Fra radio til nettavis.
Cecilie Svabø har 13 års erfaring fra radiobransjen. 12. september begynner hun som byråleder i nettavisen enerWE AS.
– Med Cecilie på plass har jeg endelig fått det teamet jeg ønsker meg, og nå skal vi gi full gass, sier Chul Christian Aamodt, daglig leder i enerWE.
Den 1. oktober begynner Anders Lie Brenna som ansvarlig redaktør og tar ansvaret for det redaksjonelle innholdet. Per-Tore Meiholm begynte som salgsdirektør den 1. september.
Skal bygge opp byråsatsningen
Cecilie får ansvaret for å bygge opp selskapets byråsatsning. Det innebærer både innholdsproduksjon og det å bruke sosiale medier for å nå ut med det kommersielle budskapet til rett målgruppe.
Skal få våre kunder å skinne
I radiobransjen startet Cecilie som programleder i Radio 1s Frokostshow. Hun gikk via programsjef i kanalen, for så å ende opp som innholdssjef (head of Content) for radiobrandets forskjellige plattformer – onair, online & onsite.
– Cecilie har erfaringen, kunnskapen og personligheten som skal til for å få våre kunder til å blomstre og skinne, sier Aamodt.
Hennes siste prosjekt var å relansere Nye Radio 1 (senere KISS radio) hvor hun stod ansvarlig for å finne, trene opp og coache nye radiotalenter til forskjellige programmer og formater.
Hun har etablert, bygget opp og satt strategi og planer for samtlige av KISS’ some-plattformer og digitale løsninger.
– Jeg gleder meg til å jobbe i en mediebedrift som satser for fullt i en bransje der mange andre holder igjen. enerWE har mange spennende kunder med budskap som fortjener større oppmerksomhet, og jeg ser frem til å jobbe med de, sier Svabø.
Oljefondet har besluttet å utelukke det amerikanske energiselskapet Duke Energy og tre datterselskaper på grunn av «uakseptable» miljøødeleggelser, melder Norges Bank.
Utelukkelsen fra Statens pensjonsfond utland gjelder Duke Energy Corp og de heleide datterselskapene Duke Energy Carolinas LLC, Duke Energy Progress LLC og Progress Energy Inc.
Selskapene utelukkes etter en vurdering av risikoen for alvorlig miljøskade, skriver Norges Bank på sine nettsider.
Hovedstyrets beslutning om utelukkelse ble tatt på bakgrunn av en tilråding fra Etikkrådet.
Duke Energy er USAs største elektrisitetsleverandør, med rundt 7,4 millioner amerikanere på kundelista.
Norge trenger mest av alt å heve realfaglig kunnskapsnivå for lønnsom og grønn utnyttelse av havet. Vi trenger ikke så mange samfunnsvitere, mener statsminister og samfunnsviter Erna Solberg (H).
Solberg holdt første innlegg på regjeringens konferanse om grønn omstilling til havs, om hvordan havets ressurser kan – og ikke kan – utnyttes i framtiden. Hun pekte ut kompetanseheving og forskning som særlig viktig for Norge:
– Vi har et veldig stort potensial ved å være ledende på grønn teknologi, sier statsministeren til NTB.
– Flere må ønske å bli nysgjerrige og å jobbe med dette. De områdene vi skal bli verdensledende på, må ha et helt ekstraordinært miljø, det bør være styrende framover.
Konferansen tar for seg uutnyttede muligheter innen sjømat, fornybar energi til havs og grønn omstilling for teknologien som i dag brukes på norsk sokkel i petroleumsindustrien. Solberg er opptatt av at vi skal ha en strategi for bærekraftig bruk av havets ressurser, framfor å ha en strategi for vern.
Generelt dårlig
Den blå tilnærmingen til en grønn framtid er også at tallene ikke skal være røde:
– Tanken må være at det vi skal fram til, ikke kan være basert på varige subsidier eller særordninger, det må være bedrifter som kan bidra inn i statsbudsjettet.
Solberg kom inn på behovet for å gjøre og lage ting på nye måter. Hun mener myndighetenes hovedbidrag må være å tilrettelegge for kunnskaps- og kompetanseheving. Hun beskrev dagens situasjon slik:
– Vi har flere svært gode enkeltmiljøer i Norge, men når vi blir rangert på samlede fagmiljøer, enten det er medisin, biologi eller annet, så kommer vi dårlig ut, det er bare på samfunnsvitenskap vi har et universitet som rangerer blant de 30 beste i Europa, sa samfunnsviteren Solberg.
– Det trengs ikke så mange av oss samfunnsvitere. Vi er best på å lage strategier, men for å gjennomføre dem trenger vi annen kompetanse.
Solberg nevnte en rekke områder der hun mener Norge må satse på å bli verdensledende:
– Vi har en mellomposisjon på geologi og biologi, vi er svake på medisin, matematikk, IKT, ingeniør- og naturvitenskap.
Høste fra havet
Havet som matfat er viet mye tid på konferansen i Stavanger, i tillegg til mulighetene for utvikling av ren energi, fra for eksempel flytende vindmøller til havs. Samtidig er det lagt opp til diskusjon om hvor grensene går, slik at det ikke drives rovdrift på ressursene.
– Vi har et fortrinn på maritim teknologi som er utviklet gjennom olje- og gassindustrien. Så vi har muligheter, vi må bare være flinke til å bruke dem. Vi ser nye muligheter i gruvedrift på havbunn, offshore vind, offshore oppdrettsanlegg og jeg tror vi vil se veldig mye mer, ikke minst innen medisinsk teknologi, sier Solberg.
Regjeringen har sagt at den neste år skal legge fram en havstrategi. Denne skal blant annet presentere hvordan regjeringen ser for seg at Norge skal realisere potensialet havet står for.
Saken ble først publisert på havbruk.media – vår søsteravis for fiskeri – og havbruk.
Slik sikrer Dacon Rescue Frame en lykkelig slutt på enhver mann overbord-situasjon.
Ved gårsdagens fagdag for norsk oppdrettsnæring ved Rosendal Fjordhotell demonstrerte Dacon hvordan redningssystemet Dacon Rescue Frame tilrettelegger for rask redning i en mann overbord-situasjon.
Ulike bransjer, like sikkerhetsutfordringer
Dacon er en ledende aktør innen rednings- og sikkerhetsutstyr til maritime næringer, og avdelingsleder for redningsutstyr i selskapet, Daniel Olsson, forteller at sikkerhetsutfordringene til sjøs ofte er de samme uansett om man jobber med olje, vind eller fiskeoppdrett.
– Ja, oppdrettsnæringen har mange av de samme sikkerhetsutfordringer som offshore vind-næringen, slepebåtnæringen og andre maritime næringer hvor man oppholder seg på dekk i arbeidsbåten i all slags vær. Under slike arbeidsforhold kan det lett skje uforutsette ulykker. Vi utviklet derfor Dacon Rescue Frame, et manuelt redningsnett som kan benyttes på alle typer mindre fartøy, og er spesialdesignet for å hente folk ut fra sjøen – på rekordtid.
Øker sikkerheten ved oppdrettsanlegg
Olsson understreker at det spesialtilpassede redningssystemet en sentral sikkerhetsinvestering for norsk oppdrettsnæring.
– I tillegg å oppholde seg mye til sjøes, utfører oppdrettsnæringen regelmessig risikofylte operasjoner hvor personell er i konstant bevegelse mellom båter og oppdrettsmerder, ofte under krevende forhold hvor risikoen for å havne på sjøen er høy. Dacon Rescue Frame er i slike situasjoner et essensielt redningsutstyr å ha for hånd i en mann overbord-situasjon hvor hvert sekund teller.
Fra mann overbord til mann ombord på rekordtid
Dacon Rescue Frame tilbys i ulike varianter som passer alt fra tremeters ribbåter til store slepebåter, noe som sikrer stor redningsrekkevidde
– Oppdrettsanleggene varierer i størrelse og det samme gjør båtene som benyttes ved hvert anlegg. Derfor har vi utviklet Dacon Rescue Frame i ulike varianter, spesialtilpasset et bredt spekter båtstørrelser. Uansett hvilken båt man befinner seg på, skal man med vårt utstyr kunne hente folk opp fra sjøen på et par minutter.
Så med dette utstyret blir fiskeoppdretterne rett og slett selv fanget i garnet?
– Haha ja, det er helt riktig. De blir trålet inn, fanget og berget på beste måte, det kan vi i Dacon garantere.
Les mer om Dacon Rescue Frame her.
Kristin H. Lind er i dag ansatt som direktør i Energi Norge, der hun vil inngå i ledergruppen. Hun vil i første omgang tre inn som leder for Energiakademiet i ett års vikariat.
– Jeg er svært fornøyd med å få Kristin inn som en del av lederteamet i Energi Norge. Hun har bred kunnskap om kraftnæringen og de utfordringer selskapene står oppe i, i tillegg til et sterkt faglig engasjement særlig innen nett og omsetning. Jeg er glad for at dette nå kommer Energi Norge og medlemsbedriftene våre til gode, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i en pressemelding.
Lind vil tre inn i ett års vikariat som leder av Energi Norges datterselskap Energiakademiet, for Mona Askmann som er sykmeldt mens hun utredes for nyretransplantasjon.
– Jeg gleder meg til å arbeide med forskning og kompetanseheving i kraftbransjen, og til å arbeide sammen med de flinke folkene i Energiakademiet. Bransjen vår er i en brytningstid, der økt kompetanse om både teknologi, marked og ikke minst utvikling er særlig viktig. Jeg brenner for at bransjen kan finne verdiskaping i nye muligheter, og ønsker å øke forskningsinnsatsen blant nettselskapene, sier Lind.
Kristin H. Lind (50) er i dag direktør og leder for KS Bedrift Energi. Hun er sivilingeniør fra NTNU, og har tidligere erfaring fra bl.a. Hafslund, Energi Norge og Statnett. Hun tiltrer etter nærmere avtale.
Saken er skrevet av Norsk olje og gass.
For å møte utfordringene i olje- og gassbransjen gjennomførte Stavanger Offshore teknisk skole i fjor en ny utdanningsmodell. I år får dobbelt så mange elever sjansen.
Håvard Krokvik og Henrik Ramsland viser noe av det de har lært i trykkontrollrommet. De to besto fagprøven i boring etter et helt spesielt skoleår.
– Vi hadde et godt opplegg og fikk vært på mange bedriftsbesøk. Bransjen har hatt bedre tider, men jeg tenker det er en fin mulighet til å utdanne seg, og være klare når jobbene kommer tilbake, sier Ramsland til Norsk olje og gass.
– Det var veldig bra. Jeg trodde vi skulle ha mye teori, og var ganske skeptisk i starten, men allerede i de første ukene gikk vi i gang med kurs og praksis, sier Krokvik.
Viktig
Den norske fagopplæringsmodellen består av en kombinert opplæring i skole og bedrift. Modellen innebærer to år med opplæring i skole og to år i bedrift. I bedriften har elevene opplæring det første året, før de bidrar med verdiskaping på år nummer to. Deretter går elevene opp til fagprøve.
I perioder med lavt inntak av lærlinger skal opplæring i bedrift erstattes med en likeverdig opplæring i skole. Dette gjøres i såkalte VG3-klasser, som Stavanger Offshore teknisk skole i år tilbyr for andre år på rad.
– Det er svært viktig å ha trykk på utdanning av personell til bransjen. Derfor støtter vi opprettelser av VG3-klasser de neste to skoleårene, sier fagsjef kompetanse i Norsk olje og gass, Anne Beth Gilje Løland.
– Vi oppfordrer også våre medlemsbedrifter til å være vertskap for elevbesøk og praktisk opplæring, og vet at elevene setter stor pris på møter med bedriftene, sier hun.
Øker antall elever
Dette året skal skolen i Stavanger ha én klasse for boreoperatører, og én for mekaniske kabeloperasjoner. Til sammen 24 elever skal gå i de to klassene.
Det er en dobling av antall elever fra i fjor da Rogaland Fylkeskommune opprettet en VG3-klasse ved skolen. Det praktiske opplegget fikk avgjørende hjelp av olje- og gassbedriftene i området.
Klassen fikk opplæring ved en av COSLs rigger på Ågotnes, utplassering på Ullrigg på Ullandhaug utenfor Stavanger og tid til å jobbe på X-rig på Ålgård. I tillegg til verkstedsbesøk hos flere bedrifter.
– Dette året har gitt oss ro til å gå gjennom alle prosedyrer og alt utstyr på en veldig grundig måte. I utgangspunktet var det skepsis fra bedriftene til å slippe til elever uten praktisk erfaring på utstyret, men vi fikk det til. Og det ble veldig bra, sier lærer Børge Harestad til Norsk olje og gass.
Han fulgte kullet til fagprøve i sommer. Samtlige besto med vurderingen meget godt.
På bildet: Håvard Krokvik (nærmest) sjekker at alt er som det skal være ved Stavanger Offshore teknisk skole. Bak følger lærer Børge Harestad (til venstre) og medelev Henrik Ramsland nøye med. Foto: Øyvind Knoph Askeland, Norsk olje og gass
Siemens skal oppgradere kontroll- og sikkerhetssystemer til Statoil Njord Future. Leveransen bidrar til å sikre arbeidsplasser i Norge i et ellers svært utfordrende marked, skriver Siemens i en pressemelding.
I forbindelse med at Statoil skal oppgradere Njord A plattformen er Siemens tildelt kontrakten for å levere kontroll- og sikkerhetssystemer. Leveransen omfatter oppgradering av eksisterende kontroll og sikkerhetssystemer på Njord A.
– Siemens er en ledende teknologileverandør med kompetanse til å oppgradere og dermed forlenge levetiden på eldre installasjoner, forteller salgsansvarlig i Siemens, Bård Berle.
Fornuftig timing
Siemens har bred erfaring med oppgraderinger av gamle systemer, og har blant annet oppgradert kontroll- og sikkerhetssystemer til Oseberg Feltsenter under produksjon. Nå ser selskapet at tiden er moden for flere oppgraderinger på norsk sokkel.
– Det er mange plattformer i Nordsjøen som trenger oppgraderinger. Nå som oljeprisen er lav er det derfor fornuftig å ruste dem til en mer effektiv drift, sier Berle.
Sikrer arbeidsplasser
Kontrakten gjennomføres primært fra Siemens` kontor i Bergen, men vil også engasjere ressurser i Oslo, Trondheim og Stavanger. Totalt er 25 til 30 ingeniører engasjert med oppdraget.
– Dette er en svært viktig kontrakt for Siemens og vi ser frem til samarbeidet med Statoil, uttaler prosjektleder Rune Sætre.
I første omgang er det gjort et avrop på 63 millioner norske kroner. Den totale rammekontrakten for Njord A EPC SAS er på ca NOK 150 millioner norske kroner.
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser en bedring i industriproduksjonen fra juni til juli, men norsk industri ligger fremdeles bak fjoråret.
Industriproduksjonen steg med 3,7 prosent fra juni til juli, men falt tilbake med 1,0 prosent i tremånedersperioden mai til juli, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Indeksnivået for industriproduksjonen endte på 114,7 (2005=100) i perioden mai-juli 2016, mot 115,9 i perioden februar-april 2016.
Saken fortsetter under grafen (trykk på grafbildet for å se en større versjon)
Oljeraffinering trakk opp produksjonen
Hoveddriveren til industrifallet var maksinindustrien, med en nedgang i industrien for maskinreparasjon- og installasjon med henholdsvis 5,4 og 7,1 prosent.
Mer gledelig er det at oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri trakk opp industriproduksjonen med en oppgang på 5,9 prosent. Bygging av skip og oljeplattformer har hatt en oppgang på i denne tremånedersperioden sammenlignet med månedene februar-april.
Det norske oljefondet eier en betydelig del av selskapet som tjener store penger på å drifte Australias omstridte flyktningleirer i Nauru og Papua Ny-Guinea. Amnesty mener investeringen strider med fondets etiske retningslinjer.
Australia har internert flere tusen asylsøkere på øde øyer i Stillehavet, en praksis som er blitt kraftig kritisert, skriver VG. I en rapport som Amnesty International og Human Rights Watch har publisert, dokumenteres forferdelige forhold blant beboerne i leirene. Det norske oljefondet eier 1,7 prosent i spanske Ferrovial som driver leirene. Med aksjer for 2,5 milliarder er oljefondet en av de største eierne i selskapet.
– Vi mener at det som foregår i leirene, er svært grove menneskerettighetsbrudd. Så investeringen i Ferrovial er i strid med oljefondets egne etiske retningslinjer, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty Norge til VG.
Oljefondet solgte seg i fjor ut av det australske selskapet Broadspectrum som drev leirene. Da Ferrovial i vår kjøpte dette selskapet, sto imidlertid oljefondet igjen som eier, og dermed etisk ansvarlig, for driften av leirene.
– Vi forventer at selskaper respekterer menneskerettighetene og tar hensyn til menneskerettigheter i sin virksomhet, skriver Oljefondets kommunikasjonssjef Thomas Sevang i en epost til VG.
Den amerikanske delstaten Rhode Island saksøker 34 oljeselskaper for å ha forurenset grunnvannet med bensintilsetning.
Delstaten har gått til sak for å få penger til å rydde opp utslipp av tilsetningsstoffet metyl-tert-butyleter (MTBE).
I 2003 saksøkte delstaten New Hampshire, rett nord for Rhode Island, Exxon Mobil og andre oljeselskaper i forbindelse med MTBE-forurensing. Delstaten mente Exxon brukte et produkt som var vanskeligere å få fjernet enn andre forurensende stoff.
