Kategoriarkiv: Enerwekat

Brann på borerigg skal granskes av Petroleumstilsynet

Petroleumstilsynet skal granske brannen på boreriggen Scarabeo 5 på Njord-feltet tirsdag. Det opplyser Petroleumstilsynet (Ptil) på sine nettsider torsdag. En granskningsgruppe fra Ptil reiser ut til innretningen. Denne gruppen vil også bistå politiet i deres etterforskning av samme hendelse. «Målet med Ptils gransking er blant annet å klarlegge hendelsesforløpet og identifisere utløsende og bakenforliggende årsaker for å bidra til læring og erfaringsoverføring», skriver tilsynet. Til sammen 33 av et mannskap på 106 ble evakuert da brannen oppsto i babord maskinrom på riggen. Ingen ble skadd i brannen. Scarabeo 5 opereres av Saipem Norwegian Branch. Operatør på Njord-feltet er Statoil. (©NTB)

ABB og Skagerak Nett samarbeider om stabil kraftforsyning

ABB forteller i en pressemelding at de har vunnet en rammeavtale med Skagerak Nett som omfatter nettstasjoner, bryteranlegg og transformatorer som skal bidra til å forsyne nabolag og næringsliv i regionen med pålitelig strøm. Avtalen gjelder for tre år med mulighet for forlengelse i 1+1 år, og rammeavtalen estimeres til en årlig verdi på rundt 30 millioner kroner. – For oss er det en milepæl å sikre oss denne kontrakten med Skagerak Nett, som vi har jobbet hardt og målbevisst for. Vi tolker tildelingen dit hen at vi har vært konkurransedyktige på både pris, teknologi, kvalitet og logistikk. Vi er veldig fornøyde med denne avtalen, som er med på å sikre arbeidsplasser lokalt, sier leder for ABBs mellomspenningsvirksomhet i Skien, Ken Isaksen. – Vi har god erfaring med ABBs produkter fra tidligere og vet at de leverer god kvalitet. Derfor er vi fornøyde med at ABB vant denne anbudskonkurransen. At de er plassert i Skien, midt i vårt kjerneområde, er en gledelig tilleggseffekt, sier Geir Kulås, konserndirektør i Skagerak Nett. Nettstasjoner, bryteranlegg og lavspenningstavler skal leveres fra ABBs fabrikker i Skien. Fordelingstransformatorene leveres fra ABBs samarbeidspartner, Norsk Transformator i Steinkjer. Nettstasjonene vil være tilrettelagt for smartgrid-løsninger, teknologi som gjør det mulig for nettselskapet å overvåke og styre nettstasjonene fra sin driftssentral. Via fjernovervåkning kan feil forebygges, og dersom en feilsituasjon oppstår, kan man forkorte tiden som går med til feilsøking og reparasjon, noe som forbedrer leveringssikkerheten. ABBs fabrikker i Skien produserer blant annet nettstasjoner og bryteranlegg. Dette er elektrisk utstyr som bidrar til pålitelig kraftdistribusjon i mer enn 100 land.

Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler

enerWE har i en serie artikler sett på det grønne skiftet og hva slags økonomiske konsekvenser det får. På den ene siden er ikke verden bærekraftig hvis vi fortsetter å forurense som nå, men på den andre siden er ikke Norge økonomisk bærekraftig hvis vi kun tenker miljøvern og kutter ned i forurensende produksjon så fort som mulig. Hvis Norge skal klare å gjennomføre det grønne skiftet i praksis er det derfor en forutsetning at vi også klarer å håndtere overgangen fra våre superlukrative oljeinntekter til å hente ut tilsvarende beløp fra andre inntektskilder. Alternativt må vi forberede oss på å kutte kraftig i statsbudsjettet om noen år. For å gjøre dette er det en forutsetning at vi og politikerne våre skjønner hva det innebærer når det innføres nye avgifter og utgifter. I den forbindelse har enerWE sett litt på avgiftsnivået på henholdsvis bensin og strøm for å få et innblikk i hva det faktisk betyr å flytte bilparken over fra fossilt brennstoff til elektrisitet. Bensinprisen har nå en listepris på ca. 15 kroner literen. Av disse 15 kronene utgjør avgifter totalt 8,96 kroner: Bensin: kr 6,04 Veibruksavgift: kr 4,99 CO2-avgift: kr 0,97 Mva: kr 3,00 Hvis vi antar at en moderne bensinbil er litt bensingjerrig, kan vi regne med at den bruker 0,5 liter på milen. Det tilsvarer 75 øre pr. kilometer. Av dette utgjør ca 45 øre avgifter. Elbiler bruker vanlig strøm, og selv om de kan lades på forskjellige måter til forskjellige priser, tar vi i dette eksempelet utgangspunkt i vanlige strømpriser. Ifølge tall fra SSB som enerWE tidligere har rapportert, lå strømprisen totalt på 90,5 øre pr. kWh i årets tredje kvartal. Av dette fordeler kostnadene seg slik: Elektrisitetspris: 30,5 øre Nettleie: 27,3 øre Elavgift: 16,0 øre Mva: 16,7 øre Ifølge NAF kan man ta utgangspunkt i at en vanlig elbil bruker 1kWh for å kjøre 5 kilometer, og dermed ender kostnaden på 18 øre pr. kilometer. Avgiftene utgjør ca. 6,5 øre. Dette betyr at staten taper ca. 38,5 øre for hver eneste kilometer som kjøres av en elbil istedenfor en bensinbil. Med tanke på at det ifølge SSB er 2,6 millioner registrerte personbiler i Norge, samt at hver av de typisk kjører mellom 12.000 og 16.000 kilometer i året blir det fort mye penger av det. Foreløpig er det fortsatt under 100.000 av disse elbiler, men antallet øker raskt og det vil gi store utslag for statens inntekter. Samtidig er ikke dette helt svart/hvitt. Elbilene betaler avgift for «drivstoffet» de bruker. Utfordringen er at elavgiften og merverdiavgiften med sine totalt 36,1 prosent er markant lavere enn bensinsavgiften som inkludert merverdiavgiften utgjør ca. 60 prosent når bensinprisen er 15 kroner literen. Kort oppsummert kan vi si at bruk av elbil gir: lavere forbruk * lavere pris * lavere avgift = lavere inntekt. Det er en utfordring som fortsetter å vokse etterhvert som flere kjøper elbil – og dette kommer i tillegg til det lukrative skattefritaket på selve kjøpet av elbilen. Les også: Markant høyere strømpriser enn i fjor høst Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus Derfor faller bensinsalget Elbil-eierne må bestemme seg før de kjøper ny bolig Derfor er borettslagene elbil-sinker – Vi må vekk fra billige bensinstasjoner med en tank under bakken

– Norge bør øke klimaambisjonene

FNs klimasjef Patricia Espinosa synes Norge godt kan skru opp ambisjonsnivået noen hakk. – Klimakampen handler i bunn og grunn om å senke utslippene, og der ser vi at Norge gjør fremskritt. Ved å kutte subsidiene til oljeproduksjon har de tidligere fungert som et forbilde for flere land. Det håper jeg dere kan fortsette å være, sier hun i et intervju med VG i forbindelse med at hun denne uken har deltatt på Zerokonferansen i Oslo – Etterspørselen etter fossil energi synker. Den utviklingen er nødt til å fortsette, og det virker det som om Norge har tatt innover seg, sier Espinosa. Hun påpeker samtidig at det alltid er rom for forbedringer, og at Norge, i likhet med mange andre land, bør øke ambisjonsnivået. Mens mange er bekymret for USAs klimapolitikk når Donald Trump tar over som president, sier Espinosa at hun ser fram til å forhandle med ham. – Det hjelper ikke noe å være bekymret. Jeg vil heller være aktiv og se fram mot nye forhandlinger og videre samarbeid. (©NTB)

Statoil går gjennom hendelser

Statoil ser på flere hendelser den siste tiden og skal blant annet sjekke om det er noen sammenheng mellom dem. Selskapet sier alle forhold skal vurderes, også kostnadskutt. Lærdommen fra gjennomgangen skal bruke stil å bedre sikkerhetsarbeidet, skriver Stavanger Aftenblad. – Vi jobber med å granske de hendelsene vi har hatt og ser hendelsene isolert. Samtidig bruker vi gjennomgangen til å se om det er noen sammenheng mellom hendelsene vi har hatt i løpet av kort tid. For oss er det viktig å avdekke om det er sammenhenger vi skal være oppmerksomme på, sier pressekontakt Ola Anders Skauby. På spørsmål om hvordan kostnadskutt vurderes i arbeidet, sier han at det er naturlig å se på alle mulige forhold. – Arbeidet pågår nå, og det er for tidlig å si noe konkret om årsakssammenhengen. Det sentrale for oss er uansett at vi i tider med endring og omstilling har god kontroll på risiko og at sikkerheten blir opprettholdt. HMS-ansvarlig Håkon Aasen Bjerkeli i Industri Energi mener det er naivt å tro at kostnadskutt ikke virker inn på alle områder, inkludert sikkerheten. – Det blir interessant å se hva Statoil finner ut. Parallelt med at Statoil arbeider med dette, fortsetter hendelsene å komme. Vi mener årsakene til hendelsene den siste tiden har kostnadskutt som en av faktorene, sier Aasen Bjerkeli. (©NTB)

– Norge er kjent for langsiktig politikk

Norge er kjent for å føre langsiktig politikk, mener Frankrikes tidligere utenriksminister Laurent Fabius, som i fjor ledet klimatoppmøtet i Paris. Han viser til det norske oljefondet, hvor store deler av oljeinntektene våre er blitt plassert. – Det ville ikke blitt opprettet uten en langsiktig politikk, sier Fabius til NTB. Også i bekjempelsen av klimaendringene er det svært viktig å tenkte langt framover i tid, påpeker den tidligere utenriksministeren som onsdag deltok på Zerokonferansen i Oslo. Fabius ledet klimatoppmøtet i Paris i fjor og spilte dermed en svært viktig rolle da Parisavtalen ble forhandlet fram. Norge bidro på en svært positiv måte i forhandlingene, mener eks-ministeren, som framholder Norges vilje til å bidra med økonomisk støtte til klimatiltak i fattige land. I tillegg hadde Fabius under forhandlingene kontakt med utenriksminister Børge Brende (H), som bidro med å «overbevise» andre deltakere på møtet. Samtidig sier Fabius at han antar det er et problem for Norge at oljeindustrien gjør det vanskelig å kutte egne klimautslipp, samtidig som vi støtter andre politiske tiltak for å bekjempe klimaendringene. (©NTB)

– Avgifter ikke viktigst for klimaet

Statsminister Erna Solberg (H) mener investeringer i ny teknologi er viktigere enn avgifter for å få ned klimautslippene. Solberg gjestet Zerokonferansen onsdag og ble på nytt spurt om bilpakken som regjeringen og samarbeidspartiene krangler om. Men at avgifter alene ikke er nok til å redde klimaet, erkjente hun med ettertrykk. – Det er selvsagt ikke kroner og øre i avgifter som er det mest avgjørende, det har vi sagt hele tiden. Det er de store teknologiske skiftene som er viktig for å få dette til, sa statsministeren og viste til statlige rammebetingelser og investeringer blant annet via Enova, som skal bidra til lavutslippsteknologi. I sin tale på konferansen understreket Solberg at nye miljøvennlige næringer og bedrifter må være konkurransedyktige. – Jeg tror Norge kan bli et lavutslippssamfunn. Men det kan ikke skje ved at vi også blir et lavinntektssamfunn. Da tror jeg utviklingen stopper, sa statsministeren. Ap-leder Jonas Gahr Støre som også deltok på konferansen, framholdt betydningen av konkrete planer som forteller hva vi år for år må gjøre for å nå utslippsmålene. (©NTB)

Scarabeo 5 utsatt for brann tre ganger tidligere

Det har tidligere vært flere branner om bord i boreriggen Scarabeo 5, som opplevde en ny brann tirsdag. Arbeidet går nå igjen som normalt på riggen. Ifølge Stavanger Aftenblad brant riggen på Visund-feltet i 2012 og på Åsgård-feltet i 2009. Dette var mindre branner som ble raskt slukket. I 2013 oppsto det brann om bord i Scarabeo 5 ved et verft i Nederland. Tre personer ble lettere skadd i denne brannen, som brannvesenet brukte flere timer på å slukke. Boreriggen varslet om brannen klokken 17.30 tirsdag. Tre timer senere var brannen under kontroll. Alle tilbake på jobb Det var 106 mennesker ombord da det begynte å brenne. Av dem ble 33 fløyet vekk fra riggen med helikopter. De vil bli hentet tilbake til riggen i løpet av dagen, opplyser Ola Anders Skauby, pressekontakt i Statoil, til NTB. – Situasjonen om bord er normalisert, sier Skauby. Én ble sendt til legesjekk i Kristiansund med mistanke om røykskader, men han er sjekket ut og er i fin form, ifølge Statoil. Statoil er operatør på Njord-feltet, der riggen lå ankret. Riggen skulle jobbe med en brønn, men var ikke koblet til da det begynte å brenne. Det er Saipem Norwegian Branch som eier riggen og har det meste av personellet ombord. Blir gransket Nå skal Saipem granske hendelsen, med deltakelse fra Statoil. – Det blir viktig å få kartlagt årsaksforholdene, for å sørge for at noe lignende ikke skjer igjen, sier Skauby. – Dette er en hendelse som vi mener er alvorlig, og som vi kommer til å følge opp, sier Øyvind Midttun, pressekontakt i Petroleumstilsynet, til NTB. Midttun sier at det er for tidlig å trekke linjer til tidligere hendelser, og at det heller ikke er avgjort ennå om tilsynet vil granske brannen. Vi må ta en beslutning på grunnlag av informasjon, ikke spekulasjon, sier Midttun. (©NTB)

Enda lavere oljeinvesteringer enn tidligere varslet

Oljeinvesteringene vil neste år falle mer enn tidligere varslet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Anslaget er 18,2 prosent lavere enn i 2016. For olje- og gassvirksomheten alene, inkludert rørtransport, er investeringsanslaget på 146,6 milliarder kroner neste år. Det er 18,2 prosent lavere enn anslaget for 2016, som ble beregnet i fjerde kvartal i 2015, og 3,6 prosent lavere enn tallet oppgitt i forrige kvartal, melder Statistisk sentralbyrå (SSB). – At SSB nå reduserer sine anslag for 2016 er i tråd med det vi tidligere har sagt. 2017 blir nok et krevende år, men så tror vi bunnen nås, sier Tommy Hansen, direktør for kommunikasjons og samfunnskontakt i Norsk olje og gass. De samlede investeringene i olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning blir for 2017 beregnet til 196,8 milliarder kroner. Dette er 13,5 prosent lavere enn tilsvarende anslag for 2016, gitt i fjerde kvartal 2015. Nedgangen i 2017 drives av at det indikeres et tydelig fall innen olje- og gassvirksomhet. Industrien bidrar også negativt, mens utsikter til store investeringer innenfor kraftforsyning bidrar til å dempe den samlede nedgangen. Fallet kan dempes Nedgangen for 2017 kommer innenfor alle investeringsområder bortsett fra rørtransport, der det angis en svak oppgang. Det er kategoriene nedstengning og fjerning, felt i drift og feltutbygging som bidrar mest til nedgangen som anslås fra 2016 til 2017. Fallet er også betydelig innenfor letevirksomhet og landvirksomhet. Fallet i investeringer i 2017 som indikeres i tellingen nå, vil isolert sett kunne dempes noe dersom tidsplanen for flere prosjekter opprettholdes. Det er ventet at myndighetene vil motta plan for utbygging og drift (PUD) på feltet Oda i desember eller tidlig neste år. Det planlegges også levering av PUD-søknad til utbyggingsprosjektene Pil og Bue, Johan Castberg og Snorre 2040 i siste del av 2017. Selv om dette er omfattende feltutbygginger, særlig de to sistnevnte, vil det ikke påløpe store investeringer på disse i 2017, siden de i beste fall starter opp sent i året. Oppjustert for 2016 Investeringene for 2016 innenfor olje- og gassutvinning og rørtransport blir nå anslått til 169,1 milliarder kroner. Dette er 1 prosent høyere enn anslaget gitt i forrige kvartal. Ifølge SSB kommer oppjusteringen hovedsakelig innenfor feltutbygging og fjerning og nedstengning, mens anslaget for felt i drift viser nedgang. Anslaget for 2016 er 17,2 prosent lavere enn tilsvarende anslag for 2015, gitt i 4. kvartal i fjor. Det indikeres nedgang innen alle investeringsområder, og størst innenfor kategoriene felt i drift og leting. (©NTB)