Kategoriarkiv: Enerwekat

Prisfall på olje og gass ga laveste handelsoverskudd på 17 år

Norges handelsoverskudd falt hele 36,3 prosent i fjor sammenlignet med året før. Det var på det laveste nivået siden 1999, og forklaringen ligger i petroleumsnæringen. Eksporten av varer utgjorde 747 milliarder kroner i fjor – en nedgang på 10,6 prosent fra 2015, ifølge Statistisk sentralbyrå(SSB). Reduksjonen skyldes i stor grad lavere olje- og gasspriser. Verdien av naturgasseksporten utgjorde 160,2 milliarder kroner i 2016 og gikk dermed tilbake 27,4 prosent sammenlignet med 2015. Nedgangen skyldes fall i prisene, som for naturgass i gassform i årsgjennomsnitt lå 27,5 prosent lavere. Mengden eksportert gass var om lag uendret. Olje trekker også ned Eksportverdien for råolje gikk ned 5,8 prosent fra 2015 og utgjorde 185,8 milliarder kroner i 2016. Også her skyldes reduksjonen lavere priser, til tross for at den økte gjennom året. Den årlige gjennomsnittsprisen endte på 363 kroner fatet og var 12,4 prosent lavere enn i 2015. Mengden eksportert olje gikk opp for tredje år på rad, og 512 millioner fat utgjør en økning på 7,5 prosent. Svekket fastlandseksport Også en svekket fastlandseksport trekker handelsbalansen ned. Inntektene fra fastlandseksporten gikk ned 4,3 prosent fra 2015 og endte på 387,0 milliarder i 2016. Mye av reduksjonen skyldes fall i eksportverdien for industrimaskiner, der en stor andel går til olje- og gassrelaterte virksomheter i utlandet. Lavere eksport av raffinerte mineraloljeprodukter bidro også. I motsatt retning trakk fiskeeksporten. En sterk økning i prisene ga rekordhøye eksportverdier i 2016. (©NTB)

Nedgang i salget av petroleumsprodukter

Det samlede salget av petroleumsprodukter endte på 608 millioner liter i desember i fjor, 26 millioner liter mindre enn i samme måned i 2015. Mens salget av bensin gikk ned 4 millioner liter til 85 millioner liter, var det en liten økning i salget av autodiesel, opp 1 million liter til 244 millioner liter i desember i fjor. Fra desember 2015 til samme måned i 2016 økte prisene på bilbensin og autodiesel med henholdsvis 4,5 og 4,3 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Forskere spente på effekt av dieselforbud

Forskerne ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) vet ikke hva den nøyaktige effekten av det kommende dieselforbudet i Oslo blir, men er spente på resultatet. På grunn av akutt luftforurensing er det innført et generelt forbud mot å bruke dieselbiler i hovedstaden tirsdag. Kommunikasjonssjef Christine F. Solbakken understreker overfor Aftenposten at forbudet er et strakstiltak og det som har størst effekt når problemet er NO2, slik det er ventet på tirsdag. Men enkeltdager med dieselforbud vil ikke ha noen langtidseffekt. – Dette vil ikke påvirke den totale situasjonen. Vi har et problem med luftforurensing i Oslo hele året, sier hun. Andre tiltak må til for å gjøre noe med den samlede forurensningen. Solbakken nevner eksempler som utbygging av knutepunkter, utvidelse av kollektivtilbudet, å skifte ut bilparken eller å skifte ut gamle vedovner. – Jo bedre vi klarer å få ned den jevne forurensingen, jo færre dager med dieselforbud blir det, slår Solbakken fast. Også i Bergen og Stavanger ble det målt helseskadelig luftforurensning, skriver VG. Det samme gjelder Moss, Fredrikstad og Hamar. Men på Vestlandet venter meteorologene at været vil bidra til at problemet ikke blir like langvarig som i Oslo. I hovedstaden melder Yr at det er «solid inversjon» søndag kveld, noe som innebærer at kald og forurenset luft blir fanget nede i byen. (©NTB)

Dieselforbud i Oslo fra tirsdag

Fra tirsdag blir det forbudt å kjøre dieselbil på kommunale veier i Oslo på grunn av akutt helseskadelig luftforurensning. Slik det ser ut nå, vil forbudet vare til torsdag. Mandag og tirsdag er det ventet kaldt vær og lite vind. Det er sannsynlig med høy eksosforurensning over store områder av byen disse dagene. Derfor innfører Oslo kommune for første gang forbud mot å kjøre med dieselbil på kommunale veier fra klokka 6 til klokka 22 fra tirsdag. Brudd på dieselforbudet straffes med et gebyr på 1.500 kroner, og både politiet og Statens vegvesen har myndighet til håndheving. Deler av Ring 1 Kjøreforbundet gjelder fram til Bymiljøetaten vurderer at det akutte behovet ikke lenger er til stede. Staten har fattet tilsvarende vedtak for deler av Ring 1. – Akutt høy luftforurensning innebærer at det kan være helsefarlig for barn, eldre og astmatikere å bevege seg utendørs. Dieselforbud er et inngripende tiltak, men er nødvendig for å ta vare på helsa til byens innbyggere, sier Gerd Robsahm Kjørven, konstituert direktør i Bymiljøetaten i Oslo kommune. Ustabil værtype Ifølge prognosene søndag, vil det fra onsdag ettermiddag eller kveld bli mer omrøring i luftmassene, ifølge Oslo kommune. Fra torsdag ventes en mer ustabil værtype med god omrøring i luftmassene, og det vil mest sannsynlig ikke lenger være fare for høy NO2-forurensning. – Vi følger værsituasjonen nøye. Når vedtaket oppheves, vil det bli varslet via kommunens nettsider, sosiale medier og i pressemelding, opplyser kommunen. NTB har spurt om en kommentar fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG), Oslo byråd for miljø og samferdsel, men hun var søndag kveld ikke tilgjengelig. En del unntak Forbudet gjelder for dieseldrevne kjøretøy, men det gjøres en del unntak. Unntakene omfatter blant annet utrykningskjøretøy, ladbare hybrid-dieselbiler, kjøretøy som brukes i offentlig tjeneste, pasienttransport, kollektivtrafikk og kjøretøy som brukes i næringsvirksomhet og som kan dokumentere kjørebehov. De statlige veiene Ring 3, E6, E18, riksvei 4 Trondheimsveien, riksvei 163 Østre Aker vei, riksvei 190 Strømsveien og deler av Ring 1 omfattes ikke av forbudet. På Ring 1 vil det skiltes der forbudet gjelder. Transport til og fra Oslo S, Vippetangen og Hjortneskaia vil fortsatt være mulig, opplyser Oslo kommune. Ifølge Luftkvalitet.no var luftforurensningen i Oslo høy søndag ettermiddag. Det samme gjaldt Drammen, Fredrikstad og Sarpsborg. (©NTB) Fakta om unntak fra dieselforbudet i Oslo Oslo kommune har fra tirsdag lagt ned et midlertidig kjøreforbud for dieseldrevne kjøretøy på kommunale veier. Men det er mange unntak fra forbudet: Tunge kjøretøy som benytter Euro VI-teknologi. Bil klassifisert som diesel ladbar hybrid og som har en elektrisk rekkevidde uten bruk av forbrenningsmotor på minimum 40 km, såframt bilen utelukkende kjører på elektrisk energi. Kjøretøy som brukes i næringsvirksomhet og som kan dokumentere kjørebehov den aktuelle dagen i forbudsperioden, herunder kjøretøy som leverer varer til Oslo. Kjøretøy som transporterer en forflytningshemmet person og som har med gyldig parkeringsbevis for forflytningshemmede (HC-kort). Utrykningskjøretøy og kjøretøy som benyttes i offentlig tjeneste. Pasienttransport, det vil si transport av pasienter til eller fra sykehus eller lege. Kjøring til og fra fergetransport. Unntaket er ment å gjelde de som skal ha med bilen på fergen, samt de som har parkert bilen på parkeringsplass ved fergeleie før forbudet inntrådte. Kollektivtrafikk. Kjøretøy med persontransportløyve. Diplomatbiler. (Kilde: Bymiljøetaten i Oslo kommune)

Hauglie vil se om kutt i oljebransjen har svekket sikkerheten

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) setter ned et utvalg for å se om det er sammenheng mellom flere hendelser på norsk sokkel og de store kostnadskuttene i oljebransjen. – Flere frykter at det kan ha en sammenheng. Men det er for tidlig å si, sier Hauglie til Dagens Næringsliv. Utvalget skal ledes av professor Ole Andreas Engen ved Institutt for samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Flere hendelser på norsk sokkel i fjor granskes for tiden av Petroleumstilsynet. (©NTB)

Naturvernforbundet misfornøyd med Høyres vannkraftplaner

Høyres programkomité går inn for å bygge ut mer vannkraft. Det faller ikke i god jord hos Naturvernforbundet. Energipolitiker Tina Bru i Høyre understreker at programforslaget ikke er noen blankofullmakt, men åpner for «skånsom utbygging i nye vassdrag forutsatt at viktige verneinteresser ivaretas», skriver Klassekampen. – Små grep i noen vassdrag kan gi mye kraft. Derfor vil vi i noen tilfeller åpne for utbygging, sier Bru og omtaler forslaget som «en liten liberalisering». – Dette er vi ikke glade for, sier leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet. Hun mener klimaproblemene ikke kan løses ved å bygge ut norske vassdrag. Forbundet hennes har kjempet mot slik utbygging i 100 år, skriver avisen. To tredeler av norske vassdrag er bygget ut, og sju av de ti største fossene ligger i rør. Generasjonene som kommer etter oss, skal kunne få oppleve den unike, norske naturen, sier Lundberg. Bru er enig i at vern er viktig, men mener det også må finnes insentiver til å satse på næringsutvikling. Hun sier også at det viktigste grepet for å bygge ut fornybar energi er å ruste opp eksisterende kraftverk. (©NTB)

Kranglefant mottar prestisjetung pris

Tidligere hovedverneombud Runar Kjørsvik i Norske Shell får årets Zola-pris. Han berømmes for å ha forsvart de ansattes interesser ved anlegget på Nyhamna. Prisen deles ut på Nobelinstituttet i Oslo onsdag. Den gis til personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold i Norge som truer verdier som menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet. «Kjørsvik var hovedverneombud på Norsk Shells anlegg på Nyhamna i Møre og Romsdal i tre år. Fordi han forsvarte de ansattes interesser, slik verneombudet skal, ble han karakterisert som en kranglefant som motarbeidet bedriften. Han ble sagt opp i mai 2015, etter å ha arbeidet i selskapet siden 2007», står det i begrunnelsen. Kjørsviks sak er aktuell fordi varslervernet generelt er under press, heter det. – Medbestemmelse og ytringsfrihet innskrenkes ikke bare i næringslivet, men ser også ut til å ramme offentlig forvaltning, helsevesenet, politi og skoleverket. Det til tross for at loven er endret for å trygge varslere, sier Zola-prisens leder, Petter Mejlænder. Prisen er oppkalt etter den franske forfatteren Émile Zola, som anklaget samfunnsmakten for å svekke rettssikkerheten. Den ble delt ut første gang i 1999, og blant tidligere mottakere finner vi forfatter Amal Aden, tidligere biskop Gunnar Stålsett og filmskaper Margreth Olin. (©NTB)

AUF lanserer eget kompromiss om Lofoten

I kampen for fullt vern av Lofoten, Vesterålen og Senja, lanserer AUF sitt eget kompromissforslag, som de håper danker ut forslaget som støttes av partiledelsen. AUF-leder Mani Hussaini har varslet at ungdomspartiet vil kjempe med nebb og klør mot kompromisset til programkomiteen, hvor man går inn for droppe konsekvensutredning av Vesterålen, Senja og den nordlige delen av Lofoten, men konsekvensutrede den sørlige delen av Lofoten– Nordland 6. I et intervju med VG , sier Hussaini at AUF kommer til å legge fram sitt eget alternative forslag til kompromiss på landsmøtet i april. Målet er at det ikke blir åpnet for konsekvensutredning i noen av de betente områdene. – AUFs prinsipielle standpunkt er varig vern av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Men ledelsen i AUF og sentralstyret har bestemt seg for å være litt pragmatiske, i håp om at forslaget får flertall. I stedet for å stå på varig vern på Ap-landsmøtet i april, vil vi fremme et forslag hvor vi foreslår at vi venter i fire år med å avgjøre om området skal konsekvensutredes, sier Hussaini. Sentralstyret i Ap har denne uken gått inn for programkomiteens forslag. (©NTB) Les også: 4 av 10 negative til oljeboring utenfor Lofoten Ap skuffer NHO og oljebransjen Ap i nord kan leve med oljekompromisset – Må konsekvensutrede hele området – Støre viser svakt lederskap om Lofoten – Av alle mulige vedtak er dette langt fra det verste Ap får på pukkelen for mellomløsning i oljestriden

Jeg sto alene, det var ingen som tok vare på meg

Fredag samlet 300 mennesker seg på Mulighetsterminalen i Stavanger for å høre mer om prosjektet, som har fått navnet InOILvation. Målet er at tidligere ansatte i olje- og gassbransjen skal ta med seg sin kompetanse til bedrifter utenfor næringen, skriver Norsk olje og gass på sine nettsider. – De arbeidsledige og nyutdannede fra olje- og gassbransjen har en unik kompetanse. 22. og 23. februar skal vi ha workshopen der bedrifter kommer med dagsaktuelle problemstillinger. Disse skal arbeidsledige fra olje- og gassnæringen forsøke å løse. Ønsker å formidle folk til jobb – Målet vårt er å få til en flyt av kompetanse, slik at arbeidsledige kan få jobb i andre næringer, forklarer Shara Mabast Ali, prosjektleder og den som står bak ideen om InOILvation. Sammen med Nav Rogaland ga Ali en innføring i prosjektet til de som møtte opp fredag. – Vårt ønske er at møtet skal formidle folk til jobb. Bedriftene som blir med er ulike faser, men kan komme til å rekruttere folk inn. Det er en gylden anledning til å vise frem kompetansen enkeltpersonene har, sier Sasha Monique Elvik i Nav Marked. Sto uten jobb Petroleumsingeniøren Shara Mabast Ali kjenner seg godt igjen i de utfordringene de arbeidsledige og nyutdannede står overfor. – I 2015 var jeg ferdig med min bachelorgrad som petroleumsingeniør. Det var også den første sommeren siden jeg var 15 år at jeg ikke fikk sommerjobb. Jeg sto alene, det var ingen som tok vare på meg. Til tross for at jeg hadde en kompetanse mange har bruk for. Det gjorde meg sint, sier Ali, som ble en del av Den nye oljen-prosjektet til Norsk olje og gass i fjor. Støtter ideen Det er der hun har fått tid og rom til å bygge opp InOILvation. – Olje- og leverandørselskapene som er medlemmer hos oss vet godt hvilken kompetanse som ligger hos folk som har jobbet i bransjen. Vi vil vise frem denne kompetansen til andre bedrifter. Kan vi hjelpe noen på veien til ny jobb, er det den motivasjonen vi trenger for å være med på dette, sier Tommy Hansen, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt, i Norsk olje og gass.

Vår bransje bygger bare ut lønnsomme felt, det kan en slå fast

– Vår bransje bygger bare ut lønnsomme felt, det kan en slå fast, sier fagsjef for leting i Norsk olje og gass, Turid Øygard. Hun påpeker videre at – Norsk kontinentalsokkel er attraktiv, og det var stor søknad på utlyste areal til TFO 2015 (tildelte i 2016) og TFO2016 (blir snart tildelt) og 23. runde. Tilgang til areal er avgjørende for å holde sokkelen attraktiv, sier hun. Og minner om at kun 6% av norsk sokkel er konsesjonsbelagt. – Ressurstilveksten økte i 2016 i forhold til 2015. Det er en liten økning i nye ressurser på sokkelen. Det er veldig bra. Ikke minst ser vi at det er 64% funnrate på letebrønnene i 2016, sier Øygard. Det i seg selv er veldig bra og høyere enn normalt. Slike funnrater vil kunne utgjøre en forskjell over tid dersom de fortsetter i det intervallet med over 60%, avslutter hun. Utbyggingskostnadene er halvert og driftskostnader redusert på sokkelen. Næringen er nå rustet til å drive med lavere priser. Dessuten er prognosene for produksjon høye og stabile de neste fem årene på sokkelen. – Det fører blant annet til at prognosene er økt for de neste årene i forhold til prognosene som ble lagt frem i fjor, sier Øygard, noe som vil gi en større og mer stabil inntektssituasjon i forhold til den fallende kurven vi har hatt på produksjonen fra sokkelen tidligere, utdyper hun. I 2017 blir Statoil sin leitebrønn i det tidligere omstridte området i Barentshavet svært spennende. Det vil være første gang en borer i dette jomfruelige området av norsk sokkel. Nesten halvparten av uoppdagede ressurser er i Barentshavet ifølge OD. Men de har også nå nye data og vil oppdaterer ressursanslaget i 2017. – Dette er ny informasjon, som vil kunne gi grunn til mer optimisme knytte til Barentshavet, sier fagsjef Turid Øygard. Hun understreker at hun ser frem til de nye anslagene og sier; slike oppdateringer er viktige for industrien ettersom det gir oss et bredere bilde av potensialet på sokkelen. Og det gir oss mulighetene til å formidle hvor viktig det er at nye arealer blir gjort tilgjengelig for leting!» Av: Erlend Jordal, Samfunnskontakt Norsk olje og gass