Kategoriarkiv: Maritim

Havila Fortune tas ut av opplag

Havila Shipping melder i en børsmelding onsdag morgen at de har inngått en kontrakt med Axxis for PSV-fartøyet Havila Fortune. Kontrakten er satt til å vare i seks måneder og skipet Havila Fortune tas med det ut av opplag for å betjene kontrakten. Oppstart av arbeidet er satt til juni 2018.

Fjord1 øker omsetningen med 13 prosent

Fjord1 får en samlet omsetning i hele konsernet for første kvartal 2018 på 711 millioner kroner – opp fra 628 millioner i samme periode i fjor, det kommer frem i selskapets kvartalsrapport. Resultat før av- og nedskrivinger, skatt og renter gikk fra 201 millioner i 2017 til 217 millioner i Q1 2018 for selskapet som driver ferge, passasjerbåt, catering og turisme. Resultatet før skatt endte på 138,5 millioner – en liten oppgang fra 133 millioner i samme periode i 2017. På grunn av en betydelig økt skattekostnad i første kvartal 2017 på 32 milloner, mot snaue en million i Q1 2017 – ender resultatet etter skatt på 106,7 millioner – omtrent 25 millioner kroner mindre enn i samme periode i fjor. Ifølge selskapet kommer dette av estimatendringer som ble gjort i første kvartal av 2017 – og som ikke hadde noen effekt for årets første kvartal.  

Reach Subsea tredobler omsetning

I første kvartal av 2018 omsatte selskapet for 114 millioner kroner, en tredobling fra samme periode i fjor med snaue 38 millioner. Selskapets EBITDA – resultat før renter, skatt, avskrivning og nedskrivinger – endte på 13 millioner kroner – opp fra to millioner i 2017, det kommer frem av kvartalsrapporten fra selskapet. Reach Subsea oppnår imidlertid et førstekvartalsresultat på negative 19 millioner kroner – ned fra negative 13 millioner kroner i samme periode året før. Selskapet skriver i meldingen sin at underliggende finansielle resultater er på linje med fjorårets resultat. – Det økte EBITDA-resultat kan i stor grad forklares av implementeringen av den nye regnskapsstandarden IFRS-16. Mesteparten av våre charter-in-utgifter er flyttet fra EBITDA og kapitalisert. Profitt/tap-effekten vises nå som nedskriving og rente-kostnader, skriver selskapet i sin kvartalsrapport.  

Næringskomiteen utsetter igjen avgjørelse i Color Line-saken

Komiteens innstilling, som skulle vært fattet tirsdag, er denne gangen utsatt til torsdag 24. mai, skriver Klassekampen. Regjeringen varslet i februar at den ville la Color Line flagge om sine to Kiel-ferger fra Norsk ordinært skipsregister til Norsk internasjonalt skipsregister. Forskriftsendringen vil gjøre det mulig for rederiet å erstatte 700 norske sjøfolk med utenlandsk arbeidskraft. Når næringskomiteen igjen utsetter sin innstilling i saken, skyldes det usikkerhet hos Kristelig Folkeparti (KrF), ifølge Klassekampen. Det er i så fall et positivt tegn for sjøfolkene som kan miste jobben, mener konserntillitsvalgt i Color Line Ronny Øksnes. – Jeg anser KrF som et fornuftig parti, sa? vi ber om at fornuften vinner og at KrF viser støtte til oss, sier han til avisen. Arbeiderpartiet har fremmet forslag om å utsette saken i påvente av nye utredninger.

Vard-kontraktar for rundt 15 milliardar

Tidlegare i år har Vard offentleggjort to cruiseskipskontraktar med reiarlaget Ponant, ei ferje med Boreal og ein mindre fiskebåt med Hans Remøy, skriv nett.no. Frå starten av april og fram til i dag har Vard offentleggjort avtalar om å byggje ein kabelleggar til 1,6 milliardar kroner og ein trålar til Havfisk til cirka 400 millionar kroner. Kabelleggjaren skal utrustast på Vard-verftet i Brattvåg, trålaren hos Vard Søviknes. Over 11 milliardar meir 4. april varsla Vard og cruise-reiarlaget Viking ein intensjonsavtale om å byggje to cruiseskip for til saman 4,5 milliardar kroner. Målet er å signere ein bindande avtale til sommaren. Prestisjeskipet Kronprins Haakon må bygges ferdig på norsk verft I april ba regjeringa også Stortinget om ja til å bygge tre kystvaktskip. Der er Vard plukka ut som verftskonsernet det skal forhandlast med, og i beste fall kan oppdraget til 6,8 milliardar kroner vere kontraktsfesta i sommar. Fell både intensjonsavtalen og kystvaktskip-oppdraget på plass utgjer det oppdrag for 11,3 milliardar, som kjem på toppen av kontraktene på rundt 4,1 milliardar kroner som alt er i boks. Vard-sjef Roy Reite. Foto: Ogne Øyehaug Auka inntekter Driftssinntektene til Vard auka frå 1,8 til 2,3 milliardar kroner i første kvartal 2018 samanlikna med første kvartal 2017, men verftskonsernet går framleis i minus. Så langt er det først og fremst skrogverfta i Romania som har merka at Vard har fått meir å gjere, men framover vil aktiviteten hos dei norske verfta gradvis ta seg opp etter kvart som skroga kjem til Noreg for utrustning. Vard-aksjonærane får meir tid Etter at eigarane av over 90 prosent av aksjane i Vard sa ja til å stryke Vard frå notering på Singapore-børsen var planen til majortitetseigaren Fincantieri å tilby seg å kjøpe ut minoritetsaksjonærane, med svarfrist 14. mai. No er fristen utsett til 20. juli. Fincantieri-konernet eig over 83 prosent av aksjane i Vard og ønskjer å gjere Vard til eit heileigd datterselskap. Børsen i Singapore har innvendingar mellom anna mot informasjonen og vurderingane frå Vard i samband med søknaden om å ta selskapet av børs. Børsen i Singapore ber om at aksjonærane får oppdatert informasjon, før godkjenninga av søknaden om å ta selskapet av børs blir gjeldande. Den informasjonen vil Vard gi, men konsekvensen er altså at fristen for å svare på Fincantieri sitt bod på alle aksjane i selskapet blir utsett.

SolstadFarstad erstatter diesel med batteriløsning

Offshore-rederiet Solstad Farstad skal installere batteripakker på to av sine fartøy, det kommer frem i en pressemelding. Les også: Flere norske selskaper bidrar til verdens største hybridferge – Vi er opptatt av å ta i bruk ny teknologi som gjør våre fartøy tryggere og mer effektive. Allerede har vi flere hybridbåter i flåten med svært gode erfaringer knyttet til driftsøkonomi, operasjon og sikkerhet. Med to nye hybridskip styrker vi driftseffektiviteten i vår flåte ytterligere, sier Tor Inge Dale, COO i SolstadFarstad i meldingen. Opp til 30 prosent effektivitetsgevinst Selskapet skal bygge om Normand Server og Normand Supporter til hybridskip med batteri og mulighet for landstrøm. Batterieffekten er på 560 kWh og selskapet beregner at utslippsreduksjonen ligger på mellom 15 og 20 prosent. Les også: Blir det første hybride linefartøyet – Oppnådd drivstoffreduksjon og utslipp avhenger av bruksområde og i en ren DP-operasjon kan det være opptil 30 prosent effektivitetsgevinst. Foruten gevinsten får vi gode tilbakemeldinger fra mannskapet om at fartøyene er enkle å operere, oversiktlige og trygge, sier Svein Erik Isaksen, Environmental Engineer i SolstadFarstad i meldingen. Leveres av Westcon Det er selskapet Westcon Power & Automation som skal levere batteripakken, og arbeidet med installasjon og ombygging gjøres av Westcon Yards. Arbeidet med å bygge om skipene er beregnet til å ta omtrent to uker. Les også: Disse skipene skal drives frem av strøm – Vi ser frem til å levere våre velutprøvde løsninger til SolstadFarstad, og avtalen styrker vår ledende posisjon som leverandør av komplette elektriske kraftsystemer for maritim sektor. Sammen med rederiet har vi jobbet for å finne gode og enkle hybridløsninger, noe som vil gi kort installasjonstid og som opptar lite areal på dekk, sier Skaar i meldingen.  

Ap reagerer på Hurtigrute-seilas til Svalbard

Som Sysla skrev fredag la passasjerfergen Spitsbergen i helgen ut på en 12 dager lang seilas fra Bergen til Bjørnøya og Svalbard. I forkant har Hurtigruten flyttet fergen fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Det betyr at selskapet ikke trenger å tilby norsk tariff for de ansatte om bord. – Arbeiderpartiet reagerer på at Hurtigruten har flagget ut skip som seiler langs norskekysten for å kunne betale mannskapet dårligere, sier Ingalill Olsen (Ap), som sitter i transportkomiteen på Stortinget, til NTB. Hun vil undersøke om dette er lovlig. Utenlandsk havn eller ikke Skipet skal innom seks havner langs norskekysten før det altså fortsetter over Barentshavet til de arktiske øyene. For å kunne være lovlig registrert i NIS-registeret må den imidlertid anløpe to utenlandske havner før eller etter anløpene i Norge. Norsk Sjømannsforbundet mener Hurtigruten bryter loven. – Såfremt Norge ikke har solgt Svalbard, er det ingen utenlandske havner på denne ruten, sier forbundsleder Johnny Hansen. Det er Sjøfartsdirektoratet som er kontrollorgan for denne typen saker. Men kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus vil ikke svare på om Hurtigrutens praksis er lovlig. – Myndighetene driver ikke med forhåndsgodkjenning av seilingsruter. Det er rederiene sitt ansvar å påse at de opererer i tråd med gjeldende regelverk. Det forutsettes at Hurtigruten følger de regler og krav som gjelder for sin drift, sier han til Sysla. Det svaret er ikke Olsen i Arbeiderpartiet særlig fornøyd med. – Det er ikke lov å seile på norskekysten under bekvemmelighetsflagg hvis det konkurrerer med ordinær skipsfart med norske lønns- og arbeidsforhold. Derfor synes jeg det er rart at Sjøfartsdirektoratet forholder seg tause til det som nå skjer. Har ikke de en jobb å gjøre, spør hun. – Innenfor lovverket Kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten sier selskapet har gjennomført samme type operasjon i flere år. – Det er ikke noe nytt med denne seilingen. Vi mener vi opererer innenfor lovverket, sier hun til NTB. På spørsmål om det betyr at Hurtigruten anser Svalbard for å være utenlandsk, svarer hun: – Svalbard har en spesiell status. Bjørnflaten vil ikke svare på hvorvidt selskapet har drøftet saken med Sjøfartsdirektoratet. – Vi er i kontinuerlig kontakt med Sjøfartsdirektoratet, men jeg synes ikke det er naturlig å redegjøre for hvilke spørsmål vi er i kontakt med dem om. Skipet skal etter planen tilbake til NOR-registeret til høsten og går inn i ordinær kystrutefart.

I morgen begynner de på denne ruten med utenlandske ansatte

Fredag formiddag ligger Hurtigrutens nyeste skip i Bergen og gjøres klart til cruise. Lørdag starter etter planen den tolv dager lange seilasen nordover, med passasjerer fra hele verden om bord. Les også: Dette er den utrolige historien om Hurtigrutens nye skip Den ombygde passasjerfergen «Spitsbergen» skal anløpe seks havner langs norskekysten etter Bergen, før den setter kursen nordover i åpent hav og anløper Bjørnøya før Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard. Flagget om 16. mai Hadde seilasen funnet sted mens skipet var registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), ville nok ingen hevet et øyenbryn. Men onsdag 16. mai klokken 16 flagget Hurtigruten skipet ut av NOR, og inn i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Sjømannsforbundet mener Hurtigruten kommer til å bryte loven om de gjennomfører den planlagte seilasen under NIS-flagg. – Vi mener  det er i strid med forskriften, og at de dermed ikke har anledning til å seile under NIS på denne ruten, sier leder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund til Sysla. Klikk på faktaboksen under for å lese mer om forskriften Fakta Forlenge Lukke NIS-forskriften for passasjerskip Ble opprettet i 1987, som et ledd i myndighetenes strategi for å stope storstilt utflagging fra norsk skipsregister. I 2016 ble følgende punkt lagt til, som regulerer fart til Svalbard: § 2.Svalbard Skip som omfattes av denne forskrift tillates å føre passasjerer mellom havner på Svalbard, mellom Svalbard og fastlandet, og i fast rute mellom Svalbard og utenlandsk havn, uavhengig av bestemmelsene i kapittel II. Det ble også dette punktet: § 7. Vilkår for å føre passasjerer mellom norske og utenlandske havner a. Cruiseskip som omfattes av dette kapittelet tillates å føre passasjerer mellom norske havner dersom det anløper tilsammen minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner, b. Passasjerene har ikke anledning til å kjøpe billetter kun mellom norske havner, c. Passasjerene kan gå om bord eller forlate cruiseskipet i norsk havn dersom billetten inkluderer anløp av minst to utenlandske havner. Kilde: Lovdata Sparer penger på mannskapsutgifter NOR og NIS er begge norske skipsregistre, men har ulike muligheter og begrensninger. Skip som er registrert i NOR krever norsk tariff for de ansatte, og kvalifiserer rederiet til å søke refusjon fra staten. NIS krever i utgangspunktet kun norsk kaptein. De andre sjøfolkene kan ansettes på såkalte internasjonale vilkår, som vil si at de kan betales betydelig mindre enn de norske sjøfolkene. Hvor mange ansatte som vil jobbe på internasjonal tariff på denne seilingen er uvisst, men det skal dreie seg om halvparten av besetningen eller flere. – Ingen utenlandske havner Det ligger også en begrensning på hvor man kan seile med NIS-flagg, for å hindre at de skal konkurrere med skip i NOR-registeret. Cruise-skip i NIS plikter ifølge forskriften å anløpe minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner. Det er her Sjømannsforbundet hevder Hurtigruten vil havne i brudd med regelverket. – Såfremt Norge ikke har solgt Svalbard, er det ingen utenlandske havner på denne ruten, sier Hansen, som mener Hurtigruten burde vite bedre. Sjøfartsdirektoratet er tause Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten deler ikke deres oppfatning. – Vi mener at vi forholder oss til norske lover og regler, slik vi i Hurtigruten har gjort i denne trafikken gjennom generasjoner. Og vi er veldig overrasket over at noen mener noe annet, skriver Ege i en e-post til Sysla. Det er Sjøfartsdirektoratet som forvalter regelverket, og som er kontrollorgan i saker som denne. Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i direktoratet vil ikke svare på om ruten er lovlig eller ikke. – Myndighetene driver ikke med forhåndsgodkjenning av seilingsruter. Det er rederiene sitt ansvar å påse at de opererer i tråd med gjeldende regelverk. Det forutsettes at Hurtigruten følger de regler og krav som gjelder for sin drift. På tross av gjentatte oppfølgingsspørsmål fra Sysla vil ikke direktoratet uttale seg om hvorvidt ruten som er skissert vil kunne seiles under NIS-flagg i henhold til loven. – Uforståelig Sjømannsforbundet beskylder dem for ansvarsfraskrivelse. – Direktoratet vet på forhånd at regelverket skal brytes, seilingsruten til Spitsbergen er publisert på hjemmesiden, bekymringsmelding er sendt fra Norsk Sjømannsforbund. Det er uforståelig at Sjøfartsdirektoratet tillater å registrere et fartøy i NIS som direktoratet vet skal operere i strid med fartsområdebegrensningene, sier Johnny Hansen. – På generelt grunnlag kan vi si at når vi får informasjon om fartøy som bryter bestemmelsene blir dette selvsagt fulgt opp, sier Aarhus i direktoratet. Ege i Hurtigruten sies han skulle ønske Sjømannsforbundet tok kontakt med dem direkte og fortalte hva de mener er feil. – Det er enklere og bedre for alle, ikke minst for sjøfolkene om bord på skipene våre, sier Ege.

Nå er «Norwegian Gannet» døpt

Onsdag var en stor dag. Ikke bare for rederfamilier, direktører og verftsansatte. Store deler av den nordspanske småbyen Zumaias 9.800 innbyggere var møtt opp for å feire begivenheten, skriver iLaks.no. 16. mai ble nemlig slaktebåten «Norwegian Gannet» døpt. Bakgrunn: Komboen med slakt og frakt skal spare veiene for 7000 trailere Historisk Dette var også en historisk dag for verftet Astilleros Balencia S.A. som ligger i bunnen av Biscayabukten. Etter nesten 20 måneder, har 94 meter lange «Norwegian Gannet» vokst ut av slippen og skulle sjøsettes. I Spania vies sjøsetting stor oppmerksomhet. – «Norwegian Gannet» er bygg nummer 409 på dette tradisjonsrike verftet etablert i 1921, og dette er den største båten verftet har bygget, forteller rederidirektør Carl-Erik Arnesen til iLaks. Hav Line Gruppen, som Arnesen leder, har store ambisjoner for 4.000-tonneren som etter planen skal settes i drift på seinsommeren. Tidevann Det har vært travle dager forut for sjøsettingen, med maling, rydding og nedrigging av stilas. Båten ble sjøsatt klokken 18:00, da tidevannet sto høyest. – Seremonien var høytidelig med representanter for spanske myndigheter, innbudte gjester, over hundre verftsarbeidere samt store deler av befolkningen i Zumaia samlet langs elvebredden, sier Arnesen. Visjoner Tilstede ved dåpen var eierfamiliene Sekkingstad og Haugland. Under seremonien ble familiene berømmet for sine visjoner og initiativ i forbindelse med Hav Line-metoden, som skal løse en rekke av næringens utfordringer med transport av laks. Før champagneflasken dundret i skutesiden, var både norsk folkemusikk og opptreden med baskisk folkedans med tromme og fløyte, hvor en danser i folkedrakt danset til ære for båtens gudmor. Kristin Sandberg hadde fått æren av å være gudmor, og døpte båten med champagne, før den skled ut i elven Urola til jubel fra de tilstedeværende. Avansert På dåpsfesten fremhevet Arnesen den gode kvaliteten på arbeidet utført av verftet. Med sine nesten 100 år fremstår dette verftet som topp moderne og velutstyrt og må være blant de beste i Spania, mener han. Verkstedsindustrien i dette området i Nord-Spania er et cluster med svært avanserte bedrifter som også skipsverftene har glede av.