I fremtiden vil alle kunne kjøpe og selge strøm. – De som investerer nå gjør pionerarbeidet, sier markedsleder.
Stadig flere strømkunder blir nysgjerrige på det som allerede er et gigantisk marked i deler av utlandet: at du kan være din egen strømprodusent og samtidig tjene penger på å selge overskuddsstrøm.
– Kanskje opp mot to prosent av kundene i markedet. Da snakker vi om omtrent 200.000 husstander, sier Thomas Mathisen i Gudbrandsdal Energi.
Markedsleder Thomas Mathisen i Gudbrandsal Energi
Les også: Fremtidens strømmarked
Markedslederen i strømselskapet svarer på spørsmålet om hvor mange plusshus det vil være i Norge om fem år. I dag er det 370, ifølge ferske tall fra Europower ved inngangen til 2017.
Plusshus er bygninger som produserer like mye eller mer energi enn det de forbruker, og som gjør at de som bor i huset kan selge strøm de ikke selv forbruker.
– Situasjonen er allerede realitet for et fåtall blant norske strømkunder, som har inngått såkalte plusskundeavtaler, forteller Mathisen.
Gudbrandsdal Energi tilbyr selv plusskundeavtaler.
– Kunden betaler for den strømmen han bruker i husholdningen, men har han overskuddskraft fra solpanelet så betaler Gudbrandsdal Energi for denne, forklarer Mathisen.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Øker kraftig: – Dobbelt så populært som fjoråret
De fleste plusskunder har solcellepanel installert på taket sitt. Solceller er relativt enkelt å installere, og antallet tilbydere på det norske markedet har økt de siste årene. Det har også etterspørselen.
Statsforetaket Enova, som utbetaler støtte til miljøvennlig omlegging av norsk energibruk og energiproduksjon, utbetalte nesten dobbelt så mye støtte i 2016 som i 2015.
Nylig fortalte det grønne statsforetaket til Finansavisen at støtte til elproduksjon og solpaneler er i vinden.
– Disse tiltakene ble dobbelt så populære sammenlignet med 2015, uttalte Anna Theodora Barnwell, markedssjef for boligseksjonen i Enova til avisen.
For å få støtte til elproduksjon og solpanel er det et krav at produksjonsanlegget er tilkoblet elektrisitetsanlegget gjennom nettopp en plusskundeavtale.
Stadig fallende investeringskostnad: – Vet at IKEA kommer med solpanel-løsninger
Mathisen forteller at storskalafordeler og effektiviseringstiltak har gjort at innstalleringskostnaden på solpaneler har falt kraftig de siste årene.
– De som har installert solceller på boligen har gjort pionerarbeid. Dette er gjerne ingeniører, miljøentusiaster og «early movers», sier Mathisen.
Han understreker at kundene som har vært tidlig ute er viktige for plusshus-markedet.
– Det er kundene som bringer teknologien videre, sier han.
Markedslederen i Gudbrandsdal Energi understreker at plusshusløsninger fremdeles er i en tidlig fase, og forventer store markedsendringer i tiden fremover.
– Vi vet at IKEA kommer med denne type solpanel-løsninger. Etter hvert vil de bli så enkle at du kan montere de selv. De nærmeste par årene vil det skje mye, sier Mathisen.
Han mener at man i dag fort snakker om en investering på 40.000 kroner, hvis man ønsker å installere solcellepanel som gir mellom 3.000 og 4.000 kilowattimer i året. Solpanelene har en levetid på minimum 25 år.
– I tillegg til at du kan få en lavere strømregning, vil du som plusskunde gjøre en god investering hvis du er opptatt av klimaet, sier Mathisen.
Faktaboks: Enklere å være plusskunde i 2017
Den 1. januar i år trådte nye forskrifter i kraft som gjør det enklere å være plusskunde. De nye reglene sørger for at det blir rimeligere for plusskunder å sende strøm ut i nettet. Så langt har plusskundene i praksis vært avhengig av at nettselskapene har vært villig til å kjøpe kraften fra dem. Fremover legges det opp til at plusskunden selv kan velge en kraftleverandør som kjøper overskuddskraften.
Følg oss på Facebook
Statoil stanset boreaktiviteten på plattformen Gullfaks B etter at en 17 tonn tung kran falt ti meter.
Hendelsen skjedde tirsdag ettermiddag. Ingen personer ble skadd, skriver Bergens Tidende.
– Vi ser svært alvorlig på situasjonen, og vi kommer til å granske hendelsen selv, sammen med folk fra boreoperatøren, sier kommunikasjonsansvarlig i Statoil, Morten Eek.
Det var ingen personer i umiddelbar nærhet av stedet der kranen landet.
Ulykken har imidlertid ikke påvirket produksjonen på plattformen i Nordsjøen.
Årsaken er ikke kjent, og Petroleumstilsynet er varslet om ulykken.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE.
Oljebransjen er knapt synlig i mediebildet med mindre det er snakk om ulykker eller hvordan Norge skal gjennomføre det grønne skiftet.
Det er et problem at bransjen ikke er dyktig nok til å formidle sitt syn utenfor menigheten. I alt for stor grad overlates jobben til noen få talsmenn og kvinner i interesseorganisasjoner som Norsk olje og gass, eller store selskap som Statoil.
Dersom oljebransjen skal få den oppmerksomheten den fortjener, så må flere selskaper og enkeltpersoner rekke opp hånden og ta ordet. De må fortelle hvem de er, hva de gjør og hvorfor de gjør det.
Petroleumsindustrien finansierer omkring 20 % av velferdsstaten. I fjor utgjorde disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge dette året brukte på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder).
Men akkurat nå taper oljebransjen samfunnsdebatten.
Den introverte oljebransjen har seg selv å takke
Jeg har jobbet i oljebransjen siden 2001, og jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått oppleve i en fantastisk introvert bransje.
Ja, for bransjen er dessverre introvert. Det har for så vidt ikke vært noe problem tidligere, men nå er det et problem.
For akkurat nå taper oljebransjen samfunnsdebatten.
Kommunikasjon i olje- og energibransjen har aldri vært viktigere
Mange stemmer i oljebransjen ønsker en politikk som støtter opp om arbeidsplassene i deres bransje.
Mange stemmer utenfor oljebransjen veier hensynet til miljøet tyngre enn inntektene til velferdsstaten.
Noen hevder at det er likegyldig hva vi gjør på miljøfronten her i lille Norge. De mener det spiller liten rolle i det store globale regnskapet.
Men til høsten er det stortingsvalg
Enten vi liker det eller ei så vil utfallet av stortingsvalget blant annet gi føringer for om det blir konsekvensutredning av oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Dette vil igjen gi føringer på antall arbeidsplasser i oljebransjen og hvor mye bransjen vil bidra med til den norske velferdsstaten.
Her liker vi helst å tro at oljebransjen vil bidra med inntekter slik den alltid har gjort, men antall stemmer i debatten som mener reduksjon i etterspørselen etter fossil energi vil føre til at nye utbygginger vil bli store tapsprosjekter øker.
Hvem skal vi lytte til?
Her vinner de som er dyktigst på kommunikasjon.
Og akkurat nå taper oljebransjen samfunnsdebatten.
Hvor viktig er egentlig miljøet?
Dersom jeg ikke hadde trodd at klimaendringene er menneskeskapte, så ville jeg vært veldig tydelig på at det ville vært riktig å gi full gass. Jeg tror oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil bidra positivt til den norske velferdsstaten.
Utfordringen er at jeg også er redd for konsekvensene dersom de mest pessimistiske klimaforkjemperne har rett. Da har vi ingen tid å miste.
Jeg tror veldig mange velgere tenker som meg. Vi er altså mottakelige for kommunikasjon, og her vil de som er dyktigst vinne frem. Derfor har kommunikasjon i olje- og energibransjen aldri vært viktigere enn nå.
Og akkurat nå taper oljebransjen samfunnsdebatten.
Nå samler vi alle som jobber med kommunikasjon
I enerWE har vi som mål å skrive om bransjen, for bransjen. Men vi har også som mål å skrive for de utenfor bransjen. For det er nettopp her oljebransjen har sviktet. Vi har frem til nå ikke vært flinke nok til kollektivt å løfte frem bransjen til alle de som ikke jobber i bransjen. De utenfor menigheten.
Den 10. mai har vi invitert politikere, myndigheter, bransjeorganisasjoner og industri til Lillestrøm på enerWE Communication Conference. Her vil vi på tvers av selskap og bransjer dele erfaringer om kommunikasjon.
Akkurat nå taper oljebransjen samfunnsdebatten, og det må vi gjøre noe med.
Enten vi er for økt oljeutvinning eller imot dette, så har vi muligheten til å være med å påvirke. Nå.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE.
—
Det opplyses om at enerWE AS har inntekter fra enerWE Communication Conference.
Å puste inn støv og giftige gasser er veldig farlig. Likevel blir mange utsatt for dette på arbeidsplassen daglig. Derfor er det viktig med høyt fokus på å beskytte inngangspartiene til vårt åndedrettssystem: munn og nese.
Store forskjeller på miljø og ansiktsformer
Støv og gass kommer i alle former og varianter, så hvordan går man fram for å beskytte seg riktig?
Pål Bakken fra Tools har god oversikt over de forskjellige former for åndedrettsvern. Han forklarer at det ofte ikke er en enkel sak å vite hvordan man skal beskytte seg, da det er store forskjeller på hva man trenger, avhengig av hvilket miljø man oppholder seg.
Pål Bakken
Store forskjeller mellom oss mennesker som skal bruke utstyret, gjør at maskene må tilpasses. – Det som passer for deg og din ansiktsform, passer kanskje mindre godt for meg. Det er helt klart en utfordring for maskeprodusentene, forklarer Bakken. – Derfor er det viktig at du får prøve ulike masker helt til du finner den som passer deg best. For dersom passformen er feil, vil du slippe inn farlige gasser.
Unngå luftveislidelser, løsemiddelskader og kreft
Det kan være livsfarlig å puste inn en del typer støv og gass. Sykdommer arbeidstakerne kan rammes av, er blant annet hud- og luftveislidelser, løsemiddelskader og kreft. Mange av disse kan ha dødelige eller dødsfremskyndende konsekvenser. Dette gjør at man gjerne får et svært begrenset privatliv, for eksempel hvis man lider av store og smertefulle eksemer, astma eller KOLS.
Beskyttelse mot skismørning
Skiglade nordmenn blir også utsatt for gasser når man for eksempel smører ski. – Det høres kanskje uskyldig ut, men det er en grunn til at det norske skilandslagets smørere i dag jobber med maske på seg og er blitt svært opptatt av å beskytte åndedrettet, sier Bakken.
Tips til bedrifter som ønsker å beskytte seg
Det er mange tiltak man kan gjøre for å beskytte seg selv og sine ansatte. Det første man bør se på er om man kan erstatte bruken av farlige stoffer med mindre farlige.
Hvis farlige stoffer er nødvendige å bruke, så er det viktige å fjerne forurensningene i lufta, for eksempel ved ventilasjon eller andre tekniske tiltak. Ved fortsatt risiko for eksponering, skal åndedrettsvern brukes.
Det var knallharde forhandlinger da regjeringen jobbet for å få støtte for sitt statsbudsjett i fjor høst. Som en del av av avtalen ble Høyre og Fremskrittspartiet enige med Venstre og KrF om at dieselen skulle tilsettes 12 prosent konvensjonelt drivstoff – for å gjøre drivstoffbruken mer miljøvennlig.
Bjarte Holtsmark i SSB har sett nærmere på konsekvensene av budsjettvedtaket, og regnet på både kostnadene og utslippene. Han skriver nøkternt og viser til nøytrale tall, men det er ikke til å komme bort fra at konklusjonen ikke er positiv for vedtaket som regjeringspartiene og støttepartiene ble enige om i budsjettavtalen.
Holtsmark har regnet seg frem til at denne avtalen faktisk fører til utslippsøkninger.
– Årsaken er at de store arealbehovene som oppstår fører til at mye regnskog, ofte på sumpaktig og dyp karbonholdig torv, blir drenert og konvertert til plantasjer. Resultatet er at torven gradvis oksideres og avgir enorme mengder CO2 til atmosfæren, skriver Holtsmark.
Han ender derfor opp med at biodrivstoffsatsingen enten vil føre til 0,09 eller 0,7 millioner tonn ekstra CO2-utslipp. I førstnevnte tilfelle vil økningen være på 0,7 prosent, og i sistnevnte 5,7 prosent.
De to forskjellige tallene kommer han frem til ved å basere seg på tall fra to forskjellige rapporter fra henholdsvis Klima- og miljødepartementet og den såkalte Globium-rapporten. Konsekvensene er uansett negative for utslippsmengden.
– Utslippsøkningen tilsvarer utslippene til henholdsvis 29.000 eller 238.000 personbiler med gjennomsnittlig kjørelengde og gjennomsnittlige utslipp per km, skriver Holtsmark.
Holtsmark har også regnet på de økonomiske konsekvensene, og da har han kommet frem til at merkostnaden for biodrivstoff sammenlignet med fossilt drivstoff er på henholdsvis 7 og 4 kroner literen for avansert og konvensjonelt drivstoff.
– Det gir en samlet merkostnad av biodrivstoffsatsingen i budsjettavtalen på 3,2 milliarder kroner, skriver Holtsmark.
Her kan du lese SSB-notatet i sin helhet.
Nye tall fra SSB viser at industriomsetningen økte med 0,4 prosent i tremånedersperioden november 2016 til januar 2017. Den ble dratt opp av en kraftig oppgang fra desember til januar på 3,4 prosent.
Selv om det totalt sett var fremgang, var det store variasjoner fra bransje til bransje. Gledelig nok var petroleumsbransjen en av de som trakk opp.
– For den store næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri var det en markant oppgang i omsetningen på 20 prosent, hovedsakelig på grunn av høy vekst i januar 2017, skriver SSB.
Veksten i januar var spesielt høy.
– Næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri viste en betydelig oppgang på 45 prosent i januar 2017. I tillegg til oppgang i produksjonsvolum hos noen store enkeltaktører i denne næringsgruppen, medvirket prisstigning på raffinerte petroleumsprodukter til den total omsetningsveksten, skriver SSB.
Mens raffineringen hadde fremgang, gikk det dårligere med området innen bygging av skip og oljeplattformer.
– De største bidragsyterne til nedgangen i industriomsetningen var maskinindustri og bygging av skip og oljeplattformer, hvor fallet var på henholdsvis 37 og 25 prosent, skriver SSB.
