Kategoriarkiv: Enerwekat

Statoil vil lage CO2-lager i Nordsjøen

Statoil vil søke om operatørskap for et karbonfangst- og lagringsanlegg i Nordsjøen. Ifølge Dagens Næringsliv er det Yaras gjødselfabrikk, søppelanlegget på Klemetsrud i Oslo og Norcems sementfabrikk som nå skal renses. Planen er å frakte CO2 i skip til et reservoar i nærheten av Troll-feltet utenfor Bergen. På sikt ser Statoil for seg å utvide til å ta imot CO2 fra store utslippskilder på kontinentet og i Storbritannia, hvor det ikke er tillatt å lagre CO2 i bakken. I tillegg kan anlegget bli brukt til å skille ut CO2 fra naturgass og gjøre gassen om til hydrogen. Statoil søker å bli operatør gjennom statens CCS-prosjekt, som er en direkte arvtaker av månelandingsambisjonene som ble satt for Mongstad under den rødgrønne regjeringen.

Korrupsjonssak mot Statoil-ansatt og leder i helikopterselskap henlagt

Statsadvokaten har henlagt saken der en ansatt i Statoil og daglig leder i Norsk Helikopterservice var siktet for grov korrupsjon. Det opplyser den Statoil-ansattes advokat Tor Inge Borgersen til Stavanger Aftenblad torsdag kveld. Det var politiet som foreslo at saken skulle bli henlagt. – Saken er henlagt etter bevisets stilling, sier han videre, og forteller at han foreløpig ikke har fått noen respons fra sin klient om nyheten. Den tidligere korrupsjonssiktede Statoil-ansatte ble pågrepet og siktet i begynnelsen av desember fordi politiet mente han hadde utnyttet sin stilling til å skaffe seg utilbørlige fordeler fra et leverandørselskap. Daglig leder i Norsk Helikopterservice ble også siktet i samme sak. Det er ved ett tilfelle for et par år siden at personer som står nært de to siktede, kan ha fått fordeler som kan knyttes til en helikopteravtale som ble inngått i fjor høst. Begge de siktede nektet straffskyld. Statoil-medarbeideren har vært midlertidig suspendert fra sin stilling i konsernet siden saken kom til overflaten. Statoil brøt også intensjonsavtalen med helikopterselskapet etter at de oppdaget det mulige bruddet på interne regelverk. Det var Statoil selv som i fjor høst orienterte politiet i Stavanger om en mulig korrupsjonssak. Daglig leder i Norsk Helikopterservice ble værende i jobben mens etterforskningen pågikk. Hans advokat, Dag Steinfeld, varslet i slutten av februar at hans part forberedte erstatningssøksmål mot Statoil som følge av at Statoil kansellerte kontrakten på grunn av korrupsjonsmistanken.

Skipsverftet Rosenberg ansetter 200 nye folk

Det Stavanger-baserte skipsverftet Rosenberg varsler at de trenger 200 nye ansatte i tiden fremover. Dermed har lykken snudd for bedriften. Torsdag var det allmøte i kantinen i verftets kontorbygg, og der kom direktør Jan Narvestad i Rosenberg WorleyParsons AS med gode nyheter til de ansatte, til tross for at verftet nylig la fram et svakt resultat, ifølge Stavanger Aftenblad. Som følge av nedgangen i oljebransjen besluttet bedriften i 2014 å si opp 100 ansatte, og ytterligere 150 ble permittert slik at bedriften hadde en bemanning på 450. Før dette jobbet rundt 700 personer på verftet. –Snart har vi alle de permitterte tilbake i jobb, men videre skal vi oppbemanne med 200 personer før sommeren, sier Narvestad avisen, som skriver at Rosenberg i løpet av sommeren vil ha 800 faste ansatte. Årsaken til optimismen er at de har fått flere større ordre som gir trygghet i ordreporteføljen fram mot 2020. Særlig er det prosjekter i forbindelse med oljeplattformene Johan Sverdrup og Martin Linge som bidrar til den økte inntektsstrømmen. (©NTB)

Shell selger seg ut av tjæresandprosjekter i Canada

Royal Dutch Shell selger seg ut av selskaper som utvinner olje fra tjæresand i Canada. Oljegiganten beholder kun en eierandel på 10 prosent. Miljøorganisasjonen Greenpeace hyller avgjørelsen. – Dette er fantastiske nyheter og på høy tid. Tjæresand er den skitneste formen for oljeutvinning, og det er merkelig at de store selskapene ikke har gjort dette for lenge siden, sier Greenpeace’ klima- og energirådgiver Martin Norman i en pressemelding. Han mener oljeselskapene har kastet bort store summer på engasjementet i tjæresand, og at de tidligere burde forstått at de bør satse på fornybar energi. Statoil solgte seg ut av sine oljesandprosjekter i canadiske Alberta på tampen av fjoråret. Ifølge Shells toppsjef Ben van Beurden er salget et viktig skritt for å omforme selskapets portefølje i tråd med dets langsiktige strategi. Det er også en tilpasning til en periode med lavere oljepris. Salget skal gjøres i to omganger, og det vil gi det britisk-nederlandske selskapet 7,25 milliarder dollar (62 milliarder kroner). Shell sitter igjen med en eierandel på 10 prosent i Athabasca-prosjektet, mens det selger seg helt ut av Peace River. Kjøperen er Canadian Natural Resources Ltd. Utvinning av tjæresand, eller oljesand, er svært ressurskrevende, og lønnsomheten er derfor lav i perioder med lave oljepriser. (©NTB)

SSB: Mot lysere tider for norsk økonomi

Statistisk sentralbyrå forventer en forsiktig konjunkturoppgang i årene som kommer, og sier at norsk økonomi går mot litt lysere tider. Fallet i petroleumsinvesteringene avtar, eksporten øker og privat etterspørsel tar seg opp, skriver Statistisk sentralbyrå(SSB) i sin prognoserapport «Økonomiske analyser» som ble lagt fram torsdag. SSB skriver at dette snart vil bringe norsk økonomi inn i en forsiktig konjunkturoppgang. Reallønna stiger litt i år og i de neste årene, etter stort fall i fjor. – Fallet i etterspørselen fra petroleumsnæringen fra slutten av 2013 og mange år med svak internasjonal etterspørselsutvikling, preger fortsatt norsk økonomi. Konjunkturnedgangen har nå vart i to og et halvt år. Veksten i BNP Fastlands-Norge har tatt seg noe opp gjennom 2016, etter en nær nullvekst gjennom 2015, og vi venter at veksten tar seg ytterligere noe opp framover, står det i rapporten. Konjunkturnedgangen ble møtt av ekspansiv finanspolitikk og reduserte renter. Fallet i oljepris og lavere renter, bidro til at krona kom ned på et historisk svakt nivå. SSB mener dette har stimulert lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor og at norsk eksport er blitt høyere og importen lavere enn det de ellers hadde vært. – Lavere rente bidrar også til å øke husholdningenes inntekter og til å stimulere til økt konsum, investeringer og boligpriser. Høy vekst i offentlig konsum og investeringer bidrar direkte til sysselsettingen og dermed til husholdningenes inntekter, i tillegg til at det bidrar til å løfte etterspørselen rettet mot privat sektor, skriver SSB. (©NTB)

Slik styrer Kina strømprisen

KRONIKK av Andreas Myhre, direktør Krafthandel i LOS Energy Når Kim Jong-un sender en rakett til værs, går strømprisen i Norge samme vei. Forklaringen finnes i Kina, som vedtar importforbud for kull fra Nord-Korea. Ringvirkningene merkes i energiprisene verden rundt. Det er været som styrer strømprisen på kort sikt i Norge, men det generelle prisnivået styres av kullkraften. Statistikken slår det fast: I perioden 2004 til 2014 er den nordiske strømprisen helt lik kullkraftprisene i Europa. Og de europeiske prisene styres igjen av begivenheter kloden rundt. Det ser vi når Kim Jong-un sender sine raketter til værs fra Nord-Korea. Dette liker nabolandet Kina dårlig og reagerer med å bråstoppe kullimporten derfra. Kina må i stedet dekke sitt kullbehov ved å kjøpe mer i det internasjonale markedet. Blant annet fra Colombia, som til vanlig eksporterer mye kull til Europa. Men når Kina legger inn storbestillinger, sender colombianerne heller lasten østover. Kull styrer strømprisen Resultatet er en prisøkning på kull, noe som slår direkte inn i den europeiske strømprisen. Noe som igjen jekker opp det nordiske prisnivået. Ringvirkningene er globale. Selv om det ikke finnes et eneste kullkraftverk i Norge og knapt noen igjen i Norden, er det altså kullpriser og klimakvoter som best forklarer den norske strømprisen. Og i 2015 ble den grønne bølgen synlig for alvor: Da ble strømprisene lavere enn kullkraftprisene. Fremover skal dette gapet bare øke. Årsaken ligger i den nye fornybare energien som kommer i produksjon, samt energien som ventes fra et forsinket kjernekraftverk i Finland. Kinasjakk med kull Men tilbake til Kina: Landet er suverent størst i forbruk og produksjon av kull og kullkraft i verden. En liten endring i Kina slår inn som en flodbølge i det internasjonale kullmarkedet. Derfor styrer kinesisk planøkonomi og utenrikspolitikk også den globale kullprisen. Og derfor påvirkes våre egne strømpriser også av politiske utspill om krigsskip i i Sør-Kinahavet, Taiwans suverenitet og Donald Trumps holdning til internasjonale handelsavtaler. Reguleringer doblet kullprisen At kinesisk politikk kan skape store bølger i energimarkedet, så vi i 2016. Da doblet kullprisen seg i løpet av året, etter at Kina innførte strenge markedsreguleringer. Kinesiske myndigheter forsto etterhvert at de hadde tatt litt hardt i: Tiltakene ble reversert, og kullprisen kom ned igjen. De kinesiske reguleringene av kullforbruket bygger blant annet på målinger av lokal luftkvalitet. Her vil mye endre seg framover, etterhvert som energibehovet endres og både kjernekraft og ny fornybar energi bygges ut. Det vil med andre ord bli krevende å finne balansepunktet for kullforbruket i Kina i tiden som kommer. Kullforbruket i Tyskland uendret Energiomleggingen i Tyskland – Energiewende – har ikke lykkes med å «wende» kullkraften riktig ennå. Produksjonen i kullkraftverkene har vært uendret i ti år. Sol og vind har først og fremst utkonkurrert gasskraft, og skal erstatte den planlagte nedbyggingen av kjernekraft. En fremtid uten kull? Kull framstilles ofte som gårsdagens energikilde, men vil definitivt spille en rolle også i morgen og videre framover. Betydningen vil antakelig reduseres etterhvert som andelen fornybar energi øker – men ringvirkningene fra Kina vil fremdeles skape bølger der du bor: En endring i kullprisen i Asia vil fremdeles bety en endring i strømprisen her i Norge, enn så lenge. Kronikkforfatteren Andreas Myhre er direktør for krafthandel i LOS Energy

Årets laveste oljepris

Prisen på både nordsjøolje og amerikanske lettolje falt onsdag til den laveste noteringen hittil i år. Amerikanske oljeaksjer fulgte med nedover. Den amerikanske oljen falt med 2,86 dollar til 50,23 dollar fatet. For nordsjøolje var fallet nesten identisk, men prisen holder seg noen dollar høyere og ble omsatt for 53,11 dollar fatet. Oljeprisen har så langt i år holdt seg over 50 dollar, noe som har gitt skiferoljeprodusentene i USA et insentiv til å trappe opp produksjonen etter en to år lang nedtur. Men økt produksjon i kombinasjon med en oppbygging av lagrene, bidro til at USAs energidepartement onsdag meldte om en markant økning i oljelagrene – Folk er nervøse, for de forstår ikke hvor all denne oljen kommer fra. Er den amerikanskprodusert, er den importert, skyldes dette at OPEC ikke spiller på lag? Usikkerheten gjør at folk trekker seg ut av dette markedet, sier Phil Flynn i Price Futures Group. Den bratte nedgangen i oljeprisen dro oljeaksjene med seg nedover. ExxonMobil og Chevron falt begge nesten 2 prosent, mens Halliburton var ned 3,2 prosent. (©NTB)

Statoil stanser kranbruk etter alvorlig hendelse

Etter den alvorlige hendelsen der en kran på 17 tonn falt ned på rørdekket på Gullfaks B, stanser Statoil bruken av lignende kraner på andre plattformer. – Vi har stoppet bruken av kranene på Gullfaks C og Visund, som har samme rørhåndteringskran som på Gullfaks B. Tredjepart vil foreta inspeksjoner på kranene for å verifisere utstyret, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil til Stavanger Aftenblad. Det var 127 personer om bord på installasjonen da en kranarm på 17 tonn ramlet ned tirsdag ettermiddag. Det var flere operatører som jobbet med eller ved armen, da ulykken skjedde, men ingen ble skadd. I varslingsmeldingen til Petroleumstilsynet vurderer Statoils plattformsjef på Gullfaks B, Ina Garvik, at hendelsen kunne ha medført tap av liv ved «ubetydelig endrede omstendigheter». Tre granskingsteam fra politiet, Petroleumstilsynet og Statoil selv reiste onsdag ut til plattformen for å klarlegge hendelsesforløpet, samt årsaken til at kranarmen falt ned. Etter nestenulykken stanset Statoil alle boreoperasjonene på Gullfaks B, men boreoperasjonene på Gullfaks C og Visund fortsetter som før. (©NTB)

Disse feriereglene er det få som kan

Norske ledere kjenner ikke til regelverket ferie. Her er reglene færrest kan.  Infotjenester har de siste ukene kartlagt kunnskapene om ferieloven. 600 norske toppledere har blitt testet av Norstat, mens nesten 11.000 personer til nå har testet seg selv i de samme påstandene i vår quiz, som du finner nederst i denne artikkelen. (Test deg selv før du leser videre!) Mens lederne i Norstat-undersøkelsen i gjennomsnitt svarte feil på 49 % av oppgavene, var den gjennomsnittlige feilprosenten blant leserne av Infotjenesters nyhetsbrev 31 %. Ferie på enkeltdager Den påstanden flest Infotjenester-lesere svarte feil på, var hvorvidt arbeidstakere kan kreve å ta ut deler av ferien som enkeltdager. 55 prosent av leserne har svart at arbeidstakere har krav på dette. Det har de ikke, sier Infotjenesters jurist og ekspert på ferieloven, Camilla Schie-Veslum. – Arbeidstakere har ikke krav på å få ta ut ferie som enkeltdager. Arbeidsgiver bestemmer tidspunktet på ferie, og kan derfor også bestemme at ferien skal avvikles i hele uker, sier Schie-Veslum. Hun understreker at det ikke er noe i veien for at arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler uttak av ferie på enkeltdager, så lenge begge parter er enige. Her kan du laste ned Infotjenesters populære ferieplan for 2017 Kan kreve sammenhengende ferie Arbeidstaker har nemlig den motsatte retten; de kan nekte å ta ut ferie som enkeltdager. – Alle ansatte kan kreve å få minst tre sammenhengende ferieuker i hovedferieperioden mellom 1. juni og 30. september. For arbeidstakere som har fem uker ferie, gir de fleste tariffavtalene rett til å til å kreve hver av de to siste ferieukene som én pluss én sammenhengende ferieuke. Det betyr imidlertid ikke at de to ukene kan kreves i sammenheng, sier Schie-Veslum. Arbeidstakere som bare har den lovfestede ferien på 4 uker og 1 dag kan kreve hele restferien på 1 uke og 1 dag i sammenheng. Kan legge all ferie på sommeren Dette leder over til påstanden nest flest svarte feil på. 54 % av dem som har testet sine kunnskaper om ferieloven har svaret feil på påstanden om at arbeidsgiver kan pålegge arbeidstakere under 60 år å ta all ferien om sommeren. – Det er ingenting i veien for at arbeidsgiver legger all ferien om sommeren, så lenge arbeidstakerens rett til å få ferie i sammenheng innfris. Grunnen til at vi har tatt med forbeholdet om at dette gjelder arbeidstakere under 60 år, er at arbeidstakere over 60 år selv bestemmer når de skal ta den ekstra ferieuken de har krav på fra det året de fyller 60, sier Infotjenesters jurist. Men også for denne gruppen kan arbeidsgiver legge all ferie unntatt seniorferien til sommeren. Med Faghjelp Personal fra Infotjenester har du oppdaterte forklaringer til regelverket for ferie tilgjengelig til enhver tid. Med fagsupport har du også fri tilgang til våre juridiske rådgivere. Prøv gratis i 3 dager! Les mer:  Mangelfull kontroll på ferien kan bli dyrt Dette skjer med ferie etter sykdom og foreldrepermisjon Sjekk hva feriepengeutbetalingen blir

Høyre åpner for større utslipp av klimagasser

Det kan være greit å la Norges samlede klimautslipp fortsette å vokse, mener Høyres miljøpolitiske talsperson Tina Bru. Hun understreker at to forutsetninger i så fall må være på plass. For det første må utslippene synke innen transport, landbruk og resten av det som kalles ikke-kvotepliktig sektor i Norge. I tillegg må de samlede utslippene fra kvotepliktig sektor i EU og EFTA-landene gå ned. Her inngår industri og energiproduksjon. Siden begge forutsetningene for tiden er på plass, mener Bru det er akseptabelt at norsk oljenæring og industri bidrar til å løfte de samlede norske utslippene. – Det er greit at de samlede norske utslippene stiger så lenge de fortsetter å synke både i ikke-kvotepliktig sektor i Norge, og i europeisk kvotepliktig sektor sett under ett, sier hun til NTB. Aller helst bør utslippene synke i begge sektorene i Norge, understreker Bru. Men hvis de bare synker i den ene, synes hun altså at det og kan være greit. Kvotehandel Bakgrunnen for Brus standpunkt er Norges deltakelse i EUs system for handel med klimakvoter. Det er først og fremst dette systemet som skal bidra til lavere utslipp fra europeiske og norske industri- og energiselskaper. Systemet er blitt sterkt kritisert fordi prisen på utslippskvotene lenge har vært svært lav eller synkende. Men prinsippet er at utslippsvekst i ett selskap skal veies opp av kutt i et annet. – Økte utslipp i kvotepliktig sektor i Norge betyr tilsvarende reduksjon i utslipp et annet sted innenfor EU, så det blir altså ikke økte utslipp totalt, sier Bru. I tillegg håper regjeringen å få på plass en klimaavtale med EU med et felles utslippsmål for industri, energi og resten av kvotepliktig sektor. Avtalen vil ikke gi oss noe eget, nasjonalt mål for disse næringene. Klimamål kan ryke Hvis de samlede norske utslippene vokser i årene framover, vil ikke det være noen ny utvikling. Siden 1990 har utslippsveksten vært på over 4 prosent. Utslippene i olje- og gassnæringen har steget med over 83 prosent. Men i hele denne perioden har den politiske målsettingen vært å kutte utslipp – ikke øke dem. Klimaforlikene fra 2008 og 2012 fastsatte mål om store kutt i de samlede norske utslippene innen 2020. Øker utslippene enda mer de neste årene, blir 2020-målet nærmest pulverisert. Klimaminister Vidar Helgesen vil ikke bruke ordet «greit» om fortsatt utslippsvekst. Men han mener partifellen Bru har et viktig poeng. – Hvis mer av verdens aluminiumproduksjon flyttes til Norge fordi produksjonen er renere her, er det veldig positivt – selv om utslippene går opp i Norge, sier Helgesen til NTB. – Prisen vil stige Samtidig påpeker han at det europeiske kvotemarkedet gradvis strammes inn, noe som vil gjøre utslipp dyrere for kvotepliktig sektor. Derfor mener han at også denne sektoren må forberede seg på utslippskutt i årene framover. Tidligere har Helgesen flere ganger uttalt at Norge må ta større klimakutt hjemme. På spørsmål om han da har siktet til de samlede utslippene, eller ikke-kvotepliktig sektor, svarer han «begge deler». Også statsminister Erna Solberg (H) har åpnet for at utslipp fra enkelte norske sektorer eller bedrifter må kunne stige. – Vinneren er de som slipper ut minst per enhet. Da kan vi være vinnere der. Da kan det være at utslippene i Norge går opp, men at utslippene i EU går ned, sa hun på en pressekonferanse i fjor. (©NTB)