Nok en gang er interessen for oljemessen ONS (Offshore Northern Seas) i Stavanger stor. Det er betydelig vekst i antall påmeldinger før 2020-utgaven av konferansen, ifølge ONS-president Leif Johan Sevland, som dog ikke vil røpe konkrete tall.
Fornybar energi har tatt mer og mer plass på ONS og 2020-utgaven vil gå ende mer i bredden og i dybden, ifølge Selvland.
– Sist fokuserte vi på offshore vind, mens denne gangen satser vi på hele fornybar-markedet, sier Sevland.
«Togheter»
Tema for ONS 2020 blir «Together». («Changes» var tema i 2014, «Transition» i 2016 og «Innovate» i 2018.)
– I 2020 vil vi spille på behovet for samspill og samarbeid og for å møte store utfordringer med felles front, forklarer progamdirektør Ingvild Meland.
Arrangementet legges opp rundt tre pilarer med utfordringer; verden, industrien og folkene.
Verden
Verden er mer uforutsigbar på minst tre områder; klimaendringer truer, energibehovet øker og det samme gjør den geopolitiske uroen/maktpolitikken verden rundt.
– Det er mye som driver verden fra hverandre. Vi vil møte dette med det motsatte, som er samspill og samhandling, sier Meland.
Industrien
Industrien er neste pilar, og da snakker ikke ONS-gjengen kun olje og gass, men i høyeste grad om fornybar-industrien.
– Hva skjer innen energiindustrien? Jo, vi har vært gjennom en periode med restrukturering og kostnadsoptimalisering (kostnadskutt red. anm). Samtidig har vi sett nye samarbeidsformer mellom parter, og nye forretningsmodeller med ny fordeling av risiko og fortjeneste, sier Meland.
Men ONS vil se større på det, og mener at industrien også har et ansvar for å svare på verdens utfordringer med sin kunnskap. Meland og Sevland sier rett ut at de ble stolte da de i mars hørte Equinor-sjef Eldar Sætre tale i USA.
Innlegget under Ceraweek, som er et oljetungt energitoppmøte i Houston, vakte oppsikt. Sætre sa at olje- og gassindustrien må gjør mer globalt for å møte klimaendringene – hvis ikke er omdømme og tilliten til industrien i fare.
– Han oppfordrer industrien til å ta felles ansvar for klima, være åpne mot samfunnet og mer transparente. Det er akkurat det vi vil formidle, forteller Meland.
Folkene
Olje- og gassindustrien er tett knyttet til og avhengig av folk – rundt seg og internt i industrien.
– Vi står midt oppe i en ganske krevende omdømmeutfordring som vi må ta på alvor. I tillegg er det flust av ungdom som ønsker å jobbe innen energi. Vi må sørge for å sikre oss de rette folkene.
– Hvor alvorlig er omdømmekrisen, som dere kaller det, for olje og gass-industrien?
– Vi må møte dette med å være åpne, diskutere og samhandle. Vi må vise synlige alternativer, sier Sevland.
– Har Eldar Sætre, dere i ONS og andre i olje og gass-industrien gått for langt, blitt for opptatt av å gjøre det rette for klima? Burde dere være mer opptatt av å framsnakke olje og gass?
– Nei, nei, … næringen har alltid vært opptatt av betydningen av det en holder på med. Men vi er skikkelige og ansvarlige mennesker, og da tar vi forskningen som viser at vi står overfor en global oppvarming på alvor. Det skulle bare mangle. Vi må være åpne for diskusjoner og møte utfordringene teknologisk, sier Sevland.
– Blir dere noen gang møtte med påstander om dobbeltmoral?
– Nei, det har jeg ikke hørt om. Equinor og andre selskapers fornybarsatsing er forretningsorientert. De velger gode prosjekter som de kan tjene penger på. Mye blir valgt bort. Dette er er viktig. Kapitalen, teknologien og kunnskapen bak det de gjør, er basert på forretning, sier Meland.
Oljemessen Offshore Northern Seas (ONS) ble etablert som en ideell stiftelse i 1973.
I august i år ble den 23. utgaven av oljemessen arrangert i Stavanger. Drøyt 68.000 besøkte messeområdet på Tjensvoll de fire dagene arrangementet varte.
Fakta
Forlenge
Lukke
ONS
Etablert i 1973.
Arrangert annethvert år siden da, årets utgave var den 23 i rekken.
Forkortelsen står for “Offshore Northern Seas”
Tidligere Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland har vært sjef siden 2012. Før det satt han 15 år i stiftelsens styre.
Samtidig er stiftelsen ONS midt i en årelang skattestrid med myndighetene.
Bakgrunnen er denne: I oktober 2013 avslørte Aftenbladet at ONS ikke hadde betalt skatt på over 20 år. Årsaken var en avtale med Stavanger ligningskontor fra 1992, der messen fikk skattefritak gjennom en paragraf i skatteloven som gir slikt fritak for organisasjoner som ikke har forretningsmessige formål. Stiftelsen hadde imidlertid tatt mange steg i kommersiell retning i løpet av perioden.
Har sendt klage
Som følge av avisoppslagene ba ONS om en ny vurdering fra Skatt Vest, som i 2014 konkluderte med at selskapet skulle betale skatt. Det ble også bestemt at vedtaket skulle ha tilbakevirkende kraft og gjelde fra og med 2010.
ONS-rival forbauset over skattefritaket
Saken var imidlertid ikke over med det. En gjennomgang av regnskapene fra 2014 til 2017 viser at det fortsatt ikke er enighet om hva ONS skal betale. I flere av årsrapportene presiseres det at ONS bestrider vedtak skattemyndighetene har gjort.
– Vi har betalt det vi har fått beskjed om. Men vi er fortsatt i en prosess med dem som ikke er helt i mål ennå. Vi har klaget på et vedtak skattemyndighetene har gjort, men ønsker ikke å gå inn i detaljer rundt dette før saken er avgjort, sier administrerende direktør Leif Johan Sevland i ONS.
Navn og rykte
Av de siste årsrapportene kommer det fram at uenigheten blant annet er knyttet til såkalt goodwill, som er blant de mest kompliserte begrepene i regnskapsfaget. Det er en ikke-fysisk størrelse, som gir uttrykk for verdien av en virksomhets navn og rykte.
Goodwill er viktig i skattesammenheng, fordi den i visse tilfeller kan gi betydelige skattemessige avskrivninger.
– Her er en sentral skillelinje hvorvidt goodwillen er ervervet, for eksempel ved at man har kjøpt opp en virksomhet, eller om den er opparbeidet og utviklet av ONS over tid. Det første tilfellet gir grunnlag for avskrivninger med 20 prosent årlig, men det siste gjør det ikke, forklarer førsteamanuensis Eivind Furuseth ved BI.
Følger råd fra juristene
Da ONS ble kjent skattepliktig i 2014, beregnet stiftelsen at skattemessig goodwill og varemerke var verdt 114,6 millioner kroner. Det ble lagt til grunn at dette kunne avskrives med 20 prosent årlig, men dette ble senere avvist av skattemyndighetene.
“I 2016 fattet imidlertid skattekontoret et vedtak hvor stiftelsen ble nektet skattemessige avskrivninger. Stiftelsen har innrettet seg etter skattekontorets vurdering, men bestrider vedtaket,” står det i 2016-rapporten.
– Fornybardelen var den første som ble utsolgt
– Goodwill har vært et viktig punkt for oss, men dette ble ikke akseptert av myndighetene. Vi må forholde oss til vedtakene, men det betyr ikke at vi er 100 prosent enige. Vi har anledning til å komme med innspill, og det har vi gjort etter råd fra våre skattejurister. Vi har ingenting å skjule, men ønsker ikke å kjøre en offentlig argumentasjon mot myndighetene i media, sier Sevland.
Han ønsker ikke å gå inn på hva de ulike vurderingene betyr i kroner og øre for ONS.
23,5 millioner
Da goodwillen ble estimert i 2014, beregnet imidlertid ONS at avskrivningene ga en utsatt skattefordel på drøyt 25 millioner kroner, men denne posten ble reversert da avslaget kom i 2016. Da var verdien 23,5 millioner kroner.
– Utsatt skatt er et regnskapsbegrep som har bakgrunn i forskjeller mellom når ulike poster regnskapsføres og når de får skatteeffekt. Utsatt skattefordel innebærer en reduksjon i framtidig skatt, forteller BI-forsker Furuseth.
– Denne posten ble skrevet opp da vi gikk inn i skatteposisjon, og skrevet ned igjen da vedtaket kom, sier Sevland.
– 23,5 millioner kroner er mye penger?
– Dette er ikke penger vi har hatt på bok, så vi er ikke så opptatt av den summen.
– Men det er penger dere ville sluppet å betale i skatt i framtiden om det ble stående?
– Jeg ønsker ikke å bidra til å blåse opp betydningen av dette, sier Sevland.
Avviser skatteplanlegging
– Når regner dere med at saken er avklart?
– Vi vet at skattekontoret jobber med mange saker, så det kommer når det kommer. Dette er en viktig sak, men ikke en stor sak for oss. Det handler om prinsipper, sier Sevland.
Lover å ta ONS til et nytt nivå
Han er opptatt av å understreke at det ikke er et mål å betale minst mulig skatt.
– ONS er ikke en virksomhet som har til hensikt å være smartest mulig når det gjelder skatteplanlegging, tvert imot er vi en skikkelig organisasjon som skal opptre ryddig. Men ulike skattejurister har gitt oss samme budskap, og da blir det feil å ikke melde det inn, sier Sevland.
Leif Johan Sevland og Jon Are Rørtveit. Arkivfoto: Carina Johansen
Stor ekstraregning
I fjor betalte ONS 8,3 millioner kroner i skatt. 7,5 millioner av dette var den ekstra skatteregningen for årene 2010-2013. Summen ble tatt fra stiftelsens egenkapital, som ved utgangen av fjoråret var på 45 millioner kroner.
– Vi har betalt det som skal betales. Økonomisk håndterer vi dette helt fint, det er ikke noe som rammer vår aktivitet. Vi har en solid egenkapital, sier kommersiell direktør Jon Are Rørtveit.
Han hevder det uansett vil bli endringer når den endelige skatteregningen skal gjøres opp.
– Dette blir ikke det endelige resultatet når denne prosessen er ferdig, såpass signaler har vi fått.
– Mener du at dere har betalt for mye?
– Nei, det sier vi ikke. Det blir uansett en endring, men så mye mer enn det har vi ikke lyst til å si nå, sier Rørtveit.
Vil ikke legge føringer
– Bestrider dere at dere skulle betalt skatt helt tilbake til 2010?
– Som sagt – vi ønsker ikke å gå inn i detaljer før saken er avgjort. Vi har respekt for Skatteetaten og lar dem gjøre jobben sin uten føringer, sier Leif Johan Sevland.
Skatteetaten ønsker ikke å uttale seg om saken.
– Vi har ikke anledning til å kommentere enkeltsaker eller konkrete personer og virksomheter, sier kommunikasjonsrådgiver Helen Rist.
Gründerbedriften Hyperthermics har utviklet en ny teknologi der avfall omdannes til biogass ved hjelp av levende organismer fra havbunnen, skriver Nett.no.
Sammen med ti andre bedrifter skal selskapet presenteres for store internasjonale aktører på Oljemessen ONS i Stavanger 27. – 30. august.
Global oppmerksomhet til lokale ideer
– Å bli frontet av Innovasjon Norge som en av Norges mest lovende grønne teknologiselskaper gir oss en unik mulighet til å møte potensielle kunder og partnere fra hele verden.
– Vi har en revolusjonerende løsning som øker tilgangen på ren, fornybar energi – nå trenger vi at flere får vite om den og tar den i bruk, sier Erlend Haugsbø, ansvarlig for marked og salg i Hyperthermics.
Les også: Ny biogassteknologi skal få meir energi ut av råstoffet
Felles for bedriftene som deltar er at de har vært gjennom en utvelgelsesprosess der teknologi, miljøgevinst og gjennomføringsevne har vært viktige vurderingskriterier. Hyperthermics skal presentere sine løsninger på utstillingsområdet Clean Energy Park, som en del av “Next Energy by Innovation Norway”.
Fokuset er på renere fossil energiproduksjon, fornybar energi, samt smart og innovativ energiteknologi.
Ny grønn teknologi – utviklet på Sunnmøre
– Vår teknologi bruker organismer som lever naturlig på jordas varme områder, som vulkanske kilder på havbunnen, i produksjon av biogass. På kort tid forvandles avfall til miljøvennlig biogass.
– Prosessen går raskere og gir betydelig mer gass enn ved tradisjonelle anlegg. Vår metode øker tilgangen på ren og fornybar energi ved å ta i bruk naturens egne prosesser, og vi er naturligvis svært stolte og glade for å få muligheten til å fortelle om vår grønne løsning, sier Erlend Haugsbø.
Han ber om en kopp kaffe til. Det er utevær på klubben i Mayfair i London. En bunke papirer ligger foran ham på fortausbordet. Hvitskjorta er kneppet opp to knapper fra toppen.
John Knight har akkurat sluttet i Equinor etter 16 år, hvor han avsluttet som strategidirektør og en av konsernsjef Eldar Sætres nærmeste. Nå leder han for andre gang arbeidet med konferansen på ONS – også kjent som oljemessa i Stavanger. Målet har vært å gjøre konferansen til en plattform for å debattere globale energispørsmål. Denne uka braker det løs.
Temaet ble de raskt enige om: «Innovate» – selve prosessen med det å skape noe nytt.
– Oljebransjen har vært igjennom en periode med kostreduksjon, hvor mange har gjort mye bra. Nå går vi inn i en periode hvor innovasjon vil være sentral for å kunne tjene mer penger.
Det snakkes mye om digitalisering i oljebransjen om dagen. Knights tidligere arbeidsgiver Equinor har selv lansert en storstilt satsing innen området.
– I åpningstalen min kommer jeg til å snakke om at 2018 var året da Silicon Valley kom til ONS. Siden 2016 ser vi at digitalisering er blitt absorbert av industrien, blitt en del av hverdagen vår. Vi kommer til å se at automatisering vil bidra til ytterligere effektivisering og drive kostnadene enda mer ned.
For Knight ser at oljeselskapene fortsatt har mye å gå på.
– Equinor har gjennomført en leteboring i Barentshavet som jeg vil kalle halvveis automatisert. Selskapet brukte data fra lignende brønner og lagde algoritmer som kunne forutsi problemer, så de kunne ta grep før noe skjedde. Bare dette kuttet kostnadene med opp til 20 prosent.
Oljepris, oljepris, oljepris
– Hva blir neste steg?
– Nå er det fortsatt sånn at vi bruker digitalisering for å ta bedre avgjørelser, og så er det mennesker som faktisk utfører dem. Neste steg blir å automatisere fullt ut, slik at også utførelsen blir automatisert.
Så datamaskinene vil altså både finne grunnlaget for hva som kan gjøres og faktisk bestemme hva som skal gjøres.
– Men det vil fort ta ti år før vi kommer så langt, fordi det er en rekke juridiske spørsmål som må avklares. Hvem eier dataene? Hvordan skal man betale for dem? Hvordan skal myndighetene sikre sikkerheten i bruken av automatiserte system?
En kan snakke så mye man vil om innovasjon og digitalisering, men også her er det vanskelig å slippe unna oljeprisen. Hvordan den vil utvikle seg har vært helt sentral for strategiene Knight la i Equinor, og oljeprisen vil også være et hett tema på ONS. For hvordan skal energimarkedene forstås?
– Personlig har jeg aldri trodd på dette «lower for longer», altså at oljeprisen vil lenge vil ligge på et lavt nivå. Og jeg har aldri trodd på at Opec er død, som oljekommentatorer skrev for få år tilbake. For oljebransjen er dypt syklisk, og det er ikke noe som har forsvunnet, sier Knight.
Foto: Jonas Haarr Friestad
55? 100?
Da ONS ble arrangert i august 2014, hadde oljeprisen begynt fallet fra over 100 dollar fatet. To år senere hadde den forsiktig begynt å klatre opp igjen, etter å ha vært under 30 dollar.
At oljeprisen stupte, kan enkelt forklares med en av økonomiens grunnregler: Tilbud og etterspørsel. Ny produksjon fra land i USA gjorde at markedet ble oversvømt av olje og prisen sank.
At ett fat nordsjøolje nå koster over 70 dollar, blir gjerne forklart med at oljekartellet Opec med Saudi Arabia i spissen enige med Russland om kutt i produksjonen.
– Sentrale analytikere har sagt at oljeprisen ikke vil stige over 55 dollar igjen, noe som beviselig var helt feil og bare tull. Jeg mener vi nå ser begynnelsen på en ny opptur, og at vi igjen vil se oljeprisen over 100 dollar, sier Knight.
Han viser til at hvis en forstår at oljebransjen er syklisk, kan en også ha utbytte av en nedtur.
– Equinor kjøpte sin første andel i oljeselskapet Lundin da oljeprisen var på 27 dollar. Situasjonen ble også benyttet til å kjøpe Martin Linge-feltet fra Total og til å ekspandere virksomheten i Brasil. Så for Equinor og Eldar har det vært en helt sentral del av strategien nettopp å benytte seg av de ulike sidene av syklusen, sier Knight.
– Hvorfor er oljebransjen syklisk?
– Ah, det er stort spørsmål.
Knight tenker seg litt om.
– Ta situasjonen på land i USA. Der er det en rekke oljeprodusenter som tar sine avgjørelser uavhengig av hverandre, og det har vist seg at produksjonen dermed også er vanskelig å forutsi. Når produksjonen er så stor som den er, kan det få stor betydning.
Han går videre til andre siden av av jordkloden.
– Mange av Opec-landene har produsert med maksimal kapasitet. I tillegg er Russland blitt en stor produsent. Dermed har vi flere systemer som hver for seg kan påvirke markedet. Tidligere var det Opec som hadde denne rollen, men nå er det tre. Og det gjør det veldig vanskelig å forutsi hva oljeprisen skal bli.
Da oljeprisen sank, halverte de store oljeselskapene investeringene sine. Knight mener det er åpenbart at det vil få betydning. Det tar tid fra en beslutning om å bygge ut et oljefelt blir tatt til produksjonen starter, og dermed vil etterspørselen bli større enn tilbudet. Legg til at etterspørselen i voksende økonomier som Kina ofte blir undervurdert, og Knight mener svaret er prisvekst.
– Dette er selvsagt en forenklet framstilling. Men jeg blir frustrert når mange i den offentlige debatten snakker uten ende at vi er forbi oljetoppen og at det er slutt for oljen. Dette er ideologisk motesnakk. Dataene viser at dette ikke kommer med det første.
Ikke mer, men bedre
Knight kjenner også frustrasjonen boble når noen tar til orde for å stoppe letingen etter mer olje og advarer mot å bruke penger på slikt fordi det er dårlige investeringer.
– Fullstendig tullete, som dere sier, sier Knight på norsk.
– Dette er håpe-tenking. Men det er ikke sånn at oljeselskap leter bare for å få mer olje. De som kritiserer oljeleting, tenker på kvantitet. Men for oljeselskapene handler det vel så mye om kvalitet, om lavere kost og lavere karbonavtrykk.
– Og hvor står norsk sokkel her?
– Norsk sokkel har hatt 50 gode år og vil ha 50 gode år til. Når de store oljeselskapene forlater sokkelen, handler ikke det om mangel på lønnsomhet. Men for dem kan det bli for smått.
De levende mikroorganismene, som var med på dannelsen av olje for omkring 200 millioner av år siden, skal nå brukes i en ny teknologi – som lager grønn energi av vanlig avfall, skriver Hyperthermics i en pressemelding.
Skal øke utvinningsgraden
Innovasjon Norge har valgt Hyperthermics som ett av de elleve mest lovende norske selskapene som fokuserer på grønn ren energi.
Selskapet skal presentere teknologien for internasjonale bransjeaktører på ONS i Stavanger mandag.
I årevis har Equinor hentet opp tusenvis av ulike mikroorganismer fra sine oljerelaterte felt over hele verden. Den unike bakteriesamlingen har vært en del av et stort forskningsprosjekt for å øke oljeutvinningsgraden. Nå får selskapet Hyperthermics bruke de innsamlede prøvene for å produsere ren biogass fra avfall.
– Avtalen med Equinor gir oss tilgang til en stor og variert samling av levende organismer. Dermed blir det lettere for oss å finne den mest optimale kombinasjonen av bakterier til å omdanne ulike typer biomasse til ren og fornybar energi, sier Harald Nordal, daglig leder i Hyperthermics i pressemeldingen.
Raskere prosess og mer biogass
Det norske selskapet Hyperthermics er de første i verden som bruker levende organismer som tåler høye temperaturer, til å lage fornybar energi i form av biogass.
Med høyere temperatur går prosessen mye raskere, kun timer i stedet for dager – og gir betydelig mer biogass enn ved tradisjonelle anlegg.
Mikroorganismer, særlig fra havbunnen og oljereservoarer er et lite utforsket område. På én såkalt undersjøisk pipe er det anslått å være like mange individer som i regnskogen, ifølge Hyperthermics.
ONS, eller oljemessa som arrangementet kalles på folkemunne arrangeres i slutten av august. enerWE tok en prat med Leif Johan Sevland, CEO for ONS. – Vi har gått gjennom tøffe år med nedbemanninger, permitteringer og store omstillinger. Hvordan blir ONS 2018? – Hele verden kommer til Stavanger og ONS, forteller Leif Johan Sevland til enerWE. Det blir et fabelaktig arrangement. Han...
Source
Når oljemessen ONS åpner dørene på Tjensvoll i Stavanger mandag 27. august, er en ting sikkert: Ingen vil klare å få med seg alle de 550 foredragene som er satt opp over tre dager.
– I år har vi tatt programmet vårt til et nytt nivå. Vi skal ha så mye bra å velge i at folk skal være veldig fornøyde med alt de får med seg – og litt sure for alt de går glipp av, sier ONS-general Leif Johan Sevland til Stavanger Aftenblad.
Kronprins Haakon kommer. Statsminister Erna Solberg kommer Og alle de store oljeselskapene kommer – 26 stykker av dem, både med toppsjefer og utstillinger. Sevland er ikke kjent for å velge den minste trommen når han skal snakke om ONS, og går for den største også i år.
– Før var ONS (Offshore Northern Seas, red. anm.) knyttet til aktiviteten i Nordsjøen. Men nå handler arrangementet om verden. Verden kommer hit. Dette er et globalt energievenement, sier han.
Dette mener Sevland de merker også når de kontakter oljeselskapene.
– Konsernledelsen prioriterer å komme hit. Det skjer også fordi Norge er et spennende marked, sammen med Brasil blant de mest aktive i hele verden.
Nanoteknologi og flyktningekrise
Så programdirektør Ingvild Meland har jobbet bredt. Tekniske direktører har fått plukket ut de viktigste utfordringene som skal løftes fram. Ingen overraskelse – mye handler om digitalisering.
Og så kommer Josephine Goube fra Techfugees, som har en teknologisk innfallsvinkel til hvordan flyktningekrisen kan bli litt mindre kritisk. Også Maria Strømme, professor i nanoteknologi fra Uppsala, kommer – sammen med en rekke andre. Og langt fra alt handler om olje.
– Vi har 110 foredrag om fornybar energi. Hvor ellers i Norge får du det? Jeg mener vi nå har lagt debatten om fossil energi mot fornybar energi bak oss. Vi snakker nå om ett energisystem. Men det betyr ikke at vi er redd for å utfordre. Vi vil ha polariserte debatter på ONS, sier Meland.
Oljepris på vei tilbake
En stigende oljepris hjelper på humøret. ONS-general Sevland vil beskrive situasjonen som preget av entusiasme.
– Vi får telefoner fra hvor det måtte være. Noen ringer bare for å si at de ser fram til ONS. Jeg regner med at utstillingen vil bli omtrent som for to år siden noe som betyr at årets messe blir en av de største i historien. Og selv om fornybar energi er en naturlig del av årets messe, har vi altså ikke glemt oljebransjen og norsk sokkel. Vi vet hvor vi kommer av – det er vårt DNA. Så har vi det andre i tillegg, sier Sevland.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Utviklingsdirektør i enerWE – Energibransjens digitale kanal.
I juni samlet Nor-Shipping på Lillestrøm om lag 1.000 utstillere og 35.000 delegater fra mer enn 80 land. Jeg deltok på arrangementet som journalist for enerWE.no – Energibransjens digitale kanal.
I industrien bruker vi kvinner som reklameplakater
Jeg la jeg merke til to kvinner som gikk fram og tilbake som levende reklameplakater. De to kvinnene hadde tettsittende kondomdrakter påskrevet internettadressen til deres oppdragsgiver på rumpa.
De to kvinnene hadde tettsittende kondomdrakter påskrevet internettadressen til deres oppdragsgiver på rumpa.
I enerWE skriver vi om energibransjen, for energibransjen. I tillegg løfter vi saker ut av bransjen og opp på samfunnsagendaen.
Jeg skrev et åpent brev til Rog Ship Repair som var deres oppdragsgiver. Brevet publiserte jeg på enerWE.no. I løpet av første helg leste mer enn 100.000 mennesker dette brevet på enerWE.no.
Les brevet her: Kjære markedsdirektør i Rog Ship Repair.
Både Nettavisen og Dagbladet fulgte opp saken.
Les intervju i Nettavisen
Les intervju i Dagbladet
Les kronikk i Dagbladet
Brevet fikk mye oppmerksomhet, og jeg ble også truet med politianmeldelse.
Alt dette var før #MeToo-kampanjen.
Hvordan står det egentlig til med oljebransjen?
Oljebransjen har historisk sett vært preget av mye penger og en overvekt av menn.
Jeg har pratet med veldig mange oljeselskaper som forteller at de jobber for å forbedre bransjens omdømme og at de aktivt jobber for å tiltrekke seg flere kvinner til industrien.
Bruk av kvinnekroppen med reklameplakat på rompa bidrar neppe positivt i denne sammenheng.
I enkelte deler av oljebransjen har det også utviklet seg en subkultur der det er greit å kjøpe sex. I Fædrelandsvennen (2014) kan vi lese at det største ulovlige sexmarkedet i Singapore i mange år har gått under kallenavnet «Sørlandssenteret». Sexmarkedet fikk navnet «Sørlandssenteret» da det sørlandske offshore- og oljeservicemiljøet vokste seg stort i Singapore for rundt femten år siden.
Se også: Kjøper sex på ONS
Har #MeToo noe med HMS å gjøre?
I oljebransjen må man holde seg i rekkverket når man går i trapper og man må ha lokk på kaffekoppen dersom man skal gå ut av kantina. Man må rygge inn på parkeringsplassen, og man må rapportere inn den minste kuttskade på fingertuppen i Synergi eller i andre tilsvarende verktøy for rapportering av uønskede hendelser.
I oljebransjen har HMS fullt fokus. Samtidig brukes kvinnekropper som levende reklameskilt.
Jeg mener dette også har med HMS å gjøre.
Snart er det ONS
I 2016 ble det registrert 1.241 utstillere fra 40 land på Offshore Northern Seas (ONS). I løpet av den korte uken ble det også registrert 65.718 besøkende fra 99 ulike land.
Kroppsmaling på utstillerstand på ONS 2014. NB: Bildet er ikke fra Franzefoss sin utstillerstand.
Bildet over er hentet fra ONS 2014. Her reklamerte en av utstillerne med at de skulle ha kroppsmaling på en ny kvinne hver dag under hele messen.
#MeToo-kampanjen har satt seksuell trakassering på dagsorden. Kampanjen har gjort at det har blitt lettere for kvinner i næringslivet å ta dette opp som et problem på egen arbeidsplass.
Jeg er overbevist om at #MeToo-kampanjen fører til positive endringer i olje- og energibransjen. Jeg tror industriledere nå er mer bevisst på at dette er et reelt problem.
Til høsten er det på ny ONS.
ONS er en viktig møteplass for en viktig global industri.
De som arrangerer ONS gjør en formidabel jobb.
La oss derfor håpe at den globale #MeToo-kampanjen har skremt vettet av de markedsdirektørene som tidligere har jobbet for å løfte frem nakne kvinner på utstillerstandene.
Om jeg har rett får tiden vise.
Om MeToo-kampanjen (kilde: Wikipedia)
Me too eller MeToo (engelsk for «jeg også»), oftest skrevet med nummertegn (#) som #metoo eller #MeToo, er en emneknagg og en verdensomspennende grasrotkampanje i sosiale medier. Merkelappen «jeg også» markerer at en person har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet og støtter andre som har opplevd det samme. Stikkordene skal vise omfanget av seksuelle overgrep og trakassering, særlig begått mot unge kvinner i arbeidslivet.
MeToo-fenomenet startet i USA i oktober 2017. Kampanjen har siden utviklet seg til en bevegelse som har fått tilslutning fra millioner, først og fremst kvinner, og skapt omfattende debatt i mange land. Kampanjen har også ført til at historier om sextrakassering og andre krenkelser har blitt offentlig kjent og at navn på utøvere har blitt avslørt, blant annet innen politikk og media og i underholdningsbransjen. Flere personer har mistet jobber og posisjoner etter at anklagene mot dem har blitt tatt på alvor.
Det er tid for ettertanke. Etter 4 dager med mye lyd, foredrag, stand-besøk, fest og moro er det et viktig bilde som tegner seg. Et bilde av en industri som forstår tabellsituasjonen. Som skjønner at det er nødvendig å tenke effektivitet, men også en industri med gryende forståelse av at vi må være en del […]
Innlegget Post-ONS dukket først opp på Petro.no.
