtten trakk opp. En fersk oversikt fra EFTAs overvåkingsorgan ESA viser at Norge ga 17 prosent mer i statsstøtte i 2015 enn året før. Tallet er målt i norske kroner og justert for inflasjon. Det er grønne tiltak som har fått pengepotten til å øke mest. Norge brukte for eksempel 2 milliarder kroner mer i 2015 på skattetiltak for å fremme bruk av elbiler. I tillegg økte støtten til forskning, utvikling og innovasjon. Samlet sett gikk 35 prosent av statsstøtten i 2015 til miljøtiltak og tiltak for energisparing. Norge ligger over snittet i EU og EØS i bruken av statsstøtte. Summen i 2015 tilsvarte 0,79 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Andre nordiske land ligger omtrent på samme nivå, mens EUs medlemsland i snitt ligger på 0,62 prosent. Landet som gir mest statsstøtte målt i forhold til størrelsen på økonomien, er Latvia, som havnet på 2,2 prosent av BNP i 2015. I motsatt ende ligger EØS-landet Liechtenstein, som nesten ikke har statsstøtte inne i sine budsjetter. Andelen lå der på 0,03 prosent av BNP i 2015. (©NTB)

Lederen for Transocean-granskingen trekker seg

Bare drøyt to måneder før granskingen av Økokrims håndtering av Transocean-saken skulle legges fram, trekker lederen for granskningsutvalget seg. – Jeg måtte ikke trekke meg, men mente det var nødvendig for å ivareta utvalgets integritet, sier Jon Petter Rui til Dagens Næringsliv. Jussprofessoren ved Universitet i Bergen har ledet utvalget som er satt til å granske Økokrims håndtering av skattesaken mot riggselskapet Transocean. Utvalget ble satt ned av Riksadvokaten sist vår – i kjølvannet av at Økokrim trakk anken i det som inntil da ble ansett for å være den største skatteunndragelsessaken i norsk rettshistorie. Granskingsrapporten skal legges fram 31. mai. Rui vil ikke begrunne avgangen sin før rapporten er ferdig og overlevert. – Utvalget fortsetter sitt arbeid og jeg venter til det har avgitt sin rapport før jeg sier mer om dette, sier han. Utvalgsmedlem Liv Synnøve Taraldsrud, sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal tingrett, fungerer som leder etter at Rui trakk seg. Morten Holmboe, førsteamanuensis ved Politihøgskolen, og advokat Finn Eide i Deloitte utgjør resten av granskingsutvalget. Alle de fem tiltalte ble frifunnet da Transocean-saken ble behandlet i Oslo tingrett sommeren 2014. Aktoratet mente det ble unndratt rundt 10 milliarder kroner fra beskatning i forbindelse med drift og internsalg av tolv borerigger fra virksomheten i Norge til forskjellige selskaper på Cayman Islands. Økokrim anket tre av fem frifinnende deldommer, men trakk hele anken og henla saken dagen før den skulle opp til behandling i Borgarting lagmannsrett i januar i fjor.

Redningsskøyten Elias står klar for innrykk og inntrykk på Lillestrøm i helgen

RS Sjøredningsskolen er på plass på Norges største båtmesse ”Sjøen for alle” denne helgen og med seg har de barnefavoritten Elias, men også en mer voksen utgave av en redningsbåt til skue for de fremmøtte. På stand finner vi Trond Knapstad som er fungerende daglig leder for RS Sjøredningsskolen AS og han kan fortelle at de er der for å fortelle om alle kursmulighetene de tilbyr for å sikre ferdsel på sjøen. Fungerende daglig leder Trond Knapstad Til vanlig leverer RS Sjøredningsskolen kurs for skips- og  offshore-industrien i form av alle typer sikkerhets- og beredskapskurs man trenger for å være der ute. I tillegg til sine landbaserte kurs for industri og næringsliv og for RS selskapets egne mannskaper. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Tilbyr fritidsbaserte kurs Men denne helgen er det fullt fokus på sine fritidsbaserte kurs som gjelder. – Vi har gode kurs i  båtførerprøven, ICC og fritidsskipper, forteller Knapstad. Satsningen er båtførerprøven skjer langs hele norske kysten fra svenske grensen til forbi Tromsø. Kurset har 3 dagers varighet og sørger for at deltakerne får varig lærdom med fokus på det man trenger å lære om man vil være i fritidsbåt langs kysten. I tillegg kan man legge på et praktisk kurs for å oppgradere til et ICC-sertifikat slik at man også kan føre båt i internasjonale farvann. Er lommeboken romslig eller bare at sjansen byr seg kan man også ta kurs som ”Fritidsskipper. Dette er et mer omfattende kurs som gjør man rustet for å føre båt over 24 meter. Nytt flott kurs- og flerbrukssenter under bygging i Horten Knapstad forteller også at RS i disse dager holder på å reise et nytt flott senter i Horten, som blir et flerbrukssenter godt tilrettelagt for opplæring av barn og ung, hvor også Elias skal ha sitt havn. Samtidig som RS skal ha sin profesjonelle opplæring av mannskap her. Med solide installasjoner som gjør det mulig med livbåtkurs, mann over bord-kurs og alle typer kurs RS Sjøredningsskolen holder. – Vi gleder oss stort til dette står ferdig i oktober i år, sier Knapstad en smule stolt. Følg oss på Facebook

– Dersom vi ikke kunne brukt oljepenger måtte vi alle betalt 130.000 mer i skatt

På et dialogmøte i Kristianssand var Kristiansand-ordfører Harald Furre klar på hvor viktig olje- og gassbransjen er for Sørlandet og Norge: – Vi må forstå de enorme bidragene denne næringen har gitt til regionen og landet. Dersom vi ikke kunne brukt oljepenger måtte vi alle betalt 130.000 mer i skatt. Det er det ingen som vil, sa Furre, ifølge Norsk Olje og gass. Uttalelsen kom på et dialogmøte i regi av Norsk olje og gass. Der la ikke ordføreren fra Høyre skjul på at oljenedturen har vært tøff for Sørlandet, og at mange har mistet jobben. Han tror og håper at bransjen går lysere tider i møte, men er opptatt av at vi ikke kan ta arbeidsplassene og inntektene for gitt. – Det gjenstår fortsatt store ressurser i havet som vi må velge om vi skal ta i bruk. Velger vi å la oljen ligge, velger vi å la andre produserer oljen. Det vil være land som har et helt annet avtrykk på klima enn Norge, sier Furre. Les også: Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Nå er oljeprisen der den må være Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

LO-klubbene i Aker krever EØS-exit

På konsernkonferansen til LO-klubbene i Aker ASA nylig ble det enighet om å be LO-kongressen gå inn for et alternativ til EØS. «Konsernkonferansen for LO-klubbene i Aker ASA oppfordrer delegatene på årets LO-kongress til å stemme for at LO skal arbeide aktivt for alternativ til EØS-avtalen», heter det i den enstemmige uttalelsen, skriver Klassekampen. – Vi oppfordrer ikke bare våre delegater, men alle delegater på LO-kongressen til å stemme for en endring, slik at LO må jobbe for et alternativ til EØS, sier Atle Teigland, konserntillitsvalgt i Aker Solutions og medlem av El og IT-forbundet. – Det er helt åpenbart at det er en stigende EØS-skepsis, sier Atle Tranøy, konserntillitsvalgt fra Aker ASA i Fellesforbundet. Samlet representerer de til sammen 57 tillitsvalgte i LO-klubbene i Aker ASA 4.500 LO-medlemmer i Aker Solutions, Kværner, Aker BP og Akastor. Medlemmene kommer fra LO-forbundene Fellesforbundet, El- og IT-forbundet, Industri Energi, FLT og Handel og Kontor. Det er ventet at EØS-spørsmålet vil skape stor splid og debatt når LO samles til kongress i mai. En spørreundersøkelse Opinion nylig utførte blant LO-medlemmer, viste at 63 prosent vil beholde avtalen, 27 prosent vil si den opp, mens 10 prosent ikke vet, ifølge Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (©NTB)

– Vi tror det er tilnærmet null sjanse for at vi når «peak oil»-etterspørsel i løpet av de neste fem årene

Energibyrået IEA’s Neil Atkinsom var i Oslo denne uken for å presentere sin ferske rapport Oil 2017. enerWE tok en prat med Atkinson, og benyttet anledning til å spørre om når vi ser «peak oil». – Vi tror det er tilnærmet null sjanse for at vi når «peak oil»-etterspørsel i løpet av de neste fem årene. Etterspørselen kommer til å stige, og den drives av land som Kina, India og andre land i Asia. De har fortsatt en enorm økonomisk utvikling foran seg, sier Atkinson til enerWE. Atkinsom har også vansker med å se for seg at det skal skje det nærmeste tiåret. – Det er veldig usannsynlig. Det er vanskelig å se for seg at vi når «peak oil» om ti år. Oljen står for omlag 80 prosent av energien som brukes i transport, sier Atkinson. På spørsmål fra enerWE tror han heller ikke at fornybar kraft kommer til å gjøre mye med oljeetterspørselen. – Når det gjelder fornybare energikilder, har de dramatiske kostnadsreduksjonene gjort de konkurransedyktige med andre energikilder. De vokser raskt, men selv innen 2020 til 2030 er det usannsynlig at de vil kunne utgjøre noe sånt som 25 prosent, sier Atkinson. Han påpeker at fornybar energi er veldig avhengig av hva slags insentiver myndighetene kommer med, og at det avgjør om det blir lukrativt å investere i fornybare energikilder. – Asia er en stor region med kraftig vekst i oljeetterspørselen. De har historisk sett importert fra midtøsten, men etterhvert som midtøsten trenger mer olje selv vil de eksportere mindre, og da må Asia se litt lengre bort, sier Atkinson. På spørsmål om hva IEA tror om oljeprisen, svarer han først at IEA er veldig forsiktig med å spå oljeprisen. Så legger han til at den trolig vil stige mot slutten av prognoseperioden. – Med mindre investeringene øker er det potensiale for høyere oljepris mot slutten av vår prognoseperioden, sier Atkinson.