Solcelleflyet Solar Impulse 2 landet tidlig tirsdag i De forente arabiske emirater og fullførte dermed verdens første soldrevne jordomflyging.
Flyet landet i Abu Dhabi like etter klokken 4 tirsdag morgen, etter å ha flyet rundt jorden uten å ha brukt en eneste dråpe drivstoff. Den siste etappen fra Kairo tok drøyt to døgn.
Jordomflygningen er en del av et prosjekt for å øke oppmerksomheten rundt bruk av fornybar energi.
Flyet er ikke tyngre enn en bil, men har et vingespenn som en Boeing 747 jumbojet. Den drives av 7.000 solceller og fire propeller og holder vanligvis en hastighet på rundt 50 kilometer i timen, men hastigheten dobles når det flyr under skyfri himmel.
Flyet la ut Abu Dhabi 9. mars i fjor. I juli samme år ble turen avbrutt på grunn av skader på batteriet etter en fem dager lang flygning fra Japan til Hawaii. I april i år fortsatte turen fra Hawaii til California, en strekning det tok tre dager å fullføre. I juni ble Solar Impulse 2 det første solcelledrevne flyet til å krysse Atlanterhavet.
André Borschberg og Bertrand Piccard har vekslet på å sitte bak spakene på den 35.000 kilometer lange reisen.
Styrker som støtter Libyas parallelle regjering, truer med å angripe oljetankere som nærmer seg landets kyst.
– Vi vil angripe enhver båt som nærmer seg den libyske kysten uten at det på forhånd er inngått en avtale med Det nasjonale oljeselskapet i Benghazi, sier general Abdulrazzaq al-Nadhouri, som leder styrkene som er lojale mot den parallelle regjeringen i byen Tobruk øst i landet.
I likhet med mange andre institusjoner i Libya ble landets nasjonale oljeselskap splittet i to da de to rivaliserende regjeringene vokste fram. Det nasjonale oljeselskapet i Benghazi viser til den delen av selskapet som er under Tobruk-regjeringens kontroll.
Trusselen kommer etter at FNs utsending til Libya, Martin Kobler, inngikk en avtale med Ibrahim al-Jadhran om å åpne oljeterminaler som har vært stengt. Al-Jadhran leder en milits som har fått i oppgave å vokte landets oljeanlegg, og som er lojal mot den FN-støttede regjeringen i Tripoli.
Avtalen er ment å få fart på oljeeksporten som har vært hardt rammet siden Muammar Gaddafi ble styrtet i 2011.
Foto: Ben Sutherland/Flickr (bildet viser havneområdet i Tripoli i Lybia).
I serien sommerprat blir vi kjent med våre lesere, medlemmer i TEAM enerWE og de som jobber i enerWE.
I dag er turen kommet til Thomas Meinich Andreassen i Essenticon, et medlem i TEAM enerWE.
Navn: Thomas Meinich Andreassen
Stillingstittel: Daglig leder
Arbeidssted: Essenticon i Sandefjord
Familiesituasjon: Gift, to barn
– Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Som daglig leder er min viktigste rolle å følge opp vårt proffe team her på huset. Motivere og løse utfordringer sammen med kollegaer er spennende. Jeg har også oppfølgingsansvar med mange kunder, så det er viktig å være i dialog med dem.
– Hva er et spennende prosjekt dere holder på med i Essenticon nå?
– Vi er inne i en fase hvor vi rektrutere noen nye medarbeidere. Det er alltid en veldig spennende prosess hvor en blir kjent med mange nye mennesker.
– Hva gir deg max sommerstemning?
– For meg er det viktigste at vi kan kjenne på sommervarmen, gradestokken må bikke 20 grader, gjerne mer! Uten sol og varme får jeg aldri skikkelig sommerstemning. Det er mindre viktig hva jeg gjør, noen ganger kan det være nok å nyte en is på bryggekanten i shorts og sandaler. Et bad i sjøen må jo selvfølgelig til. Korte øyeblikk som ikke er planlagt gir ofte de beste sommerminnene.
– Hvor skal årets sommerferie tilbringes?
– Vi begynner nok med noen dager hjemme i Sandefjord med aktiviteter i nærområdene. Vi er jo så heldig å bo midt i Vestfold med mange muligheter. Så blir det nok noen dager på hytta i Valdres, sommeren i fjellet må oppleves. Tilslutt blir det en tur til Sverige og Øland for å treffe noen venner, deretter hjem via Danmark og Legoland på retur.
– Hvem ferierer du med i år?
– Familien, barna mine Nicolai og Bianca og min kone Maricar. Vi skal nok treffe litt familie og venner også. I en hektisk hverdag er det jo viktig å pleie vennskap.
– Hva benytter du stort sett tiden til i ferien?
– Det blir nok mye forskjellige aktiviteter med barna. Legge belegningsstein hjemme og snekre litt. Stort sett gjøre ting jeg ellers ikke får tid til. Ligge rett ut? Nei tror nok ikke det. Har kjøpt en bok, så det gjenstår å se om den er lest når ferien er over.
– Kan du gi oss en kort stemningsrapport fra stranda i Sandefjord/Larvik?
– Gåsehud i T-skjorte og shorts. Sol ja, men dessverre så er det en kald bris som ikke gjør det så veldig fristende på stranda i dag. Vi får lete etter en lun plass og håpe på litt varmere dager.
– Du nevnte at du skal lære dine barn krabbefiske, kan du fortelle litt om den beste strategien for å få flest krabber? ?
– Krabbefiskeutstyret må være hjemmelaget – viktig for hele krabbefisk opplevelsen. Noen skikkelig feite blåskjell må jo til og så en liten bit med tålmodighet så er du i boks. Og en bøtte selvfølgelig, så fangsten kan observeres.
– Du nevnte også roadtrip-planer. Hva er ditt heteste tips for å underholde små barn i bil over lang tid?
– Hjelp, her må det nok erfares for første gang! Bortsett fra noen turer til hytta så blir dette første roadtrip med barna. Kjøleboks med drikke, litt snacks, en bok, musikk, tegnesaker og pitstops burde være et godt utgangspunkt. Backup er mobil med utvidet data roaming.
– Og til sist: Hvilke prosjekter gleder du deg til å komme i gang med etter sommeren?
– Hjemmesiden vår skal oppdateres i høst så det blir vel noe av det første jeg skal sette i gang. Så blir det en del reising og kundemøter for å lytte og lære mer om hva kundene ønsker fremover. Det er alltid spennende.
Næringsminister Monica Mæland (H) vil be lovavdelingen om en habilitetsvurdering i forbindelse med utnevnelsen av Thorhild Widvey som ny styreleder i Statkraft.
De to er partifeller og satt sammen i regjeringen da Widvey var kulturminister mellom 2013 og 2015.
– Jeg mener fremdeles min relasjon til Widvey ikke er en relasjon som bryter forvaltningslovens regler for habilitet. Det har imidlertid vært mye oppmerksomhet rundt spørsmålet om min habilitet. For å unngå at det skapes ytterligere usikkerhet rundt selskapet vil jeg derfor be Lovavdelingen om å gjøre en vurdering av min habilitet tilknyttet valget av Widvey, sier næringsministeren (avbildet) i en pressemelding fredag.
Vurdering
Overfor NRK var jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo torsdag kritisk til framgangsmåten i saken. Hun mener Mæland kan ha vært inhabil og burde ha sørget for en habilitetsvurdering.
– Jeg har gjort vurderinger om habilitet sammen med medarbeidere i departementet. Ved tvil om denne vurderingen ville lovavdelingen i Justisdepartementet vært kontaktet. Det var det ikke i dette tilfellet, uttalte Mæland i en pressemelding i etterkant av NRK-intervjuet.
Forklaring
Martin Kolberg (Ap) ba næringsministeren forklare seg om utnevnelsen.
– Begge bekrefter jo tydelig at de er nære venner, og da ville det vært det ryddige og riktige at statsråden sjekket sin habilitet, og tok saken med lovavdelingen, sier Kolberg, som er leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, til NRK.
For tre uker siden ble Olav Fjell erstattet av Widvey som styreleder for Statkraft. Ifølge NRK ønsket ikke Fjell selv å gå av. Til kanalen sier han at næringsministerens begrunnelse var at hun ønsket en styreleder med en «annen profil».
Ifølge Mæland sto alle styremedlemmene i Statkraft på valg.
– Inhabil i enkeltsaker
Også Widvey får spørsmål om habilitet i forbindelse med det nye vervet. Dagens Næringsliv skriver at Widveys ektemann, Osvald Magne Bjelland, er daglig leder og i rådgivningsfirmaet Xynteo, som har samarbeidet med Statkraft i flere prosjekter. Disse er enten avsluttet eller i ferd med å avsluttes, ifølge Statkraft.
Jussprofessor Sjåfjell sier til avisen at Widvey vil være inhabil i saker som omhandler Xynteo.
– I utgangspunktet er det ikke et problem at noen i styret er gift med noen som har oppdrag for selskapet. Men i alle saker i styret hvor dette selskapet på noen måte kommer inn, så vil Thorhild Widvey være inhabil i styret, sier hun.
Widvey svarer at hun vil forsikre seg om at interessekonflikter ikke oppstår.
Oljeprisen fortsatte å falle i den asiatiske handelen mandag. Markedet frykter overskudd på tilbudssiden som følge av sterkere dollar og flere rigger i drift i USA.
Oljeprisen gikk ned også før helgen etter at en rapport viste en økning i antall aktive installasjoner i USA for fjerde uke på rad. Dette kommer samtidig som markedet er preget av produksjonsoverskudd.
– Råoljemarkedet har vært under press fordi tilbudet har vokst etter hvert som kapasiteten som gikk tapt i de canadiske skogbrannene har blitt gjenopprettet, sier olje- og gassjef Sanjeev Gupta i EY. Canada er den største råoljeleverandøren til USA.
Ved 5-tiden mandag morgen ble nordsjøolje solgt for 45,63 dollar fatet, mens amerikansk lettolje kostet 44,13 dollar.
I serien sommerprat blir vi kjent med våre lesere, medlemmer i TEAM enerWE og de som jobber i enerWE.
I dag er turen kommet til Bård Schumann.
Navn: Baard Schumann
Stillingstittel: Adm. direktør
Arbeidssted: Selvaag Bolig ASA
Familiesituasjon: Gift og har 3 barn
– Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg er på jobb litt over kl 8 og 80-90% av dagen går i store og små møter. Jeg er hjemme rundt kl 18.
– Hva er et spennende prosjekt du holder på med på jobb for tiden?
– Jeg jobber mye med kjøp av store tomter til nye boligprosjekter.
– Hva gir deg max sommerstemning?
– Sol, lange lunsjer med rosévin og gode venner.
– Hvem ferierer du med i år?
– Jeg ferierer med storfamilien, min kone og tre barn samt moren min og broren min med hans familie.
– Hva er sommerplanene dine i år?
– I år blir det fire uker i huset vårt i Syd-Frankrike
– Hva setter du mest pris på når du har fullstendig fri?
– Jeg setter mest pris på å kunne sove lenge om morgenenJ
– Til sist: Hvilke prosjekter gleder du deg til å komme i gang med etter sommeren?
– Jeg ser frem til å «lande» nye tomtekjøp til nye store boligprosjekter.
Kreativiteten og fantasien er kanskje de aller viktigste ressursene vi, skriver Statoil på nettsiden Prosjekt Fanstasi.
De siste 10 årene har Statoil støttet barn og unge med å realisere sine drømmer og talenter gjennom programmetMorgendagens Helter. I år ønsket Statoil å fokusere på nettopp kreativitet og skaperkraft.
Prosjekt Fantasi er en konkurranse som skal inspirere barn og ungdom til å bruke fantasien og finne opp fremtidens oppfinnelser.
Konkurransen er et samarbeid mellom Statoil og fem regionale vitensentre i Norge; VilVite, Oslo Vitensenter v/Teknisk Museum, Vitensenteret i Trondheim, Nordnorsk Vitensenter og Vitenfabrikken v/Jærmuseet.
Les også: Morgendagens helter får ikke pult
Vi i enerWE har spesielt lagt merke til idéen “Statoil Prompinator”. Idéen er en av finalistene i konkurransen. Prompinator skiller ut prompegass fra lufta i et rom. Den konsentrerte metangassen brukes til å lage strøm. Du kan bruke prompinatoren både hjemme på badet og i fjøset hos kuene.
Klikk her for å se video av Statoil Prompinator.
Framtidas oljearbeidere vil kanskje måle noen milliontedels millimeter på strømpelesten – og gi oss olje som i dag forblir i reservoaret.
De er ikke helt som andre nanopartikler, småtassene som blir til i avtrekkskabinettet foran oss. Forsker Juan Yang viser stolt fram fødestua – og et glass med milliarder av de ørsmå, kubeformede produktene som er blitt til der inne.
Sammen med kolleger hos SINTEF i Oslo har Yang skapt de bitte små krabatene. Samt gitt dem kjemiske fangarmer. Tanken er å sende dem dypt ned under havbunnen eller landjorda, til det indre av oljefelt.
Der skal de bruke armene til å utløse en kjede med hendelser. Målet er å få «innestengt» olje til å røre på seg.
350 000 partikler per mm
– Lykkes vi, vil partiklene bidra til at oljeindustrien får mer olje ut av eksisterende felt. Og økt utvinning fra brønner som alt er boret, er mer klimavennlig og billigere enn boring av nye brønner, sier Juan Yang.
Plasserer du partiklene fra SINTEF-lab’en i Oslo langs en linjal, vil mellom 200 000 og 350 000 av dem få plass på en millimeter. Vel å merke når de har fri.
På jobbreiser tar hver og en av dem litt større plass. Noen milliontedels millimeter. For da har de «klær» på seg. Nærmest en tvangstrøye!
Bakgrunnen er denne:
Glemte rom i sikte
Partiklene er unnfanget for å bli fraktet ned i oljereservoar som alt er satt i produksjon.
Samme vei skal også et vannløselig, såkalt polymermateriale sendes. I likhet med resten av polymer-familien består dette stoffet av lange molekylkjeder med stor masse.
Ned i dypet skal både partiklene og polymermaterialet transporteres med vann som brukes til å flømme reservoarene. Flømming benyttes verden over til å presse rikdom ut av oljefelt. Vannet skyver oljen ut av porer i steinen. Men det baner seg kun vei til hulrom som vann strømmer lett i.
Oljen i andre deler av reservoaret får ligge. Det er for å få presset vannet inn i disse «glemte rommene», at forskerne vil sende nanopartiklene ned i dypet.
Stenger steinens hovedgater
Hva er en gel?
En gel er en materialtype som kan dannes av fine partikler eller store molekyler som befinner seg i væske. Det mest hverdagslige eksemplet er gelatin.
Gel-materialer er formbestandige fordi partiklene eller molekylene danner en sammenhengende nettverksstruktur i hele væsken.
En gel renner ikke av sin egen tyngde. Den opptrer som et fast stoff til tross for at den hovedsakelig består av væske.
Geler kan dannes på ulike måter: Gel-materialet i SINTEF-prosjektet dannes ved at et polymermateriale som er løst i saltvann, bindes sammen. Dette som følge av en kjemisk reaksjon mellom polymermaterialet og nanopartikler.
Slik dannes et stabilt tredimensjonalt nettverk som har liten eller ingen evne til å strømme gjennom porøse materialer som for eksempel reservoarstein.
Skal partiklene få gjort denne jobben, må både de og reisefølget deres – polymermaterialet – forvandle seg når de er framme i reservoaret.
Rettere sagt må partiklene gifte seg med reisekameratene.
Ved hjelp av fangarmene kan de bitte små «oljearbeiderne» nemlig reagere kjemisk med polymermaterialet.
Resultatet blir et fast stoff av typen gel – en materialgruppe der gelatin er det familiemedlemmet du og jeg kjenner best (se faktarute).
Målet for SINTEF-prosjektet er å få dannet gel-propper som stenger de allerede tømte hovedgatene i reservoaret. Injeksjonsvannet vil dermed bli tvunget til å strømme andre steder. Dermed vil også oljen i sidegatene bli skjøvet ut (se figur).
Teksten fortsetter under figuren.
TRADISJONELL TEKNOLOGI: Vann injiseres i reservoaret for å øke oljeutvinningen. Vannet skyver oljen ut av de delene av reservoaret der det strømmer lettest (midten i øverste «boble»). I deler av reservoaret der strømningsmotstanden er større, blir mye av oljen værende igjen. NY TEKNOLOGI: Nanopartikler og polymermolekyler som følger med vannet, danner en tyktflytende eller nærmest fast gel dypt inne i reservoaret. Gelen tetter «hovedgatene» der vannet alt har strømmet og skjøvet oljen ut. Dermed presses vannet inn i «sidegatene» og får med seg oljen som har blitt stående igjen her. Illustrasjon: Knut Gangåssæter / SINTEF
Tidsinnstilt av-og-på-bryter
Det er her tvangstrøyene kommer inn i bildet. Skal hele kabalen gå opp, er det nemlig en forutsetning at bryllupet ikke inntreffer for tidlig.
Dannes proppene før de vordende ektefellene er helt framme i reservoaret, får de ingen nytte-effekt.
Det er derfor Juan Yang og kollegene hennes utstyrt partiklene med de hemmende plaggene. I realiteten har forskerne «hektet» molekyler utenpå partiklene. Denne påkledningen skal blokkere armene så lenge det trengs.
Kostymeskift i dypet
SINTEF-forskeren forklarer at vannet rundt partiklene vil løse opp «trøya» til slutt og dermed frigjøre armene – det vil si gi de små krabatene funksjonaliteten sin tilbake.
En av de viktigste oppgavene for forskergruppa i Oslo, består i å designe blokkeringsmekanismen slik at den varer nettopp så lenge det er behov for det.
Spleiselag mellom staten og industrien
SINTEF-prosjektets fulle navn er “Hybrid nanogels – A new class of “green” gel systems for water diversion by in-depth reservoir placement (HyGreGel)”.
Prosjektet inngår i Forskningsrådets ordning “Kompetanseprosjekt for næringslivet”, som er et spleiselag mellom norske myndigheter og industrien.
Finansieringen besørges av Norges forskningsråd og oljeselskapene Det norske, ENI Norge, Lundin og Engie E&P Norge (tidligere Gas Suez).
Total budsjettramme er 15,8 millioner kroner. Prosjektets varighet: 2014–2017.
– Vi forventer at partiklene kanskje vil trenge flere måneder på turen gjennom reservoarsteinen. I lab-en har vi så langt klart å blokkere funksjonaliteten til partiklene i hele to måneder, forteller Juan Yang.
Etterstreber grønn oppførsel
– Er dere de eneste i verden som utvikler slike gel-plugger for bruk i oljereservoar?
– Det finnes noen som jobber med liknende løsninger. Men vi utnytter kjemikalier som er mer miljøvennlige enn det de andre bruker.
– Flere påpeker at nanopartikler i seg selv er uønsket, hvis de havner på vidvanke i naturen?
– Sikker bruk av nanopartikler står sentralt i prosjektet vårt. Vi prøver å bruke biokompatible materialer som ikke er skadelige, og som dermed vil påvirke miljøet i havet så lite som mulig.
Reiser allerede i laboratorie-stein
I et laboratorium i Trondheim har nanopartiklene fra Juan Yangs lab i Oslo allerede begynt å bevege seg gjennom porøse steinprøver.
Seniorforsker Torleif Holt fra SINTEF Petroleum leder hovedprosjektet (se faktarute) som partiklene inngår i. I første omgang studerer han hvordan partiklene oppfører seg på reise i ulike steintyper.
– I hvilken grad strømmer de fritt i porene, og i hvilken grad fester de seg på poreveggene? Det er dette vi har sett på så langt. Svarene vil blant annet avgjøre om partiklene og reisefølget deres skal pumpes ned i reservoaret samtidig, eller om partiklene skal sendes ned litt før eller litt etterpå, sier Holt.
Lovende resultater
– Kommer partikkelmetoden til å virke, og dermed gi verden mer olje?
– Det er det for tidlig å si ennå. Men så langt ser det lovende ut, sier oljeforsker Holt.
Trygve Nilsson er en av de som følger prosjektet nært fra industrisiden. Han er veteran i oljebransjen, og i dag ledende reservoaringeniør i Det norske oljeselskap, en av industrideltakerne i prosjektet. Om SINTEFs gel-metode sier han at «den potensielt kan gjøre det mulig å få ut ganske mye mer olje».
– Men ennå gjenstår mange tester før metoden eventuelt blir kommersiell. Avgjørende blir det også hva det vil koste å benytte et slikt verktøy. Med dagens oljepriser er det begrenset hvor mye penger som kan brukes på økt utvinning. Men at potensialet for metoden er stort, det er det ingen tvil om, sier Nilsson.
– Kan denne metoden bli et universelt middel for bruk på ethvert oljefelt?
– Hva som er den beste metoden for økt oljeutvinning, vil alltid variere fra felt til felt. Dette fagområdet dreier seg om metoder som utfyller hverandre.
2017 er første deadline
Prosjektet skal pågå til utgangen av 2017.
Da vil vi vite mer om hva de er i stand til å utrette under sjøbunnen og landjorda, de første oljearbeiderne som måler høyden sin i nanometer – milliontedels millimeter.
Saken er publisert med tillatelse fra Gemini
Dette intervjuet ble først publisert på vekst.media, vår søsteravis for bygg- og anleggsbransjen.
I serien sommerprat blir vi kjent med lesere av enerWE, medlemmer i TEAM enerWE og de som jobber i enerWE. I dag har vi intervjuet Harald Axelsen i Pilotech, et medlem i TEAM enerWE.
Navn: Harald Axelsen
Stillingstittel: Salgsdirektør
Arbeidssted: Pilotech AS, Lysaker.
Familiesituasjon: Gift med Kristin og vi har to barn, Hannah og Heine.
– Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Arbeidshverdagen handler mest om å få løsningen InCaseIT kjent både i det norske og det utenlandske markedet. Ingen dag erlik, men vi jobber mye med synlighet.
– Hva er et spennende prosjekt du holder på med på jobb for tiden?
– Vi er i gang med å sette opp og implementere InCaseIT for et stort internasjonalt flyselskap. Dette er et spennende prosjekt å være en del av, og vi er stolte av at de ga oss tilliten. Gründeren av Pilotech, Morten Køpke, har jobbet som flyver for luftforsvaret og Braathens hele karrieren, så det er naturlig for oss å jobbe innen luftfart.
– Hva gir deg max sommerstemning?
– Sommerfølelsen kommer når jeg sitter er på hytta, og ser ut mot Flatskjær. Det spiller ingen rolle om det er sol eller om det regner, så lenge jeg har morgenkaffen.
– Hvem ferierer du med i år?
– Ferien er familietid, så da er Kristin, Hannah, Heine og jeg mye sammen. Vi skal også feriere med besteforeldre, venner og naboer.
– Hva er sommerplanene dine i år?
– I år starter vi med ei uke på Kreta med «ferieklubben». «Ferieklubben» er en vennegjeng vi har feriert med en årrekke, og som har fast sommertradisjon å reise utenlands. Deretter blir det hytteopphold ved Kragerø, Kråkerøy og så Beito mot slutten av ferien.
– Du er til daglig svært travel, men hva setter du mest pris på når du har fullstendig fri?
– Det er deilig å koble av, og være sammen med Kristin og barna. La humla suse – ikke alltid like lett, men jeg forsøker å koble helt av.
– Du nevnte at du skal til Kragerø, hva er planene dine der?
– Her blir det bading (om det er varmt nok i vannet..), holmeturer, isspising, grilling og leking. Planen er å gjøre minst mulig! Bygging av feriebolig til kaninen er det store ferieprosjektet – her må alle bidra, både liten og stor. Har hørt rykter om at kaninen må ha flere etasjer og stor luftegård – rene Spa oppholdet for kjæledyret.
– Til sist: Hvilke prosjekter gleder du deg til å komme i gang med etter sommeren?
– Vi skal implementere InCaseIT for Perstorp Speciality Chemicals i Sverige i begynnelsen av September, noe som blir et spennende prosjekt. Perstorp er et av verdens største kjemiforetak som setter kriseberedskap, omdømme og miljøhensyn høyt. Derfor er det utrolig spennende for Pilotech å få være med på å forbedre beredskapsevnen deres gjennom InCaseIT.
