Kategoriarkiv: Enerwekat

Regjeringen satser på drivstoff som kan øke globale klimautslipp

Storsatsing på biodrivstoff er et av regjeringens viktigste klimagrep. Men mye av drivstoffet bidrar trolig til økte globale utslipp, ifølge regjeringens beregninger. – Vanlig diesel kan medføre lavere globale klimautslipp enn dagens biodrivstoff fra matvekster, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) til NTB. I forhandlingene om statsbudsjettet godtok regjeringen Venstres krav om en svært kraftig satsing på biodrivstoff. Andelen biodrivstoff i veitrafikken skal innen 2020 økes fra 5,5 til 20 prosent. 8 prosent av totalen skal være såkalt avansert biodrivstoff, som ofte er basert på avfall eller skogråstoff. Resten vil etter alt å dømme være «første generasjons» biodrivstoff laget av raps, sukkerrør, mais og andre jordbruksprodukter – som Helgesen erkjenner kan være verre enn vanlig diesel og bensin. – Mye fram og tilbake Å beregne klimautslipp fra biodrivstoff er ingen enkel sak, siden mange ulike faktorer påvirker regnestykket. Helgesen baserer seg på anslag som tar hensyn til det som kalles indirekte arealbruksendringer (ILUC). Biodrivstoff dyrket av bønder i EU, kan øke etterspørselen etter mat fra land hvor regnskog hogges for å gjøre plass til jordbruk – noe som medfører klimautslipp. EU har begynt å ta hensyn til ILUC når ulike typer drivstoff vurderes, og det samme gjorde Klima- og miljødepartementet i et høringsnotat som ble sent ut tidligere i år. Resultatet er at første generasjons biodrivstoff kommer langt dårligere ut enn før. – Det har vært mye fram og tilbake om biodrivstoff både i EU og Norge. Drivstoff er ikke nødvendigvis bærekraftig fordi det står bio foran, sier Helgesen. Norges klimaregnskap Beregningene av indirekte klimautslipp er usikre og basert på modeller. Men i gjennomsnitt mener både EU og Helgesens departement at første generasjons biodrivstoff fører til høyere globale utslipp enn vanlig bensin og diesel. I det norske utslippsregnskapet er biodrivstoffet likevel gunstig, siden ILUC-utslippene skjer i andre land. Tross problemene knyttet til første generasjons biodrivstoff, er Venstres nestleder Ola Elvestuen glad partiet fikk gehør for sitt krav i budsjettforhandlingene. Han mener det er usikkert om drivstoff laget av matvekster virkelig har så store indirekte utslipp som EU anslår. – Alternativet er å fortsette med fossilt drivstoff, sier han. – Må gå framover Hvis det blir lettere enn antatt å skaffe avansert biodrivstoff, tror Elvestuen det kan bli aktuelt å øke andelen av denne typen drivstoff i 2020-målet. Han avviser at det er aktuelt å redusere bruken av første generasjons biodrivstoff – som norske myndigheter altså mener er verre enn bensin og diesel i et globalt perspektiv. – Vi er nødt til å gå framover for å redusere bruken av det fossile drivstoffet, sier Elvestuen. Helgesen understreker at hele biodrivstoff-satsingen samlet sett vil senke klimautslippene både i Norge og globalt. Årsaken er at mer avansert drivstoff oppveier de negative effektene av første generasjons-drivstoffet. Samtidig erkjenner han at produksjon av biodrivstoff fra matvekster kan bidra til ødeleggelse av regnskog i andre deler av verden. – Over tid blir det viktig å redusere bruken av første generasjons biodrivstoff, fastslår han. (©NTB)

Fredriksen-selskap tar Statoil til retten

John Fredriksen-selskapet North Atlantic Drilling har stevnet Statoil for retten etter uenighet om betaling for bemanningen på to rigger hvor selskapene hadde kontrakt. Partene er uenige om hvem som tjente på at det kun var sju catering- og forpleiningsansatte per skift på hver av de to offshoreriggene, når det skulle vært ti, skriver Stavanger Aftenblad. Tvistesaken kommer opp for Stavanger tingrett i mars neste år. – North Atlantic Drilling Limited kan bekrefte at vi i juni sendte en stevning til Stavanger tingrett vedrørende Statoil Petroleum. Stevningen gjelder en tvist knyttet til uoppgjorte tjenester fra leieforholdet av riggene West Elara og West Epsilon, sier administrerende direktør Alf Ragnar Løvdal til avisen. Statoil vil ikke kommentere innholdet i saken så lenge den ligger hos domstolene. (©NTB)

10 grunner til at du trenger en digital strategi

De aller fleste selskaper har i dag en nettside og kanskje noen kanaler i ulike sosiale medier. Men veldig mange har ingen mål eller noen klar tanke bak kanalene. De vet ikke hva de ønsker å oppnå og har heller ikke noen klar formening om hva denne tilstedeværelsen faktisk skaper av resultater. Derfor trenger de en digital strategi! Verktøykasse for digital strategi Skal du skape resultater og få noe ut av din digitale tilstedeværelse er det smart med en plan. Vi har derfor laget en serie bloggposter som forteller litt om hvorfor man skal ha en digital strategi, hva det er, hvordan du lager en og hva den bør inneholde. Alt slik at du selv kan starte arbeidet med å skape de resultatene du ønsker i de digitale kanalene. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Her er 10 typiske problemer selskaper har når de ikke har en klart definert digital markedsstrategi: Du er retningsløs. Mange virksomheter, selv de som mener de har en digital strategi, har ikke klare mål for hva de ønsker å oppnå i sine digitale kanaler. Skal du  rekruttere nye kunder, bygge relasjoner eller drive direkte salg? Hvis du ikke vet hvor du skal er det vanskelig å vite om man er på rett vei. Du kjenner ikke dine kunders digitale bevegelser i kjøpsprosessen. Kundenes ønsker og krav om tjenester på nett, og muligheten til å gjøre research digitalt er ofte undervurdert. Forrester rapporterer at 92% av alle kjøpsprosesser starter med et Google-søk, og at opptil 90% av beslutningsprosessen er over før man kontakter salg. Mer og mer av de innledende undersøkelsene før et kjøp gjøres digitalt. Du må ha innsikten i hva dine kunder gjør på nett før et kjøp, i motsetning til de tradisjonelle kanalene Eksisterende og nye konkurrenter får større markedsandeler. Dersom du ikke vier nok ressurser til digital markedsføring, eller at du bruker en ad-hoc tilnærming uten noen definert strategi, vil konkurrentene dine kunne utnytte åpningen i markedet , og vinne. Du har ikke et godt verdibudskap digitalt. Dropp snakket om funksjoner og spesifikasjoner. Hvilken verdi leverer du gjennom produktet eller tjenesten til din målgruppe? Et klart definert digitalt verdibudskap vil hjelpe deg å differensiere dine tjenester på digitale flater, og oppfordre eksisterende og nye kunder til å engasjere seg og bli lojale. Du kjenner ikke dine digitale kunder godt nok. Det hevdes at de digitale kanalene har gitt oss flere muligheter til å måle enn noen gang. Men Google Analytics og andre tilsvarende verktøy vil kun gi deg volum og adferd, ikke hva kundene faktisk syns om deg. Du må bruke andre måter å få tilbakemeldinger på for å identifisere dine svake sider og så ta tak i dem. Det er ikke et samarbeid. Alt for ofte gjøres digitale aktiviteter i siloer. Dette gjelder både for hvem som driver kanalene, enten det er en webredaktør, en markedskoordinator eller en konsulent, eller hvor dette ligger i organisasjonen. Mange tenker at digitalt er noe eget, som ikke hører sammen med annet kommunikasjons-, salgs- og markedsføringsarbeid. Virksomheter pakker det digitale sammen i en bit, og setter det på en bestemt person eller avdeling.  Det er lite effektivt.  Det digitale fungerer best når det er integrert sammen med de tradisjonelle markedsføringsmetodene og at kommunikasjon, salg, kundeservice og markedsføring samarbeider. Det digitale har ikke nok ressurser og budsjetter i forhold til hvor viktig det er. Begrensede ressurser vil føre til mangler både i planlegging og gjennomføring, og det er stor sannsynlighet for at lite kompetanse og erfaring vil gjøre det vanskelig å respondere på hva konkurrentene gjør. Du kaster bort tid og penger på å gjøre ting flere ganger. Dette spiller tilbake til det vi sier over om å ikke jobbe i siloer. Selv om det finnes nok ressurser, så kan det være bortkastet. Dette er spesielt tilfelle i større bedrifter hvor like oppgaver blir løst på ulike måter i ulike deler av markedsorganisasjonen, med forskjellige verktøy og ulike innleide byråer. Du er ikke fleksibel nok til å henge med eller ligge i forkant. Ser du på de selskapene som har lykkes best digitalt, som Amazon, Dell, Google, Tesco og Zappos, vil du se at alle sammen er dynamisk organisert og søker hele tiden å beholde eller øke deres digitale målgrupper. Du optimaliserer ikke. Alle bedrifter med en nettside vil ha data, men mange ledere sikrer eller krever ikke at organisasjonen har eller tar seg tid til å analysere dem. Enda mindre aksjonere ut fra dem. En digital strategi gjør det mulig å ha det grunnleggende på plass. Først da kan du gjøre fremskritt i form av kontinuerlig forbedring av de viktigste områdene som søk, brukeropplevelser, e-post- og sosiale medier. Høres noe av dette kjent ut? Ta gjerne en prat med oss om hvordan du kan komme i gang med en digital strategi eller følg med her for å lese våre andre bloggposter i serien om digital strategi: Hva er en digital markedsstrategi? Slik lager du en digital strategi Hva skal en digital strategi inneholde? Følg oss på Facebook

Sonoko vant Statoil’s klassiske millionstipend

Sonoko Miriam Welde (20) fra Bergen vant tirsdag kveld Statoils talentstipend innen klassisk musikk – pålydende èn million kroner. Juryen, ledet av pianisten Leif Ove Andsnes, hyller den allerede meriterte 20-åringen for sin innsats og dedikasjon til klassisk musikk. – Sonoko har gjennom flere år vist oss hva som bor i henne, og det finnes en sterk personlig stemme i hennes fiolinspill, som både fascinerer og berører, sier Leif Ove Andsnes, juryleder og ambassadør for Statoil Morgendagens Helter, i en pressemelding. Sonoko Miriam Welde begynte å spille fiolin da hun var fem år gammel. Allerede som niåring hadde hun sin først opptreden med Bergen Filharmoniske Orkester og har siden spilt med flere av Norges største orkestre. Internasjonalt har stipendvinneren blant annet spilt på den anerkjente konsertarenaen Wigmore Hall i London, i tillegg til en rekke andre internasjonale opptredener. I løpet av karrieren har hun blant annet rukket å vinne ungdommens musikkmesterskap hele tre ganger. I 2014 vant hun NRKs prestisjefylte Virtuos-konkurranse, der hun også ble tildelt publikumsprisen. Samme år representerte hun Norge i Eurovisjonenes konkurranse for unge musikere foran mange millioner med TV-seere. – Med Statoils talentstipend ønsker vi å løfte frem Norges mest lovende talenter innen klassisk musikk. Sonoko har, som juryen sier, vist en sterk indre glød for sitt musikalske felt. Hun er derfor virkelig en morgendagens helt, og føyer seg inn i rekken av fremragende talenter som har fått prisen. Vi gleder oss til fortsettelsen, sier Reidar Gjærum, kommunikasjonsdirektør i Statoil. Årets jury bestod av Leif Ove Andsnes, Solveig Kringlebotn, Peter Herresthal, Ingrid Røynesdal, Jan Bjøranger og Ole Kristian Ruud. Stipendet er en del av Statoils talentprogram «Morgendagens Helter», der selskapet støtter unge utøvere innenfor feltene idrett, kultur og utdanning.

– Helt vilt det som skjer i Arktis

Sjøisen i Barentshavet krympet i november, stikk i strid med hva som er normalt. Utbredelsen av sjøisen både i Arktis og Antarktis er den minste som noen gang er målt på denne tiden av året. Det viser målinger gjort av amerikanske National Snow and Ice Data Centre ( NSIDC ). Med vinteren i anmarsj er det vanlig at havisen i Barentshavet begynner å fryse til igjen, men i år har det altså gått motsatt vei i det viktige havområdet nord for Norge. I det som normalt skal være en kald måned, krympet isen med 50.000 kvadratkilometer, et område på størrelse med Finnmark fylke. Havisen i hele Arktis målte totalt 9,1 millioner kvadratkilometer i forrige måned, det minste gjennomsnittlige arealet i november siden satellittmålingene begynte på slutten av 1970-tallet. – Det er helt vilt det som skjer der oppe. Det er ille, sier havforsker Jennifer Francis ved Rutgers University i USA. – Får trolig uvanlig vær 2016 har vært et dårlig år for havisen i nord, og november er den sjuende måneden der det settes minimumsrekord. Hovedårsaken til at isen minker, antas å være menneskeskapt global oppvarming. Temperaturen på kloden så langt i år er den høyeste som noen gang er målt, og fjorårets varmerekord blir høyst sannsynlig slått. Tidligere er det påvist en sammenfall mellom isutviklingen i Barentshavet og ekstremvær lenger sør. – Vi vil nesten helt sikkert oppleve uvanlige værhendelser denne vinteren, sier Francis. Noen steder i Arktis var lufttemperaturen 10 grader høyere enn normalt i november, mens havtemperaturen var 4 grader over normalen. Det hindrer dannelsen av ny havis. Ekstremt varmt på Svalbard Arealet med sjøis i Arktis forrige måned var 800.000 kvadratkilometer mindre enn forrige minimumsrekord fra 2006. Forskjellen er et areal på størrelse med Norge og Sverige til sammen. I fjordene på Svalbard pleier det å dannes is i begynnelsen av november. Men det skjedde ikke i år, påpeker NSIDC. Både temperaturer og nedbørsmengder på de norske øyene var «eksepsjonelt høye». Én av årsakene var endringer i havstrømmer som bringer varmt og saltholdig vann inn i fjordene på Svalbard. Også i Antarktis var det rekordlite sjøis i november. Her var utbredelsen 1 million kvadratkilometer mindre enn forrige rekord fra 1986. Isbjørner En studie som ble offentliggjort onsdag, bekrefter at den krympende havisen i Arktis er en trussel mot isbjørnene som lever der. Det er 70 prosent risiko for at isbjørnbestanden vil bli redusert med mer enn 30 prosent i løpet av de neste 35 årene, ifølge studien. Perioden tilsvarer tre generasjoner for arten, som er klassifisert som «sårbar». Bestanden anslås i dag å bestå av rundt 16.000 dyr. – Isbjørner er avhengige av havisen for de fleste aspekter av sitt livsløp, heter det i studien som er publisert i tidsskriftet «Biology Letters». En av grunnene til at isen er viktig, er at bjørnene trenger den for å kunne jakte på sel. I åpen sjø klarer selene å svømme fra isbjørnene. (©NTB)

Oljefondet reddet Norge fra handelsunderskudd

SSB har i dag lagt frem utenriksregnskapet for årets tredje kvartal, samt at de har revidert tallene for årets andre kvartal. Det er ikke lystig lesestoff. For første gang siden 1998 har Norge et underskudd på vare- og tjenestebalansen med utlandet, og det skyldes lave oljeinntekter. Samlet eksport er foreløpig beregnet til 256 milliarder kroner, mens samlet import er beregnet til 261 milliarder. – Dermed var nivået av Norges import av varer og tjenester i 3. kvartal snaut 5 milliarder kroner høyere enn landets eksport av varer og tjenester, skriver SSB. Ifølge tidligere publiserte tall hadde vi et overskudd i årets andre kvartal, men en oppdatering av tallene viser at det ikke stemte. – Reviderte tall viser også et lite underskudd på vare- og tjenestebalansen i 2. kvartal. Før dette må vi tilbake til høsten 1998 for å finne forrige gang det var underskudd på Norges vare- og tjenestebalanse med utlandet. Den gang som nå skjedde dette i kjølvannet av oljeprisens fall, skriver SSB. Mens de reduserte eksportinntektene forklares med lavere oljeinntekter, forklares den økte importen med nordmenns økte utgifter til reise og opphold i utlandet. Dette ga en økning på fire milliarder kroner. Handelsbalansen reddes imidlertid av Norges oljefond og våre massive investeringer i utlandet. – Rente- og stønadsbalansen var i 3. kvartal 2016 nesten 30 milliarder kroner og bidro dermed ene og alene til overskudd på den totale driftsbalansen overfor utlandet, skriver SSB. SSB’s tall forteller også at rente- og stønadsbalansen var større enn vare- og tjenestebalansen i både første og andre kvartal i år.  Slik var det ikke i fjor. Da bidro vare- og tjenestebalansen med markant mer. Situasjonen er likevel langt bedre for Norge nå, enn sist dette var tilfelle. – At rente- og stønadsbalansen er høyere enn vare- og tjenestebalansen, var også tilfellet på midten av 80-tallet. Den gang hadde landet netto gjeld og en negativ rente- og stønadsbalanse overfor utlandet, men en kraftig svikt i oljeinntektene resulterte i et enda større underskudd på vare- og tjenestebalansen, skriver SSB. Heldigvis for Norge har oljeprisen tatt seg kraftig opp nå i desember, så alt tyder på at handelsbalansen nok en gang er tilbake i solid pluss når tallene for årets siste kvartal blir klare. Les også: Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus Nå er oljeprisen der den må være Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Industriproduksjonen økte siste måned

Industriproduksjonen i Norge økte fra september til oktober, men for siste tremånedersperiode var det en nedgang. Industriproduksjonen var 3,2 prosent lavere i perioden august til oktober i år, sammenlignet med tremånedersperioden før, melder Statistisk sentralbyrå. Fra september til oktober var det imidlertid en økning på 0,2 prosent. Den petroleumsrettede leverandørindustrien er preget av lav aktivitet og permitteringer. Størst var nedgangen i bygging av skip og oljeplattformer, her sank produksjonen med 12 prosent. Det er også kraftig nedgang i næringer som maskinindustri, dataindustri og elektrisk utstyrsindustri, maskinreparasjon og -installasjon. Ser man bare på månedstallene fra september til oktober, økte imidlertid byggingen av skip og oljeplattformer med 5,7 prosent. (©NTB)

Har du noen gang vært i toppen av en vindmølle?

AAK Energy Services har igjen utført arbeid for Siemens Wind Power i Norge. Denne gangen ble AAK Energy Services forespurt å gjøre en retrofit jobb på Høg-Jæren, noe Kenneth Berg og Pål Reiten Benum sammen med personell fra Siemens utførte med glans! Klikk her for å se flere bilder fra toppen av vindmølla! Les også: AAK vant storkontrakt med Statens Vegvesen Offshoreoppdragene har vært et kraftfullt springbrett Synliggjør Norges skjulte stuntmenn

Sju gruvearbeidere døde i Kina

Sju gruvearbeidere mistet livet i en gasseksplosjon i den kinesiske provinsen Hubei i den seneste i en rekke ulykker i landets gruver den siste tiden. Fire personer er savnet. Redningsarbeidere forsøker å ta seg fram til de som sitter fast under bakken etter eksplosjonen mandag og pumper luft ned i gruvegangen. Myndigheten opplyser mandag at fem av arbeiderne døde umiddelbart i eksplosjonen. Det var den tredje større ulykken på en uke, og til sammen har 60 mennesker mistet livet de siste dagene. Kina er verdens største produsent og forbruker av kull. Dødsulykker skjer ofte, til tross for gjentatte forsikringer om å bedre sikkerheten for de ansatte i gruvene. De siste ulykkene ser ut til å være et tilbakeslag for sikkerhetsarbeidet, og myndighetene har sendt ut nye påminnelser om å sette sikkerheten foran lønnsomheten. En annen utfordring for Kina er å finne balansen mellom landets enorme energibehov, en gruveindustri som er en økonomisk livslinje mange steder i landet og forpliktelsen i Parisavtalen om å kutte i CO2-utslippene. Flere av landets store byer er også plaget av tidvis svært høy luftforurensing. (©NTB)

Sju gruvearbeidere døde i Kina

Sju gruvearbeidere mistet livet i en gasseksplosjon i den kinesiske provinsen Hubei i den seneste i en rekke ulykker i landets gruver den siste tiden. Fire personer er savnet. Redningsarbeidere forsøker å ta seg fram til de som sitter fast under bakken etter eksplosjonen mandag og pumper luft ned i gruvegangen. Myndigheten opplyser mandag at fem av arbeiderne døde umiddelbart i eksplosjonen. Det var den tredje større ulykken på en uke, og til sammen har 60 mennesker mistet livet de siste dagene. Kina er verdens største produsent og forbruker av kull. Dødsulykker skjer ofte, til tross for gjentatte forsikringer om å bedre sikkerheten for de ansatte i gruvene. De siste ulykkene ser ut til å være et tilbakeslag for sikkerhetsarbeidet, og myndighetene har sendt ut nye påminnelser om å sette sikkerheten foran lønnsomheten. En annen utfordring for Kina er å finne balansen mellom landets enorme energibehov, en gruveindustri som er en økonomisk livslinje mange steder i landet og forpliktelsen i Parisavtalen om å kutte i CO2-utslippene. Flere av landets store byer er også plaget av tidvis svært høy luftforurensing. (©NTB)