KrF var tidligere i år negative til forslaget fra Høyre om å delprivatisere Statkraft, men sier de nå er åpne for ny vurdering.
– Det er lov for Høyres programkomité å tenke høyt. Men vannkraftressursene tilhører fellesskapet, sa næringspolitisk talskvinne Line Henriette Hjemdal (KrF) i vår. Nå er det derimot snakk om ny vurdering, ifølge Dagens Næringsliv.
– KrF er åpne for å se på organiseringen av Statkraft og deres forretningsområder. Jeg er også åpen for delprivatisering av annen virksomhet enn kraftproduksjonen i Norge. Jeg er sikker på at dette spørsmålet vil bli drøftet i KrFs videre programprosess, sier Hjemdal.
Nestleder i Høyres programkomité, Nikolai Astrup, bekrefter at partiet vurderer å programfeste delprivatisering. De har foreslått at kontantstrømmen fra norsk vannkraft skal gå uavkortet til staten for å unngå beskyldninger om å «selge arvesølvet».
Både Venstre og Frp er positive til forslaget. Sivert Bjørnstad, Frp-medlem i Stortingets næringskomité, sier de ikke har konkludert, men at privatisering blir lettere når vannkraftinntektene sikres staten.
Sjøsikkerhet og beredskap i praksis kan nå følges opp med forskning og akademisk utvikling – slik blir avtalen mellom partene en vinn-vinn-situasjon både for fagmiljøene i Kystverket og ved Høgskolen i Sørøst-Norge, skriver Kystverket i en pressemelding.
– Vi har allerede samarbeidspunkter på noen områder. Det er flott at vi får en avtale på institusjonsnivå, en himmel over det vi allerede holder på med.
Avtalen vil bli en ledestjerne til nye prosjekter og nytt samarbeid, sier rektor ved Petter Aasen ved Høgskolen i Sørøst-Norge, før han setter sin signatur på samarbeidsavtalen med Kystverket.
Kystdirektør Kirsti Slotsvik ser at avtalen er positiv for flere av Kystverkets fagområder;
– Sjøsikkerhet og beredskap er et svært bredt fagområde som blant annet inkluderer tekniske, naturvitenskapelige og samfunnsfaglige temaer. Derfor trenger vi et tett samarbeid med forsknings- og utdanningssektoren. Avtalen med HSN gir oss en god mulighet til å akademisere en del av det praktiske arbeidet vi allerede gjør, samtidig som vi også kan bidra med vår praktiske innsikt inn mot fagmiljøet på høyskolen, sier Slotvik.
Godt arbeid gir færre hendelser
En rekke personer fra relevante fagområder ved høgskolen møtte kystdirektør Kirsti Slotsvik i Kystverket, beredskapsdirektør Johan Marius Ly og sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen da den formelle avtalen ble signert ved høgskolen tirsdag 9. august.
– Fagområdene sjøsikkerhet og beredskap i Kystverket har en klar sammenheng. Vi jobber godt forebyggende med sjøsikkerhet hos oss – og ser en klar sammenheng mellom det og færre hendelser, sier kystdirektøren.
Hun legger til at for ni år siden, da hun tiltrådte stillingen som kystdirektør, var det en ulykke annethvert år.
– Siste store ulykke var Godafoss i 2011, sier kystdirektøren og peker på de uteblitte ulykkene som et tegn på at det jobbes bra med sjøsikkerhet i Norge.
Trekker med hele sjøsikkerhetsarbeidet
Kystdirektøren forklarer at samarbeidsavtalen med Høgskolen ikke bare gjelder for beredskapsområdet i Kystverket, men vil ha hele ansvarsområdet til etaten inkludert. Hun er opptatt av at flere fagområder involveres i samarbeidet, da det er avgjørende for godt beredskapsarbeid. Derfor trekker hun fram flere fagområder i Kystverket som vil ha betydning for samarbeidet videre.
– Vi har flere tilsvarende avtaler med utdanningsinstitusjoner som Arktisk Universitet i Tromsø, Høgskolen i Vest og NTNU i Ålesund. Kystverket er opptatt av en akademisk tilnærming, det er viktig for området vårt. Avtalen her blir et grunnlag for det.
– Sammenslåingene som skjer av utdanningsinstitusjoner nå er spennende for vårt fagområde – så når vi jobber sammen er det viktig og ikke bare tenke på Kystverkets beredskapsmiljø i Horten, men også på det vi gjør på los, med trafikksentraler og det viktige forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet vårt.
Gir ansatte tilgang til mer kunnskap
Johan Marius Ly, beredskapsdirektør i KystverketDet siste er beredskapsdirektøren også svært bevisst på. Han ser også klare gevinster i et mer formalisert samarbeid med senter for integrert beredskapsledelse.
– Avtalen inngås mellom høgskolen og hele etaten vår og bredden av fagområder. Men vi har et beredskapsfaglig tyngdepunkt her i Horten, og jeg ser gevinster i å videreutvikle av samarbeidet med Senter for Beredskap og integrert krisehåndtering. I tillegg til generell kunnskapsøkning som følge av samarbeidet, kan også folk hos oss delta på studier i senteret, som for eksempel strategisk beredskapsledelse, sier Ly..
Mer læring etter øvelser
Han tror ulike prosjekter kan anspores med utgangspunkt i senteret.
– Vi gjennomfører mange øvelser og andre aktiviteter som det kan være relevant å involvere høgskolen i som en del av evaluerings- og videreutviklingsprosessene våre. Det vil gjøre oss bedre, og bidra med kunnskap til senteret, sier beredskapsdirektøren.
Rektor Petter Aasen synes den akademiske siden ved Kystverkets øvelsesaktivitet vil by på spennende læring for høgskolen. Han ser flere spørsmål det nye samarbeidet kan gi svar på;
– Hva er læringsutbyttet i forlengelse av disse øvelsene, hva sitter man igjen med? Hvordan skal man øve så man får et godt egnet utbytte i en situasjon med ulike aktører med ulike interesser?
Bedre beredskap sammen
Johan Marius Ly legger til at det er flere gode perspektiver på samvirke, og hvordan ulike aktører jobber sammen som nå kan belyses bedre.
– Det er spesielt interessant her i Vestfold som rommer ulike fagmiljøer som DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), fylkesmann, politi, brann, Redningsselskapet og Kystverket – fagmiljø hvor man kan diskutere erfaringer, hvordan samvirkeutfordringer kan imøtekommes på en god måte. Vi har mange aktører i vår geografiske nærhet, sier Ly.
Jarle L. Sørensen, er høgskolelektor ved Senter for Beredskap og integrert krisehåndtering.
– Senteret her er et sted der offentlige, private og frivillige beredskapsaktører møtes. Her kan vi løfte fram problemstillinger rundt samvirke, og finne gode løsninger i teori og praksis på utfordringene som ligger der, sier Sørensen, som er i gang med en doktoravhandling på tema.
Nordea Markets nedjusterer anslaget på brent-olje i 2016 til 46 dollar per fat fra tidligere 48 dollar per fat, fremgår det av en oppdatering fra meglerhuset onsdag ifølge TDN Finans.
Anslaget for Brent-olje i 2017 opprettholdes på 63 dollar per fat, sammenlignet med prognosen fra 29. juni.
Prisen på olje var under 25 dollar per fat. I januar 2008 brøt den gamle rekordprisen på 100 dollar per fat (lettolje).
Sparebank1 SR-Bank har fått tredoblet tapene på utlån i årets første halvår. Banken i Rogaland taper særlig penger på selskaper i oljebransjen – og tror det vil fortsette.
Sparebank1 SR-Bank hadde et resultat før skatt på 973 millioner kroner årets første halvår, mot 16, mot 1.180 millioner kroner i samme periode i fjor, ifølge regnskapstallene som ble lagt fram onsdag.
Administrerende direktør Arne Austreid forteller om krevende tider med en fortsatt lav oljepris, noe som gjør at banken øker nedskrivningene på utlån.
Fra første halvår i fjor til samme periode i år har de økt fra 132 til 455 millioner kroner.
– Jeg venter at vi i løpet av de kommende kvartaler vil måtte foreta nedskrivninger på utlån som tilsvarer omtrent det nivå vi så langt i år har ført, kommenterer Austreid.
Ifølge E24 er 323 millioner kroner av nedskrivningene i stor grad knyttet til fire lån innen oljeservicebransjen.
– Tett oppfølging av kunder og forebyggende arbeid er fortsatt viktige virkem
Særnorske HMS-krav og dokumentasjonskrav må reduseres for å få ned kostnadene i oljebransjen. Det mener topplederne i leverandørindustrien.
Nasjonal vs. internasjonal
– Kundene har særnorske krav utover det som er internasjonal standard. Det fører til at utstyret må ha så mange andre egenskaper eller tilleggsfunksjoner at utstyret i enkelte tilfeller blir dobbelt så dyrt som det en trenger internasjonalt, sier Martha Kold Bakkevig til NRK.
Hun er administrerende direktør i Deepwell, og leder for subsea-konferansen, Subop, som åpner i Haugesund i dag.
Hun har intervjuet bedriftsledere og eiere i leverandørindustrien, om hva som må gjøres for å få ned kostnadene i oljebransjen
Hennes funn viser at det er gjengs oppfatning at særnorske krav må reduseres.
Standard Online (et medlem i TEAM enerWE) har tidligere publisert en sak om NORSOK – 001 på enerWE.no. Her uttalte Nils-Erik Jacobsen, prosjektleder i Standard Norge at de ser en økende interesse for standardiserte løsninger i petroleumsindustrien
Må fjerne selskapsspesifikke krav
– For å få opp konkurransekraften ytterligere er det viktig med effektive felles standarder og færre selskapsspesifikke krav. Eierne av NORSOK, Norsk olje og gass, Norsk Industri og Rederiforbundet er veldig tydelige på dette. Standard Norge er stolt av å kunne tilby den arenaen der disse standardene utarbeides, og nå ønsker vi å feire denne nye NORSOK-standarden, sa Jacobsen.
Andreas Helgesen, Kommunikasjonssjef i FMC Technologies har tidligere uttalt at man ikke trenger både bukseseler og belte.
– I dag produseres det flere dokumenter enn noen gang, stort sett papirer som aldri leses, men som krever enormt med arbeidstimer. Dette gir høyere kostnader, uten at det gir verdiskapnin, sa Helgesen.
Han viste til et eksempel der de har de samme dokumentasjonskravene til utstyr som er 20 år gammelt som om det var nytt installert subsea-utstyr.
– Skal du ut av Norge konkurrerer du mot andre som har utstyr som koster mye mindre, og det sier seg selv at du da ikke er konkurransedyktig, sier Kold Bakkevig til NRK.
Bedriftsledere tør ikke si noe
Bedriftslederne peker på at det er sterke fagmiljøer hos oljeselskapene som ikke tenker kostnad.
– Det mine informanter har fremhevet er sterke fagmiljøer på ingeniør, og ikke minst HMS. Når det gjelder ingeniører, så sier en av mine kilder at ingeniører elsker skreddersøm og gjerne løser oppgaven på nytt for å se på nye muligheter, men det gjør det fordyrende, sier Kold Bakkevig til NRK.
– En del ting er folk veldig forsiktige med å si, spesielt hvis det er offentlig, men når intervjuet blir anonymt er de mye mer tydelige på at det kommer en del HMS-krav fra HMS-miljø som i enkelte tilfeller ikke er med på å bedre sikkerheten, men bare øker kostnadene, sier hun.
Kritiske til 2-4-ordningen
Bedriftslederne er også kritiske til 2-4-ordningen.
– Folk har en arbeidstid ute, og så har de lange friperioder. Mange fremhever det som særnorsk og meget fordyrende, sier hun til NRK.
Bedriftslederne og eierne som har blitt intervjuet har blitt lovet anonymitet. Det har vært viktig for å fram virkeligheten.
Om enerWE
enerWE er et friskt pust i en bransje i stor endring, og nå ser vi etter deg som ønsker å bli med på en reise utenom det vanlige.
Vi har fulltegnet en emisjon på tre millioner i frisk kapital som skal benyttes for vekst, og vi jobber med å sette sammen et nytt lederteam i selskapet.
Gründer og daglig leder Chul Christian Aamodt leder selskapet (i midten på bildet).
Per-Tore Meiholm begynner som salgsdirektør begynner 1. September (til høyre på bildet).
Anders Brenna begynner som Ansvarlig redaktør begynner 1. Oktober (til venstre på bildet).
Hvem blir vår byråleder?
Våre kunder
Vi jobber både for internasjonale børsnoterte selskap og for små startups. I vår kundeportefølje er blant annet DNB, Deltek, AAK, Berlitz, Essenticon, Fourphase, Mintra Trainingportal, Gudbrandsdal Energi, ITEO, Langset Rope Access, Marine Safety, Pilotech, Meltwater, RS Sjøredningsskolen, INTEK Engineering og TOOLS.
Våre nettaviser
enerWE.no er rettet mot olje- og energibransjen. Nettavisen ble etablert i 2014.
VEKST.media er rettet mot bygg- og anleggsbransjen. Nettavis etablert i juni 2016.
HAVBRUK.media er rettet mot fiskeri- og havbruksbransjen. Nettavis etablert i juni 2016.
Inntektskilder
Vi tilbyr våre kunder muligheten for medlemskap i TEAM enerWE.
Vi har tre inntektskilder:
Selvpublisering – Medlemmer i TEAM enerWE kan selvpublisere innhold (native ads) på våre nettaviser.
Byrå – Vi bistår våre medlemmer med historiefortelling i form at tekst, bilde, animasjoner og video.
Arrangementer – Vi samler mennesker på ulike arenaer for erfaringsdeling og nettverksbygging.
Arbeidsoppgaver
Byrålederen har ansvaret for at medlemmene i TEAM enerWE får stor verdi for sitt medlemskap.
Byrålederen skal bidra til økt salg for medlemmer i TEAM enerWE gjennom å:
hjelpe og motivere medlemmene til å selvpublisere gode og engasjerende historier.
produsere engasjerende og relevant innhold.
koordinerende freelancere og underleverandører.
styre sosiale medier for betalt innhold.
styre sosiale medier på vegne av medlemmer i TEAM enerWE.
gjøre mersalg til eksisterende medlemmer i TEAM enerWE.
Byrålederen vil få en sentral rolle i selskapets ledergruppe med ansvar for å videreutvikle byråsatsningen som en strategisk del av nettavisens inntektskilder.
Kvalifikasjoner
Vi ser etter en over gjennomsnittet engasjert person som brenner for å skape verdi for medlemmer i TEAM enerWE.
Flink til å selge
Strukturert, profesjonell og flink til å organisere
Dyktig til å skrive så det selger
Erfaring med å filme og redigere enkel video
Svært god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
Over gjennomsnittet interessert i målrettet bruk av sosiale medier
Glad i å lede andre og motivere andre til gode resultater
Tilfører positiv energi i møte med kolleger, kunder og samarbeidspartnere
Ærlig
Arbeidssted
Vi holder til i Storgata 1 i Oslo. Reising må påberegnes.
Ansettelse
Vi tilbyr fast stilling med muligheter for medeierskap i selskapet.
Søknad
Søknadsfristen er 10. august 2016.
Søknad sendes: chul@enerWE.no og merkes “Søknad byråleder”.
Ta kontakt for spørsmål: Telefon 913 76 478
Kommentar av Liberalistene.
Samtidig som alle norske stortingspartier har blitt klima-alarmister, får vi stadig mer informasjon som viser at norske klimatiltak ikke har noen betydning. I følge FNs klimapanel IPCC har all signifikant global oppvarming opphørt etter 1996. Det nøyaktige året dette skjedde varierer med hvilket datasett man benytter.
Videre har ny forskning fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) i sin «Energy and Climate Outlook 2015» beregnet hvilken effekt Parisavtalen vil få. Dersom alle foreslåtte kutt gjennomføres og fortsetter fram til år 2100, så vil dette resultere i bare 0,2 grader mindre oppvarming i år 2100. Andre eksperter fremlegger samsvarende resultater.
Overført til norske forhold betyr resultatene fra MIT, at om vi fra i dag halverer våre utslipp, vil dette redusere temperaturen i 2100 med 0,0005 grader. Når vi samtidig vet at det er mer enn 2000 kullfyrte kraftverk under bygging og planlegging, vet vi med absolutt sikkerhet at uansett hva Norge gjør, uansett tiltak, vil det ikke ha noen innvirkning på globalt klima eller temperatur. Det har imidlertid stor negativ effekt på den enkelte innbyggers lommebok.
At norske klimatiltak har effekt på norsk velstand, ser vi ved at Moss lufthavn Rygge blir nedlagt og mange flyruter kuttes, etter innføringen av flyseteavgiften på 88 kroner. Det innebærer at cirka1000 arbeidsplasser knyttet til Rygge forsvinner, og totalt er det anslått at opptil 6000 arbeidsplasser forsvinner. Sammenligner man 88 kr med 300 og 600 kroner i flyseteavgift som henholdsvis Venstre og Miljøpartiet De Grønne ønsker, forstår man at tiltakene som foreslås vil få store negative konsekvenser for nordmenn.
En økning av bensinavgiften slik at bensinprisen blir 17 kroner eller mer, og innføringen av stadig høyere bompenger, vil også medføre at de fattigste i befolkningen ikke vil ha råd til å kjøre bil. Ytterligere økte strømavgifter på elektrisitet, kan også medføre at mange i befolkningen må redusere energiforbruket og potensielt fryse om vinteren.
Liberalistene vil at frykten for menneskeskapt global oppvarming ikke skal redusere nordmenns velferd, slik vi ser at stortingspolitikernes tiltak er i ferd med å gjøre. Vi vil derfor frata politikerne ansvaret for klimatiltak. Dersom det i fremtiden skulle vise seg at det kommer bevis på at menneskelig aktivitet faktisk er en alvorlig trussel for klimaet, vil Liberalistene at næringslivet og det frie markedet selv skal ta seg av løsningene, da disse er langt bedre skikket til å løse samfunnsproblemer enn politikerne.
Oljedirektoratet har via Doffin utlyst et oppdrag for ekstern vurdering av metoder og beregninger av uoppdagede petroleumsressurser på norsk sokkel.
Budsjettet for oppdraget er NOK 600 000,- eks. merverdiavgift,
Uværet tirsdag gjør at en rekke avganger og ankomster til heliportene på Stavanger lufthavn Sola og Bergen lufthavn Flesland er utsatt inntil videre, skriver Aftenbladet.
Det er ikke bare helikoptertransporten som er rammet. Riggene sliter også på grunn av uværet. Den 17.000 tonn tunge Transocean Winner var på vei fra Norge til Malta da taubåten som trakk oljeplattformen møtte på et kraftig uvær. Linen til taubåten røk og riggen drev i land.
