Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) mener sikkerheten på skandaleplattformen Goliat har vært godt nok fulgt opp av Petroleumstilsynet.
Hauglie ba i forrige uke om en orientering om situasjonen på Goliat-plattformen spesielt. Statsråden ville blant annet vite om Petroleumstilsynet (Ptil) bruker sine virkemidler godt nok der. Hun ville også vite mer om utviklingen av sikkerheten i bransjen generelt. Direktør i Ptil, Anne Myhrvold, møtte statsråden tirsdag formiddag uten fagforeninger eller bransje til stede.
– Jeg har fått en fyldig redegjørelse om oppfølging av Goliat, helt fra byggeperioden i 2008 og fram til nå. Det har vært en grundig og tett oppfølging, også av ledelsen i operatørselskapet Eni, som jeg er beroliget over. Ptil har også forsikret meg om at de har det regelverket som kreves, og de virkemidlene de trenger, for å kunne føre et forsvarlig tilsyn, sier Hauglie etter møtet.
Kritikk
Under byggingen av Goliat-plattformen i Sør-Korea døde tre arbeidere. Prosjektet har vært preget av forsinkelser og budsjettsprekk, og bare siden oppstarten i april er det rapportert inn 12 hendelser og kommet flere bekymringsmeldinger. Flere fagforeninger, inkludert IndustriEnergi, Lederne og Safe, har hevdet at tilsynet ikke følger opp sikkerheten på sokkelen godt nok.
– Spørsmålet tvinger seg fram: Har vi bruk for Ptil slik de jobber nå? Vi har ikke lenger tillit til dem, uttalte organisasjonssekretær Owe Waltherzøe i Safe til NTB før møtet.
Etter møtet er altså konklusjonen at alt er i skjønneste orden:
– Vi har et godt regelverk, og verktøykassa vår er stor nok, sier Myhrvold til NTB.
Hun sier de fleste prosjekter har en del utfordringer i oppstarten, men innrømmer at Goliat har vært annerledes enn det de ser ellers:
– Det er forhold her som er mer alvorlige, det er derfor vi har benyttet virkemidlene med å gi pålegg.
Usikker oppstart
Fredag 26. august førte strømbrudd til evakuering på Goliat-plattformen. Eni fikk pålegg fra Ptil som må etterkommes før produksjonen kan gjenopptas. Verken statsråden eller Myhrvold kan si noe om når det vil skje:
– Jeg forutsetter at Eni ikke starter opp igjen produksjonen før de kan forsikre om at driften vil være forsvarlig og at sikkerheten er ivaretatt. Jeg legger også til grunn at ansatte tas med, og at det sikres en god medvirkning blant de ansatte, sier Hauglie.
På spørsmål om hun mener Eni tar godt nok vare på sikkerheten, unngår Hauglie å svare direkte:
– Det er operatørens ansvar å ta ansvar for sikkerheten ved produksjon. Nå har tilsynet gitt flere pålegg, som jeg forutsetter følges opp.
Kostnadskutt
Et annet tema på møtet var om de store kostnadskuttene i bransjen skjer på bekostning av sikkerheten på sokkelen. Også der ble Hauglie beroliget. Myhrvold sier Ptil er opptatt av sikkerheten skal ivaretas – uansett:
– Vi tror det er fullt mulig å både bli mer effektive og forbedre sikkerheten. Vi er tydelige i våre tilsyn på å se etter om kuttene har en negativ effekt og jobbe med at sikkerheten er høyt på agendaen, sier hun.
Kommunikasjonsdirektør Wulff i Eni har tidligere understreket at selskapet tar situasjonen på Goliat på alvor:
– Vi har igangsatt en intern arbeidsgruppe med verneombud og fagforeningsrepresentanter og ledelse som skal styrke den interne sikkerhetskulturen og kommunikasjonen mellom ledelse og arbeidstakere.
Investeringene i vannkraftverket Nedre Otta i Oppland blir på 1,2 milliarder kroner, opplyser utbyggerne. Det skal etter planen stå ferdig våren 2020 og produsere nok kraft til over 15.000 husstander.
Det er selskapet Eidefoss sammen med ECO-Energi og Eidsiva – som eiere av Opplandskraft – som har besluttet å gjøre milliardinvesteringen.
– Nedre Otta er et prosjekt Eidefoss og Opplandskraft har jobbet lenge med, og i dag er vi glade og stolte over at regionen kan ta del i en slik stor og viktig utbygging. Utbyggingen setter regionen vår på kartet og vil gi store ringvirkninger for lokalt næringsliv, sier administrerende direktør Hans Kolden i Eidefoss i en pressemelding tirsdag.
Kraftverket får en produksjon på 315 gigawattimer (GWh), hvorav 270 GWh er ny produksjon.
Kommentar av Thomas Søyland.
Nå er ONS over for i år. Roen har igjen senket seg over oljebyen. Stillaset i sentrum rigges ned og ekkoet fra konsertene høres kun på leppene til ungdommene i bybildet. Hotellene står snart tomme igjen, og cashflowen er antagelig redusert mange hundre prosent i forhold til det den har vært de siste ukene. Messeområdet er årsaken til alt liv og røre. Nå som støvet har lagt seg, er tiden kommet for å hedre de som hadde vikerlig gode stands.
Vurderingskriteriene i vår uoffisielle kåring er solid konsept, gjennomført design og god funksjonalitet. Informasjonsflyt og utseende skal spille på lag og legge til rette for hvordan folk beveger seg gjennom standen. Det er disse standene som treffer kundegruppen. Det er disse som vinner kunder og dermed også kåringen. Her er de 3 som leverte på ett eller flere av punktene.
Oljedirektoratet – gjennomført konsept fra A til Å
– Ja, vi er veldig fornøyd med konseptet, men spesielt ordspillet, ler rådgiveren Stein Erik Espevik og peker opp på teksten som troner over bokhyllene «The continental shelves».
Flere tusen ekte, oljerelaterte bøker – nei ikke folie – men faktisk ekte bøker, ble fraktet bort og stablet i hyllene. Utrolig gjennomført.
Standen stod i sterk kontrast til de moderne hvite, statiske high-tech bedriftene som stod i nærheten. De etterlignet et fullverdig, klassisk og stilfullt bibliotek – som faktisk er det oljedirektoratet er. Det norske oljedirektoratet er en stødig rollemodell internasjonalt, de er en kunnskapsbase og et oppslagsverk. De har krav, dokumentkontroller og prosesser som er usammenlignbare på verdensbasis. Konseptet passer utrolig til godt til den myndigheten de besitter i den globale olje- og gassbransjen. Derfor er formidlingsevnen stor allerede ved første øyekast, konseptet passer dem utrolig bra.
Les også: 6 ting du bør unngå på messestand
Noe av denne kunnskapen, delte de gjennom interaktivt innhold på skjermene sine. hvor du blant annet kunne trykke rundt og se på de ulike feltene på norsk sokkel. Samtidig ble kartet over feltene trykket opp i samme stil. Ikke bare hadde de en stilig give-away som passet konseptet, vi vet at den blir hengende til neste ONS på mange kontor rundt om i det ganske land.
Klikk her for å se 360-video
Øglænd Systems – funksjonalitet over design
Øglænd systems hadde ikke det beste designet på standen, men kompenserte til de grader for dette med bra konsept og bunnsolid funksjonalitet. Trikset de brukte var konferansier kombinert med konkurranse. En høylytt og jovial jærbu som lagte oppstyr og tidvis gjorde narr av deltakere. De var plassert rett ved gangen, så flyten av mennesker stoppet opp for å finne ut hva alt ståheien dreiet som om. Engasjement, check.
Men engasjement når bare så langt, det var det mange som hadde. Esset de hadde i ermet var formidlingsevnen. Det er til syvende og sist formidlingsevnen som gir deg kontakt med riktig markedssegment, og dermed gode leads. Konkurransen var som følger, montere deler av rørsystemet til Øglænd systems på tid. Ettersom venner, kollegaer og kjærester kunne konkurrere mot hverandre, var det naturligvis mange som ville prøve seg. Ved å la uerfarne deltakere montere systemet beviste de hvor lett anvendelig produktet er for alle som stod og så på.
Flere hadde magikere eller kortkunstnere, noe som kan være stilig, men det er ikke relaterbart til produktet. Det blir så langt fra deres daglige virke at det bare blir lek og moro. Øglænd traff spikeren på hodet i grensesjiktet mellom underholdning og relevans mot produkt. Kunden kunne først snuse litt, oppleve produktet på avstand for siden å ta kontakt med en av standens mange selgere. En slik tilnærming til salg er stadig vanligere. Med stadig tilgangen på oppdatert informasjon har dagens kunde har vent seg til tanken om at de alltid har muligheten til å «lese seg opp» i fred og ro, før de selv beslutter å ta kontakt. Dette kjøpsmønsteret er overførbart til den virkelig verden, og var nettopp det Øglænd gjorde med sin stand. Lite påtrengende og veldig effektivt.
Klikk her for å se 360-video
Meisle – Go big or go home
Meisle slo på stortromma med en 3 meter høy Hulken, og levende, fungerende R2D2. BB-8″ kjørte rundt og fikk oppmerksomhet på gulvet utenfor standen, og utnyttet mer enn det området de egentlig har betalt for, noe som er en bra ting så lenge ikke alle gjør det samme. Den kjørte til og med foran andres stander, før den snudde og trakk oppmerksomhet. Det stod fullt av folk i ring rundt standen og filmet, noe som generer innhold og omdømme langt ut i cyberspace, en drøm for utstillere. Da begynner vi virkelig å snakke ROI som går langt utover utover messeteltene. Liten, men likevel så effektiv. Gøy å se at de mindre, lokale aktørene klarer å suge til seg oppmerksomhet blant de store.
Når det er sagt, så vil vi som innholdsmarkedsførere påpeke at de nok kunne tenkt mer gjennom hvordan de fulgte opp all oppmerksomheten de fikk. Grunnet mengden mennesker og tiden du har til rådighet på en slik messe, når du ikke å ha en samtale med alle potensielle leads. Vi tror de kunne ha kommet langt med en mer gjennomtenkt strategi overfor informasjonsmateriell, både digitalt via f.eks. nettbrett og via trykksaker å del ut. Meisle kunne med fordel også ha vært enda litt tydeligere på hvordan 3D-printing kan anvendes i bransjen. Dette kunne vært “hooken” som dro beslutningstakere inn for å presentere seg.
Klikk her for å se 360-video
– Bunnen er nådd og oppturen har begynt, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea.
Utviklingen i norsk økonomi det siste halve året har overrasket analytikerne i Nordea. Nå justerer storbanken prognosene fra litt til enda lysere.
– Vi har vært optimistiske i våre anslag en stund, men selv vi er blitt positivt overrasket, sa Bruce da han presenterte Nordeas oppdaterte makroøkonomiske rapport tirsdag.
Vekst på 2-tallet
Det meste peker i positiv retning, ifølge Nordeas analyser:
Oljebremsen er ikke like sterk som før. Dessuten vil effekten av oljenedturen etter hvert nulles ut av vekst i boliginvesteringene. Arbeidsledigheten har nådd toppen, rentene vil fortsatt være lave lenge og forbruket tar seg forsiktig opp ettersom prisveksten på blant annet biler og klær vil flate ut.
– Bunnen i norsk fastlandsøkonomi er nådd. Vi kommer opp i en årsvekst på 2 prosent i fastlandsøkonomien i løpet av 2018, mot 0,8 prosent i 2016, oppsummerer Bruce.
Lavere inflasjon
Nordea legger til grunn at Norges Bank i et slikt bilde vil akseptere en lav inflasjon, anslagsvis ned fra 3,3 prosent i år til 2,2 prosent neste år og 1,5 prosent i 2018.
– Hvis vi har rett i at veksten er på vei opp og ledigheten har nådd toppen, regner vi med at rentebunnen er nådd. Vi tror at inflasjonen vil falle langt under målet, samtidig som kapasitetsutnyttelsen er godt under normalen. Norges Bank vil trolig vurdere begge deler som en uunngåelig konsekvens av omstillingen etter oljenedturen, lyder Bruces analyse.
I et slikt bilde vil Norges Bank styre unna et eventuelt rentekutt som følge av en mulig styrket krone, fordi det bare vil føre til enda lavere inflasjon, svekke konkurranseevnen og true omstillingen, skriver Bruce i rapporten.
Boligvekst
Det viktigste av alt i Nordeas analyse er at nedturen i de oljetunge næringene er i ferd med å bremse opp.
– Samtidig står andre klare til å overta. Boliginvesteringene øker i omtrent samme takt som oljeinvesteringene vil falle, og boliginvesteringer vil alene være nok til å jevne ut fallet i oljeinvesteringene, sier Bruce.
Ny bolig-indeks
Nordeas beregninger viser at det er blitt billigere for folk å kjøpe bolig, til tross for den rekordhøye prisveksten.
– Vi har laget en «hva har jeg råd til»-indeks. Den sammenligner summen av avdrag og renter med snitt-inntekten for en husholdning. Det er jo slik folk tenker når de vurderer boligkjøp. Og da ser vi at det relativt sett er blitt billigere å kjøpe bolig, sier Bruce.
– Vi trenger ikke spekulative forklaringer og ord som eufori når vi snakker om boligprisene. Det er ikke noe mystisk med dette, oppsummerer han.
Valgbudsjett
På toppen av det hele tar Nordea-økonomene høyde for at det er stortingsvalg neste år.
– Derfor regner vi med en fortsatt sterk vekst i offentlig pengebruk, selv om behovet for finanspolitiske stimulanser strengt tatt blir mindre. Først i 2018 ser vi for oss at stimulansene fra finanspolitikken avtar markant, sier sjefanalytikeren.
Petroleumstilsynets leder møter tirsdag arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) bak lukkede dører. Hauglie vil vite om tilsynet har gjort jobben sin på skandaleplattformen Goliat.
– Jeg ønsker å diskutere om det er behov for å gjennomføre tilsyn på en annen måte, og om det er behov for et annet regelverk, uttalte Hauglie til NTB i forrige uke.
Direktør i Petroleumstilsynet (Ptil) Anne Myhrvold møter statsråden uten fagforeninger eller bransje til stede.
– Hauglie ønsker en orientering om situasjonen på Goliat-plattformen spesielt, om Ptil bruker sine virkemidler godt nok der, og utviklingen av sikkerheten i bransjen generelt, opplyser Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).
Petroleumstilsynets leder møter tirsdag arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) bak lukkede dører. Hauglie vil vite om tilsynet har gjort jobben sin på skandaleplattformen Goliat.
– Jeg ønsker å diskutere om det er behov for å gjennomføre tilsyn på en annen måte, og om det er behov for et annet regelverk, uttalte Hauglie til NTB i forrige uke.
Direktør i Petroleumstilsynet (Ptil) Anne Myhrvold møter statsråden uten fagforeninger eller bransje til stede.
– Hauglie ønsker en orientering om situasjonen på Goliat-plattformen spesielt, om Ptil bruker sine virkemidler godt nok der, og utviklingen av sikkerheten i bransjen generelt, opplyser Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).
Beerenberg sier opp 250 medarbeidere som følge av lavere aktivitet i oljebransjen. Oljeserviceselskapet med hovedkvarter i Bergen kan ikke utelukke nye kutt i 2017.
Ifølge Offshore.no omfatter nedbemanningen, som skal være ferdig innen årsskiftet, både ansatte i administrasjonen og i prosjekter.
– Vi har dessverre en overkapasitet av personell. Vi forstår at dette er en vanskelig situasjon for våre medarbeidere, og selskapet vil gjøre sitt ytterste for at våre medarbeidere skal oppleve saksgangen som en ryddig prosess, forteller kommunikasjonssjef Ole Klemsdal.
Også i 2015 hadde selskapet en nedbemanning der 250 ansatte måtte gå, og året før ble staben redusert med 150 personer.
Regjeringene i Russland og Saudi-Arabia ønsker å samarbeide for å stabilisere oljemarkedet.
Det går fram av en felles uttalelse mandag fra energiministrene Aleksandr Novak og Khalid al-Falih, som har hatt samtaler i forbindelse med G20-møtet i Kina.
Novak mener uttalelsen er starten på en ny æra i samarbeidet mellom Russland og Saudi-Arabia. Dette vil ha «avgjørende betydning» for oljemarkedet, mener den russiske ministeren.
Hvilke konkrete tiltak landene vil iverksette, er imidlertid ikke kjent. Al-Falih sier til TV-stasjonen Al Arabiya at det i øyeblikket ikke er behov for å fryse oljeproduksjonen.
Saudi-Arabia, resten av OPEC-landene og Russland har lenge diskutert muligheten for å fryse produksjonen av olje for å løfte oljeprisen. Så langt har dette ikke skjedd, delvis som følge av dyp uenighet mellom Saudi-Arabia og Iran.
Boligprisene fortsetter oppover i bruktboligmarkedet. I årets åttende måned fikk også Stavanger være med på boligprisveksten.
På landsbasis steg boligprisene med sterke 2,8 prosent i august, noe som er høyere enn vanlig for årets siste sommermåned.
I Stavanger steg prisene med 1,1 prosent.
– Som forventet ble det en sterk boligprisutvikling i august. Prisveksten er imidlertid sterkere enn tidligere år, og det har vært boligprisvekst i alle deler av landet sist måned, sier Eiendom Norges administrerende direktør, Christian Vammervold Dreyer.
Det ble i august solgt 8628 bruktboliger, en økning på 8,2 prosent sammenlignet med august 2015.
Han legger til:
–Vi ser også at markedet i Rogaland viser en kraftig forbedring, og det er her solgt 26,8 prosent flere boliger i august i år sammenlignet med i fjor. Vi forventer at prisutviklingen i regionen de neste månedene i større grad vil nærme seg landsgjennomsnittet.
De siste tolv månedene sett under ett har boligprisene falt med 6,2 og 4,7 prosent i henholdsvis Stavanger og Sandnes.
