Kategoriarkiv: Enerwekat

Finsk og norsk vannkraft slår seg sammen

Det norske energiselskapet Bekk og Strøm og finske SV Vattenkraft går sammen om å eie og drive 15 norske vannkraftverk i et nytt felleseid selskap. SV Vattenfall har allerede i flere år hatt eierskap i de tre kraftverkene Svartdalen, Imsland og Fosstveit. I det nye felleseide selskapet BoS Vattenkraft legger Bekk og Strøm inn sine tolv småkraftverk i Trøndelag. De til sammen 15 kraftverkene skal drives av Bekk og Strøms nystartede operatørselskap BoS Management. – Bekk og Strøm og SV Vattenkraft har sammenfallende oppfatninger om hva fremtiden for norsk småkraftbransje angår, og vi ser fram til å videreutvikle vår tilstedeværelse i det norske markedet sammen med selskapet, sier administrerende direktør Akke Kuusela i SV Vattenkraft i en pressemelding. Total årlig produksjon blir 90 gigawattimer, noe som tilsvarer det årlige forbruket for 4.500 husstander. (©NTB)

Fremtidens strømmarked: «Alle» kan kjøpe og selge

I fremtiden vil du bruke mindre strøm, i tillegg til at du bruker den smartere. – Se for deg følgende, sier markedsleder Thomas Mathisen i Gudbrandsdal Energi. – Du står opp, og solen har stått på de siste tre dagene. Med et solcellepanel på taket har du produsert mer strøm til ditt eget forbruk enn du trenger. Før du rekker å hoppe i dusjen forteller smarttelefonen din at Gudbrandsdal Energi har kjøpt strømmen du ikke trenger. Stadig flere strømkunder blir nysgjerrige på det som allerede er et gigantisk marked utenfor Norge: at du kan være din egen strømprodusent og samtidig tjene penger på å selge overskuddsstrøm. – Situasjonen er allerede realitet for landets såkalte plusskunder, som foreløpig er i et fåtall blant norske strømkunder. Solkraft er den desidert største energikilden vi har. Den er også den som best tilrettelegger for at private husholdninger kan få en del av kaken i strømmarkedet. – Om du har en vindmølle på gården din eller solcellepanel på taket i en av byene gir samme resultat, men det er spesielt i sistnevnte segmentet at vi forventer en vekst, sier Mathisen. GODE FORHOLD I NORGE: – Solforholdene i enkelte norske byer er like bra som lenger sørover i Europa, og dessuten fungerer solcellepanelene bedre når det er kaldt, opplyser han, sier markedsleder Thomas Mathisen. Følg Gudbrandsdal Energi på Facebook Solcellepaneler til folket Tyskland har lenge vært et foregangsland innen solenergi, der solkraftkapasiteten installert per innbygger er 150 ganger høyere enn Norge. – De har satset skikkelig. Det gjør at de på enkelte dager i året med mye sol og vind er selvforsynt med fornybar energi, sier Mathisen. Svenskene og danskene har også lagt bedre til rette for å utnytte solens energi, mens her hjemme har utviklingen latt vente på seg. – I Norge har solcellepaneler hittil vært benyttet mest av hytteeiere og klimaentusiaster. Med muligheten til å tjene penger på å selge strøm, tror vi imidlertid bruken av solenergi i norske husholdninger kommer til å øke betydelig de neste årene. – Solforholdene i enkelte norske byer er like bra som lenger sørover i Europa, og dessuten fungerer solcellepanelene bedre når det er kaldt, opplyser han. I følge Mathisen er det flere selskaper som er i gang med å tilby installasjon av solceller på boliger og bygninger i de største norske byene. Myndighetene har også attraktive subsidieordninger, spesielt i Oslo der du får 40 prosent av investeringen din tilbake.   Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Dette må du gjøre For å selge overskuddsstrøm må du inngå en avtale med en strømleverandør som er villig til å kjøpe overskuddsproduksjonen din. – Du må også installere en strømmåler som registrerer energiflyten inn og ut av husholdningen. Denne type strømmålere må uansett installeres i alle norske husstander innen tre år, opplyser Mathisen. Gudbrandsdal Energi etablerte nylig sin plusskundeordning.   – Vi har fått inn vår første plusskunde, som både selger og kjøper strøm. Kunden betaler for den strømmen han bruker i husholdningen, men har han overskuddskraft fra solpaneler betaler Gudbrandsdal Energi for denne. En vinn vinn situasjon. Dette området blir voldsomt spennende fremover, sier Mathisen. Følg oss på Facebook – En god investering hvis du er opptatt av klimaet I tillegg til at du som plusskunde kan få en lavere strømregning, er det annen stor fordel som følger med. – Jo flere som benytter seg av plusskundeordninger, jo større positiv påvirkning vil det ha på klimaet. Riktignok kommer nærmere 99 prosent av all strøm som produseres i Norge fra vannkraft, men den strømmen du eventuelt mater inn i nettet kan også eksporteres til utlandet. – Jo mer fornybar energi som brukes her hjemme, jo mindre fossil energi vil bli brukt andre steder. Er du opptatt av klimaet bør du derfor bli plusskunde, konkluderer Mathisen.

Blått lys for grønn meny

Et nytt CO2-fond for næringslivet og avgiftskutt ved kjøp av miljøvennlige biler, foreslår et underutvalg i budsjettsamtalene. Utvalget skal ikke ha åpnet regjeringens bilpakke. Søndag møttes de fire borgerlige partienes igjen på Stortinget til budsjettforhandlinger. – Vi har nå fått et nytt tilbud fra regjeringspartiene over bordet i kveld. Dette vil vi nå se på og etter hvert gi en tilbakemelding på. Det går fremover uten at vi kan si at vi nå ser noen målstrek, sier finanskomiteens leder Hans Olav Syversen (KrF) til NTB søndag kveld. Partene vil nødig røpe innholdet på listen over mulige klimatiltak når de nå går inn i budsjettforhandlingenes avgjørende uke. Men verken Venstre eller KrF legger skjul på at innspillene i hovedsak er en sammenstilling av ulike forslag til klimakutt fra partienes alternative budsjetter. – Det viktigste er de grepene vi gjør på engangsavgiften, på kjøp av biler. Det skal absolutt lønne seg å kjøpe elbil og de plug-in-hybridene som kjører lengst på batterier, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad, som har sittet i underutvalget. Det har også Venstre-nestleder Ola Elvestuen. – Venstre har spilt inn våre budsjettforslag om å skifte ut fossil med fornybar energi, å gjøre miljøvennlige valg lønnsomme og bidra til at det grønne skiftet forsterkes med økonomiske støtteordninger og grønne skatteletter, sier han til NTB. CO2-fond Også Høyres Nikolai Astrup og Frps Kenneth Svendsen var med i utvalget, som leverte sin liste fredag. Spørsmålet nå er hvilke forslag som overlever forhandlingene og til slutt blir en del av en eventuell budsjettavtale. Verken Frp eller Høyre vil si hva de har spilt inn. Både Ropstad og Elvestuen understreker at det viktigste er tiltak som gir utslippskutt. I tillegg til forslag om å vri engangsavgiften og årsavgiften i miljøvennlig retning, trekker Ropstad fram et forslag fra utvalget om et nytt CO2-fond for næringslivet. – 40 prosent av utslippene fra transport kommer fra næringslivet, konstaterer han. Et slikt CO2-fond vil innebære at en del av økte avgifter på for eksempel diesel går tilbake til næringen selv, som får mulighet til å disponere pengene mot at de selv påtar seg forpliktende utslippskutt. Ikke bilpakke Elefanten i rommet er imidlertid regjeringens bilpakke. Den har, etter det NTB forstår, underutvalget ikke rørt, annet enn å spille inn forslagene fra KrF og Venstres alternative budsjetter. Det var også regjeringspartienes utgangspunkt før forhandlingene. Pakken innebærer noe økt bensin- og dieselavgift, men samtidig økt pendlerfradrag, bompengekutt og redusert årsavgift for fossilbiler. Mens regjeringen har stått på at pakken gir utslippskutt, mener Venstre det motsatte kan være tilfelle. Ropstad peker selv på grunnen til at pakken trolig blir tema i forhandlingsinnspurten. – Slik klimapolitikken nå er blitt, er det primært transportsektoren politikerne må konsentrere seg om. Det skyldes at andre sektorer enten er del av kvotepliktig sektor eller at det er andre mekanismer som styrer. Mens Frps finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi fredag understreket at pakken ligger fast, hadde hans kollega i Høyre Svein Flåtten en annen tilnærming: – Her inne forhandler vi og prøver å finne løsninger, fremfor å kaste ultimatum og dekreter over bordet til hverandre. (©NTB)

Utenlandske nordsjødykkere saksøker den norske stat.

To utenlandske dykkere saksøker den norske staten for diskriminering. De er ikke omfattet av erstatningsordningen for nordsjødykkerne. Mens de norske dykkerne etter hvert har fått kompensasjon for skader, er utlendinger som dykket på norsk sokkel ikke omfattet av erstatningsordningen. Den stiller nemlig medlemskap i den norske folketrygden som krav. – Under vann er det ingen som spør hva slags pass du har. Det handlet bare om å gjøre jobben så raskt som mulig, sier britiske James Baker. Sammen med irske Patrick Stevens står han bak søksmålet mot Norge. – Jeg deltok og ble skadd i et prøvedykk til 450 meter i Bergen, sier Stevens. Han forteller at dykket var en del av veien fram til godkjenning av Troll-utbyggingen, et felt som fortsatt er i drift. Dykkerne representeres av advokat Per Danielsen. Han sier i en pressemelding at saken blir en prøvestein for de mange utenlandske dykkerne som jobbet i norske farvann. – Jeg er glad disse to dykkerne har mot til å ta denne saken til domstolen, sier Rolf Guttorm Engebretsen, som har vært sentral i Nordsjødykkeralliansen og som kjempet i en årrekke for å få kompensasjon fra staten. I fjor sommer sa daværende likestillingsombud Sunniva Ørstavik til Dagsavisen at hun mente det var diskriminerende at utenlandske dykkere ikke får kompensasjon fra staten.

Norge må kutte CO2-utslipp opptil ti ganger så raskt som EU

Norge må kutte CO2-utslippene sju til ti ganger så raskt som EU, dersom vi skal oppfylle løftet om kutt på 40 prosent innen 2030 helt uten kvotekjøp. Klima- og miljødepartementet anslår at Norge må kutte årlige utslipp av klimagasser i ikke-kvotepliktig sektor med 10,5 millioner tonn innen 2030, noe som tilsvarer utslippene fra samtlige biler og trailere på norske veier, skriver Klassekampen. Det betyr årlige utslippskutt på 3,5 til 5 prosent. EU klarer seg derimot med en årlig reduksjon på rundt en halv prosent. Regjeringen har ingen plan for å nå klimamålet for 2020 og ser nå ti år lenger fram i tid. Norge har lovet EU en reduksjon av utslipp i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent innen 2030. Ikke-kvotepliktig sektor er områder som transport, oppvarming og landbruk. Industri- og oljesektoren er derimot kvotepliktige sektorer. Samtlige EU-land, med unntak av Bulgaria, har lyktes med å kutte CO2-utslippene etter år 2000. Det har ikke Norge, som økte utslippene fra 2014 til 2015 med 1,5 prosent. Klimaminister Vidar Helgesen (H) ser optimistisk på muligheten til å nå de nye målene. – Ja, jeg mener det er realistisk, omstillingen er allerede i gang. Det nye er at vi må levere en årlig rapport til EU om hvordan vi ligger an, og hvis vi havner bakpå, kan vi få tilleggsforpliktelser, sier han.

Oljeprisen falt til laveste nivå siden august

Oljeprisen falt markant til 44,3 dollar fatet fredag. Bakgrunnen er tall fra oljekartellet OPEC, som økte produksjonen med 240.000 fat per dag i oktober. Prisen på nordsjøolje falt fredag hele 3,3 prosent til 44,3 dollar fatet, rundt 1,6 dollar lavere enn et døgn tidligere. Prisen er dermed den laveste siden august. De 14 landene i OPEC produserte til sammen 33,64 millioner fat olje om dagen i oktober, en økning på 240.000 fat sammenlignet med måneden før. Tallene er i tråd med en rapport fra Det internasjonale energibyrået IEA, som torsdag opplyste at OPEC-landene pumper opp olje i rekordstore mengder. Oljeprisen har falt kontinuerlig fra et nivå på 52 dollar for en måned siden. OPEC sendte prisene opp fra historiske bunnivåer etter at kartellet tidligere i år varslet at de ville jobbe for å minke produksjonen for å øke prisene. Men en avtale om produksjonstak lot vente på seg, og det er knyttet stor spenning til det neste OPEC-møtet i Wien 30. november. OPEC har sagt at de også ville prøve å få ikke-medlemmer med på et kutt i produksjonen. Det kan bli vanskelig. Mens OPEC-landene selv pumpet opp betydelig mer olje enn de hadde spådd, ventes produksjonen fra ikke-OPEC-medlemmer som Russland, Brasil, Canada og Kasakhstan også å øke kraftig. (©NTB)

– Internasjonal klimapolitikk vil gå på et alvorlig tilbakeslag hvis Trump gjør alvor av sin trussel

Etter Donald Trumps valgseier er det avgjørende at resten av verden viser at vi fortsetter å bekjempe klimaendringene, mener klimaminister Vidar Helgesen (H). Han erkjenner at internasjonal klimapolitikk vil gå på et alvorlig tilbakeslag hvis Trump gjør alvor av sin trussel om å trekke USA fra Parisavtalen. – Det vil være svært negativt. USA er verdens største økonomi og verdens mest innflytelsesrike nasjon, sier Helgesen til NTB. I løpet av valgkampen lovet Trump å «kansellere» Parisavtalen, fjerne amerikanske klimatiltak og stanse all støtte til FNs arbeid for å bekjempe den globale oppvarmingen. Dette kan i sin tur svekke tilliten mellom landene i de internasjonale klimaforhandlingene. Andre store land kan bli mindre motivert for å kutte egne klimautslipp. I så fall kan verden bevege seg raskere i retning av kraftig global oppvarming og katastrofale klimaendringer. Gjenstår å se Helgesen understreker likevel at vi foreløpig ikke vet hvilke av disse truslene Trump vil sette ut i livet. – Det gjenstår å se om han faktisk vil trekke USA fra Parisavtalen. I så fall kommer det til å ta minst fire år, sier Helgesen. Trump har imidlertid en annen mulighet som vil gå raskere, og som vil være enda mer dramatisk. Han kan trekke USA fra hele FNs klimakonvensjon, noe som bare tar ett år. I så fall vil USA gå ut av Parisavtalen samtidig som forpliktelsene i konvensjonen opphører. USA vil bli ett av ytterst få land i verden som ikke deltar i FNs internasjonale klimaforhandlinger. – Dette er ikke noe Trump har varslet. Vi kan ikke spekulere og spå, og må uansett få til en dialog med dem som nå får viktige posisjoner i USAs regjering, sier Helgesen. Grønn teknologi Ifølge Helgesen er det ikke gitt at andre land vil svekke sine klimatiltak selv om Trump skulle gjøre det i USA. I Kina, verdens største utslippsnasjon, krever innbyggerne renere luft og mindre lokal forurensing. I tillegg satser landet hardt på utvikling av elbiler, solceller og annen grønn teknologi. Kinesiske ledere kan derfor oppleve at de har en egeninteresse av å videreføre sine miljø- og klimatiltak. – Det er viktig å være veldig tydelig på at resten av verden går videre, uavhengig av hva USA gjør, sier Helgesen. Tidligere denne uken begynte en ny runde klimaforhandlinger i Marrakech i Marokko. Her blir reglene for gjennomføringen av Parisavtalen diskutert. Helgesen tror de aller fleste landene her ønsker god framdrift i samtalene, for å få gjort mest mulig før Donald Trump overtar som president i USA.

Eksplosjonsfarlige områder – et trygt sted å være?

Det ligger i ordet at eksplosjonsfarlige områder potensielt sett medfører alvorlige konsekvenser. Heldigvis finnes det gode regler og normer som bidrar til at Norge har relativt sett svært få ulykker. Norsk elektroteknisk norm, NEK 420A bidrar til sikkerhet i slike områder og reduserer risikoen for ulykker. Eksplosjonsfarlige områder finnes over alt og noen av dem treffer vi på daglig, slik som på bensinstasjonen. Støv er også svært utbredt og kan være lett antennelig. De fleste eksplosjonsfarlige områdene finnes likevel på arbeidsplassene. I Norge står olje- og gassnæringen for mange av disse områdene, men det er også svært aktuelt innen næringsmiddelindustri, treforedling og farmasi. I Norge har vi flere sentrale forskrifter som pålegger involverte aktører å beskytte liv, helse og materielle verdier, relatert til eksplosjonsfarlige områder. Eksempelvis gjelder dette «Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg», «Forskrift om utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarlig område» og «Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer». Disse og andre forskrifter finnes på lovdata.no. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Eksempelvis er eiere av elektriske anlegg ansvarlig for at installasjon og vedlikehold utføres i samsvar med relevante forskrifter. Dersom entreprenøren skal kunne demonstrere overfor eieren at utført arbeid samsvarer med bestilling, er det nødvendig med god dokumentasjon. I slike tilfeller er det svært fordelaktig at det eksisterer ett referansedokument som NEK 420A. Entreprenøren bruker NEK 420A sammen med andre relevante normer til å dokumentere at myndighetenes forskrifter er oppfylt. NEK 420A representerer mange tiårs samlet kompetanse innen eksplosjonsvern og anerkjennes av norske myndigheter. NEK 420A gjelder for elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder. Spesifikt gjelder den for planlegging, valg av utstyr, installasjon, vedlikehold og reparasjon. Det er også detaljerte beskrivelser for varmekabelanlegg. NEK 420A benyttes av eiere av anlegg, installatører, planleggere, konsulenter, produsenter, montører, operatører og andre brukere som befinner seg i potensielt eksplosjonsfarlige områder. Les mer om NEK 420A og andre relevante normer. Jobber du med eksplosjonsfarlige områder? Delta på årets Ex-konferanse og bli oppdatert på regelverk og standarder. Skrevet av Arild Røed, fagsjef i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) Følg oss på Facebook

Tårer på klimamøte etter Trumps valgseier

Donald Trumps valgseier har fått katastrofealarmen til å gå blant miljøvernere som kjemper for å verne klodens klima. – Jeg var på møter med amerikanske miljøorganisasjoner etter at valgresultatet var klart. Der var det flere som gråt, forteller rådgiver Johanne Sæther Houge i Naturvernforbundet. Houge er til stede under klimaforhandlingene som denne uken pågår i Marrakech i Marokko. Dagen etter at FN-møtet begynte, ble Trump valgt til USAs neste president. – Det føltes litt ufattelig, sier Houge på telefon til NTB. I løpet av valgkampen har Trump varslet en lang liste med tiltak som kan rasere klimapolitikken både i og utenfor USA. Parisavtalen, som diskuteres på møtet i Marokko, vil han helst rive i filler. – Ser ganske mørkt ut I tillegg vil Trump oppheve en lang rekke amerikanske miljøtiltak som er innført av president Barack Obama. I stedet vil han igjen fyre opp USAs kullindustri for å skape arbeidsplasser. All amerikansk støtte til FNs arbeid for å begrense global oppvarming skal stanses. Og framtiden til det amerikanske miljødirektoratet EPA er høyst uviss. Noe av forklaringen på Trumps motstand mot miljøtiltak er at han, i likhet med mange andre republikanere, tviler sterkt på klimaforskningen. Den har han omtalt som «svindel» og «bullshit». – For amerikansk klimapolitikk ser det ganske mørkt ut, erkjenner analytiker Stig Schjølset i selskapet Thomson Reuters Point Carbon. – Må endre holdning Hvis Trump varsler at han trekker USA fra Parisavtalen, eller USAs klimautslipp igjen begynner å stige, kan tilliten mellom landene i klimaforhandlingene forvitre. Kina og andre store u-land kan bli mindre motivert til å kutte egne utslipp. I så fall vil verden bevege seg raskere i retning kraftig global oppvarming og katastrofale klimaendringer. Hvor omfattende konsekvenser Trumps valgseier vil få, er likevel usikkert. Én årsak er at han har sagt mye motstridende i valgkampen – og det er vanskelig å vite hva han faktisk vil gjennomføre. Schjølset peker dessuten på at grønn teknologi er blitt mye billigere og bedre. Selv uten offentlig støtte kan vind og solkraft mange steder konkurrere med fossil energi. I tillegg er det usikkert hvor lenge Republikanerne vil fortsette å tviholde på sin motstand mot klimatiltak. Meningsmålinger viser at unge amerikanere er langt mer bekymret for klimaendringene enn de som er eldre. – Jeg tror Republikanerne vil innse at de må endre holdning hvis de skal klare å vinne presidentvalg i framtida, sier Schjølset. (©NTB)

Alle har fått strømmen tilbake i Agder

Alle feil i strømnettet i Agder-fylkene er nå rettet etter uværet sist helg, opplyser Agder Energi torsdag kveld. På det meste var 10.000 kunder uten strøm. Uvær sist helg førte blant annet til trær over strømlinjer, ødelagte stolper og ødelagte transformatorer. – Det var mange og omfattende skader på samme linjer flere steder. Dette er krevende skader å reparere og i kombinasjon med vanskelig fremkommelighet både på veier og i terrenget, tok det dessverre lang tid før alle kundene fikk strømmen igjen, skriver Agder Energi i en pressemelding. Selskapet opplyser at det er sannsynlig med nye feil i strømnettet fremover. – Det skal bli mildere vær, og det kan føre til at trær som har vært tynget ned av snø kan skape problemer. Når snøen smelter, vil disse trærne rette seg opp igjen, og dersom de kommer i berøring med linjenettet, kan det føre til nye strømbrudd, skriver selskapet. (©NTB)