NHO og Virke er lite imponert over Høyres forslag om å fjerne aldersgrensen på 72 år i arbeidsmiljøloven. De mener det kan virke mot sin hensikt.
Aldersgrensen er tidspunktet for når en arbeidsgiver kan si opp en person uten å måtte gi noen nærmere begrunnelse. Partiet vil erstatte den med en individuell vurdering.
Det får arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Virke, tradisjonelle Høyre-støttespillere, til å reagere, ifølge Dagens Næringsliv.
– Høyre-vedtaket er elendig, helt unødvendig og kan virke imot hensikten om å få flere til å stå lenger i arbeid, sier direktør for politikk og forhandling i Virke, Inger Lise Blyverket. Hun viser til at bedrifter i privat sektor kan avtale bedriftsinterne aldersgrenser.
Hun mener også at forslaget vil føre til at flere går av ved 70 år. Samtidig kan det bli vanskelig for eldre å få jobb.
– Det kan bli mange konflikter. For hvem skal ha det siste ordet i de individuelle vurderingene Høyre ønsker, spør hun. Direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, er helt enig i Blyverkets argumenter.
– Den største utfordringen i dag er alle dem som slutter i perioden mellom 60 og 70 år. Det er der innsatsen bør legges inn, sier hun.
Høyres Heidi Nordby Lunde forsvarer forslaget, men sier hun kan forstå frykten for flere konflikter.
– Men når organisasjonene sier Høyre-vedtaket får marginal betydning, skjønner jeg ikke det store oppstyret. Alle er jo enige i at det er viktig å få folk til å stå lenger i arbeid, sier hun.
(©NTB)
Fenomenet arbeidslivskriminalitet forbindes ofte med svart arbeid og sosial dumping. En fellesnevner er at useriøse aktører undergraver norske samfunnsstrukturer og virker konkurransevridende. Men hvordan gjøres det?
Torgny Hasås nylanserte bok, «Det mørke arbeidslivet» tar pulsen på de dystre sidene av norsk arbeidsliv. Boken gir ansikter og navn til begrepene menneskehandel, arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping, og forfatteren har ikke spart på detaljene. Nå har boken blitt pensumlitteratur ved AOFs Fagskole for HMS.
Arbeidskriminalitet på pensumlisten
Torgrim Kokaas er fagansvarlig for helse, miljø og sikkerhet (HMS) hos AOF Norge og skryter av det nye tilskuddet på fagskolens pensumliste.
– «Det mørke arbeidslivet» er helt perfekt som pensum ved fagskolen. Både forlag, forfattere og redaktør har jobbet veldig godt med å gjøre boken faglig sterk, lettlest og presis. Det fins flere gode bøker om norsk arbeidslivskriminalitet, men denne favner på en unik måte den reelle bredden av bransjer hvor kriminelle aktører har fått fotfeste, og gir en inngående beskrivelse av hvordan kriminaliteten utøves. Vi mener derfor boken fungerer utmerket til å gi studentene et solid bilde av den sørgelige situasjonen i norsk arbeidsliv.
Fiktiv fakturering og følge til nærmeste minibank på lønningsdagen
Boken «Det mørske arbeidslivet» gir innblikk i et norsk arbeidsliv med menneskehandel, svindel og kynisk utnyttelse av sårbare mennesker. Ofte fratas utenlandske arbeidstagere pass og identifikasjon ved ankomst til Norge, og tvinges deretter til å jobbe for luselønn. Kokaas mener den velkjente Lime-saken er et klassisk eksempel på dette.
-Lime-saken gir et godt bilde av metodene som benyttes av de kriminelle. Her fikk utnyttede arbeidstagere som kjent betalt i form av utgått mat fra butikkene, mens aktørene tok fra dem pass og tok opp store lån i deres navn. En annen velkjent metode er at man ansetter utenlandske arbeidstagere og betaler dem en akseptabel lønn på papiret, men fotfølger dem til minibanken på lønningsdagen og tvinger dem til å betale tilbake størsteparten.
Ifølge Kokaas er fiktiv fakturering gjennom falske selskaper også et kjent problem som boken beskriver godt.
-Ja, dette er en svært vanlig metode for å hvitvaske svart kapital, og praktiseres ved at underentrepenører fakturerer en hovedentrepenør for oppdrag utført med svart arbeidskraft. Samtidig har underentrepenøren opprettet egne underselskaper som fakturerer underentrepenør for utførelsen av de samme oppdragene. På lønningsdagen tilbakebetaler underselskapene pengene til underentrepenøren, som nå kan putte fradragsoverskuddet i egen lomme. Fiktiv fakturering er ofte grunnen til at useriøse aktører vinner anbudsrunder, da de kan prise seg inn mye lavere enn sine seriøse konkurrenter. Denne praksisen representerer derfor en alvorlig trussel mot de etablerte rammene i norsk arbeidsliv.
Rapport: De kriminelle i arbeidslivet oppgraderer metodene
Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) publiserte i juli rapporten «Arbeidslivskriminalitet i Norge – situasjonsbeskrivelse 2017» hvor de nyeste truslene og trendene innen norsk arbeidslivskriminalitet avdekkes.
Rapporten beskriver en kritisk situasjon hvor organisert kriminalitet har spredt seg fra byggebransjen over til en rekke tjenesteytende bransjer som renhold, bilpleie, servering og transport. De kriminelle aktørene viser ifølge rapporten tegn til å bli smartere med registreringsarbeidet, og derfor flinkere til å framstå som seriøse bedrifter med profesjonelle nettsider og alt på stell. De svarte pengene sluses ofte ut gjennom fiktiv fakturering og fiktive enkeltmannsforetak med utenlandske eiere. Dersom myndighetene blir for pågående, slås ofte det gjeldende firmaet konkurs, mens et splitter nytt firma umiddelbart dukker opp og overtar virksomheten til det gamle.
Frykter at mafiatendensene vil øke på kort tid
Kokaas forteller at arbeidslivskriminaliteten som gjengis i boken «Det mørke arbeidslivet» og bekreftes av den ferske rapporten fra NTAES er et sentralt tema ved AOFs Fagskole for HMS, som med sitt toårige deltidsstudie utdanner HMS-rådgivere fra alle hjørner av Norge.
-Arbeidslivskriminalitet er et tema i Fagskolen for HMS som har blitt svært aktuelt, og de fleste studentene får et reelt sjokk når de oppdager hva som egentlig foregår. Fenomenet sprer seg raskt, og man kan man nå se tendenser til mafialignende virksomhet i de bransjene hvor arbeidslivskriminaliteten har fått et solid forfeste.
-Hvorfor sprer kriminaliteten seg fra bransje til bransje?
-Mange av de useriøse aktørene opererer på flere arenaer, og hopper raskt videre til neste bransje om de møter på problemer eller motstand. I bygg og anleggsbransjen har mange av de store aktørene nå arrangert en innkjøpsordning som heter SmartBank hvor tilbydere må vise at de har alt på stell før de inviteres inn i en anbudskonkurranse. Det samme har oljesektoren gjort med sin forhåndskvalifiseringstjeneste Achilles. Disse tiltakene er satt på plass for å komme svartarbeidet til livs, men konsekvensen er nå at vi ser kriminaliteten spre seg til bransjer som renhold, barnevern, varehandel, resturantbransje og helsesektor, hvor risikoen for å bli tatt per i dag er svært lav for smarte kjeltringer.
-Hvordan vil Norge se ut om ti år – om denne utviklingen får fortsette?
-Jeg er både optimist og pessimist, men etterlyser generelt sett et større engasjement fra de politiske partiene. Hvis de kriminelle aktørene får fortsette uten motstand i fem til ti år til, så vil store deler av det norske arbeidslivet være overtatt av mafiavirksomhet. Dette vil ramme LO, NHO, fagbevegelsene og ikke minst de seriøse arbeidsgiverne. Det fins likevel tid til å bekjempe problematikken, dersom man velger riktige og effektive mottiltak.
-I takt med at mer informasjon kommer ut, kan man gjøre mer med problemet. Det er lyset i tunnelen. Derfor er «Det mørke arbeidslivet» et steg i riktig retning. Jeg anbefaler at alle som har en fot innenfor HMS-feltet setter seg ned i godstolen og leser denne boken fra perm til perm, avslutter Kokaas.
Vil du lære mer om de mørke sidene ved det norske arbeidsliv?
Les AOFs topp tre bøker om norsk arbeidslivskriminalitet:
«Det mørke arbeidslivet» av Torgny Hasaas.
«Svartmaling» av Einar Haakaas,
«Hvem skal bygge landet?» av Jonas Bals
Les mer om AOFs Fagskole for HMS
– Litt av grunnen til at vi fremmer forslaget nå er at vi mener ministeren ikke har saken på bordet, men har lagt den i skuffen og forsøker å trenere det videre arbeidet, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) til Aftenbladet.
Han mener at regjeringen og aktører som Norsk olje og gass og Rederiforbundet bagatelliserer problemstillingen og motarbeider en nødvendig avklaring i regelverket.
Sammen med Senterpartiet og SV la Torstein Tvedt Solberg og Ap tirsdag et konkret forslag på bordet for Stortinget om at oljearbeidere på flerbruksfartøy skal inn under arbeidsmiljøloven.
Tok opp saken i 2015
Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg tok opp spørsmålet om oljearbeidere som faller utenfor arbeidsmiljøloven i en spørretime på Stortinget høsten 2015. Han ville vite om omfanget av denne virksomheten.
Daværende arbeids- og sosialminister Robert Eriksson, Frp, kunne ikke svare. Staten visste ikke. Derfor ba han Petroleumstilsynet om å finne det ut.
Petroleumstilsynet fikk frist til juni 2016 med å levere rapporten. Det klarte tilsynet ikke. Rapporten ble derfor ikke ferdig før i september 2016.
Da den kom, ble den mottatt med kritikk fra oljefagforeningene Industri Energi og Safe, samt Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariatet. De mente at Petroleumstilsynet hadde levert en ufullstendig rapport om forholdene på flerbruksfartøy.
Anslag på 2000 – 4000
Blant annet var det ikke fastslått utfordringer med dagens system, slik som varsling, verneombud, arbeidstakermedvirkning og arbeidskontrakter. Heller ikke hvor mange oljearbeidere som arbeider på flerbruksfartøy på norsk sokkel kom fram eller hvilke flaggstater de er underlagt.
Et anslag på mellom 2000 og 4000 arbeidstakere er noe som både fagforeninger og Norsk olje og gass er noenlunde enige om.
Rapporten er nå på bordet til arbeidsminister Anniken Hauglie, H. Etter et møte med ulike parter 7. februar, er det nå satt en frist for å komme med kommentarer til 23. februar, før departementet elter saken videre.
– Vi sender nå forslag om forskriftsendring for å sikre stortingsbehandling før sommeren, sier Tvedt Solberg til Aftenbladet.
– Krever politisk løsning
I forslaget følger nå Ap, Sp og SV opp det som Bull-utvalget allerede i 1989 la opp til, nemlig at petroleumsaktiviteten fra flerbruksfartøy skal inn under arbeidsmiljøloven. I forslaget ber de nå regjeringen om:
«Å vedta ny forskrift slik at arbeidsmiljølovens virkeområde for regulering og tilsyn med petroleumsaktivitet også omfatter konstruksjons- rørleggings- vedlikeholds og fjerningsaktivitet fra fartøy, som er ledd i petroleumsvirksomhet til havs.»
Politikerne ber om at loven trer i kraft senest 1. august 2017.
Les også: Arbeidere på flerbruksfartøy skal omfattes av arbeidsmiljøloven
Aktører som Norsk olje og gass og Rederiforbundet mener det ikke er nødvendig med en slik forskriftsendring og at det maritime regelverket ivaretar arbeidstakerne. Frontene mellom bransjeorganisasjonene og fagforeningene har til tider vært sterke.
– Må sikre arbeidsforholdene
Nettopp de steile frontene i saken gjør at Tvedt Solberg bare ser en politisk løsning på problemet. Han mener det er viktig at politikerne legger opp til tydelige og klare spilleregler for virksomheten fra flerbruksfartøy og tar signalene fra folk som jobber i bransjen på alvor.
– Framover blir det bare viktigere å sikre ryddige og gode arbeidsforhold på sokkelen, presset på å kutte kostnader kan ikke gå på bekostning av sikkerheten. Det dreier seg tross alt om installasjoner som skaffer Norge milliardinntekter.
– Når teknologien utvikler seg og flerbruksfartøy blir mer avanserte og overtar kompliserte arbeidsoppgaver, må lovverket følger etter, sier Tvedt Solberg.
Les også kommentar fra Leif Sande: Oljearbeidere er utenfor loven
I en travel hverdag er det fort gjort å prioritere ned kurset ”HMS for ledere”, fordi ting som haster mer dukker stadig opp.
Daglig leder og medeier i enerWE Chul Christian Aamodt har befunnet seg i den situasjonen så altfor lenge. Men kurset er lovpålagt så nå går han nye veier for å forplikte seg. Sjekk ut Chuls nye videoblogg: ”Hvor finner man motivasjonen til å gjennomføre dette?”
