Kategoriarkiv: Enerwekat

OECD: Norsk forskning skinner ikke

Norge bruker mye penger på forskning og høyere utdanning, men resultatet er bare sånn passelig godt, går det fram av en foreløpig rapport fra OECD. Den endelige rapporten skal være ferdig i løpet av året, men mandag forelå de foreløpig resultatene om høyere utdanning og forskning i Norge. Et hovedfunn er at forskning innen universitetssektoren er på kun «et tilfredsstillende nivå», og at det bare er noen få områder som virkelig utmerker seg. Man får også mindre tilbake enn ventet av resultatbasert finansiering. – Den foreløpige rapporten til OECD peker ganske tydelig og velbegrunnet på at forskningspolitikken bør koordineres enda bedre, for at forskning skal kunne svare på vår tids store samfunnsutfordringer, sier statssekretær Bjørn Haugstad (H). – Mangler samspill OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, merker seg også at norsk industri er konsentrert i sektorer hvor det forekommer lite forskning og utvikling. Det er begrenset utveksling og samarbeid mellom forskningsmiljøer og industrien, bortsett fra innen petroleumssektoren og marin sektor, påpekes det. OECD mener i tillegg at Norge har for dårlig strategisk vektlegging av nøkkelområder, som helse. – Det vil være nødvendig med et sterkt system for forskning og utvikling for å endre den norske økonomien, som fortsatt er svært avhengig av olje og gass, heter det i rapporten. – Lite press for endring Generelt sett er det en svakhet at det er lite press for å oppnå endring i det norske høyere utdanning- og forskningssystemet, ifølge de foreløpige funnene. Det er innbakt sjenerøse ordninger, og hovedsakelig er det høy grad av tilfredshet med systemet. Det er også en motvilje mot å gå inn for større strukturendringer. OECD påpeker dessuten nok en gang at Norge har et stort antall studenter som dropper ut underveis, og at mange bruker svært lang tid på studiene. – Norsk høyere utdanningssektor sakker etter de andre nordiske landene på flere nøkkelområder. Det samsvarer ikke med bruken av offentlige midler, som ligger langt over gjennomsnittet for OECD, heter det. Ros for ressursforvaltning Poenget om hva man skal kunne forvente å få igjen av midlene som brukes, er noe statssekretær Haugustad merker seg. – Det er en utfordring som treffer både myndighetene, Forskningsrådet, universitetene og høyskolene og forskningsinstituttene, sier han. I rapporten får Norge ros på en rekke områder, særlig når det gjelder forvaltning av naturressurser og spesialisering innen områdene fiske, akvakultur, olje og gass. – Det går fram at interessespredning fra olje og gass allerede er i gang, heter det i rapporten. (©NTB)

Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år

Oljeprisen har vært forbausende stabil så langt i år. Hvis vi ser bort fra svingningene innenfor hver enkelt dag og kun ser på sluttnoteringene har den svingt mellom 53,6 og 57,1 dollar fatet i januar og februar. Oljeprisen har svingt mellom 53,6 og 57,1 dollar fatet. I snitt har den ligget på 55,7 dollar i januar og februar. Det er gode nyheter for Norge som er helt avhengig av en god oljepris for å finansiere statsbudsjettet. Der forutsettes det at oljeprisen ligger på 425 norske kroner fatet. Det betyr at statsbudsjettet også er avhengig av en god dollarkurs. Den har svingt litt mer enn oljeprisen, men den har holdt seg stabil nok til at den ikke har gitt veldig store utslag for oljeprisen målt i norske kroner. Dollarkursen har svint mellom 8,20 og 8,66 kroner pr. dollar. Dermed endte oljeprisen målt i norske kroner med et snitt på 455,71 kroner fatet hittil i år. Det er 42,77 kroner mer enn statsbudsjettet forutsetter. Oljeprisen i norske kroner endte med et snitt på 455,71 kroner fatet etter å ha svingt mellom 467,77 og 486,18 kroner. Den røde streken viser hva statsbudsjettet forutsetter av oljepris, og den ligger godt over det Norge må ha for å få statsbudsjettet til å gå opp. Med utgangspunkt i Finansdepartementets tommelfingerregel om at hver tikroning gir en ekstra inntekt på 4,3 milliarder kroner kan vi regne oss frem til hva den høye stabile oljeprisen betyr for statsbudsjettet. Da kommer vi frem til at oljeprisen har gitt Norge 2,15 milliarder kroner ekstra i januar og februar. Så gjenstår det å se hvor oljeprisen går. Den ligger også godt over forventet oljepris for 2018 som i statsbudsjettet er satt til 438 kroner fatet. Den er imidlertid lavere enn  de 510 kronene fatet som det forventes at vil være prisnivået i 2025. Samtidig må det påpekes at dette er teoretiske beregninger. Faktisk produksjon og salg av olje kan variere mer enn regnestykket tar høyde for. Det er imidlertid all grunn til å tro at tallene gir en god indikasjon på hvordan det ligger an. Norge er fortsatt helt avhengig av oljeinntektene, og det at vi etter årets to første måneder ligger over to milliarder foran skjemaet er godt nytt for oss alle. Les også: Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Nå er oljeprisen der den må være Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Kinas statsminister advarer om store utfordringer

Den kinesiske statsministeren Li Keqiang advarte om alvorlige økonomiske problemer i sin tale under åpningen av Folkekongressen. – Det siste året har Kinas utvikling stått overfor alvorlige utfordringer forårsaket av en lang rekke problemer og sammenknyttede risikomomenter og farer både hjemme og i utlandet, sa Li. Landet tar sikte på en økonomisk vekst på 6,5 prosent i år – eller høyere, om det er mulig. Målsettingen er mindre ambisiøs enn ventet og tyder på at myndighetene venter fortsatt lavere vekst. Statsministeren lovet også å jobbe enda hardere for å redusere forurensingen i Kina. – Vi skal gjøre himmelen blå igjen, sa Li under åpningen av Folkekongressens årlige møte søndag. Høy gjeld Nesten 3.000 delegater deltar på møtet, som varer i ti dager. Folkekongressen er Kinas nasjonalforsamling og formelt landets øverste politiske organ. I praksis pleier forsamlingen å bekrefte beslutninger som allerede er tatt av Kommunistpartiet. Blant de økonomiske utfordringene Kina står overfor, er et opphetet boligmarked og mye gjeld. Samtidig er landet inne i en stor omstilling hvor myndighetene prøver å gjøre økonomien mindre avhengig av eksport. – Vi vil sørge for orden i finanssektoren og bygge en brannmur mot finansiell risiko, sa Li. Talen under åpningen av Folkekongressens sesjon kan sammenlignes med presidentens tale om rikets tilstand i USA. Viktige målsettinger både for økonomien og andre politiske områder presenteres her. – Mindre globalisering USAs nye president Donald Trump har mange ganger kritisert Kina og truet med innføring av høye tollsatser på kinesiske varer. Imidlertid har Trump sluttet med å snakke om mulige endringer i USAs Taiwan-politikk, trolig til stor lettelse for regjeringen i Beijing. I sin tale sa Li at det er vanskelig å vite hvilke politiske veivalg verdens økonomiske stormakter vil ta. Faktorer som kan forårsake «ustabilitet og usikkerhet», er blitt tydeligere. – Trenden i retning av mindre globalisering og mer proteksjonisme er blitt sterkere, sa statsministeren. Grønn satsing I fjor var den økonomiske veksten i Kina på 6,7 prosent, ifølge myndighetenes tall. Dette var den laveste veksttakten på flere tiår. Samtidig som myndighetene prøver å holde veksten oppe, står klima- og miljøtiltak høyt på agendaen. Under åpningen av Folkekongressen var det blå himmel over Beijing. Men svært ofte er den kinesiske hovedstaden dekket av et tykt lag med helseskadelig luftforurensning. Klarværet søndag skyldtes både en kraftig nordavind og myndighetenes beslutning om å midlertidig stenge flere fabrikker for å bedre forholdene for de mange tilreisende delegatene. Li lover både å fortsette Kinas kraftige satsing på fornybar energi og å oppgradere landets kullkraftverk så de blir mer effektive. Produksjonskapasiteten i stålindustrien skal kuttes med 150 millioner tonn – både for å fjerne overkapasitet og redusere forurensning. Viktig partimøte Kinas kommunistparti skal holde et svært viktig møte senere i år, og beslutningene her blir høyst sannsynlig viktigere enn dem som fattes under Folkekongressen. Under partimøtet ventes det store utskiftninger i den stående komiteen til partiets politbyrå, som reelt sett er Kinas mektigste politiske organ. I tillegg kan president Xi Jinping gi signaler om hvorvidt han akter å beholde makten lenger enn ti år. Tidligere har ikke kinesiske statsledere pleid å bli sittende lenger enn dette. Regjeringen regner med at forsvarsbudsjettet vil vokse med 7 prosent i år. Dette er lavere enn de to siste årene, trolig som et resultat at hele økonomien vokser langsommere. Kinas forsvarsbudsjett er verdens nest største og tilsvarer en sum på 1.230 milliarder kroner. Likevel ligger landet langt bak USA, hvor Donald Trump ønsker å bruke 5.560 milliarder kroner på forsvar neste år. (©NTB)

Slik fungerer strømmarkedet: – Knallhard konkurranse

Nordmenn nyter godt av et deregulert norsk strømmarked. – Alle ønsker vel et monopol, men vi liker å konkurrere, sier strømveteran fra Gudbrandsdalen.   – Da jeg startet å jobbe med strøm var det monopol. Selskapene mer eller mindre bestemte seg for en pris og kunden måtte godta det, sier Jan Jansrud. 63-åringen er daglig leder i Gudbrandsdal Energi markedsselskapet, og skildrer hvordan det norske strømmarkedet har endret seg siden han ble med i «gamet» i 1988. Strømveteranen beskriver et intensivt konkurranseklima ved inngangen til 2017. – Det har hardnet seg til. Det blir tøffere og tøffere, sier Jansrud. Daglig leder Jan Jansrud i Gudbrandsdal Energi Strømselskapet med hovedsete midt i Gudbrandsdalen er en av landets største kraftleverandører, og har omtrent 100.000 kunder. På drøye ti år har selskapet mangedoblet kundemassen fra 13.000 gudbrandsdøler. – Alle ønsker vel et monopol, men vi liker å konkurrere. Vi er skarpe på pris og kommer til å bli skarpere på pris fremover, sier Jansrud. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Slik fungerer strømmarkedet Det var i 1991 at omsetningen i det norske strømmarkedet ble avregulert – noe som dermed banet vei for fri konkurranse og etableringsrett. – Prisen i strømmarkedet bestemmes av tilbud og etterspørsel. Når det er mye strøm til salgs i markedet reduseres prisen, mens en økning i etterspørsel gjør at prisen øker, forklarer Jansrud. I Norge øker tilbudet av strøm ved mye nedbør. Vannkraftmagasinene fylles med regn eller smeltet snø og is, og kan lagres for å produsere strøm umiddelbart eller senere. – Etter et nedbørfattig år har prisene steget i 2016. Det har fått folk til å orientere seg om hvilke avtaler som finnes i markedet. Resultatet er at bytteprosenten øker, sier Jansrud – som forteller at Gudbrandsdal Energi kan få over 150 nye kunder på én dag. Men det er ikke bare hvor mye vann det er i norske kraftmagasiner som bestemmer prisen som nordmenn betaler per kilowatt i timen. – Strømmarkedet stopper ikke ved riksgrensen, men er fysisk koblet sammen med strømnettet i andre deler av Europa. Norden er samlet som ett omsetningsområde, der strømselskapenes handel foregår på kraftbørsen Nord Pool Spot. Jansrud forklarer at strømprisen til norske forbrukere dermed avhenger av tilsiget av for eksempel annen fornybar energi, kjernekraft og kullkraft i våre naboland. – Det har kommet mye fornybar energi inn i det skandinaviske systemet, og vi ser en økning i årene som kommer, både fra kjernekraft og fornybar energi. Målet som politikerne satte seg om ny fornybar energi innen 2020 er allerede nådd med de prosjektene som er under bygging, og mer vil komme, sier han. Forventer lavere priser: – Skal kanskje litt opp først Målt i norske kroner steg fjorårets strømpriser omtrent med en tredjedel, men bare til rundt 24 øre kilowattimen i snitt over året, som fortsatt er et svært lavt nivå historisk sett. – Vi kommer til å drukne i kraft fremover, uttalte kraft- og fornybarsjef Lars Ove Skorpen i Pareto Securities til E24 i slutten av januar. Også Gudbrandsdal Energi forventer at kraftprisen vil falle i 2017 – og holde seg svak de neste årene. – Det er mulig vi skal enda litt lenger opp først, men hvis vi ser to og tre år frem i tid skal prisene ned, sier Jansrud. Årsaken mener han er at forbruket stiger relativt lite, mens det ventes en økning i tilsiget av vannkraft, vindkraft, kjernekraft og solkraft over hele Norden. – Vi har veldig fokus på markedet om dagen, og skal anstrenge oss for å være konkurransedyktige på pris. I tillegg forventer vi økt konkurranse med introduksjonen av «Elhub» høsten 2017, som vil gjøre det enklere å bytte strømleverandør, avslutter Jansrud. Faktaboks: – Se ikke kun på prisen når du velger strømleverandør Daglig leder i Gudbrandsdal Energi, Jan Jansrud, oppfordrer de som befinner seg i en situasjon der de skal velge strømleverandør å legge andre faktorer til grunn enn bare prisen. – Pris er viktigst, for å ha det sagt først. Men du bør også vurdere kvaliteten på kundeservicen hos strømleverandøren, i tillegg til å orientere deg hva eksisterende og tidligere kunder mener, sier han. Forskningsprosjektet Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI har i over 20 år målt kundetilfredshet og lojalitet blant norske forbrukere. Bare slått av Finn.no og Flytoget fikk Gudbrandsdal Energi pallplassering i undersøkelsen for 2016. Strømselskapet har også toppet sin bransje i undersøkelsen de siste seks årene. Følg oss på Facebook

Kraftig fossilskyts mot oljefondet

Oljefondet økte i fjor sine investeringer i fossil energi med 50 milliarder, ifølge studie. Verdien var høyere, men eierandelen lavere, svarer fondet. – Dette er en svært skuffende utvikling for oljefondet. Det er også i strid med klimakriteriet som Stortinget har vedtatt, sier Christoffer R. Klyve, konstituert leder i Framtiden i våre hender (FIVH). Tirsdag holder Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, presseseminar om arbeidet med ansvarlig forvaltning av den norske oljeformuen på 7.500 milliarder kroner. Fondets ferske årsrapport for 2016 viser ifølge FIVH at investeringene i fossil energi økte med 50 milliarder i fjor. Samtidig gikk investeringer i de ti største fornybarselskapene ned. Krever kriterier Oljefondet har økt sine investeringer i selskaper som sterkest bidrar til klimaendringer, som Exxon, Chevron og Suncor, ifølge FIVH. Investeringene i Shell er økt med nesten 25 milliarder kroner. – Det er spesielt alvorlig etter at oljefondet ble pålagt av Stortinget å ta sterkere hensyn til klima, sier Klyve. Han krever at politikerne på Stortinget konkretiserer kriterier for olje- og gassektoren, som de har gjort overfor kullindustrien. Oljefondets kommunikasjonssjef Thomas Sevang viser til at klimaendringer en ett av fondets tre fokusområder. – Fondet har lavere eierandel i selskaper i olje- og gassektoren ved utgangen av 2016 enn året før. Men markedsutviklingen i denne sektoren har likevel medført at den samlede verdien av eierandelene har økt, sier han til NTB. Voldsom avkastning Årsrapporten viser at fossilinvesteringene bidro med svært god avkastning i fjor, ettersom oljeprisen stabiliserte seg etter en turbulent periode. – Olje- og gassinvesteringene hadde den sterkeste avkastningen i året med en avkastning på 29,1 prosent, ifølge fondet. Men FIVH peker på at det pågår en omfattende utbygging av sol- og vindkraft i USA, Kina og EU, hvor oljefondet er tungt inne, og at sol og vind er i ferd med å utkonkurrere fossil energi. – I et klimaperspektiv bidrar Norges Bank til å øke problemet fremfor å investere i løsningen, sier Klyve. Kullverstinger ut Det nye kullkriteriet som Stortinget vedtok i fjor, førte i 2016 til at oljefondet trakk seg ut av 59 kullselskaper og satte elleve andre til observasjon. Positivt, men arbeidet går for tregt, mener Greenpeace. – Vi legger merke til at det fortsatt er en stor forskjell på antall kullselskaper vi identifiserte i 2015 og antall kullselskaper som oljefondet har solgt seg ut av, sier energi- og klimarådgiver Martin Norman. Sevang viser til at det vil bli publisert flere kulleksklusjoner i 2017. – Det ligger en svært grundig analyse som blant annet inkluderer dialog med selskapene, bak beslutningene, sier han. Lønnsomme miljømandater Stortinget har pålagt oljefondet å investere ekstra i miljøteknologi gjennom såkalte miljørelaterte mandater. Avkastningen på disse var svak i 2015, men tok seg betraktelig opp i fjor. – Investeringene hadde en avkastning på 12,4 prosent i 2016, ifølge fondet. De miljørelaterte mandatene hadde en samlet markedsverdi på 63,7 milliarder kroner og var investert i 226 selskaper ved utgangen av året. (©NTB)

EU-parlamentet kan gå inn for totalforbud mot oljeboring i Arktis

EU-parlamentet skal ta stilling til et krav om totalforbud mot utvinning av olje og gass i Arktis. Norske aktører er i intens aktivitet for å stoppe det. Det er en resolusjon om EUs Arktis-politikk som har fått varsellampene til å blinke rødt i Norge. Teksten skal opp til avstemning i plenum i EU-parlamentet tirsdag 14. mars. I ett av punktene heter det at EU-parlamentet oppfordrer EU-kommisjonen og medlemsstatene til å «arbeide i internasjonale fora for et framtidig totalforbud mot utvinning av arktisk olje og gass». – Det er veldig alvorlig for Norge, sier Anniken Huitfeldt (Ap), som leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Hun var selv i samtaler med flere EU-parlamentarikere om saken da hun besøkte Brussel denne uka. Øverste prioritet Saken har stått øverst på EU-delegasjonens prioriteringsliste, opplyser europaminister Frank Bakke-Jensen (H). – Delegasjonen har jobbet systematisk og bredt med å fremme våre synspunkter i Brussel. Vi håper å se resultatet av denne innsatsen når saken nå skal behandles, sier Bakke-Jensen. Huitfeldt forteller at hun måtte tegne og forklare da hun besøkte Brussel. – Når folk lenger sør hører Arktis, ser de for seg is og isbjørner, sier Huitfeldt. – Det var viktig for meg å forklare forskjellen på isfrie områdene langs norskekysten og Alaska. Det krever en del å fortelle hva som er realitetene langs norskekysten sammenlignet med andre deler av Arktis, sier hun. Overrasket Norge Resolusjonsteksten så lenge nokså uproblematisk ut for Norge. Men helt mot slutten av komitébehandlingen ble et sett med radikale nye forslag lagt på bordet, blant annet av den populistiske Femstjernersbevegelsen. Målet om full stans i oljeboringen i nord gjentas to steder i resolusjonen. De nye forslagene skled igjennom med bredt flertall da komitéinnstillingen ble vedtatt 31. januar og skal ha kommet som en overraskelse både på observatører og mange parlamentarikere. – Jeg tror nok det hos mange av representantene er en erkjennelse av at det er gjort en feil her, og at den må rettes opp, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Lobbykampanje Ifølge Schjøtt-Pedersen har Norsk olje og gass har vært i kontakt med flere folkevalgte i EU-parlamentet for å forsøke å få dem på andre tanker. Også Nord-Norges Europa-kontor har spilt en aktiv rolle i lobbykampanjen, og saken har vært tema for en rekke møter mellom EU-parlamentarikere og norske politikere og diplomater. Schjøtt-Pedersen påpeker at full oljestans nord for polarsirkelen også ville rammet leveransene til EU hardt. – Hvis man legger til grunn at det ikke skal være oljeaktivitet i Arktis i det hele tatt, så snakker man om et område fra Mo i Rana og nordover, sier han. Ikke bindende Resolusjonen ikke er bindende. Det betyr at den kun er som en meningsytring å regne. Den er ikke et uttrykk for EUs offisielle politikk. Huitfeldt sier hun likevel er urolig. Hun frykter at resolusjonen kan bli fulgt opp av EU-kommisjonen og EUs medlemsland. – Slike tekster får betydning i andre forhandlinger, sier hun. Etter det NTB forstår, skal det mye til for å få enkeltelementer i resolusjoner endret i plenum. Teksten skal i utgangspunktet vedtas i sin helhet. (©NTB)

Innholdsmarkedsføring for å nå ut med budskapet

Bak en vellykket strategi for innholdsmarkedføring ligger en målrettet plan og noen som våger å satse på godt innhold for å nå nye målgrupper. I dag snakker alle om innholdsmarkedsføring, men ikke alle evner å ta skrittet helt ut og bruke de gode historiene som et viktig virkemiddel for marked, salg og PR. Viju er en global spesialist på visuell kommunikasjon og samhandling. Det norske selskapet planlegger, installerer og drifter fysiske og digitale møterom for virksomheter over hele verden. Kjernen i alt Viju gjør ligger i de tre ordene «People, Process, Technology». Dette betyr at Viju designer helhetlige audiovisuelle løsninger med brukerne i fokus – og kundene deres investerer i løsninger som faktisk blir brukt. Målrettet innhold Iteo ble med på laget i starten av 2016. Markedansvarlig i Viju, Jeaneth Mørum, hadde allerede da lagt opp til en ambisiøs innholdsplan for å øke tilstedeværelsen på selskapets blogg og heve kvaliteten på nettsidetekstene. Hun ønsket å hente frem de gode kunde- og produkthistoriene som ble delt uformelt internt, men som ikke nådde ut til kunder og partnere. Samtidig ønsket hun å nå flere enn kun IT-avdelingen i et selskap. – Selv om beslutningstakerne ofte befinner seg på toppen eller i IT-avdelingen ser vi at de ansatte får mer å si for hvilke løsninger virksomheten velger. Det er altfor mange virksomheter som har lappet sammen en samhandlingsløsning basert på tilgjengelige og rimelige enheter. Resultatet er løsninger som verken er standardiserte eller brukervennlige, forteller Mørum. I 2016 ble det derfor et mål for Viju å vise hvordan de bidrar til å gi en bedre arbeidshverdag for de ansatte. Sammen med Iteo ble fokuset lagt på å løfte frem i alle kanaler: Spennende store og små kundehistorier Produktpresentasjon mot ulike målgrupper Tips og råd for å utnytte løsningene optimalt Innhold som utfordrer «gamlemåten» I fellesskap satte vi opp en innholdsplan med definerte målgrupper. Ulike dedikerte bloggposter skulle nå alt fra IT-avdelingen, til HR og salg. Mange er ikke klar over at videokonferanseløsninger kan brukes til så mye mer enn standardmøter. Videokonferanser er viktig i en fremtidsrettet bedrift og vil redusere reisekostnader, øke verdien på ekspertkompetansen i selskapet og kan være med å bidra til et bedre miljø internt. I Viju vet vi dette, nå må vi bare klare å vise det frem også, sier Mørum. Et budskap i alle kanaler Et viktig fokus i arbeidet Iteo og Viju gjorde sammen var å jobbe smartere ved å produsere en tekst som deretter med enkle grep kunne tilpasses bruk i alle kanaler. – Iteo tok seg tid til å bli kjent med oss og våre løsninger. Samtidig ble de en viktig sparringspartner som evnet å se på løsningene våre utenfra og plukke frem spennende innfallsvinkler, muligheter og historier som vi hadde sett oss blinde på selv, forteller Mørum. Ved å ta seg tiden til å legge opp en innholdsrik aktivitets- og innholdsplan fikk Viju: En større mulighet til å jobbe langsiktig og strategisk ved hjelp av årlige aktivitets- og innholdsplaner En smartere måte å jobbe med godt innhold der alt innhold blir gjenbrukt og støtter salg og selskapets forretningsmål En større mulighet til å samkjøre markedsaktiviteter med partnere og få mer verdi ut av hver investering Opprettet en dedikert blogg for Viju med kunde- og produkthistorier Opprettet en Facebook- og Twitterkonto, samt økt aktiviteten på LinkedIn Oppstart av AdWords-konto Dedikerte landingssider for ulike løsninger og tjenester En større delingskultur internt der salg og produktspesialister deler kundehistorier og kunnskap i Vijus egne kanaler som nyhetsbrev og interne info-skjermer på alle lokasjoner En stor økning i antall presseoppslag med presseklipp i Ingeniørnytt, Computerworld, Digi.no og Finansavisen To relevante kommentarer i Kapital Opprettet fast månedlig nyhetsbrev til partnere og kunder De mest leste sakene våre på bloggen i dag er en kundecase for Lyse og en sak som retter seg mot de ansatte i HR og hvordan de kan ta i bruk virtuelle møterom på nye måter. For oss og vår bransje er det en helt unik vinkling å rette seg mot alle ledd av virksomheten til kundene våre. Det er moro at vi ser resultater i form av høye lesertall, sier Mørum.

«Grønne folk», kvite løgner og svart maling

KRONIKK av Idar Martin Herland som til vanlig blogger på Oljearbeideren.no. Dette er et tilsvar til Gaute Eiterjord fra Natur og Ungdom. Kjære Gaute Eiterjord. For å ta det første først! Dette er IKKE et angrep på alle dem som faktisk gjør en kjempeinnsats for vårt felles miljø. Landet vårt har tatt kantesprang innen miljøvern og god forvaltning av resursene våre. Den kollektive forståelsen for at vi må endre kurs har endret seg radikalt! Når jeg var liten gutt, og bodde i distriktet på vestlandet, var det 5 måter å kvitte seg med søppel på. Matavfall kunne bli dyrefor. Om matavfallet ikke var egnet til dyrefor, kunne det graves ned. Alt som kunne brenne, kunne gå på bålet. Alt som var tyngre enn vann, kunne dumpes enten til sjø eller ferskvann. Store uhamslige ting, kunne hensettes i en steinrøys, litt ute av syne, for gradvis destruksjon. I dag vil de aller fleste hevde at dette var fullstendig uansvarlig. Ingen holder på slik i dag. I Norge. Fordi den kollektive miljøbevisstheten har endret seg. Slik er det også i landets kommunehus og på Stortinget. Derfor har man i dag etablert ordninger for å ta hånd om søppel. Vi har også blitt et rikere land, så i dag har vi råd til det. For dengang var det ingen alternativer. Det var ingen søppelbil som hentet søppel. Det var ingen kontainere i nærheten, hvor man kunne levere søppel. Og jeg er ikke 1000 år gammel. Jeg er født i 1971. Men i store deler av verden er dette fremdeles realitetene. Som oftest har det med penger å gjøre. Er du fattig nok, har du nok med å overleve. Man tar seg ikke tid til å resirkulere, om man holder på å sulte ihjel. Denne saken er fra Peru Jeg snakket med en kar som jobbet på Hærøya for en del år tilbake. De hadde for mange år siden besøk av Bellona som klatret i fabrikkpipene for å stanse produksjonen, for å derigjennom tvinge selskapene til å ta mer miljøhensyn. Som han sa: «Den gangen var det lynsjestemning. Arbeiderne ville banke dem!» Slik er det ikke i dag. Alle forstår at vi må ta vare på kloden og lokalmiljøet. Kanskje ikke for kloden sin del, den vil bestå i millioner på millioner av år enda. Men om det fortsatt skal bo mennesker på planeten en stund til, må vi legge om kursen. (Jorden vil bli ubeboelig uansett, på grunn av at solens temperatur først blir for høy og deretter slukner) Denne kollektive bevisstgjøringen må vi takke folk som Fredrik Hauge, og organisasjoner som Bellona for. De har en meget viktig oppgave å gjøre. De må opplyse og skape diskusjoner i samfunnet. Slik at de skaper kollektive endringer, til det beste for oss alle! Men da er det viktig å ikke miste troverdigheten! Da MÅ man forholde seg til fakta! Som Henning Kvitnes synger: «Evig eies kun et dårlig rykte» Pass på ryktet ditt Gaute Eiterjord! Det må du gjøre, om du skal kunne gjøre en forskjell! Men i tilsvaret ditt til meg, gjentar du en løgn som er på vei til å bli en etablert sannhet. Du sier: «-Herland skriv i innlegget sitt at «En konsekvensutredning ikke automatisk betyr en åpning for oljeleiting». Men det finst ikkje eit einaste døme på at ei konsekvensutgreiing ikkje har ført til at eit havområde heilt eller delvis har blitt opna for oljeverksemd. Oljeindustrien får alltid tilgang på meir areal.» Men dette stemmer ikke. Det er ingen automatikk i at et område blir åpnet for petroleumsvirksomhet etter konsekvensutredning. For eksempel ble Skagerrak og Trøndelag Øst konsekvensutredet i 1994, uten å bli åpnet. Heller ikke kystnære områder i Nordland IV og V ble åpnet etter konsekvensutredningen i 1994. Løgn er løgn. enten den er hvit eller grønn. Det hjelper heller ikke å male den svart. Men hva er egentlig en konsekvensutredning? Jo: Staten har bestemt gjennom lov at det må gjennomføres konsekvensutredninger før områder kan åpnes for petroleumsaktivitet. En konsekvensutredning skal belyse virkningene olje- og gassaktivitet kan ha for nærings- og miljømessige forhold, herunder mulige farer for forurensning, samt antatte økonomiske og sosiale virkninger i et område. Men en konsekvensutredning er ikke bare en samling av fagrapporter. Det er også en demokratisk prosess. Den gir alle berørte interesser mulighet til å komme med innspill tidlig, slik at de får innflytelse på hva som må utredes og omfanget av arbeidet. Det vil blant annet bli gjennomført møter med sentrale organer innen miljø- og fiskeriforvaltningen for å etablere en god forståelse av dagens kunnskapsgrunnlag, samt å sikre tidlig involvering av relevante fagmyndigheter og fagmiljøer. En konsekvensutredning vil også sikre medvirkning fra lokale og regionale myndigheter og interesseorganisasjoner som har særlig interesse i saken. Ulike interesser blir veid opp mot hverandre, og en helhetlig beslutning kan tas. Dersom konsekvensutredningen og ressurskartleggingen gir grunnlag for det, kan regjeringen legge frem en anbefaling for Stortinget om åpning av hele eller deler av et areal for olje- og gassaktivitet. Anbefalingen kan sette krav om hvordan seismikk, leteboring, utbyggingsløsninger og likende skal foregå. Gitt at hele eller deler av et areal åpnes for olje- og gassaktivitet, vil myndighetene inkludere dette arealet i fremtidige konsesjonsrunder. Det er gjennom slike demokratiske prosesser, slike viktige avgjørelser må tas. Ikke på bakgrunn av hvilken mediamakt de ulike interesseorganisasjonene har. Liker du hverken sannhet eller demokratiske prosesser, Gaute Eiterjord? KRONIKK av Idar Martin Herland som til vanlig blogger på Oljearbeideren.no. Dette er et tilsvar til Gaute Eiterjord fra Natur og Ungdom. Innlegget er også publisert på Oljearbeideren.no. Gjengitt med forfatterens tillatelse. Les også: – Formålet med konsekvensutredning er å åpne for oljeutvinning Hvorfor er det farlig å utrede om oljeleting representerer en fare for fiskeriene?

Sjekk ut smarthusløsningene: – Vil bli standard i alle boliger

Smarthusløsninger er ikke noe nytt fenomen i Norge. Nå gjør imidlertid mindre avanserte oppsett og trådløs teknologi det enklere å gjøre boligen din smartere.   – Smarthusløsninger har eksistert i Norge i snart 20 år. Tidligere har det vært en løsning med kabler. Du får kablede smarthusløsninger fortsatt, men det er dyrt. Det som seiler opp til å bli veldig populært nå er trådløse smarthusløsninger, sier Thomas Mathisen. Han er markedsleder i strømselskapet Gudbrandsdal Energi, som er i tillegg til å selge strøm, er tilbyder av en rekke smarthusløsninger. Markedsleder Thomas Mathisen i Gudbrandsal Energi – I en trådløs løsning kobler vi opp via ruteren din hjemme, og kommuniserer med nettet. Det er en relativt lav pris i forhold til kablede løsninger, enkelt å montere og kan tas i bruk ved hjelp av mobiltelefonen, sier han. – Så terskelen for å ta det i bruk er veldig liten, og det er veldig skalerbart. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Flere fordeler Markedslederen i Gudbrandsdal Energi, som selv har smarthusløsninger installert hjemme, peker på en rekke fordeler ved å gjøre boligen sin smarte: Reduserer strømforbruket – Mange av smarthusløsningene handler om å ha kontroll med og styre strømforbruket. Løsningene lar deg få oversikt iver hva du bruker strøm på, og kan redusere energiforbruket med opptil 20 prosent, sier Mathisen. Gir et tryggere hjem – Bevegelsessensorer, tyverisikring og kameraovervåkning er velkjente smarthusløsninger. Om du vil ha kontroll på hjemmet når familien er bortreist, se til kjæledyret ditt mens du er på jobb eller ønsker å følge med på om din demente mor har stått opp for dagen, så øker disse løsningene tryggheten. Gøy og enkelt – Det er jo moro! Du styrer hele huset eller leiligheten ved hjelp av mobiltelefonen. Oversikten gir ro i sinnet. Dessuten er et trådløst smarthussystem veldig enkelt å montere, og intuitivt å bruke. Det lar seg enkelt integrere i hverdagen, og krever ikke mye tid av deg. Tvert imot, man blir jo gjerne mer effektiv, fremhever Mathisen. Kommer til å bli standard i alle boliger Markedslederen i Gudbrandsdal Energi forteller at det stadig introduseres nye smarthusløsninger og at konseptet begynner å bre om seg i norske hjem. – Smarthusløsninger ikke er noe som tar av i morgen, men det kommer mer og mer etter hvert. De neste årene forventer vi at markedsføringen vil øke. På lang sikt vil løsningene bli standard i alle boliger, sier han. Han viser også til at smarthusløsninger er med på å effektivisere det offentlige velferdstilbudet – Bruk av smarthusteknologi er helt i startgropen i offentlig sektor, men vil helt garantert øke. Løsningene kan gjøre det tryggere for eldre å bo lengre hjemme, ved at sensorer varsler når noe er galt, sier Mathisen. For private hjem mener markedsdirektøren at installeringen av såkalte smarte strømmålere i alle norske boliger fra 2019 vil gjøre smarthusløsninger enda mer attraktivt. – Når det er sagt er myndighetens smarte strømmålere ikke like smarte som det høres ut som. Målerne registrerer strømforbruket på timebasis, og du får først informasjonen etter forbruket. Våre typer smarthusløsninger lar deg styre strømforbruket via smarttelefonen i sann tid, avslutter Mathisen. Kunne du tenke deg å kutte strømforbruket, gjøre huset sikrere og få en enklere hverdag? For mer informasjon om Gudbrandsdal Energi sine produkter, klikk her. Faktaboks: Eksempler på smarthusløsninger Bevegelsessensorer Måling av strømforbruket Måling av luftfuktighet og temperatur Styring av lys og varme Kameraovervåkning Faktaboks: Smarthusløsninger på hytta? – Smarthusløsninger passer i alle hus. Nybygg, eldre boliger og ikke minst hytter. Det eneste som kreves at du har internett installert. Har du det ikke, kan du koble opp en 4G-ruter, sier Thomas Mathisen, markedsleder i Gudbrandsdal Energi. Følg oss på Facebook

KrF vil ha statlig selskap for strømsatsing

KrF vil etablere et nytt, nasjonalt selskap for å satse på fiber og elektrisitet offshore gjennom å dele Statnett og etablere arbeidsplasser i Agder. Forslaget ble lansert under fylkesårsmøtene til Aust- og Vest-Agder KrF i Kristiansand lørdag, skriver Fædrelandsvennen. – Vi kan dele Statnett. Sammen med kompetansemiljøet i Agder Energi og Nasjonal kommunikasjonsenhet i Lillesand kan det bygges opp et helt nytt selskap, lokalisert på Sørlandet, sa stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, som allerede har satt i gang utredningsarbeid på Stortinget. – I dag selger vi strøm med tap gjennom kablene til Danmark. Ingen har ansvar for å satse på sokkelen og til havs. Vi må kombinere en slik satsing med bedre forvaltning av strømmen vi selger ut. Dette selskapet må vi plassere på Sørlandet. Vi snakker om flere hundre arbeidsplasser, fortsatte han.