Kategoriarkiv: Enerwekat

Oljesyke i vest tømmer medisinskapet

KOMMENTAR av Kristian Skårdalsmo, NTB Norsk økonomi er ikke rammet av hjerteinfarkt, men snarere av lokal oljesyke. Smertene er avtagende, men hva om medisinen slutter å virke? Etter over to år med oljebrems er fasiten at medisinen har dempet betennelsen i Norges sørvestlige hjørne kraftig. En cocktail av rentekutt, oljepenger og reallønnsnedgang har sendt kronen nedover, styrket konkurranseevnen og holdt aktiviteten oppe. Ekspertene mener de berømte støtdemperne har fungert godt, og at norsk økonomi går mot friskmelding i form av konjunkturoppgang over nyttår. Men resonnementet hviler på at medisinen vil fortsette å virke, at dosene er tilstrekkelige og at sykdomsforløpet og omgivelsene ikke endres. Kan det tas for gitt? Støtdempere En styringsrente på 0,5 prosent har virket etter hensikten – kronen har svekket seg kraftig og bedret norske bedrifters eksportevne. Hele effekten av dette er trolig fortsatt ikke tatt ut. Samtidig betyr det rekordlave rentenivået at muligheten for nye reduksjoner er små. Analytikerne tviler dessuten på om nye kutt vil ha noen særlig effekt. Det betyr i så fall at det neppe er mer å hente i rentesettingen. I budsjettpolitikken har regjeringen dundret på med stadig flere oljekroner – i 2017 over 225 milliarder av dem. Det sørger for solid fart i økonomien, men en slik stimulering kan ikke opprettholdes særlig lenge uten å spise av selve fondet. Økonomene er derfor ikke i tvil: Bruken av oljepenger må snart reduseres. Også forsiktige lønnsoppgjør har gjort økonomien godt, men alt tyder på at lønnsveksten når et mer normalt nivå neste år. Det kan bety økt forbruk, men også økte kostnader for bedriftene. Oppsummert: Økte doser medisin – i form av nye rentekutt, flere oljekroner eller ytterligere reallønnsnedgang – er ikke særlig realistisk for å påskynde friskmeldingen av norsk økonomi. Oljepris og oljebrems Konklusjonen om konjunkturoppgang i 2017 hviler dessuten på flere forutsetninger helt utenfor behandlingsapparatets kontroll, først og fremst økt oljepris. Betydningen oljeprisen har for norsk økonomi, kan vanskelig overvurderes, og en stagnasjon eller nedgang får store følger. Som Statistisk sentralbyrå skriver: En oljepris som ligger 10 dollar under den forutsatte, vil langt på vei slå beina under konjunkturoppgangen i Norge. Selv om boliginvesteringene tar seg kraftig opp, stuper oljeinvesteringen videre nedover neste år og bidrar slik til at problemene i sørvest ikke blir borte. I klartekst betyr det færre oppdrag for leverandører både ute og hjemme, rigger i opplag og fortsatt høy ledighet i sørvest. Det store lyspunktet er det gigantiske Johan Sverdrup-feltet, som i Statoil-kantinen visstnok beskrives som oljeindustriens Noahs ark. Oppsummeringen er uansett at et nytt oljeprisfall og påfølgende investeringstørke vil kunne forverre situasjonen i sørvest. Først i 2017 får vi svar på om betennelsen snart er leget og pasienten frisk, eller om oljesyken blir kronisk og forverrer seg. (©NTB) Les også: Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet – Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av Oljefallet fortsetter –  næringen ser mot nord Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?

Mintra Group ekspanderer internasjonalt med kontorer i Dubai og Singapore

Mintra Group retter øynene mot Asia og Midt-Østen, og åpnet i slutten av november kontorer i Dubai og Singapore. Selskapet har i en årrekke levert HR- og lønnssystemer til maritim industri samt opplæring og e-læringssystemer i olje- og gassindustrien. – Nå styrker vi vårt nedslagsfelt overfor de viktige miljøene innen petroleums- og maritim sektor i Midtøsten og Sentral-Asia – som er helt essensielt for vår vekst fremover, sier VP Sales og Marketing i Mintra Group, Geir Kalleberg. Mintra Group er en veletablert aktør som leverer HR- og lønnssystemer, opplæringssystemer, E-læring og kompetansehåndtering til maritim sektor og petroleumssektoren. Så langt har hovedtyngden ligget på norsk og britisk sokkel i Nordsjøen. Etter oppkjøpet av OCS HR i vår satser selskapet enda sterkere på både maritim og petroleumsbasert industri hjemme og ute. Ekspansjonen til Asia er første steg i en ny strategi med større internasjonal dreining for selskapet. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her – Vår ambisjon er å gå fra et selskap med base primært i Nordsjøen til et selskap med ben også på den internasjonale arenaen. Vi tror at vårt utgangspunkt i røffe, men sikre forhold i Nordsjøen har gitt oss verdifull kompetanse som etterspørres i disse regionene. Det er ikke bare de smarte løsningene for lønn, HR og E-læring, men også kompetansen innen utvikling, oppbygging og vedlikehold av god sikkerhetskultur og høye standarder vi kan eksportere, sier Kalleberg. Dubai og Singapore første skritt mot internasjonal ekspansjon At selskapet åpner kontorer nettopp i Dubai og Singapore skyldes disse byenes nøkkelposisjon innenfor Mintra Groups primære kundegrupper. Dubai-kontoret blir selskapets hub for å ivareta hele Gulf-området med Saudi Arabia, De Uavhengige Arabiske Emirater, Qatar, Kuwait, Oman, Iran og Irak, mens Singapore-kontoret vil dekke områdene Malaysia, Singapore og Indonesia. Mintra Group har hatt personell på plass i begge byene noen måneder, men offisiell åpning fant sted begge steder 24. november. – Vi har fra vår maritime virksomhet i Bergen jobbet endel i Singapore allerede, men opplever at nordmenn som er tilstede lokalt i kortere perioder ikke er nok for å sikre høy aktivitet og bli sett på som en lokal aktør – da må vi ha kontor og dedikerte ressurser. Derfor ekspanderer vi nå med lokale ressurser, sier Kalleberg Mintra Group tror markedet for deres tjenester bare vil vokse, og utelukker ikke ytterligere ekspansjon. – Vi ser at konkurransen stadig blir mer internasjonal for våre kunder. De standarder og regler man har å forholde seg til nærmer seg hverandre internasjonalt, selv om det er og fortsatt vil være avgjørende å ha kontroll på lokale standarder, spesielt innenfor olje og gass. Vi har ambisjoner om ytterligere ekspansjon, men det viktigste for å sikre oss internasjonal vekst i første omgang er å blomstre i Dubai og Singapore, sier Kalleberg. Følg oss på Facebook Norske røtter, internasjonale muskler Dagens Mintra Group, som eies av The Riverside Company, har norske røtter, og er resultat av en nylig sammenslåing av selskapene Mintra Trainingportal og OCS HR. Mintra Trainingportal ble etablert i 1997 i Oslo, og spesialiserte seg på skreddersydde e-læringskurs til olje-og energisektoren. OCS HR ble stiftet i Bergen i 1983, og har siden den gang vokst til å bli en internasjonal aktør innenfor HR, lønn og mannskapshåndtering for offshore og maritim sektor. Mintra Group har fra før kontorer i Oslo, Bergen, Stavanger og Aberdeen. – Vi ser at behovet for våre tjenester er økende innen petroleumssektoren og maritim sektor. Det dreier seg om bedre effektivisering og mer systematisk planlegging og håndtering av virksomheters mest avgjørende kapital: kompetanse. Samtidig tror vi ikke dette er noe som kun begrenser seg til disse bransjene. Kravet om å jobbe smartere og gjøre mer for mindre, kombinert med et økende fokus på HMS og ulykkesforebygging, er noe de fleste bransjer står overfor i stadig større grad, sier Kalleberg.

Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet

Denne uken presenterte Norsk Olje og Gass sin konjunkturrapport. I den forbindelse tok vi en prat med Bjørn Harald Martinsen, fagsjef økonomi i Norsk og olje og gass, for å høre litt omutviklingen for olje og gass, men også om hvordan kull og fornybare energikilder vil påvirke etterspørselen i årene fremover. Hvordan blir neste år? – Neste år vil vi fortsatt ha en svakere utvikling, men hvis vi ser på den prognosen vi la frem i dag såvil det snu i 2018 og gradvis bli bedre. Hvor stor andel av verdens energiproduksjon kommer fra fornybart nå? – Nye fornybare kilder som sol og vind kommer inn med i underkant av 3 prosent, mens vannkraft kommer på 6 prosent på rundt 10 prosent. Samlet snakker vi om omtrent 10 prosent som kommer fra fornybart, sier Martinsen til enerWE. Martinsen er opptatt av å forklare at ting tar tid i energibransjen, og han bruker sin egen bransje som eksempel for å illustrere. – Generelt så tar det lang tid å endre energimarkedet. Det tok faktisk 40 år før olje utgjorde 10 prosent av det samlede energiforbruket i verden. For gass tok det 50 år, sier Martinsen til enerWE. Han mener at vi vil se det samme med fornybare energikilder. Det er ingen tvil om at de kommer for fullt, men det går nok ikke så fort som mange fornybar entusiaster kanskje tror og håper. – Det å endre energisammensetningen, det tar lang tid, og det ser vi også med fornybar energi. Det tar tid før det utgjør en vesentlig del av energibildet, sier Martinsen. På spørsmål om hva han tror om elbiler, trekker Martinsen frem at Norge sammen med Nederland er i en særstilling med stor elbilandel som følge av gode skatteordninger. Resten av verden ligger langt bak. – Globalt utgjør elbiler foreløpig en liten andel av bilparken, men den kommer til å øke, sier Martinsen. Martinsen påpeker også at elbiler er et godt miljøvalg i Norge som følge av den rene kraften som dominerer det norske markedet, men at miljøregnestykket fort blir veldig anerledes i mange andre land. – Her i Norge er det vannkraft vi putter inn mens i andre land er det kanskje kullkraft, og da er man like langt, sier Martinsen. Norsk Olje og Gass er veldig opptatt av at verden må komme seg over fra veldig forurensende kullkraft til mindre forurensende gasskraft. I deres bok er kullkraft den store synderen, men der kan det nå ha skjedd et lite skifte i utviklingen. – De siste ti årene har kull vokst ganske formidabelt, men i fjor falt etterspørselen med 1,8 prosent, mens produksjonen falt med hele fire prosent. Kanskje kullforbruket snur raskere enn det vi har sett tidligere, sier Martinsen. Klikk her for å høre hele podcast-intervjuet med Martinsen. Les også: Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen – Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av Oljefallet fortsetter –  næringen ser mot nord Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?

Norske klimagassutslipp opp 1 prosent i 2015

Mer utslipp fra olje- og gassutvinning og industri har vært med på å øke det norske klimagassutslippet med drøyt 1 prosent i 2015. I 2015 ble det sluppet ut totalt 53,9 millioner tonn klimagasser fra norsk territorium, ifølge nye SSB-tall. Det er drøyt 0,6 millioner tonn mer enn året før. Siden 1990 har utslippene økt med 4,2 prosent. CO2-utslipp fra olje- og gassutvinning har økt med 2,5 prosent mellom 2014 og 2015. Blant annet har økt produksjon ført til økt forbruk av naturgass. Også innen industri- og bergverk har utslippene økt med 2,5 prosent i samme periode. Særlig oljeraffinering og produksjon av kunstgjødsel bidro til å øke utslippene i næringen. Flere sauer og mer kunstgjødsel har også vært med på å øke utslipp av metan og lystgass fra jordbruk. Utslippene fra veitrafikk var noe større i 2015 enn i 2014. De siste årene har utslippene ligget på rundt 10 millioner tonn, noe som er omtrent 30 prosent mer enn i 1990. (©NTB)

Høyesterett forkaster anke over dom for innsidehandel i oljeselskap

Høyesteretts ankeutvalg har forkastet ankene til to menn som ble dømt til ubetinget fengsel for misbruk av innsideinformasjon. Mennenes anke over Stavanger tingretts dom ble avvist av lagmannsretten 31. august. Denne avgjørelsen ble anket videre til Høyesterett, som også avviste anken. Dermed er tingrettens dom rettskraftig, opplyser Økokrim. De to mennene på 63 og 52 år fra Rogaland ble i Stavanger tingrett i mai dømt til ubetinget fengsel i henholdsvis fem måneder og 90 dager for misbruk av innsideinformasjon. Begge kjøpte aksjer i oljeselskapet Rocksource ASA i 2014, da selskapet var notert på Oslo Børs. 63-åringen ble dømt til inndragning av utbytte på over 2,4 millioner kroner. – Som en del av finansmarkedet har verdipapirmarkedet en svært viktig samfunnsøkonomisk funksjon, og slik streng straff for misbruk av innsideinformasjon kan bidra til å opprettholde den tilliten markedet er avhengig av for å fungere, sier politiadvokat Lars-Kaspar Andersen i Økokrim. (©NTB)

Oljetoppsjef blir USA’s utenriksminister

Oljegiganten ExxonMobils toppsjef Rex Tillerson blir utpekt som utenriksminister av Donald Trump, bekrefter flere amerikanske medier. New York Times, Washington Post og NBC News er blant dem som melder dette, med henvisning til opplysninger fra ikke navngitte kilder. Tidligere har kilder blant Trumps medarbeidere sagt at Tillerson trolig ville bli utpekt som utenriksminister. Selv har Trump opplyst at han vil presentere sin beslutning tirsdag morgen lokal tid. Andre kandidater som har vært aktuelle for utenriksministerjobben er tidligere Massachusetts-guvernør og presidentkandidat Mitt Romney, tidligere FN-ambassadør John Bolton, tidligere CIA-sjef David Petraeus og tidligere Ford-sjef Alan Mulally. Skeptiske senatorer Romney bekrefter i et Facebook-innlegg at han ikke får jobben. – Det har vært en ære å ha blitt vurdert som utenriksminister. Mine samtaler med president Trump har vært både hyggelige og opplysende. Jeg har veldig store forhåpninger om at den nye administrasjonen vil lede nasjonen og tilføre landet styrke, velstand og fred, skriver Romney. Trumps valg av minister må bekreftes av Senatet, og Trump kan få en utfordring når han skal overbevise de folkevalgte her. Grunnen er at flere senatorer også i Det republikanske partiet er skeptiske til Tillerson siden han har hatt nære forbindelser til Russland og president Vladimir Putin. I 2013 overrakte Putin ham en medalje – den russiske vennskapsordenen. Skal granske Russlands rolle Senator Marco Rubio, som sitter i utenrikskomiteen i Senatet og var én av Trumps rivaler i kampen om å bli Republikanernes presidentkandidat, har gjort det klart at han ikke synes det er positivt at Tillerson er «Vladimirs venn». Etterretningsorganisasjonen CIA skal nylig ha konkludert med at Russland prøvde å påvirke det amerikanske presidentvalget med dataangrep og lekkasjer i håp om å få Trump valgt til president. Trumps valg av Tillerson som utenriksminister skjer dagen etter at Republikanernes øverste ledere i Kongressen bekreftet at de støtter kravet om en gransking av anklagene mot Russland. (©NTB) Les også: Oljetopp med bånd til Putin kan bli USAs utenriksminister

Lien setter inn storstilt økning i oljeaktivitet

Regjeringen utvider leteaktiviteten med 87 blokker på norsk sokkel. Et av områdene grenser til det politisk fredede Mørefeltet. Konsesjonsrunden for de best kjente delene av den norske kontinentalsokkelen starter opp tirsdag. – Det er snakk om et stort omfang blokker. Det er viktig å legge til rette for aktivitet på kort og mellomlang sikt, og ikke minst at ressursene i området kan forvaltes best mulig, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp) til NTB. Olje- og energidepartementet utvider leteaktiviteten i det som heter forhåndsdefinerte leteområder med 87 blokker fordelt på 53 i Barentshavet og 24 i Norskehavet. Lien viser til at omfanget og økningen av leteaktiviteten er bredt forankret i Stortinget. – Det er en sentral del av norsk petroleumspolitikk gjennom lang tid. Men så lenge vi foreslår å utvide med mer enn én blokk, så vil noen være uenig i det. Det får vi bare være forberedt på, sier han. – Tar miljøhensyn De sørligste blokkene i Norskehavet, like nord for Kristiansund, tilstøter Møreblokken. I avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF er man enig om at det ikke skal iverksettes petroleumsvirksomhet her. – Ja, den ene blokken grenser inn mot Møreblokken, men den ligger ikke innenfor. Det er et område hvor det er lett etter olje og gass lenge, og det er gjort betydelige funn i nærheten, sier Lien. – Blokken er også beskåret nettopp for å ta vare på miljøverdiene tilknyttet området, sier han. Den største utvidelsen finner sted i Barentshavet, men ingen av de foreslåtte blokkene ligger i nærheten av iskanten, ifølge Lien. – Disse blokkene ligger mye lenger unna iskanten enn hva som var tilfellet med tildeling i 23. konsesjonsrunde, sier han. Utvider letingen Hvert år lyses det ut nye tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO) i modne områder. Dette er de mest utforskede områdene på sokkelen og har kjent geologi. I løpet av de siste to årene har regjeringen økt antall blokker i Norskehavet og Barentshavet. Flere miljøorganisasjoner har kritisert utvidelsene, ikke minst fordi leteområdene ligger langt mot nord. Samtidig har interessen blant oljeselskapene sunket. I år fikk departementet inn 33 søknader, noe som var færre enn året før. Lien har likevel troen på at han vil få nok søkere. – Vi har sett at interessen for nye arealer i verden har falt dramatisk, men heldigvis opplever vi på norsk sokkel at interessen i større grad er opprettholdt, sier han. Infrastruktur TFO-ordningen skal sørge for at norsk sokkel skal kunne utforskes og ressurser kartlegges så raskt som mulig. Selv om eventuelle funn er små og ikke egnet for selvstendig utbygging, kan det lønne seg om de knyttes til eksisterende infrastruktur. Men da må funnet bli planlagt og godkjent før infrastruktur på andre felt stenges ned. Områder som ligger nært opp til felt som er under utvikling, kan komme raskt i gang, mener Lien, men han anslår at utbygging neppe kan finne sted før i 2025 dersom det dreier seg om letemodell med ressurser som kan drives som selvstendige felt. Prosessen starter nå med en høringsrunde før blokkene lyses ut. Basert på tidligere år, anslår departementet at selskapene vil få frist til å søke i september neste år, med tildeling i januar 2018. (©NTB) Les også: – Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av Oljefallet fortsetter –  næringen ser mot nord Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?

100.000 elbiler ruller på norske veier

Antall elbiler nådde mandag en ny milepæl – 100.000 elbiler kjører nå rundt på norske veier uten utslipp. – Selv om vi har nådd 100.000 elbiler øker fortsatt antallet fossile biler på veiene, så jobben er ikke gjort, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i ZERO. Både ZERO og Norsk elbilforening mener de neste årene vil være avgjørende, og sier mange av fordelene for nullutslippsbiler er under press. – Særlig er det knyttet usikkerhet til elbilfordeler på lokalt nivå som fritak for bompenger og parkeringsavgift. Her må lokalpolitikere si tydelig ifra at de ønsker nullutslipp velkommen ved å videreføre elbilfordelene en periode til, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening. – Vi mener at elbilmarkedet bør ligge på opp mot 400.000 i 2020 hvis vi skal være i nærheten av å kunne nå Norges ambisiøse klimamål. Da må dagens elbilpolitikk videreføres og til og med styrkes på enkelte områder, sier Christina Bu. Forrige milepæl for antall elbiler var i mai 2015, da det var registrert 50.000 elbiler. Det har altså vært en dobling på bare 1,5 år. (©NTB) Les også: Mer miljøvennlige biler gir mindre penger til staten Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler Derfor faller bensinsalget Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?

Det er planlagt investeringer for 140 milliarder

Det er planlagt investeringer for 140 milliarder kroner i strømnettet fram til 2025, viser en ny undersøkelse fra Energi Norge. Investeringene skal gi tryggere strømforsyning og legge til rette for nye forbruksvaner og økt bruk av fornybar energi, ifølge interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen. Undersøkelsen viser at nærmere 40 prosent av investeringene kommer i sentralnettet, vel 50 prosent i regional- og distribusjonsnettet, mens 7 prosent skal brukes på automatiske strømmålere. De nye målerne skal være på plass hos alle strømkunder innen utgangen av 2018. – Nettselskapene skal gjennomføre en betydelig modernisering av kraftnettet. Forutsigbare og stabile rammevilkår fra myndighetene er avgjørende for å få investeringene på plass, sier næringspolitisk rådgiver Trond Svartsund i Energi Norge. Investeringene i strømnettet dekkes av nettleien. Ifølge undersøkelsen vil nettleien øke med vel 6 øre per kilowattime fram til 2023, for deretter å falle. Målt i faste 2016-kroner er den reelle økningen vel 2 øre. – Nettleieøkningen er noe lavere enn vi har sett i tidligere undersøkelser. Mye tyder på at investeringene og dermed økningen i nettleie vil bli jevnere fordelt over et lengre tidsrom, sier Svartsund. (©NTB)

– Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av

Administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk Olje og Gass presenterte i dag sin konjunkturrapport «Mot bedre tider». Der ble det slått fast at oljefallet fortsetter, og at bransjen ser mot nord. enerWE fikk et videointervju med Schjøtt-Pedersen etter presentasjonen, og spurte ham om han er bekymret for hva Norge skal leve av etter oljen. Det er han ikke. – Selv når vi skal nå togradersmålet må over 40 prosent av verdens energibehov i 2040 dekkes av olje og gass, og over 30 prosent i 2050. Derfor det kommer det til å være et stort behov for olje og gass fremover, sier Schjøtt-Pedersen til enerWE. Han mener Norge er godt rustet til å kunne dekke etterspørselen. – Norge har gode muligheter for å levere den oljen og gassen. Over halvparten av våre energiressurser ligger igjen på sokkelen, og da er det avgjørende at vi legger tilrette for å kunne levere det, sier Schjøtt-Pedersen. Han trekker frem det positive i at fornybar kraft som sol- og vindkraft har hatt fremgang, men mener at man må se på det i et litt større tidsperspektiv, og at det da ikke fremstår like imponerende. – Ser vi over en litt lengre periode, ser vi at kull har økt tre ganger mer enn sol og vind over de siste ti årene, sier Schjøtt-Pedersen. Han mener at Norge skal jobbe for å nå sine forpliktelser om klimautslipp, men fremhever at vi ikke må miste av syne FN’s mål om å gi hele verden energien de trenger. – På den ene siden må vi nå målene som er satt i Paris, men samtidig må vi nå et annet mål, det at verden skal ha tilgang til energi, sier Schjøtt-Pedersen. Norsk Olje og Gass er også spente på hvordan det vil gå med utredningen av Lofoten. – Vi mener at det store muligheter for å finne olje og gass utenfor Lofoten. Det kan bidra til store verdier, mange arbeidsplasser i Nord og til å finansiere velferdsstaten i årene fremover. På spørsmål om hva som er viktigst for Norge av gass og olje, påpeker Schjøtt-Pedersen at gassen i perioder er størst, men at oljeleveransene i stor grad er sikret gjennom langsiktige avtaler. – Vi har enkelte år hatt høyere inntekter fra gassvirksomhet enn fra oljevirksomhet. Det er viktig for oss at vi holder høyt nivå både på olje og gassprisene, sier Schjøtt-Pedersen. Mange stiller spørsmålet om hva Norge skal leve av etter oljen.Schjøtt-Pedersen mener det er feil spørsmål. – Jeg tror vi kommer til å leve av olje og gass i mange år fremover. Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av oljen, sier Schjøtt-Pedersen til enerWE. (Se videoen med hele intervjuet med sjefen i Norsk Olje og Gass.) Les også: Oljefallet fortsetter –  næringen ser mot nord Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?