Dagens nyhetsbrev
I fjor ble 27 personskader definert som alvorlige på norsk sokkel – en oppgang fra 17 året før.
Det viser tall fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), melder Petroleumstilsynet på sine nettsider.
– RNNP-tallene viser dessverre at antall alvorlige personskader på sokkelen øker. Etter flere år med nedgang, ser vi at det har vært en økning hvert år etter 2013, med unntak av 2016. Det er bekymringsfullt, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.
Én dødsulykke
Innen Ptils myndighetsområde var det én dødsulykke i fjor. Den skjedde den 7. desember på boreriggen Maersk Interceptor.
I forbindelse med Petroleumstilsynets gransking av dødsulykken ble det identifisert alvorlige mangler ved systemer og prosesser for materialhåndtering. Tilsynet har varslet Maersk Drilling om pålegg.
– Dette var en tragisk ulykke, og det er viktig å komme til bunns i årsakene og lære av det som hendte, sier Myhrvold.
Større opplevelse av fare
Petroleumstilsynet melder også om en negativ utvikling innen HMS-klima, opplevd risiko, arbeidsmiljø og spørsmål knyttet til helse på sokkelen fra 2015 til 2017. Det går fram av en spørreundersøkelse, som i fjor ble gjennomført for niende gang blant dem som arbeider på norsk sokkel og på landanleggene.
Blant annet fant man i undersøkelsen at opplevelsen av fare var totalt sett større i 2017 enn ved forrige måling.
– Hva er det som gjør at flere ansatte på sokkelen mener risikoen har økt og at hms-klimaet er forverret? Vi vet foreløpig ikke svaret, men kan bare konstatere at utviklingen går feil vei. Dette er noe vi vil se nærmere på i vår tilsynsaktivitet, og jeg forventer også at næringen tar tak i dette, sier Myhrvold.
Samtidig var det i 2017 en positiv utvikling når det gjelder storulykkeindikatorer som hydrokarbonlekkasjer, brønnkontrollhendelser og konstruksjonshendelser på sokkelen. Også på landanleggene går antall hendelser med storulykkespotensiale går ned.
Få også med deg:
Ola Borten Moe går ut av styret i Okea. Også medgründer Erik Haugane har gått ut. – Vi har fått inn flere nye eiere og har etablert et vanlig norsk styre, som ledelsen ikke sitter i, sier Ola Borten Moe til Sysla.
Statoil selger sin andel i Alba-feltet på britisk sokkel til Verus Petroleum. Andelen på feltet, som ligger i Nordsjøen, er på 17 prosent.
CCB hadde i fjor sitt svakeste driftsresultat på 11 år. – Alt tatt i betraktning, er driftsresultatet akseptabelt, sier CCB-sjef Kurt Rune Andreassen.
Fagforeningstopper i norsk oljenæring mener vi ikke har råd til å til å utsette konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja lenger. De opplever at flere oljeselskaper nå snakker om å prioritere Norge ned. (E24)
Tor Olav Trøims riggselskap Borr Drilling selger 14 oppjekkbare rigger i opplag til andre formål. Dermed sparer riggselskapet penger samtidig som overkapasiteten i det internasjonale markedet blir mindre. (E24)
Striden på Stortinget om Statoils bytte av navn til Equinor er lagt død, og et flertall kritiserer motstanderne i Ap og Sp. Oljeministeren innrømmer at han ikke umiddelbart ble fan av byttet. (DN)
Tietos olje- og gassatsning har solide røtter i Norge. De neste fem årene skal enheten doble omsetningen til 1 milliard kroner. (Finansavisen)
Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh fikk i fjor godtgjørelser på til sammen 785.000 dollar, noe som tilsvarer 6,5 millioner kroner etter gjennomsnittskursen for 2017. (DN)
Riggselskapet Borr Drilling tar de tre øverste plassene på oversikten over de mest verdifulle norske fartøyene (Vesselsvalue.com). Øverst troner den splitter nye jack up-riggen «Saga» som ble levert til Borr tidligere i år. Verdi: 206,7 millioner dollar, tilsvarende rundt 1,6 milliarder kroner. (Hegnar)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
– Jeg kan ikke si at trenden har snudd og at alt nå går rett vei, men vi gleder oss over en god periode, sier Øystein Arvid Håland, Statoils direktør for sikkerhet og bærekraft i Norge til Aftenbladet.
Fem gasslekkasjer og en brann på Statoils anlegg satte en alvorlig støkk i hele oljeindustrien og langt inn i regjeringen i oktober 2016.
Fredag kommer rapporten om sikkerheten offshore som statsråd Anniken Hauglie bestilte etter de mange hendelsene i fjor høst. Arbeidsgruppen har vært ledet av professor Ole Andreas Engen ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Nestenulykker i kø
En gasslekkasje på boreriggen Songa Endurance på Troll-feltet lørdag 15. oktober 2016 står igjen som en av de mest alvorlige av nestenulykkene.
Samme helg gikk også gassalarmen ombord på Gullfaks A-plattformen og det begynte å brenne på Statfjord A-plattformen.
At så mye gikk galt på kort tid ble en alvorlig vekker for Statoil, medgir Statoils sikkerhetssjef.
– Etter fem år uten en brønnkontrollhendelse så skjer det på et sted der vi har gjort det samme mange ganger før, men der vi har gjort noen små endringer. Det er disse tingene vi hele tiden må være på vakt mot, sier Øystein Arvid Håland til Aftenbladet.
Statoil: – Vi har lært
Statoil har lært av hendelsene i fjor, mener Håland.
– Poenget med gransking er at vi lærer så det ikke skjer igjen. Jeg opplever at i stor grad har fått det til. Vi har ikke hatt hendelser med storulykkepotensiale så langt i år, sier Håland.
At så mye skjedde på en gang var tilfeldig, mener Statoil.
– Men at de skjedde, var ikke tilfeldig, sier Håland.
– Hva var årsakene?
– Manglende risikoforståelse var en bakenforliggende årsak. Vi må forstå og skjønne risiko, spesielt når vi gjør små endringer. Da kan det ligge en liten djevel å lure som vi må være på vakt mot.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
Unger Fabrikker på Nabbetorp i Fredrikstad er kategorisert som storulykkebedrift.
Unger har tre produksjonsanlegg som omdanner og foredler råstoffer ved hjelp av forskjellige reaksjonsprosesser til endelig produkt. Det er mange storulykke stoffer og andre farlige stoffer som behandles på Unger som bl.a. svovelsyre, lut og organiske syrer. Et av råstoffene, fettalkohol, er direkte miljøskadelig og derfor er det utrolig viktig med gode sikkerhetsrutiner og høy beredskap.
En storulykkesbedrift har strenge krav til virksomhetens rapportering, å utarbeide en strategi for å forebygge og begrense storulykker, samt krav til beredskapsplaner og informasjon til allmennheten. Ifølge HMS-sjef John-Kåre Egeland har Unger hatt et oppegående industrivern i mange år.
– Men vi ville bli bedre og mer effektiv, spesielt iforhold til varsling. Derfor begynte vi å se på kriseberedskaps-app’en InCaseIT, forteller Egeland.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Varslingrutiner, redningsarbeid og kriseledelse er viktigst
Når Unger skulle ta stilling om de ønsket å investere i InCaseIT tok de for seg tre hovedutfordringer:
Effektive varslingssystemer var veldig viktig for avgjørelsen.
Redningsarbeidet hvor man i InCaseIT finner oppgavebaserte tiltakskort, eller såkalte scenarioer. Alle oppgaver er definert i systemet, og er derfor helt uavhengig av sentrale personer for å kunne utføres.
Siste moment var kriseledelse, hvor alle oppgaver og tiltak er definert via app’en i forkant slik at man vet hva man skal igjennom når ulykken inntreffer.
Konklusjonen var at InCaseIT kunne levere på alle punktene og Unger Fabrikker valgte å investere i løsningen. Vi har selv valgt hva som skal inn i InCaseIT og det gjør at vi får gjennomgått og kvalitetssjekket alle rutiner og oppgaver, sier Egeland. – Slik får vi i både pose og sekk; et effektivt verktøy og en nødvendig gjennomgang av systemet.
Følg oss på Facebook
HMS-sjefen er fornøyd og opplever at industrivernet blir løftet til et nytt nivå. – Frem til nå må man ringe opp et bestemt utvalg personer, som igjen måtte varsle videre. Nå kan man varsle industrivernet umiddelbart og man har full oversikt i løpet av et minutt. Klart det gjør prosessen utrolig tidsbesparende, forteller Egeland fornøyd.
For å innarbeide InCaseIT i sine rutiner ønsker de nå å innføre den i samtlige av de ca. 12 øvelsene de arrangerer på forskjellige nivåer i bedriften i løpet av det neste året. Slik håper de å være godt rustet til å håndtere krisesituasjonen om den først oppstår.
Befinner seg i toaletter verden over
Produktet Unger Fabrikker produserer er tensider, også kalt overflateaktive stoffer, med døgnkontinuerlig produksjon hele året. Først og fremst benyttes disse vaskeaktive stoffene i vaskemidler og rengjøringsmidler som feks. Zalo. Men tensider brukes også til å lage luftbobler i porebetong for å gjøre dem både lettere og stivere i veggkonstruksjoner, og de benyttes som bindestoff i maling. Et artig funfact er at Unger er størst i verden på å levere tensider til WC-blokker, bedre kjent som den dingsen man henger i toalettet for å holde det rent. Så og si alle WC-blokker har en del av Unger i seg uansett hvor de dukker opp i verden, det er jo noe å tenke over neste gang man går på toalettet i Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika eller Afrika for den saks skyld.
Hele 92% av fabrikkens produksjon eksporteres til utlandet, det resterende leveres til Lilleborg og noen øvrige produsenter her i Norge.
