Riggbransjen er blant segmentene som ble hardest rammet av oljekrisen som begynte i 2014. Mindre aktivitet førte til lavere etterspørsel etter rigger.
– Det har vært mørkt. Vi vet at dette er en syklisk bransje, men denne bølgedalen har vært mørkere og dypere enn tidligere, sier administrerende direktør Jakob Korsgaard i Maersk Drilling Norge.
Fakta
Forlenge
Lukke
Maersk Drilling Norge
Datter av dansk riggselskap
Hovedkontor på Forus
850 ansatte
Fire rigger i drift på norsk sokkel, ytterligere to det neste året
Omsatte for om lag fem milliarder kroner i fjor
Selskapet nådde aktivitetstoppen på nyåret i 2015. Da var ni rigger i aksjon på norsk sokkel, og en tiende under bygging.
– Siden har det vært kontinuerlig nedgang for samtlige riggoperatører. Vi har i dag fire aktive rigger i Norge, sier Korsgaard, som også er styremedlem i bransjeorganisasjonen Norges Rerderiforbund.
Mange måtte gå
I januar 2015 hadde selskapet 1350 ansatte i Norge, men i dag er antallet 850. Dermed har 500 mistet jobben.
– Det samme antallet var rekruttert i årene forut for krisen for å bemanne opp.
37 rigger i opplag i Norge og Storbritannia
På få år gikk altså 500 medarbeidere inn dørene og ut igjen av Maersk Drillings norske avdeling.
– Burde dere ikke planlagt bedre?
– Det er et betimelig spørsmål. Men det er markedskreftene som rår. Vi forholder oss til de prosjektene som finnes der og da. Vi kan ikke la være å bli med på anbudsrunder. Det illustrerer behovet for i størst mulig grad å opprettholde et jevnt høyt aktivitetsnivå, sier Korsgaard.
Situasjonen er fortsatt vanskelig i riggmarkedet, men nå ser det litt lysere. Maersk har snart to rigger tilbake i drift på norsk sokkel. Maersk Reacher begynner i oktober en toårig kontrakt med Aker BP, og Maersk Inspirer har fra neste år en langtidsavtale på Yme-feltet for Repsol.
– Det skjer mer enn på lenge, og vi ser optimistisk på tiden som ligger foran oss, sier Korsgaard.
Maersk Inspirer skal jobbe minst fem år for Repsol påYme-feltet. Foto: Kristian Jacobsen.
Høyere priser
Nordea-analytiker Janne Kvernland bekrefter at det ser bedre ut for riggnæringen enn på lenge.
– Etterspørselen etter rigg er på kraftig vei oppover. Det skyldes at kostnadene i næringen har blitt så lave at oljeselskapene nå vil ha rigger igjen. Generelt ser vi positivt på riggmarkedet framover og tror på videre vekst, sier Kvernland.
Ser litt lysere på framtiden
Hun viser til at det også betyr høyere priser. Ratene for avanserte flyterigger i Nordsjøen er mer enn doblet og ligger i dag på knapt tre millioner kroner per døgn.
– Også for andre typer rigger er prisene på vei opp, sier Kvernland, som peker på at ratene på bunnen knapt dekket kostnadene ved å drifte riggene.
Noen snakker om at næringen har gjennomført en dugnad for å presse ned kostnadene. Det er Korsgaard uenig i.
– Det er feil bruk av uttrykket. Dugnad er noe jeg gjør når jeg selger pølser for Forus & Gausel Idrettslag. For industrien er dette ren business. Den skal tjene penger og drive bærekraftig. Når vi i enkelte tilfeller byr på kontrakter med beskjedne maringer, er det for å forbli aktuelle og beholde kompetanse – ikke fordi vi er på dugnad, sier Korsgaard.
Da det ble mindre å gjøre på norsk sokkel, falt også leieprisene for rigger kraftig. Inntektene dekket knapt kostnadene ved å drifte riggene.
– Vi inngikk de mindre lukrative avtalene for å holde riggene i drift og beholde kompetanse i selskapet. Heldigvis er prisene bedre i dag, sier Korsgaard.
Maersk skal satse på logstikk framover. Foto: Ritzau Scanpix/Axel Schutt/via REUTERS
Store endringer
I august ble det kjent at Maersk Drilling skal skilles ut av A.P. Møller Maersk og børsnoteres som selvstendig selskap neste år. Bakgrunnen for endringen er at det danske morselskapet i 2016 offentliggjorde at det skal bli et rendyrket logistikkselskap. I fjor ble Maersk Oil solgt til franske Total.
Maersk Drilling skal imidlertid beholde dagens navn, og det ligger i kortene at morselskapet beholder en vesentlig eierpost. Ifølge E24 anslår DNB Markets riggselskapets verdi til om lag 40 milliarder kroner.
– Vi har visst i to år at det skulle finnes en strukturell løsning for Maersk Drilling, og jeg er overbevist om at dette er den beste løsningen, sier Korsgaard.
Maersk Drilling blir selvstendig selskap
Et annet alternativ var å selge virksomheten til et industriell aktør – på samme måte som Transocean har overtatt Songa Offshore.
– Har det vært vanskelig å finne en kjøper?
– Prosessene foregår på et annet nivå enn mitt, så det kan jeg ikke uttale mig om, men det er positivt at der er funnet en god løsning, sier Korsgaard.
– Hva betyr børsnoteringen for de ansatte?
– For de fleste vil det meste være som i dag. Jeg har inntrykk av at nyheten ble godt mottatt i organisasjonen. Folk er fornøyd med å kunne jobbe videre under Mærsk-navnet, sier Korsgaard.
Maersk Drilling har i dag 23 rigger på verdensbasis. 13 av disse opererer i nordsjøbassenget – i Norge, Danmark, Nederland og Storbritannia.
– Virksomheten i Norge er en vesentlig del av totalen,
Selskapet omsatte i fjor for om lag fem milliarder kroner i Norge, ned fra 6,5 milliarder året før.
– Nedgangen står likevel ikke i forhold til fallet i aktivitet, fordi vi også har hatt noen gode kontrakter som ble inngått før krisen, sier Korsgaard.
Det Florø-baserte fergeselskapet har et nybyggsprogram på 25 ferger, hvor DNB og Nordea sto for lånefinansieringen inntil i går, torsdag.
Nå får de flere med på laget: Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) gir for første gang garantier til norske skip som bygges ved norske verft.
Det vil si at deler av risikoen flyttes fra bankene til den statlige etaten, noe som gjør bankene i stand til å låne ut mer penger.
Foto: Fjord1
Den første fergen GIEK nå garanterer for er allerede levert, fra Havyard i juni (se bilde).
– Det er positivt at vi har en garantiordning som bidrar til at en kan bygge ferger ved norske verft, sier Bøe.
Flytter risiko fra bankene
Det statlige garantiinstituttet går inn med 900 millioner kroner i garantier i ni elektriske ferjer som bygges ved Havyard og Fjellstrand verft på Vestlandet.
Mens GIEK stiller garanti, stiller Kommunal Landspensjonkasse (KLP) med pengene.
– Er dette mer en håndsrekning til bankene enn til Fjord1?
– Med nybyggingsprogrammet vårt er det behov for å ha flere finansieringskilder. Fjord1 har en finansieringsramme med DNB og Nordea, og garantiordningen bidrar til mulighet for finansiering av eventuelle andre nybygg. GIEK-ordningen er veldig positiv for totalrammen til vårt investeringsprogram, sier finansdirektør Bøe i Fjord1.
Leverte kanonresultat
Fergeselskapet til Per Sævik går så det griner, og leverte tidenes største overskudd i fjor.
Driftsoverskuddet før av- og nedskrivinger endte på 985 millioner kroner i 2017, mot 730 millioner året før.
På tampen av fjoråret etablerte Fjord1 en totalfinansiering på nesten 4,5 milliarder kroner i lån for å realisere nybyggingsprogrammet og refinansiere eksisterende lån.
Når GIEK nå trer inn i denne finansieringen og garanterer for 900 millioner kroner, bekrefter Banksjef for store bedrifter i DNB, Ole Lund, at det bedrer mulighetene for å låne mer penger i fremtiden.
– Garantiordningen bidrar videre til at finansieringen trekker mindre kapital for banksyndikatet i denne transaksjonen, noe som igjen betyr at bankene vil ha større kapasitet til å bidra til finansiering av eventuelle flere nybygg, skriver han i en e-post til Sysla.
Vanskelig periode
Den første av de ni fergene er levert, mens de resterende skal leveres løpende frem til oktober 2019.
Klikk på faktaboksen for å lese mer om Fjord1
Fakta
Forlenge
Lukke
Fjord1
Hovedkontor i Florø og Per Sævik som største eier.
Har en eksisterende fergeflåte på 61 ferger og driver fergedrift på offentlige kontrakter på Vestlandet.
Til sammen driver Fjord1 27 fergesamband.
Selskapet eier også fire passasjerbåter.
Til sammen har fergerederiet bestilt 25 nye ferger den siste tiden, hvorav 5 er levert.
Av de 14 som bygges her til lands, har altså 9 nå fått GIEK-garanti.
I tillegg har rederiet bestilt 11 ferger fra de utenlandske verftene Tersan, Cemre og Sefine, hvorav 4 er levert.
Alle fergene skal driftes med null- og lavutslippsteknologi basert på elektrisk framdrift.
Det er første gang det bygges ferger i Norge som skal driftes i Norge, med statsgaranti av GIEK.
– Etter en vanskelig periode i olje-, gass- og offshore-markedene er det gledelig at norske verft omstiller seg mot nye segmenter og prosjekter, sier administrerende direktør i GIEK Wenche Nistad i en e-post til Sysla.
Les også: GIEK-sjefen skulle ønske hun hadde vært strengere
Helt ny ordning
Tidligere har det kun vært mulig å søke GIEK-garantier for skip som skal brukes utenfor Norge.
I statsbudsjettet for 2018 foreslo Regjeringen å opprette en ny midlertidig låne- og garantiordning i GIEK og Eksportkreditt Norge for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge.
Den midlertidige ordningen skal bidra til å sikre arbeid til norske verft, som har gått gjennom en formidabel omstilling de siste årene.
Klikk på faktaboksen for å lese mer om GIEK
Fakta
Forlenge
Lukke
GIEK
Garantiinstittutet for eksportkreditt i Norge, en etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet som fremmer norsk eksport gjennom å stille garantier på vegne av staten.
Hadde ved utgangen av fjoråret 438 løpende garantier, på til sammen 91,1 milliarder kroner i utestående garantiansvar.
Ved årsskiftet hadde de satt av 7,7 milliarder kroner til tap og nedskrivinger.
Det ble gitt 160 tilbud om nye garantier for 15,9 milliarder kroner, mens det ble utstedt 158 garantier for 11,8 milliarder kroner i 2017.
GIEK er et supplement til private finansinstitusjoner, og skal resultatmessig gå i balanse over tid.
Kilde: GIEKs årsrapport 2017
10 milliarder
Fra å nesten utelukkende bygge offshorebåter inntil oljeprisen kollapset i 2014, fylles nå ordrebøkene med passasjerskip, fiskebåter og ferger.
Finansiering i den nye ordningen gis på kommersielle vilkår. Garanti-delen av ordningen i GIEK ble operativ i januar og har i 2018 en ramme på 10 milliarder kroner.
Nå går altså ni prosent av 2018-rammen til Fjord1.
Artikkelen fortsetter under bildet
Slik skal fergen som bygges hos Fjellstrand se ut.
Kan bli mer til Fjord1
Innen utgangen av 2019 skal samtlige bestilte ferger i nybyggingsprogrammet være levert (se fakta). Men det kan bli enda flere.
– Vi vurderer løpende GIEK-søknader sier Bøe.
De neste årene skal det deles ut en rekke nye fergeanbud langs kysten. De skal Fjord1 konkurrere om.
– Det vil komme anbudsutlysninger både på Vestlandet og i Nord Norge, hvor det antas å bli stilt krav om miljøvennlige fartøy, noe som kan innebære nybygg eller ombygginger av fartøy, sier Bøe.
Ventet på regelendring
Mens GIEK utsteder garantier på vegne av den norske stat, er det Eksportkreditt Norge som utsteder selve lånene når staten går inn i prosjektene.
I dette tilfellet var ikke lovendringene på plass som kunne la Eksportkreditt gi lån til Fjord1, og det ga rom for KLP.
Som annonsert i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet forrige uke, kan imidlertid Eksportkreditt Norge nå gi lån til skip som skal brukes i Norge og bygges i Norge.
GIEK kan derfor stille garanti overfor lån fra både kommersiell bank og Eksportkreditt Norge, under denne ordningen.
– Flere miljøvennlige ferger
GIEK har så langt gitt to tilbud om garanti under den nye ordningen, men jobber med flere søknader og har fått mange henvendelser.
Henvendelsene har så langt hovedsakelig omfattet finansiering av ferjer, brønnbåter og servicebåter til oppdrettsvirksomhet, ifølge den statlige etaten.
– GIEK-garantien kan bidra til økt aktivitet på norske verft og til at vi kan beholde arbeidsplasser i Norge. Samtidig vil vi nå få flere miljøvennlige ferjer på Vestlandet. Det er et godt eksempel på hvordan næringslivet, gjennom nye løsninger, leder an i det grønne skiftet og bidrar til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ifølge en melding fra GIEK.
Ny oljevekst, kraftig økt eksport og bra forbruksvekst er bakteppet for Nordea Markets’ optimistiske prognose for norsk økonomi.
I sin prognose som legges fram tirsdag, avblåser storbanken dessuten faren for en boligdrevet nedtur for norsk økonomi, en faktor som har skapt usikkerhet det siste året.
– De siste månedene har vi fått tall som klart peker på at fallet i boligprisene ikke bare på landsbasis, men også i Oslo, er over, skriver Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce i sin analyse.
Han har samtidig ingen tro på noen ny kraftig oppgang i boligmarkedet – det skyldes forventninger om økte boliglånsrenter og mange nye boliger på markedet.
– Likevel, faren for en boligdrevet nedtur er betydelig redusert. Det er liten grunn til å frykte smitteeffekt fra svakere boligmarked på privat forbruk, skriver Bruce.
Svært optimistisk
Nordea Markets tegner et meget positivt bilde av utsiktene for norsk økonomi fremover og ser for seg en vekst i fastlands-BNP på 2,4 prosent både i år og neste år. Følgende hovedforklaringer trekkes fram:
Fornyet vekst i oljeinvesteringene – 8–10 prosent i år.
Sterk vekst i fastlandseksporten.
Bra forbruksvekst grunnet lønnsvekst og fallende ledighet.
Økende investeringer i bedriftene.
Siden økonomien vil vokse sterkt, blir behovet for hjelp og stimulanser fra offentlig sektor også redusert, konkluderer Nordea.
– Vi tror regjeringen følger ambisjonen om nær balanserte budsjetter, skriver Bruce.
Tre renteøkninger
De mange nordmennene som har tatt opp store boliglån, må imidlertid forberede seg på flere rentehevninger fra Norges Bank, ifølge Nordea.
Storbanken ser for seg at det første rentehoppet kommer allerede i september, mens den ser for seg ytterligere to renteøkninger i 2019.
– Veksten i norsk økonomi er nå godt over det Norges Bank regner som potensiell vekst, og vi anslår vekst godt over potensiell også de neste årene, skriver Bruce.
– Arbeidsledigheten vil falle videre, og lønnsveksten vil trekke oppover. Det tilsier utsikter til høyere prisvekst og dermed også høyere renter, konstaterer han.
Styringsrenten ligger i dag på rekordlave 0,5 prosent. Nordea ser for seg en styringsrente på 0,75 prosent innen utgangen av året og 1,25 prosent innen utgangen av 2019.
Fallende ledighet
Nordea antar at arbeidsledigheten kommer til å falle videre fremover og ende på 3,8 prosent i år og 3,5 prosent neste år, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU).
– Med fortsatt god vekst i økonomien, regner vi med at veksten i sysselsettingen blir på mellom 1 og 1,5 prosent i årene som kommer. Så høy blir neppe veksten i tilbudet, og dermed er det duket for ytterligere fall i arbeidsledigheten, skriver Bruce.
For arbeidstakerne er det også grunn til å glede seg over utsikter til bedre lønnsutvikling fremover, om vi skal tro Nordea Markets’ prognose.
– Mens lønnsveksten i år kan ende så vidt under 3 prosent, regner vi med at den neste år er over 3 prosent, skriver Bruce.
(©NTB)
I om lag ti år var Thina M. Saltvedt blant landets mest profilerte oljeanalytikere. Men like før jul i fjor kom nyheten om at hun fra nyttår skulle droppe olje og gå over til Nordeas avdeling for bærekraftig finans.
– Rømmer du fra oljen?
– Du kan vel si det sånn. Det var flere årsaker til skiftet, men det var ikke tilfeldig. Personlig begynner jeg å bli bekymret for følgene av klimaendringene. Samtidig tror jeg den mest spennende utviklingen framover vil skje innen fornybar energi. Det vil jeg være med på, sier Saltvedt.
Satt ut av interessen
Interessen for grønn energi begynt gradvis å komme for om lag fire år siden. Lenge hadde hun forholdt seg til Det internasjonale energibyråets (IEA) «bibel», som slo fast at oljenæringen ikke var truet av nye energikilder – utsiktene for lønnsomhet var for små.
Etter en twitter-diskusjon med miljøtoppene Marius Holm og Nina Jensen begynte hun imidlertid å studere alternative kilder nøye. De tegnet et annet bilde.
– Hvis dette stemmer, er historien en helt annen, slo jeg etter en stund fast, forteller Saltvedt.
– Norge gambler milliarder på at Paris-avtalen mislykkes
Deretter begynte hun i stadig økende grad å tale de grønne energikildenes sak.
– Nå er jeg egentlig litt satt ut av hvor stor interessen for dette feltet har blitt.
Tror på topp før 2030
Likevel mener hun at mange ikke tar innover seg hvilke følger nye energiformer vil føre med seg for norsk og internasjonal oljebransje.
– Utgangspunktet er dette: I framtiden må vi bruke minst mulig fossile og mest mulig grønne energikilder. Norge har signert Paris-avtalen, som slår fast nettopp dette. Det kommer til å påvirke oss.
– Økende oljeproduksjon og Paris-avtalen kan ikke gå hånd i hånd – det er umulig, sier Saltvedt.
– Oljebransjen har vært gammeldags
Selv mener hun argumentasjonen fra mange politikere og oljebransjen i Norge er for sterkt preget av tilbudssiden.
– Det snakkes om å åpne nye områder og om hvor mye vi kan klare å produsere. Hvorvidt det vil finnes kjøpere, får mindre oppmerksomhet.
Selv tror Saltvedt etterspørselen etter olje vil nå toppen før 2030, blant annet fordi fornybare kilder som sol og vind blir stadig billigere å produsere. Derfor mener hun jakten på ny områder og ressurser bør prioriteres ned.
Skeptisk til LoVeSe
Saltvedt viser for eksempel til de omstridte områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja.
– Nå er området stengt også de neste fire årene. Dermed vil det i beste fall gå omtrent 15 år før eventuell produksjon kan komme i gang. Deretter vil det gå mange år før investeringene er tilbakebetalt. Fra et økonomisk perspektiv, med avtagende oljeforbruk og økende konkurranse fra den fleksible skiferoljen i USA og billig olje fra Midtøsten, ser jeg ikke noe poeng med å åpne disse områdene sier Saltvedt.
Også for hennes egen bransje spiller de nye strømningene en rolle.
– Finanssektoren må prise inn risikoen knyttet til klimaendringer. Våre kunder krever det. Det samme gjelder bankene. Virksomheter med høyt klimaavtrykk vil måtte betale mer for å låne penger, fordi risikoen er høyere.
Industriproduksjonen har økt noe de siste tre månedene. Bedriftene venter litt høyere vekst det neste halve året.
Kontaktene i Norges Banks regionale nettverk, vel 300 bedrifter, melder at utviklingen har vært litt sterkere enn de ventet i mai.
God vekst i offentlig etterspørsel, bedret konkurransekraft og dempet fall i etterspørselen fra oljesektoren har bidratt til økningen.
Den sterkeste veksten har vært innen husholdningsrettet tjenesteyting, bygg og anlegg og tradisjonell industri. Oljeleverandørene rapporterer fortsatt om fall i produksjonen, men nedgangen har avtatt siden mai.
Utsiktene er oppjustert fra forrige runde, og kontaktene venter moderat produksjonsvekst de neste seks månedene. Forventninger om at fallet i aktiviteten i oljeindustrien skal avta, bidrar til å bedre utsiktene. Bedriftene venter at etterspørselen fra offentlig sektor vil fortsette å øke.
Svak lønnsvekst
Kontaktene oppgir at sysselsettingen har vært uendret, men de venter en liten oppgang de neste tre månedene.
Forventningene til lønnsveksten steg marginalt fra rapporten i mai – fra 2,3 til 2,4 prosent. Det har vært noe vekst i utsalgsprisene de siste tolv månedene, hovedsakelig som følge av kronesvekkelsen. Bedriftene venter om lag uendret prisvekst de neste tolv månedene.
DNB Markets skriver i sin analyse at rapporten er enda et positivt signal for norsk økonomi fremover. De viser til at oppgangen i produksjonen er bred og at det negative draget fra oljesektoren ventes å avta.
Norges Bank venter en vekst i fastlandsøkonomien på 0,8 prosent i år. Dagens rapport tilsier en årlig vekst på 1,5 prosent de neste seks månedene.
Sammen med ganske god vekst i fastlandsøkonomien i andre kvartal, indikerer det at veksten kanskje kan ende litt høyere enn 0,8 prosent, heter det i analysen.
Holder renten i ro
Ifølge DNB Markets er tallene fra Norges Bank de siste nøkkeltallene før rentemøtet i neste uke. Analytikerne ser på rapporten som ytterligere er argument for at Norges Bank kan holde renten i ro på dette møtet.
Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken tror rapporten kan forskyve et nytt rentekutt noe ut i tid, men at Norges Bank like fullt vil antyde at rentekuttet kommer.
– Skulle de legge opp en rentebane som var enda høyere, så måtte veksten vært vesentlig bedre enn de hadde forventet, sier hun til E24.
Analysen fra DNB Markets konkluderer med at det ser ut som vekstbunnen er nådd og nedsiderisikoen for norsk økonomi er redusert. I forkant av publiseringen svekket kronekursen seg noe, men styrket seg etterpå.
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea synes rapporten er betryggende lesning.
– Nettverket bekrefter at det har snudd i norsk økonomi. Det er videre utsikter til oppgang i veksten – uten at det er utsikt til noen vekstbonanza, sier han.
Nordea Markets nedjusterer anslaget på brent-olje i 2016 til 46 dollar per fat fra tidligere 48 dollar per fat, fremgår det av en oppdatering fra meglerhuset onsdag ifølge TDN Finans.
Anslaget for Brent-olje i 2017 opprettholdes på 63 dollar per fat, sammenlignet med prognosen fra 29. juni.
Prisen på olje var under 25 dollar per fat. I januar 2008 brøt den gamle rekordprisen på 100 dollar per fat (lettolje).
– Vi har levd i en prisboble i oljemarkedet, mener sjeføkonom i Nordea, Steinar Juel. Han tror likevel ikke det blir krise i norsk økonomi.
Innlegget Nordea: – Virkningene av oljefallet brer seg dukket først opp på Petro.no.
