Litt etter klokken 22 norsk tid hadde spotprisen på nordsjøolje falt 4,4 prosent i løpet av dagen. En av årsakene var meldinger om at både USA og Russland nå produserer rekordmye olje.
Samtidig stengte børsene i USA, og her var utviklingen forholdsvis flat. Dow Jones-indeksen steg 0,4 prosent, mens S&P 500 endte på samme nivå som dagen før.
Både mandag og fredag falt de viktigste børsindeksene i USA rundt 2 prosent. Også i andre deler av verden har aksjekursene beveget seg nedover.
Bekymring for svekket økonomisk vekst, amerikanske rentehevninger, handelsstriden mellom USA og Kina og Storbritannias EU-utmelding er blant årsakene til børsnedgangen.
Den amerikanske indeksen S&P 500 ligger nå omtrent på samme nivå som i fjor høst.
I Europa falt de viktigste børsene tirsdag, og hovedindeksen på Oslo Børs sank 0,4 prosent.
De forestående amerikanske sanksjonene mot Iran vil ramme den iranske oljeindustrien fra 5. november og kunne påvirke de internasjonale oljeprisene. Mest sannsynlig vil det føre til en innstramming av oljemarkedene og muligens høyere priser, også i forkant av sanksjonene, men da markedene åpnet mandag var imidlertid prisen på råolje av Brent-kvalitet ned 21 cent per fat til 77,43 amerikanske dollar per fat.
Hovedårsak er ifølge Reuters at oljeproduksjonen til OPEC-landene økte med 220.000 fat per dag (bpd) fra juli til august og nå ligger på årets høyeste nivå med 32,79 millioner bdp.
Libysk oljeproduksjon er tilbake og eksporten sør i Irak har nådd nye rekorder.
Samtidig har USA økt sin riggkapasitet de siste månedene. Siden 2016 er oljeproduksjonen i USA økt mer enn 30 prosent, og ligger nå på 11 millioner fat per dag.
Til tross for prisnedgangen mandag tror ekspertene at sanksjonene mot iransk råoljeeksport vil påvirke oljeprisen og føre til økt etterspørsel og høyere priser.
– Det er allerede mye som tyder på at iransk produksjon faller, den gikk ned med 150.000 bdp i forrige måned, og importører av iranske fat er allerede på vei vekk fra å ta imot forsendelser med olje, sier analytiker Edward Bell i Emirates NBD bank i Dubai.
Hele 21 prosent av bedriftene svarte i NHOs Kompetansebarometer at de i «stor grad» kommer til å trenge flere ingeniører de neste fem årene. Det er en økning fra 17 prosent fra 2016. 25 prosent svarer de i «noen grad» trenger flere ingeniører.
– Økningen henger sammen med at flere næringer er mer optimistiske nå enn i fjor. Dette gjelder spesielt olje- og gass- og industrinæringen. Nedbemanningen er avtakende og fremtiden ser lysere ut, sier Rødeseike.
Behov for nye kloke hoder
Både i Hordaland og i Sogn og Fjordane melder bedriftene om et stort behov for fremtidige ingeniører.
– Spesielt sier bedriftene at de har behov for ingeniører innen data, elektro, bygg og anlegg, og maskin. Da er det ekstra gledelig å se at Høgskulen på Vestlandet nå kommer næringslivet i møte og tilbyr alle disse ingeniørutdanningene, sier Rødeseike.
BEDRE TIDER: Lysere tider i havbruks-, industri-, olje- og gassnæringen gjør at næringslivet etterspør flere ingeniører. FOTO: BT-ARKIV/EIRIK BREKKE
– Både i kraftnæringen, olje- og gassektoren, havbruksnæring og industrien står overfor et generasjonsskifte. Det er derfor viktig å sørge for at vi ikke mister en hel generasjon med ingeniører. Det bør både fremtidige studenter, foreldre og rådgivere i skolen tenke på, sier Rødeseike.
Justerer subseautdanningen
– Beskjeden til fremtidige studenter er at det er smart å ta en kombinert ingeniørutdanning i havbruks- og undervannsteknologi.
Det sier Gunnar Buvik, leder for forretningsutvikling ved GCE Subsea, en klyngeorganisasjon for olje- og gassbedrifter, med base i Bergen.
«SMART»: – Til fremtidige studenter vil jeg si at en kombinert ingeniørutdanning i havbruks- og undervannsteknologi er svært fremtidsrettet, sier Buvik. FOTO: GEIR MARTIN STRANDE / BT
– Det er ikke tvil om at disse utdanningene er noe bransjen etterspør allerede i dag – først og fremst for olje og gass – men i stigende grad også for havbruk og andre havnæringer. Det er et stort behov for teknologioverføring fra petroleum til havbruk, og den nye havteknologilinjen til Høgskulen på Vestlandet er derfor svært relevant. Med små justeringer vil den klassiske subseautdanningen også kunne brukes inn mot havbruk og marin fornybar energi, sier Buvik.
Nyopprettede ingeniørutdanninger
Da behovet for flere ingeniører meldte seg, var Høgskulen på Vestlandet (HVL) raskt på ballen.
– Til høsten tilbyr vi to nye ingeniørutdanninger innen havteknologi og informasjonsteknologi i Sogn og Fjordane. Havteknologi i Florø, med fordypning i undervannsteknologi eller havbruksteknologi, og informasjonsteknologi i Førde, sier prosjektleder Øyvind Østrem ved HVL.
Opec holder anslaget for verdens oljeetterspørsel i 2016 uendret på 94,18 millioner fat per dag.
Innlegget Opec: Endrer ikke etterspørselsanslaget dukket først opp på Petro.no.
