Mandag starter ankesaken den tidligere Ekofisk-arbeideren Bjarne Kapstad har reist mot forsikringsselskapet Tryg, skriver Aftenbladet.
Kapstad mener han har krav på yrkesskadeerstatning på grunn av jobben som kranmekaniker på Ekofisk-feltet fram til slutten av 90-tallet. Tryg leverte forsikringen til arbeidsgiveren Phillips (nå Conoco Phillips) og mener at Kapstad ikke har krav på utbetaling.
Kort sagt – det var ikke det Kapstad ble utsatt for på Ekofiskfeltet som gjorde ham arbeidsufør, mener forsikringsselskapet. Kapstad krever 8,5 millioner kroner i erstatning.
Blant personene som skal vitne i saken, er tidligere Phillips-direktør Rolf Wiborg. Fra 1986 til 1989 var han teknisk direktør i oljeselskapet, med ansvar blant annet for Ekofisk-plattformene. I 1993 ble han viseadmininstrerende direktør i Phillips Norge.
Da han senere begynte i Oljedirektoratet, forsto han at en rekke Ekofiskarbeidere var blitt syke av jobben ute på oljefeltet.
– Jeg møtte igjen personer jeg visste var ti år yngre enn meg, men som nå så ut som de var 20 til 30 år eldre. Så da ble det maktpåliggende for meg å engasjere meg i sakene deres. Jeg var jo sjefen deres og føler et stort ansvar. Måten mange av dem er blitt behandlet på, gjør meg forbannet. Vi sørget jo for at de skulle være forsikret hvis de skulle bli syke av jobben. Hvorfor kan ikke da min gamle arbeidsgiver Phillips gjøre som jeg gjør, og innrømme at der ute var det sånn at noen ble skadet?
Både Tryg og Conoco Phillips er blitt spurt om kommentarer til intervjuet med Wiborg. Begge selskap viser til den kommende rettssaken og ønsker ikke å kommentere saken.
Rolf Wiborg jobbet en rekke år i Phillips (nå Conoco Phillips) før han begynte i Oljedirektoratet. Foto: Fredrik Refvem
– Vi sto i det samme
I 1989 ble det installert en høy vegg rundt Ekofisktanken for å beskytte plattformen mot store bølger. Flere tidligere oljearbeidere har påpekt at dette gjorde arbeidssituasjonen verre for dem.
– Vinden blåste ikke lenger gjennom modulene. Dermed ble problemene med kjemikaliene større, selv om de hadde vært der hele tiden, også på de andre plattformene som produserte eller prosesserte olje og gass, sier Wiborg.
I Aftenbladets artikkel «Kameratskapet. Kicket. Og hjerneskaden» om Kapstad og andre ekofiskarbeidere, påsto flere av dem at Phillips visste godt hva de ble utsatt for. For Wiborg er det viktig å nyansere denne oppfattelsen.
– Vi sto i det samme som dem. Ville vi det hvis vi visste at det var så farlig? Forskjellen er nok at mens vi ble utsatt for disse stoffene kanskje én eller to ganger hver tur, jobbet Bjarne og mange andre med det samme hele tiden.
Bjarne Kapstad har vært med på oljeeventyret som har gjort Norge til et av verdens rikeste land. For ham har det kostet dyrt. Foto: Jarle Aasland
Gjorde ikke nok
Men likevel er ikke Wiborg i tvil om at de noen ganger ikke gjorde nok.
– Noen ganger lot vi være å vente lenge nok, så vi kunne være helt sikre. Om det var resultat av press utenfra kan jeg ikke utelukke, men ofte handlet det om at vi ønsket å få ting gjort. Vi tåler forskjellig, så noen ble nok syke av dette, sier Wiborg.
Wiborg viser til at Phillips hadde sin egen sikkerhetsorganisasjon, som ikke lå under produksjonsdelen.
– De målte luftkvaliteten, men var mest opptatt av eksplosive gasser og nok oksygen til å kunne puste. De små mengdene med benzen og andre kjemikalier som påvirker hjernen og er kreftfremkallende, var de ikke opptatt av.
Så ble det tegnet forsikringer så ekofiskarbeiderne skulle få erstatning hvis de ble syke av jobben.
– Intensjonene bak forsikringsordningen var helt klare. Vi visste at noen kunne bli skadet, og kanskje ville det først bli synlig mange år senere. Og da skulle forsikringene hjelpe de skadde med ekstraomkostninger og annet. At forsikringsselskapet i stedet bruker penger for å motbevise at de ble skadet der ute, er fornedrende. Situasjonen er altså at til tross for at sannsynligheten for yrkesskade er enormt stor, påstår såkalte eksperter som aldri var på Ekofisk disse årene at oljearbeiderne ikke pustet inn nok kjemikalier til å ha blitt så skadet.
«Grådige!»
Wiborg mener også at Conoco Phillips burde stilt i rettssaken med ekspertvitner.
– De kan verifisere at tilstandene der ute var slik at sannsynligheten for at noen kunne bli skadet var så stor at man valgte å ta ut ekstra forsikringer for at arbeiderne skulle være sikret økonomisk. Her er det viktig å huske på at skadene kunne oppstå lenge etter at de hadde sluttet i selskapet.
Wiborg mener at Ekofisk-arbeiderne føyer seg inn i rekken av yrkesgrupper som må kjempe unødvendig hardt for å få den oppreisningen de har krav på. Han nevner nordsjødykkerne som ett eksempel, tannlegeassistentene som et annet, krigsseilerne et tredje.
– Hver gang ser vi at de møtes med en mur av mistro og at utgangspunktet er å lete etter alle mulige andre måter de kan ha blitt skadet på. For dykkerne var jo påstanden at de var skadet av dykking på fritiden. Og så møtes de med påstanden om at det kun handler om penger – at de er grådige. I virkeligheten er det snakk om personer som har fått ødelagt livene sine og tapt masse penger. Og hadde det ikke vært for disse oljearbeiderne hadde vi ikke hatt det landet vi har i dag. Så for meg er det en selvfølge å stille opp, sier Wiborg.
Julen og høytiden er bygd på lange tradisjoner – familie, juletre, mat og hygge står i fokus. Før pyntet vi juletreet lillejulaften, nå gjør vi det gjerne to uker tidligere. Og så river vi ned julepynten og kaster ut juletreet en av de første dagene i januar – «nå er det nok». Om 100 år er sikkert julefeiring enda mer ulik slik den er i dag. Vi tilpasser oss og endrer tradisjonen, helt naturlig.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Innen bransjen for kjemikaliedokumentasjon og kjemikalielovgivning er vi inne i en tid hvor myndighetene de siste årene har introdusert mange nye gode, men strenge miljølover.
Industrien utfordres
Vi anvender kjemi slik at vi kan bevare og resirkulere materialets egenskaper over tid – det gir en økt positiv miljøeffekt og skaper en verdibesparelse. Farlige kjemikalier blir subsidiert med sunnere og mindre farlige kjemikalier. Alt blir en del av våre nye sirkulære økonomi, som igjen bygger på og inkluderer tidligere prinsipper og tilnærminger for å sikre bærekraftig økonomisk vekst.
Følg oss på Facebook
I den sirkulære økonomien vil det komme nye krav til marginer; Vi ønsker å resirkulere mer. Gjenbruke, splitte ned til molekylnivå for så å bygge dem opp igjen til helt nye produkter, uten å utvinne noe nytt fra moder jord. I en tidligere artikkel om fosfor finner man et eksempel på et kjemikalie vi må resirkulere for å skape ressursbalanse i fremtiden.
«Vi kan ikke løse våre problemer hvis vi tenker likt som når vi skapte dem» – Albert Einstein.
Unger Fabrikker på Nabbetorp i Fredrikstad er kategorisert som storulykkebedrift.
Unger har tre produksjonsanlegg som omdanner og foredler råstoffer ved hjelp av forskjellige reaksjonsprosesser til endelig produkt. Det er mange storulykke stoffer og andre farlige stoffer som behandles på Unger som bl.a. svovelsyre, lut og organiske syrer. Et av råstoffene, fettalkohol, er direkte miljøskadelig og derfor er det utrolig viktig med gode sikkerhetsrutiner og høy beredskap.
En storulykkesbedrift har strenge krav til virksomhetens rapportering, å utarbeide en strategi for å forebygge og begrense storulykker, samt krav til beredskapsplaner og informasjon til allmennheten. Ifølge HMS-sjef John-Kåre Egeland har Unger hatt et oppegående industrivern i mange år.
– Men vi ville bli bedre og mer effektiv, spesielt iforhold til varsling. Derfor begynte vi å se på kriseberedskaps-app’en InCaseIT, forteller Egeland.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Varslingrutiner, redningsarbeid og kriseledelse er viktigst
Når Unger skulle ta stilling om de ønsket å investere i InCaseIT tok de for seg tre hovedutfordringer:
Effektive varslingssystemer var veldig viktig for avgjørelsen.
Redningsarbeidet hvor man i InCaseIT finner oppgavebaserte tiltakskort, eller såkalte scenarioer. Alle oppgaver er definert i systemet, og er derfor helt uavhengig av sentrale personer for å kunne utføres.
Siste moment var kriseledelse, hvor alle oppgaver og tiltak er definert via app’en i forkant slik at man vet hva man skal igjennom når ulykken inntreffer.
Konklusjonen var at InCaseIT kunne levere på alle punktene og Unger Fabrikker valgte å investere i løsningen. Vi har selv valgt hva som skal inn i InCaseIT og det gjør at vi får gjennomgått og kvalitetssjekket alle rutiner og oppgaver, sier Egeland. – Slik får vi i både pose og sekk; et effektivt verktøy og en nødvendig gjennomgang av systemet.
Følg oss på Facebook
HMS-sjefen er fornøyd og opplever at industrivernet blir løftet til et nytt nivå. – Frem til nå må man ringe opp et bestemt utvalg personer, som igjen måtte varsle videre. Nå kan man varsle industrivernet umiddelbart og man har full oversikt i løpet av et minutt. Klart det gjør prosessen utrolig tidsbesparende, forteller Egeland fornøyd.
For å innarbeide InCaseIT i sine rutiner ønsker de nå å innføre den i samtlige av de ca. 12 øvelsene de arrangerer på forskjellige nivåer i bedriften i løpet av det neste året. Slik håper de å være godt rustet til å håndtere krisesituasjonen om den først oppstår.
Befinner seg i toaletter verden over
Produktet Unger Fabrikker produserer er tensider, også kalt overflateaktive stoffer, med døgnkontinuerlig produksjon hele året. Først og fremst benyttes disse vaskeaktive stoffene i vaskemidler og rengjøringsmidler som feks. Zalo. Men tensider brukes også til å lage luftbobler i porebetong for å gjøre dem både lettere og stivere i veggkonstruksjoner, og de benyttes som bindestoff i maling. Et artig funfact er at Unger er størst i verden på å levere tensider til WC-blokker, bedre kjent som den dingsen man henger i toalettet for å holde det rent. Så og si alle WC-blokker har en del av Unger i seg uansett hvor de dukker opp i verden, det er jo noe å tenke over neste gang man går på toalettet i Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika eller Afrika for den saks skyld.
Hele 92% av fabrikkens produksjon eksporteres til utlandet, det resterende leveres til Lilleborg og noen øvrige produsenter her i Norge.
– Vi trodde at vi hadde fulgt regelverket til punkt og prikke, og vi hadde satset store ressurser på kjemikaliehåndtering. Da Arbeidstilsynet kom på kontroll ble det avdekket mange mangler i det vi trodde var feilfritt, forklarer Rune Gulbrandsen, gründer og eier av Industrikjemikalier MITCO AS.
Tidligere hadde MITCO investert mellom én og 1,5 millioner kroner på å sikre at kjemikaliehåndteringen ble gjort riktig. For å rette opp manglene som ble avdekket la MITCO enda større ressurser i arbeidet, men de kom ikke i mål på to år.
– For å rette opp manglene engasjerte vi Essenticon til å jobbe seg gjennom systemet vårt, og nå skal alt være på stell, forteller Gulbrandsen.
Les også: – Ikke ta risikovurderingen på feil grunnlag (Essenticon)
Politiavhør
Gründeren måtte til politiavhør i løpet av prosessen, noe han syns var en meget spesiell situasjon.
– Vi var jo i utgangspunktet overbevist om at vi hadde gjort alt riktig. Heldigvis forsto politiet at vi ikke hadde disse manglene for økonomisk vinning.
Styreformannen i selskapet møtte også opp til politiavhør, noe politiet satt stor pris på.
– Det fortalte dem hvor alvorlig selskapet tok situasjonen. Vi fikk den minste forseelsen som gikk an å få for denne typen sak, som var på 6000 kroner, sier Gulbrandsen.
Tips til andre
Gulbrandsen avslutter med noen råd til andre bedrifter som håndterer kjemikalier:
– Hvis man er et mindre selskap uten allokert avdeling til kjemikaliehåndtering, så bør man finne samarbeidspartnere som er spesialister på dette feltet. Man bør ikke ta sjansen på at man klarer det på egenhånd, for det greier man ikke. Vi er veldig fornøyde med resultatet av samarbeidet med Essenticon, avslutter Gulbrandsen.
– Mange selskaper i oljebransjen har generelt store HMS-avdelinger og stort sett godt internkontrollsystem selv, men de trenger bedre kartlegging og innspill på kjemikaliehåndtering og -lagring, sier Ann Margot Whyatt i International SOS.
Whyatt er bekymret for at nedgangstidene i oljebransjen gjør at det blir brukt mindre ressurser på kartlegging og måling av kjemikaliebruk.
– Tiden vil vise hva slags konsekvenser dette kan få. Vi merker ikke mindre fokus på HMS, men det blir brukt mindre penger på kartlegging og målinger, avslutter Whyatt.
Kjemikaliedokumentasjon er svært viktig, og mange sliter med sikkerhetsdatabladene de får fra leverandørene sine. Arbeidsmiljøtilsynet har oppdaget store prosentvise mangler i sikkerhetsdatabladene de sjekket, og Essenticon kjenner igjen tallene for de selskapene vi sjekker.
– Det som kan være farlig er når man tar en risikovurdering og gjør HMS-tiltak på grunnlag av uriktig informasjon, forteller Thomas Meinich Andreassen, daglig leder i Essenticon.
Kjemikaliehåndtering alltid like viktig
Essenticon arrangerte Kjemikaliekonferansen 3.-4.mai i Sandefjord.
– Mange merker utfordringene i offshore-næringen, men faren ved kjemikalier og godt HMS-arbeid er alltid like aktuelt, og det har vi fokus på under konferansen, sier Thomas Meinich Andreassen, daglig leder i Essenticon.
Vinner nye kunder
På tross av tunge oljetider har Essenticon fått flere kunder den siste tiden.
– Det vi vinner våre kunder på er at vi kan gi en totalpakke. Vi leverer både styringsverktøyet for kjemikalier, samtidig som vi kan håndtere sikkerhetsdatablader og kjemikaliedokumentasjonen, avslutter Meinich Andreassen.
