Kategoriarkiv: Enerwekat

Monica med beskjed til langtidsledige: Kom deg ut og ta grep!

Næringsminister Monica Mæland (H) råder langtidsledige om å «komme seg ut og ta grep» når mange går inn i det nye året uten dagpenger. – Det er enhver sitt ansvar å være aktiv når de søker jobb. Det er viktig at folk kan flytte på seg, både geografisk og på tvers av næringer, sier Mæland til VG. Over 40.000 stillinger i olje- og gassbransjen er blitt borte siden begynnelsen av 2014. Etter to år mister ledige retten til dagpenger, og det neste alternativet for mange nå er sosialhjelp. – Dagpengeperioden er begrenset. Dessverre opplever noen at dette tar slutt, og for de fleste er dette vanskelig. Da må man komme seg ut og ta grep, sier næringsministeren. Ifølge beregninger fra Finansdepartementet vil det offentlige få 1,3 milliarder kroner ekstra om 4.000 arbeidsledige går fra dagpenger til arbeid. (©NTB)

Du ska nu ha så mange slags takk!

Kjære 2016! Så var vi kommet til veis ende du og jeg. Du stopper her, mens jeg fortsetter videre. Helt ærlig? Det kjennes ganske godt. Alle år har sine særpreg, jeg har noen veldig gode årganger, et par skikkelig dårlige og mange helt gjennomsnittlige. Du var liksom litt obsternasig du, 2016. Litt stort markeringsbehov, litt lite medfølelse og det er mulig jeg tar feil, men du virker som typen som liker å overraske? Det har du forsåvidt klart. Overraskingen altså. Men jeg tror jammen stokkingen av kortene ga meg noen ess i ermet du kanskje ikke så komme. Som for eksempel jobbmessig. Du serverte noen kjepper i hjulene. Først for noen jeg bryr meg veldig om. Kanskje du ikke tenkte så nøye igjennom konsekvensene av det? Konsekvensene som tok form av at vennskapsbåndene ble enda sterkere og erfaringen at et glasstak virker kanskje ugjennomtrengelig en stund, men hva er det de sier; What goes around comes around? Så strammet du grepet og intensiverte forsøket på å gjøre jobblivet mitt litt syrligere. Jeg innrømmer det glatt. Å bli permittert er ikke akkurat noen boost for verken motivasjon eller selvtillit. Men du gjorde en litt dårlig konsekvensutredning igjen, og jeg kunne bruke nok et ess. Fordi det er utrolig hva mer tid sammen hjemme gjør med en familie. Hvordan frustrasjon og fortvilelse blir gjødsel for de gode lange samtalene om hva som egentlig betyr noe. Og hva et enkeltmannsforetak gjør med tilliten til et godt nettverk. Likevel, det viktigste? Erkjennelsen, eller gjenoppdagelsen av at jeg er mer enn jobben min. Så 2016, kanskje var det ikke intensjonen, men du lærte meg mye om hvilke mennesker som er store i ord, men så bittesmå på jord. At selvinnsikten ofte er omvendt proporsjonal med summen av selvtilliten og markeringsbehov. De tomme tønnene som ramler mest. Og du lærte meg mer om noe mye viktigere; å se de mer stillfarne diamantene som er det stikk motsatte av høye på seg sjæl. Rause, ærlige, ekte, sårbare og med integritet som holder dem godt jordet. Sånn på privaten har du også gjort noen forsøk. Det var jo ganske forutsigbart å bruke følelser som virkemiddel, synes jeg. Likevel blir jeg vippet av pinnen av coctailene blandet på følelser av det mørke slaget. Og jeg har visst ikke enda klart å kjenne dem igjen før jeg har skålt i en av dem og ropt «Bånnski!» Det hadde kanskje vært enklere om jeg var mer rasjonell og ikke så full av følelser. At skalaen var litt mindre, enklere og lettere å forstå for de rundt meg. Men sorry 2016, nok et ess, jeg ville ikke vært dem foruten. Fordi effekten de kjipe, triste og vonde følelsene har ved å forsterke hverandre møter jeg igjen i den andre enden av skalaen. Touché! Storpolitisk har du gjort en hederlig innsats, den skal du ha. Du har gjort meg redd for effekten av Trump, særlig i kameratskap med Putin, bunnløst fortvilet over bildene fra Syria, sur for lav oljepris og inderlig lei av polariserte offentlige diskusjoner og debatter uavhengig av tema. Denne skal du få. Jeg er ganske spent på hva din arvtager 2017 har gjort rede for oss. Uansett, de ganske innbitte og «udkråbne» (Siddis for utspekulert. Red anm) forsøkene dine på å gå inn i historien som et Annus Horribilis, tror jeg at jeg vil erklære for suksessløse. Ingenting av det du har sendt min vei har gjort meg svakere, reddere, eller mindre rustet til å ta i mot 2017 med åpne armer. Tvert i mot. Jeg har ryddet endel mentalt dette året. Krevende øvelse, men den hadde ikke tvunget seg frem uten deg, 2016. Som en klok fyr jeg kjenner ville formulert det. “Du ska nu ha så mange slags takk!” Så til deg kjære Facebook-venn, det handler ikke om hvor dyr vinen er, hvor fin hytta er, om sofaen er siste skrik, om hybelkaninene truer med å annektere hele eller deler av stua di, om hvor full kontoen er eller hvor ny bilen din er, hva du kan og hvilke resultater du har oppnådd. Eller hvor mange likes vinglasset får på Instagram. Det handler om hvem du deler vinen, hytta, sofaen, hybelkaninene og eventuelt også bilen og kontoen med. Om hvem du er når du står der uten staffasjen. La 2017 være året der du velger relasjonene med omhu. Der du bestemmer hvem og hva som betyr noe for deg. Der du har fasiten for deg og ditt liv, og står støtt i hvem du vil være. Der det du gjør teller mer enn det du sier. Nå skal ikke jeg snakke for andre enn meg selv, men den listen over her er ambisiøs. Den krever aktive valg mange ganger om dagen. Jeg har valgt hvem jeg skal ha med meg inn i 2017 som de som får bety noe. Fordi da blir den ambisiøse listen litt lettere å møte med krum hals. Så kjære 2016, takk for laget. Gleden er ikke udelt, men du gjorde meg klokere og mer takknemlig. Nå tar vi farvel på nesten samme måte som vi møttes. Sammen med den familien jeg har valgt i tillegg til den jeg er født og giftet inn i. Selv om de to mennene i livet mitt feirer hjemme på grunn av et siste lite oppgulp fra deg, 2016. En kraftig virusinfeksjon som har slått den yngste av de to helt ut. Sammen med noen av de fineste folka jeg kjenner skal vi vri siste rest ut av deg 2016, med latter, god mat og tradisjonsrik pakkelek, før vi tar på oss regnklær og tar med oss stjerneskuddene og minnene ut for å møte fyrverkeriet som Kommunen åg di spanderer som mottakelse for 2017. Til deg 2017; Velkommen! Gleder meg til å bli kjent med deg! Jeg har store forventinger til samarbeidet mellom oss! No pressure! — Av Tone Klepaker Skartveit

Flere tusen uten strøm på Helgeland

Uvær med mye lyn på Helgeland tok strømmen fra rundt 20.000 boliger natt til lørdag. Håpet er at de fleste skal kunne lage nyttårsmiddag på sitt eget kjøkken. – Vi jobber med å rette opp så snart vi kan, sier Frode Dorp ved Helgeland Kraft til NRK. Det kraftige lavtrykket med sterk vind og mye nedbør skaper fortsatt utfordringer i linjenettet. Mens noen kommuner har fått tilbake strømmen, mangler omtrent 2.500 boliger fortsatt strøm lørdag morgen. Helgeland Kraft opplyser at strømbruddene hovedsakelig gjelder husstander i Brønnøy, Vega, Alstahaug, Vefsn, Hattfjelldal, Sømna og Hemnes. – Vi har montører som har vært på jobb i over ett døgn og gjør det de kan for å få tilbake strømmen. Det er mange små øyer som er rammet, og vi sliter med å komme oss ut dit, da været er såpass dårlig som det er, sier Dorp. Han sier det er store skader i flere områder, og at folk har opplevd at lynet har slått ned i huset. Han håper de fleste vil få strømmen tilbake innen nyttårsmiddagen skal tilberedes. – Vi gjør det beste vi kan, og det er alt vi kan gjøre, sier Dorp. (©NTB)

Schjøtt-Pedersen ser ingen argumenter mot oljeutredning

Administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass sier han ikke ser noen argumenter mot konsekvensutredning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. – Jeg ser ingen argumenter mot å søke kunnskap. Det er et sunt prinsipp i norsk forvaltning, som vi må legge til grunn også her, sier han til Klassekampen. Schjøtt-Pedersen mener en utredning vil vise om det finnes ressurser som kan bidra til det norske velferdssamfunnet. – Det er grunn til å tro at det ligger olje- og gassressurser for mange hundre millioner kroner her. Når vi samtidig vet at om vi om ganske få år vil stå overfor en situasjon der inntektene går ned, samtidig som pensjons- og helseutgiftene øker kraftig, så ser vi at hver eneste krone vi som samfunn kan få gjennom olje og gass, vil være viktige bidrag til å sikre velferd. Tidligere i uken viste en spørreundersøkelse at 50 prosent er negative til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. 35,5 prosent er positive. – Jeg tror veldig mange er usikre på om et eventuelt oljeutslipp vil kunne true den viktige torskebestanden som har fødeområde i Lofoten. Det viser de beste undersøkelsene at det ikke er risiko for, sier Schjøtt-Pedersen. (©NTB)

Stålramme på Goliat manglet 40 bolter!

En stålramme på Goliat-plattformen i Barentshavet skulle vært festet med 44 bolter. Ved en tilfeldighet oppdaget oljearbeidere at den kun var festet med fire. Arbeidere fra IKM Elektro oppdaget mangelen på plattformen utenfor Hammerfest i oktober og meldte ifra til Petroleumstilsynet, skriver Stavanger Aftenblad. Stålrammen som henger over et eksosrør ved en kran om bord skulle egentlig vært festet med 44 bolter, men var i stedet festet med kun fire. I tillegg var boltene for korte og ikke skrudd ordentlig til. Opplysningene kommer fram i en rapport som oljeselskapet Eni har skrevet til Petroleumstilsynet. Goliat-plattformen har hatt en rekke problemer, i høst måtte plattformen stenges ned på grunn av problemer med strømtilførselen og andre juledag stanset Eni arbeidet på plattformen på grunn av en skade på en losseslange. (©NTB)

15 rigger godkjent etter dødsulykken

Nye regler for borerigger ble innført etter dødsulykken på riggen COSL Innovator i fjor. 100 rigger er sjekket etter ulykken, og 15 av dem er godkjent for værutsatte områder. Knapt 60 av riggene er i aktiv bruk, og av disse er halvparten i særskilt værutsatte områder, skriver Stavanger Aftenblad. Riggene i slike områder skal alltid ha et såkalt air gap, en klaring mellom bølgetopp og undersiden av dekkstrukturen, var avgjørelsen DNV GL kom til i juni. – Vi har jobbet intenst for å forstå hvorfor dette kunne skje og for å unngå at lignende hendelser skal kunne inntreffe igjen, sier kommunikasjonssjef Per Wiggo Richardsen i DNV GL. Flere rigger må bygges om for å innfri kravene. I alt 17 vinduer på riggens to nedre dekk ble knust av bølgen, og med de nye kravene skal ikke bølger lenger kunne nå opp til vinduer. En 53 år gammel arbeider mistet livet, mens fire andre ble lettere skadd da en kjempebølge traff riggen COSL Innovator på Troll-feltet den 30. desember i fjor. (©NTB)

Produksjonen på Goliat stanset

Operatørselskapet Eni stanset produksjonen på Goliat-plattformen i Barentshavet andre juledag på grunn av en skade på en losseslange. Selskapet har besluttet å skifte ut den ødelagte slangen, men understreker at det ikke gikk hull på slangen, og at skaden ikke førte til lekkasje, skriver Teknisk Ukeblad. – Arbeidet har et begrenset omfang, men det vil ta noen dager å få gjort dette. Vi er avhengig av en viss periode med stille vær for å få skiftet den ut. Men det ser ut som de neste dagene er ganske ustabile, så vi må gjøre en fortløpende vurdering av når arbeidet kan gjennomføres, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge. Goliat-plattformen har hatt en rekke problemer, senest i høst da plattformen måtte stenges ned på grunn av problemer med strømtilførselen. (©NTB)

Kan bli omkamp om Lofoten i Finnmark Ap

Oljetilhengere i Arbeiderpartiet gir ikke opp kampen for konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I nord snakkes det høyt om ulike kompromisser. Vedtakene i Troms og Finnmark Ap om å si nei til konsekvensutredning har gitt motstanderne vind i seilene foran landsmøtet til våren. At Troms sa nei var ventet, men at Finnmark Ap skulle gjøre det samme, var det få som trodde på forhånd. Med 24 mot 17 stemmer sa fylkeslaget nei til konsekvensutredning i november, på tvers av redaksjonskomiteens flertallsinnstilling. – Et arbeidsuhell, ifølge kilder som kjenner Finnmark Ap godt og som ønsket et annet resultat. Godt forhåndsarbeid av AUF og solid representasjon fra østfylket og Indre Finnmark, skal være forklaringen. Nå rustes det til omkamp. Nye runder Finnmark Ap skal ha årskonferanse i Alta 25. og 26. mars. At Lofoten-slaget der vil bli diskutert er høyst sannsynlig. Nye føringer kan komme til Finnmarks delegater på landsmøtet i Ap måneden etter. – Det er usikkert hva som skjer videre. Jeg har ikke fått forlydender om at vedtaket fra november kan bli gjort om under årskonferansen, men mye kan skje før den tid, sier Alf E. Jakobsen til NTB. Den mangeårige Hammerfest-ordføreren og tidligere stortingsrepresentanten er nestleder i Finnmark Ap og en markant talsmann for oljenæringens framtid i nord. – Noen er glade for vedtaket som ble fattet, andre er mindre happy. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg ønsker å utnytte petroleumsressursene i Barentshavet og andre havområder i landsdelen, men vil selvsagt respektere de avgjørelser som Finnmark Ap fatter, sier han. Kompromiss Dagens Næringsliv skrev onsdag at det kan gå mot et kompromiss i Ap om Lofoten. Nordland Ap, som er for konsekvensutredning, åpner for at dette bare skal gjøres i deler av de omstridte blokkene Nordland VI og VII og Troms II. – Arbeiderpartiet har tradisjon for å finne kompromisser som vektlegger både industri, verdiskapning og andre hensyn og dessuten er basert på kunnskap, sier fylkesleder Bjørnar Skjæran, som sitter i Aps sentralstyre. Alf E. Jakobsen åpner for det samme og tilføyer at prosessen også kan gjennomføres trinnvis. – Vi kan ta dette i flere omganger, for eksempel ved å si ja til konsekvensutredning av deler av dette området nå og heller diskutere en eventuell åpning for petroleumsvirksomhet senere. Men mye kan skje før landsmøtet, sier han. Strid Innad i Ap så vel som i LO har striden om Lofoten rast i flere år. Sterke krefter ønsker et endelig nei til konsekvensutredning, men energi- og miljøpolitisk talsperson Terje Lien Aasland tror partiet kommer til å følge dagens linje. – Min oppfatning er at fiskeri og næringsliv er mest bekymret for seismikkskyting eller synet av oljerigger i horisonten. Dette tror jeg industrien kan løse, som den har løst andre problemer, sier Aasland til DN. Ap-leder Jonas Gahr Støre slo tidligere denne uken fast overfor samme avis at Lofoten ikke skal behandles annerledes enn andre potensielle områder for oljevirksomhet. Mens SV, MDG, Venstre, KrF og Sp sier nei til konsekvensutredning og til nå har klart å hindre dette, har Høyre, Ap og Frp vært for. – Fremskrittspartiets programkomité vil åpne for konsekvensutredning, med den hensikt å åpne områdene for petroleumsvirksomhet, sier Frps Harald T. Nesvik, som er nestleder i partiets programkomité. (©NTB)

AUF har håp om Lofoten-seier på Aps landsmøte

Motstanden mot oljeutvinning i nord har økt i Arbeiderpartiet, og AUF håper å få samlet partiet om et nei til konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja under landsmøtet. – Vi nærmer oss flertall dersom alle fylkespartiene reiser til landsmøtet med sine vedtatte standpunkt, sier AUF-leder Mani Hussaini til Klassekampen. Han ønsker et varig vern av områdene, men sier at nå er første prioritering å få sagt nei til konsekvensutredning, som er første steg i en prosess som kan ende med olje- og gassutvinning. Totalt åtte fylkespartier har fattet vedtak mot konsekvensutredning. I en fersk meningsmåling svarer 50 prosent at de er mot og 35 prosent er for oljeboring i disse områdene, skrev Klassekampen tirsdag. (©NTB)

– Oljebunnen er ikke nådd

Nedgangstidene i oljebransjen fortsetter i 2017, mener næringsminister Monica Mæland (H). Leverandørindustrien venter ytterligere nedbemanning. – På Sør- og Vestlandet, og spesielt bedrifter som er tilknyttet oljeindustrien, sliter fremdeles hardt. Det nedbemannes, vi ser for stor arbeidsledighet, for mange skip i opplag og omstillingsarbeidet pågår for fullt. Den situasjonen tror jeg fortsetter neste år, sier Mæland til NRK. I dag ligger halvparten av alle norske rigger til havn, og til sammen er 40.000 oljejobber borte. – Det er ennå store kutt som gjenstår på nyåret, sier direktør Knut Sunde i Norsk industri. Området som rammes hardest er ifølge Sunde fra Kristiansand til Kristiansund. (©NTB)