De levende mikroorganismene, som var med på dannelsen av olje for omkring 200 millioner av år siden, skal nå brukes i en ny teknologi – som lager grønn energi av vanlig avfall, skriver Hyperthermics i en pressemelding.
Skal øke utvinningsgraden
Innovasjon Norge har valgt Hyperthermics som ett av de elleve mest lovende norske selskapene som fokuserer på grønn ren energi.
Selskapet skal presentere teknologien for internasjonale bransjeaktører på ONS i Stavanger mandag.
I årevis har Equinor hentet opp tusenvis av ulike mikroorganismer fra sine oljerelaterte felt over hele verden. Den unike bakteriesamlingen har vært en del av et stort forskningsprosjekt for å øke oljeutvinningsgraden. Nå får selskapet Hyperthermics bruke de innsamlede prøvene for å produsere ren biogass fra avfall.
– Avtalen med Equinor gir oss tilgang til en stor og variert samling av levende organismer. Dermed blir det lettere for oss å finne den mest optimale kombinasjonen av bakterier til å omdanne ulike typer biomasse til ren og fornybar energi, sier Harald Nordal, daglig leder i Hyperthermics i pressemeldingen.
Raskere prosess og mer biogass
Det norske selskapet Hyperthermics er de første i verden som bruker levende organismer som tåler høye temperaturer, til å lage fornybar energi i form av biogass.
Med høyere temperatur går prosessen mye raskere, kun timer i stedet for dager – og gir betydelig mer biogass enn ved tradisjonelle anlegg.
Mikroorganismer, særlig fra havbunnen og oljereservoarer er et lite utforsket område. På én såkalt undersjøisk pipe er det anslått å være like mange individer som i regnskogen, ifølge Hyperthermics.
Det lille selskapet Aega ASA gjør som tyske Aquila Capital har gjort med norske småkraftverk – kjøper dem opp i stort omfang.
Aega har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Nå har de nylig kjøpt Solar Park Luino – et 0,8 megawatt stort solkraftverk nær den sveitsiske grensen – for om lag 2,3 millioner euro. Det tilsvarer 22,3 millioner kroner med dagens kurs.
Selskapet hadde som mål å drive 50 solparker innen 2018. Nå driver de åtte.
– De gapte over mer enn de kunne tygge.
Det er analysen fra nåværende styreleder i Aega, bergenseren Halldor Christen Tjoflaat. Han snakker om det forrige styret i selskapet, som i desember gikk, alle som en, etter å ha foreslått en rettet emisjon mot aksjonærene sine.
Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista.
– Forslaget var for dårlig
Målet med emisjonen var å skaffe til veie kapital for å finansiere selskapets vekstambisjoner, ifølge meldingen til aksjonærene. Forslaget ble stemt ned med 75 prosents flertall.
Kort tid etter sa selskapets konstituerte konsernsjef og finansdirektør opp stillingen. Styret hadde på forhånd meldt at de ønsket å gå hvis ikke forslaget gikk gjennom.
Tjoflaat stilte med stemmerett og fullmakter tilsvarende over 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen, og var med på å stemme ned styrets forslag.
– Vi mente styrets forslag samlet sett var for dårlig, sier Tjoflaat.
28. desember ble et nytt styre valgt inn.
– Resultatet av tidligere drift er at Aega fortsatt er i startgropen, en god stund lenger enn det selskapet så for seg, sier den nybakte styrelederen.
Dette er en av solparkene Aega har kjøpt opp i Italia. Størrelsen på parkene er alle rundt 1 megawatt. Foto: Aega AS
Mener Aega har dårlig tid
Tidligere styreleder Rolf Normann ønsker ikke å kommentere Tjoflaats utsagn.
– Vi mente emisjonen var den eneste fornuftige løsningen for selskapet, og det mener jeg fortsatt. Når vi ikke fikk med oss Generalforsamlingen, hadde vi på forhånd sagt at det måtte bli opp til et nytt styre å finne veien videre, sier Normann.
Her er Aegas solparker ved 3. kvartal i fjor. Nå har de kjøpt en til, helt nord i Italia. Grafikk: Aega
Han er tidligere daglig leder av Aega Solar – managementselskapet som ble kjøpt opp av Aega ASA – og kom inn som styreleder i september i fjor.
– Hvordan ser du på fremtiden til selskapet?
– Det er forsåvidt potensiale i forretningsideen, men jeg tror det er viktig å komme seg opp i volum raskt. Ellers blir det veldig vanskelig å tjene penger, sier Normann.
– I Italia får solkraftverk feed-in-tariff i 20 år, og når det i dag er rundt 12 år igjen av disse, har Aega etter min oppfatning et svært kort tidsvindu for nye investeringer.
Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det italienske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aega AS
Startet i 2013 av gründerne Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen.
Forretningsmodell: Kjøper opp mange små solkraftverk i Italia for å oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Eier i dag åtte små solparker i Italia, på til sammen snaue 6 megavatt.
I desember 2017 gikk hele styret i selskapet etter at et forslag om ny emisjon falt sammen.
– Godt rigget for vekst
Nåværende administrerende direktør og finansdirektør, Markus Enge, mener selskapet er godt rigget for videre vekst.
– Vi har en fast kostnadsbase som ikke blir større om vi kjøper flere solparker. Dermed er det generelt gunstig for oss å få inn nye parker, siden det slår rett inn på bunnlinjen, sier Enge.
Han påpeker at ledelsen i Aega jobbet med å hente inn penger over flere runder for å oppnå en kritisk masse.
– Emisjonsforslaget ble gitt med de beste betingelsene vi kunne gi, men vi aksepterer selvsagt at eierne våre mente det ikke holdt, sier Enge.
Begge Aega-grunderne, Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen, trakk seg ut av den operative delen av selskapet i fjor. Fretheim er fortsatt en del av selskapet, mens Dysterud Hansen har solgt seg ut.
Ja, italienerne har fått med seg at landet deres er solrikt. Her er en oversikt over antall installasjoner som bruker fornybare energikilder. Sol topper statistikken ganske tydelig: 739.053 sol-installasjoner mot 3.598 vind-installasjoner. Kilde: GSE og Statista
– Strategien er fortsatt god
I dag er det første målet til Aega å komme seg opp på 20 megawatt, og igjen bli et selskap som gir utbytte til eierne sine.
– Den underliggende strategien til Aega mener vi fortsatt er god, og denne vil vi fortsette, sier Tjoflaat.
– Vi konsentrerer oss om oppkjøp av nye kraftverk, som har lenge igjen av deres feed-in-tariff. Det skal gi en forutsigbar kontantstrøm over tid, og være en god investering for langsiktige investorer.
Flere analytikere har i lengre tid snakket varmt om solenergi. En av dem er Ivar Slengesol, som er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jAHca"]={},window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas={"100":268,"200":243,"300":243,"400":243,"500":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["jAHca"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jAHca"),window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jAHca"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jAHca"==b)window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Regulatorisk risiko
Han påpeker at han ikke har kjennskap til Aegas utvikling, men tror et slikt selskap har sjanse for å lykkes.
– Det er en interessant strategi å gå etter mindre solparker, som kanskje flyr under radaren til de større investeringsfondene. Siden Aega kjøper seg inn i eksisterende solparker er den operasjonelle risikoen liten, sier Slengesol.
Risikoen ligger primært i reguleringer og politikk, ifølge utlånsdirektøren.
– Altså om hvorvidt de eksisterende prosjektene har alle konsesjoner og tillatelser på plass, og at myndighetene ikke endrer på feed-in-tariffer eller andre rammebetingelser, sier Slengesol.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Aega eier i dag solparker på til sammen snaue 6 megawatt. Foto: Aega
Satt av 50 mill til rettsaker
Det var akkurat dette som skjedde med norske EAM Solar. I likhet med Aega har de spesialisert seg på å kjøpe opp italienske kraftverk, men i 2015 gikk de på en kjempesmell.
Da ble 17 av totalt 21 solparker som EAM hadde overtatt året før suspendert fra å motta feed-in-tariff. Grunnlaget var anklager om dokumentforfalskning i forbindelse med bygging av parkene.
Dermed mottok EAM Solar kun markedspris for strømmen fra de 17 solparkene. Siden feed-in-tariffene utgjorde 80-85 prosent av de budsjetterte inntektene til parkene, falt lønnsomheten bort.
Saken ble et juridisk mareritt, og førte til at EAM Solar endret strukturen deres for både eierskap og drift av solparker.
De satt også av 50 millioner kroner til rettssaker.
Det lille selskapet Aega ASA gjør som tyske Aquila Capital har gjort med norske småkraftverk – kjøper dem opp i stort omfang.
Aega har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Nå har de nylig kjøpt Solar Park Luino – et 0,8 megawatt stort solkraftverk nær den sveitsiske grensen – for om lag 2,3 millioner euro. Det tilsvarer 22,3 millioner kroner med dagens kurs.
Selskapet hadde som mål å drive 50 solparker innen 2018. Nå driver de åtte.
– De gapte over mer enn de kunne tygge.
Det er analysen fra nåværende styreleder i Aega, bergenseren Halldor Christen Tjoflaat. Han snakker om det forrige styret i selskapet, som i desember gikk, alle som en, etter å ha foreslått en rettet emisjon mot aksjonærene sine.
Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista.
– Forslaget var for dårlig
Målet med emisjonen var å skaffe til veie kapital for å finansiere selskapets vekstambisjoner, ifølge meldingen til aksjonærene. Forslaget ble stemt ned med 75 prosents flertall.
Kort tid etter sa selskapets konstituerte konsernsjef og finansdirektør opp stillingen. Styret hadde på forhånd meldt at de ønsket å gå hvis ikke forslaget gikk gjennom.
Tjoflaat stilte med stemmerett og fullmakter tilsvarende over 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen, og var med på å stemme ned styrets forslag.
– Vi mente styrets forslag samlet sett var for dårlig, sier Tjoflaat.
28. desember ble et nytt styre valgt inn.
– Resultatet av tidligere drift er at Aega fortsatt er i startgropen, en god stund lenger enn det selskapet så for seg, sier den nybakte styrelederen.
Dette er en av solparkene Aega har kjøpt opp i Italia. Størrelsen på parkene er alle rundt 1 megawatt. Foto: Aega AS
Mener Aega har dårlig tid
Tidligere styreleder Rolf Normann ønsker ikke å kommentere Tjoflaats utsagn.
– Vi mente emisjonen var den eneste fornuftige løsningen for selskapet, og det mener jeg fortsatt. Når vi ikke fikk med oss Generalforsamlingen, hadde vi på forhånd sagt at det måtte bli opp til et nytt styre å finne veien videre, sier Normann.
Her er Aegas solparker ved 3. kvartal i fjor. Nå har de kjøpt en til, helt nord i Italia. Grafikk: Aega
Han er tidligere daglig leder av Aega Solar – managementselskapet som ble kjøpt opp av Aega ASA – og kom inn som styreleder i september i fjor.
– Hvordan ser du på fremtiden til selskapet?
– Det er forsåvidt potensiale i forretningsideen, men jeg tror det er viktig å komme seg opp i volum raskt. Ellers blir det veldig vanskelig å tjene penger, sier Normann.
– I Italia får solkraftverk feed-in-tariff i 20 år, og når det i dag er rundt 12 år igjen av disse, har Aega etter min oppfatning et svært kort tidsvindu for nye investeringer.
Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det italienske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aega AS
Startet i 2013 av gründerne Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen.
Forretningsmodell: Kjøper opp mange små solkraftverk i Italia for å oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Eier i dag åtte små solparker i Italia, på til sammen snaue 6 megavatt.
I desember 2017 gikk hele styret i selskapet etter at et forslag om ny emisjon falt sammen.
– Godt rigget for vekst
Nåværende administrerende direktør og finansdirektør, Markus Enge, mener selskapet er godt rigget for videre vekst.
– Vi har en fast kostnadsbase som ikke blir større om vi kjøper flere solparker. Dermed er det generelt gunstig for oss å få inn nye parker, siden det slår rett inn på bunnlinjen, sier Enge.
Han påpeker at ledelsen i Aega jobbet med å hente inn penger over flere runder for å oppnå en kritisk masse.
– Emisjonsforslaget ble gitt med de beste betingelsene vi kunne gi, men vi aksepterer selvsagt at eierne våre mente det ikke holdt, sier Enge.
Begge Aega-grunderne, Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen, trakk seg ut av den operative delen av selskapet i fjor. Fretheim er fortsatt en del av selskapet, mens Dysterud Hansen har solgt seg ut.
Ja, italienerne har fått med seg at landet deres er solrikt. Her er en oversikt over antall installasjoner som bruker fornybare energikilder. Sol topper statistikken ganske tydelig: 739.053 sol-installasjoner mot 3.598 vind-installasjoner. Kilde: GSE og Statista
– Strategien er fortsatt god
I dag er det første målet til Aega å komme seg opp på 20 megawatt, og igjen bli et selskap som gir utbytte til eierne sine.
– Den underliggende strategien til Aega mener vi fortsatt er god, og denne vil vi fortsette, sier Tjoflaat.
– Vi konsentrerer oss om oppkjøp av nye kraftverk, som har lenge igjen av deres feed-in-tariff. Det skal gi en forutsigbar kontantstrøm over tid, og være en god investering for langsiktige investorer.
Flere analytikere har i lengre tid snakket varmt om solenergi. En av dem er Ivar Slengesol, som er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jAHca"]={},window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas={"100":268,"200":243,"300":243,"400":243,"500":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["jAHca"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jAHca"),window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jAHca"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jAHca"==b)window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Regulatorisk risiko
Han påpeker at han ikke har kjennskap til Aegas utvikling, men tror et slikt selskap har sjanse for å lykkes.
– Det er en interessant strategi å gå etter mindre solparker, som kanskje flyr under radaren til de større investeringsfondene. Siden Aega kjøper seg inn i eksisterende solparker er den operasjonelle risikoen liten, sier Slengesol.
Risikoen ligger primært i reguleringer og politikk, ifølge utlånsdirektøren.
– Altså om hvorvidt de eksisterende prosjektene har alle konsesjoner og tillatelser på plass, og at myndighetene ikke endrer på feed-in-tariffer eller andre rammebetingelser, sier Slengesol.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Aega eier i dag solparker på til sammen snaue 6 megawatt. Foto: Aega
Satt av 50 mill til rettsaker
Det var akkurat dette som skjedde med norske EAM Solar. I likhet med Aega har de spesialisert seg på å kjøpe opp italienske kraftverk, men i 2015 gikk de på en kjempesmell.
Da ble 17 av totalt 21 solparker som EAM hadde overtatt året før suspendert fra å motta feed-in-tariff. Grunnlaget var anklager om dokumentforfalskning i forbindelse med bygging av parkene.
Dermed mottok EAM Solar kun markedspris for strømmen fra de 17 solparkene. Siden feed-in-tariffene utgjorde 80-85 prosent av de budsjetterte inntektene til parkene, falt lønnsomheten bort.
Saken ble et juridisk mareritt, og førte til at EAM Solar endret strukturen deres for både eierskap og drift av solparker.
De satt også av 50 millioner kroner til rettssaker.
På Nor Shipping-messen i forrige uke fortalte hun hvordan Statoil jobber for å utnytte kunnskap fra offshoreindustrien til sin fordel i prosessen mot det såkalte “grønne skiftet”.
Fakta
Hywind
Verdens første flytende offshorevindprosjekt, i regi av norske Statoil.
Skal kunne levere energi til 20 000 skotske hjem.
Produksjonsstart høsten 2017.
Bygger på et demoprosjekt som tar utgangspunkt i en enkel flytende vindturbin utenfor Karmøy.
Men det Hedda Felin tenker mest på om dagen, er det hun omtaler som sine første virkelig store milepæler som sjef for Statoils aktivitet i Storbritannia.
I sommer skjer de store løftene.
Olje og vind med samme teknologi
– Det er sammenkobling av Mariner-installasjonen, som jeg naturlig nok jobber mye med for tiden. Men i tillegg skal vi løfte og sette sammen de store turbinene på Hywind-prosjektet, forteller Felin.
Dette kaller hun “energy in transition”, i betydningen at energisektoren gjennomgår store overganger. Selv om det er snakk om et olje- og et vindprosjekt, bruker Statoil den samme teknologien for å gjennomføre løftene.
Hedda Felin skal gjennomføre store prosjekter i sommer. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dette blir for meg et veldig tydelig bilde på overgangen. Jeg tror ikke på et “grønt skifte” som plutselig kommer i morgen. Jeg tror vi skal gjennom en overgang hvor vi ser mer tradisjonelle olje- og gassprosjekter som bidrar til gjennomføring av fornybar-prosjekter, forklarer Felin.
– Vi kunne ikke klart Hywind Skottland uten Mariner-prosjektet. Denne prosessen er litt symbolsk for meg, jeg blir nesten litt rørt, sier hun med et stort smil.
Oppstart snart
Som Dagens Næringsliv skriver fredag, ser Statoil for seg at det finnes muligheter for Hywind-prosjekter i California, Hawaii, Frankrike, Skottland, Japan, Australia og New Zealand.
– Jeg tror vind er det som er enklest å dra direkte veksler på, sammenlignet med olje- og gassnæringen. Innenfor vind kan vi utnytte oss av den kompetansen som Statoil allerede har fra offshore på en mer direkte måte, sier hun.
Når prosjektet er operativt skal 20.000 skotske hjem forsynes med strøm fra Hywind-prosjektet. Nøyaktig når dette skjer er ikke fastsatt, men det blir en gang i løpet av høsten 2017.
Hywind-moduler på Stord. Foto: Chris Ronald Hermansen
Norge trenger mest av alt å heve realfaglig kunnskapsnivå for lønnsom og grønn utnyttelse av havet. Vi trenger ikke så mange samfunnsvitere, mener statsminister og samfunnsviter Erna Solberg (H).
Solberg holdt første innlegg på regjeringens konferanse om grønn omstilling til havs, om hvordan havets ressurser kan – og ikke kan – utnyttes i framtiden. Hun pekte ut kompetanseheving og forskning som særlig viktig for Norge:
– Vi har et veldig stort potensial ved å være ledende på grønn teknologi, sier statsministeren til NTB.
– Flere må ønske å bli nysgjerrige og å jobbe med dette. De områdene vi skal bli verdensledende på, må ha et helt ekstraordinært miljø, det bør være styrende framover.
Konferansen tar for seg uutnyttede muligheter innen sjømat, fornybar energi til havs og grønn omstilling for teknologien som i dag brukes på norsk sokkel i petroleumsindustrien. Solberg er opptatt av at vi skal ha en strategi for bærekraftig bruk av havets ressurser, framfor å ha en strategi for vern.
Generelt dårlig
Den blå tilnærmingen til en grønn framtid er også at tallene ikke skal være røde:
– Tanken må være at det vi skal fram til, ikke kan være basert på varige subsidier eller særordninger, det må være bedrifter som kan bidra inn i statsbudsjettet.
Solberg kom inn på behovet for å gjøre og lage ting på nye måter. Hun mener myndighetenes hovedbidrag må være å tilrettelegge for kunnskaps- og kompetanseheving. Hun beskrev dagens situasjon slik:
– Vi har flere svært gode enkeltmiljøer i Norge, men når vi blir rangert på samlede fagmiljøer, enten det er medisin, biologi eller annet, så kommer vi dårlig ut, det er bare på samfunnsvitenskap vi har et universitet som rangerer blant de 30 beste i Europa, sa samfunnsviteren Solberg.
– Det trengs ikke så mange av oss samfunnsvitere. Vi er best på å lage strategier, men for å gjennomføre dem trenger vi annen kompetanse.
Solberg nevnte en rekke områder der hun mener Norge må satse på å bli verdensledende:
– Vi har en mellomposisjon på geologi og biologi, vi er svake på medisin, matematikk, IKT, ingeniør- og naturvitenskap.
Høste fra havet
Havet som matfat er viet mye tid på konferansen i Stavanger, i tillegg til mulighetene for utvikling av ren energi, fra for eksempel flytende vindmøller til havs. Samtidig er det lagt opp til diskusjon om hvor grensene går, slik at det ikke drives rovdrift på ressursene.
– Vi har et fortrinn på maritim teknologi som er utviklet gjennom olje- og gassindustrien. Så vi har muligheter, vi må bare være flinke til å bruke dem. Vi ser nye muligheter i gruvedrift på havbunn, offshore vind, offshore oppdrettsanlegg og jeg tror vi vil se veldig mye mer, ikke minst innen medisinsk teknologi, sier Solberg.
Regjeringen har sagt at den neste år skal legge fram en havstrategi. Denne skal blant annet presentere hvordan regjeringen ser for seg at Norge skal realisere potensialet havet står for.
Mørk fiber kan bli en ny vekstnæring i Norge.
– Norge har et godt utgangspunkt for etablering og drift av grønne datasentre. Nå har vi bestilt en kartlegging og vurdering av markedet for mørk fiber, som et ledd i arbeidet med å legge til rette for en ny vekstnæring, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (avbildet).
Samferdselsdepartementet gir nå Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i oppdrag å kartlegge og vurdere markedet for mørk fiber. Mørk fiber innebærer at kunden får tilgang til fiber som ikke er lyssatt, og kun leier fiber og selv kobler til ønsket utstyr i begge ender.
I oppdraget heter det at Nkom blant annet skal analysere tilbudet og etterspørselen for mørk fiber og vurdere om det er behov for tiltak som legget til rette for et mer velfungerende marked.
Oppdraget skal gjennomføres i perioden august til november 2016.
– Tilgang til mørk fiber er viktig for videre fremvekst av grønne datasentre. I ekomplanen som vi har lagt frem, peker vi på at sikre og robuste kommunikasjonstjenester er avgjørende for at Norge skal tiltrekke seg store datasentre.
– Jeg merker meg at Norge nå i en oversikt fra konsulentselskapet Cushman & Wakefield rangeres som et av verdens beste land å etablere datasentre i. Det er blant annet infrastruktur og tilgjengelig båndbredde mot utlandet som er avgjørende for denne rangeringen. Vi ønsker likevel å se nærmere på om markedet fungerer optimalt, eller om det kan være behov for målrettede tiltak.
– Norge har et effektivt kraftmarked, god forsyningssikkerhet, kjølig klima og høyt utdanningsnivå. Alt dette er med på å gjøre Norge attraktivt for internasjonal dataindustri. Regjeringen har tidligere lagt til rette for etablering av datasentre ved at elavgiften for slike sentre er redusert, sier samferdselsministeren.
Fiberforbindelser med høy kapasitet mellom Norge og utlandet er også med på å sikre økt kapasitet og større robusthet i ekomnettet generelt.
Bakgrunn
I Stortingsmelding om digital agenda for Norge (Meld. St. 27 (2015-2016)) fremgår det at det skal foretas en kartlegging av etterspørsel etter og tilgjengelighet til infrastruktur som kan nyttiggjøres av store datasentre.
Dette er et ledd i arbeidet med å vurdere hvordan det kan legges til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom etablering av fiberkabler til utlandet for å styrke grunnlaget for store datasentre og annen databasert næringsvirksomhet i Norge.
Datasentre er en ny næring som er i sterk vekst på verdensbasis.
Det er behov for tilgang til flere fiberforbindelser og uavhengige føringsveier til kontinentet for å kunne legge til rette for etablering av flere grønne datasentre i Norge.
Økende avhengighet av elektronisk kommunikasjon fører også til behov for høyere krav til sikkerhet og robusthet på transmisjonsløsninger, både innen Norge og mellom Norge og utlandet. Tiltak for etablering av flere fiberforbindelser er derfor viktig også ut fra et konfidensialitets- og tilgjengelighetsperspektiv.
Foto: International Transport Forum
