Sysla skrev i går kveld at Frontex og opposisjonen på Stortinget ønsker at Norge skal videreføre bidraget i Middelhavet (les saken her).
Klikk på bildet for å lese saken
Regjeringen vil på sin side levere Olympic Commander tilbake til rederiet når kontrakten går ut 30. januar.
Olympic-sjef og hovedeier Stig Remøy, som eier skipet, håper de snur.
– Den tilbakemeldingen vi har fått er at mannskapet og fartøyet har gjort en kjempejobb, og at Frontex ønsker å ha Commander med videre, sier han til Sysla.
Hyller den norske innsatsen
Remøy er helt klar på at de ønsker å fortsette oppdraget i Middelhavet, også etter at kontrakten går ut 30. januar neste år.
Fakta
Dette er saken
Regjeringen vedtok i april 2015 at Norge skulle sende et skip til Middelhavet for å delta i Operasjon Triton, i første omgang for en periode på seks måneder.
Operasjon Triton ledes av Italia, og er en yttergrenseoperasjon som EU bidrar til via Frontex, EUs organ for kystvakt og ytre grensekontroll.
Det var første gang Norge sendte et fartøy for å delta i en slik operasjon, som var et svar på den økende migrasjonsstrømmen over Middelhavet.
I mai 2015 trakk Stavanger-rederiet OH Meling det lengste strået blant 48 tilbud, og vant kontrakten i Middelhavet.
Kontrakten var ikke veldig lukrativ for rederiet: Med en dagrate på 90.000 kroner for forsyningsskipet Siem Pilot, tapte rederiet om lag 50.000 kroner hver dag, etter at driftsutgifter, renter og avdrag på skipet var betjent.
Alternativet – å legge skipet i opplag – var imidlertid enda verre.
Etter å ha utstyrt båten på Hanøytangen utenfor Bergen satte Siem Pilot kursen mot Middelhavet i slutten av mai 2015.
To år etter hadde det ombygde forsyningsfartøyet plukket opp nesten 35.000 mennesker fra sjøen og skrøpelige farkoster på vei over Middelhavet.
I april i år ble det kjent at Siem Pilot avsluttet kontrakten for å begynne på et annet oppdrag, mens Fosnavåg-rederiet Olympic sitt fartøy Olympic Commander overtok.
Etter å ha blitt tatt ut av opplag og bygget om i Stavanger, satte det kursen for Middelhavet i vår.
Regjeringen foreslår å ikke videreføre finansieringen av det norske skipet, og trekke det tilbake ved utgangen av 2017. Det går Frontex og opposisjonen imot.
– Vi mener det er en meningsfull jobb båten gjør, og for oss er det ønskelig å gå videre. Så er spørsmålet om norske myndigheter er klare til å gå videre, det får vi overlate til dem, sier Remøy.
I dag legger justiskomiteen på Stortinget frem sin innstilling til statsbudsjettet, hvor de altså går mot regjeringen. Også Frontex har bedt Norge videreføre innsatsen, og hyller innsatsen til mannskapet både på Olympic Commander og Siem Pilot.
Hvorvidt bidraget blir videreført, er det Stortinget som må ta stilling til.
– Forundret
Remøy mener de må ta innover seg at det norske bidraget med Olympic Commander har flere dimensjoner enn bare å vokte EUs yttergrenser og bistå folk i nød.
– Norge har en av verdens største handelsflåter, som står for en massiv trafikk i Middelhavet. Commander er med på å sikre at disse ikke havner i uønskede situasjoner, sier Remøy.
Det siste året før Norge sendte sitt bidrag til Middelhavet sommeren 2015, reddet sivile norske skip flere enn 5000 desperate migranter.
Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi, Bourbon Offshore og Solstad Offshore var blant norske rederier som plukket opp båtflyktninger, og Norges Rederiforbund slo alarm.
Antallet redningsaksjoner for den sivile norske flåten har gått dramatisk ned siden Norge og andre begynte å bidra med fartøy i Frontex.
– Når du tar den dimensjonen i betraktning, er jeg forundret over at regjeringen ikke ønsker å videreføre bidraget, sier Remøy.
– Må ikke komme tilbake til 2014-tilstander
Olympic Commander får overført migranter fra et mindre fartøy. Foto: Kripos
Norges Rederiforbund påpeker at økte redningsressurser har hatt effekt.
– I 2014 reddet handelsflåten 25 prosent av alle migranter i det sentrale Middelhavet. Dette var en uholdbar situasjon. Etter at man fikk på plass økt redningsressurser har dette tallet gått nedover til om lag 8 prosent, skriver rådgiver i Beredskapsavdelingen til rederiforbundet, Line Falkenberg Ollestad, til Sysla i en e-post.
– Vi er stolte over den innsatsen våre medlemmer har gjort i Middelhavet de siste 3 årene. Både de to skipene som har deltatt i Frontex-operasjoner, og andre som har bidratt ved gjennomfart, skriver Ollestad.
Antallet migranter som drar fra Libya har sunket utover 2017. Dette er ett av regjeringens argumenter for å avslutte bidraget. Frontex understreker på sin side at ferden over Middelhavet fortsatt er hovedruten for migranter inn i EU.
Les også: Norge har brukt 132 millioner kroner i Middelhavet
– Vi er opptatt av at vi ikke skal komme tilbake til situasjonen slik den var i 2014 og mener derfor at det er viktig at dialogen mellom EU og nordafrikanske landene opprettholdes slik at mennesker ikke risikerer sitt liv til havs, skriver Ollestad.
– Bør Stortinget bevilge penger på statsbudsjettet også i 2018?
– Vi mener at ressursene må tilpasses den reelle situasjonen til havs, men at disse raskt må kunne gjeninnsettes, skriver Ollestad.
– Jeg håper oppriktig at dere finner en måte å videreføre denne innsatsen på, som er av den største betydning i det sentrale Middelhavet.
Det skriver Klaus Rösler, direktør for operasjoner i Frontex, et brev som ble sendt til norske myndigheter i slutten av november.
Frontex er EUs organ for kystvakt og grensekontroll, som blant koordinerer innsatsen med å vokte EUs grenser rundt Middelhavet sammen med Italia.
Norge har deltatt i dette arbeidet siden sommeren 2015 (se mer i faktaboksen under), men nå vil regjeringen avslutte bidraget fra og med neste år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
Regjeringen vedtok i april 2015 at Norge skulle sende et skip til Middelhavet for å delta i Operasjon Triton, i første omgang for en periode på seks måneder.
Operasjon Triton ledes av Italia, og er en yttergrenseoperasjon som EU bidrar til via Frontex, EUs organ for kystvakt og ytre grensekontroll.
Det var første gang Norge sendte et fartøy for å delta i en slik operasjon, som var et svar på den økende migrasjonsstrømmen over Middelhavet.
I mai 2015 trakk Stavanger-rederiet OH Meling det lengste strået blant 48 tilbud, og vant kontrakten i Middelhavet.
Kontrakten var ikke veldig lukrativ for rederiet: Med en dagrate på 90.000 kroner for forsyningsskipet Siem Pilot, tapte rederiet om lag 50.000 kroner hver dag, etter at driftsutgifter, renter og avdrag på skipet var betjent.
Alternativet – å legge skipet i opplag – var imidlertid enda verre.
Etter å ha utstyrt båten på Hanøytangen utenfor Bergen satte Siem Pilot kursen mot Middelhavet i slutten av mai 2015.
To år etter hadde det ombygde forsyningsfartøyet plukket opp nesten 35.000 mennesker fra sjøen og skrøpelige farkoster på vei over Middelhavet.
I april i år ble det kjent at Siem Pilot avsluttet kontrakten for å begynne på et annet oppdrag, mens Fosnavåg-rederiet Olympic sitt fartøy Olympic Commander overtok.
Regjeringen foreslår å ikke videreføre finansieringen av det norske skipet, og trekke det tilbake ved utgangen av 2017.
– Fra neste år har vi valgt å prioritere andre viktige oppgaver, sa justisminister Per-Willy Amundsen til VG i slutten av oktober i år, i forbindelse med fremleggingen av regjeringens forslag til statsbudsjett.
Opposisjonen: – Behovet er fortsatt svært stort
Så langt har den norske stat brukt drøye 130 millioner kroner på bidraget i Middelhavet. De samlede utgiftene er på nesten 244 millioner, mens knappe 112 millioner er refundert av Frontex (se tabell under).
Beløpet regjeringen har tatt ut av forslaget til neste års statsbudsjett beløper seg til knappe 80 millioner kroner.
Mandag skal justiskomiteens innstilling til budsjettet behandles i plenum i Stortinget.
Av innstillingen fremgår det at Sosialistisk venstreparti vil argumentere for å videreføre bidraget, i tråd med sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker også å videreføre bidraget, men ber om at en større andel av utgiftene dekkes av Frontex.
– Behovet for redningsoperasjoner for båtflyktninger i Middelhavet er fortsatt svært stort. Så langt i 2017 har 2 700 mennesker druknet i Middelhavet, skriver ett av komitemedlemmene i innstillingen.
De tre partiene vil be regjeringen innlede forhandlinger med Frontex om forlengelse av det norske bidraget til middelhavsoperasjonen Triton.
Håper regjeringen ombestemmer seg
Også Frontex håper regjeringen ombestemmer seg.
I brevet fra Rösler hyller han det norske bidraget, og skriver at han håper norske myndigheter vil videreføre det:
Jeg stiller meg selv og teamet i Triton til deres disposisjon, dersom det er noe dere skulle ha behov for noe fra vår side.
Igjen, takk for innsatsen deres ved yttergrensene av Europa, som har reddet tusenvis av liv og sørget for at de som er ansvarlige for å ha profittert på andres elendighet må stå til rette for sine handlinger, skriver Rösler (klikk under for å lese hele brevet).
Fakta
Forlenge
Lukke
Brevet fra Frontex til Politidirektoratet og Frontex, som er videresendt Justis- og beredskapsdepartementet
Den komplekse situasjonen i det sentrale Middelhavet, med strømmer av mennesker som har tatt sjansen på å gjennomføre den lunefulle overfarten til sjøs, grenseoverskridende kriminalitet og trafficking, har gjort dette til en virkelig krevende oppgave å hanskes med for medlemsstatene og dem som skal overholde lovene.
Midt i disse begivenhetene har vi siden juni 2015 hatt de norske skipene Siem Pilot og Olympic Commander, som har reddet og hjulpet flere enn 35.000 mennesker (omtrent samme antall som bor i Tønsberg), rapportert over 200 personer av interesse og bidratt til vår langsiktige innsats på mange andre områder.
Vi har visst at situasjonene mannskapet har endt opp i mange ganger har vært farlige, krevende og intense.
Dette utrettelige arbeidet har gjort det mulig for Frontex å opprette og forbedre “best practices”, slik som bruken av Maritime Incident Templates og Person of Interest-lister, hvor norsk mannskap har satt standarden for andre. Disse “best practices” er nå i bruk for alle andre skip som tar del i operasjonen.
På bakgrunn av dette ønsker jeg å takke dere, på vegne av Frontex og Italia, og gi dere anerkjennelse for arbeidet og det solide engasjementet, som virkelig ikke har gått ubemerket hen.
Jeg håper oppriktig at dere finner en måte å videreføre denne innsatsen på, som er av den største betydning i det sentrale Middelhavet.
Jeg stiller meg selv og teamet i Triton til deres disposisjon, dersom det er noe dere kulle ha behov for noe fra vår side.
Igjen, takk for innsatsen deres ved yttergrensene av Europa, som har reddet tusenvis av liv og sørget for at de som er ansvarlige for å ha profittert på andres elendighet må stå til rette for sine handlinger.
Originalen her:
Klikk for å se stor versjon.
Over 200 arrestert
Pressesjef i Frontex, Izabella Cooper, skriver i en e-post til Sysla at det norske bidraget med Siem Pilot og Olympic Commander har vært av stor betydning.
Det norske skipet Siem Pilot reddet over 600 migranter i en av aksjonene sine, fra to trebåter i Middelhavet.Foto: Kripos / NTB scanpix
– Ikke bare har de to skipene bidratt til å redde flere enn 15.000 mennesker fra små, sjøudyktige båter fra Libya, ofte i dramatiske værforhold. Det norske politiet har også spilt en viktig rolle med sitt bidrag til sikkerheten i Europa, ved å bidra til arrestasjonen av cirka 200 personer som er mistenkt for forskjellige former for grenseoverskridende kriminalitet, skriver hun.
– Det spesialiserte mannskapet har også bidratt til å identifisere potensielle ofre for trafficking – barn og kvinner som etter all sannsynlighet ville endt opp med å bli utnyttet på europeiske sex-markeder, eller bli utsatt for andre former for utnyttelse. Disse er blitt henvist videre til italiensk politi.
Under oppdraget har mannskapet på begge skipene utvist stor profesjonalitet og medmennskelighet, skriver Cooper.
– Vi håper definitivt at vi fortsatt vil ha støtte fra det norske bidraget i kommende operasjoner.
30 prosent færre over Middelhavet
I sitt forslag til statsbudsjett argumenterer Justis- og beredskapsdepartementet med at flyktningestrømmen over Middelhavet har gått ned, og at det norske bidraget ikke lenger trengs i like stor grad.
– Det er riktig at migrasjonspresset har avtatt over det sentrale Middelhavet, men det er fortsatt hovedferdselsåren inn i EU, skriver Cooper.
Fakta
Det norske bidraget i Frontex
Frontex er EUs organ for ytre grensekontroll. Medlemslandene i EU/Schengen har 80 000 km sjøgrense og 8 000 km landegrense.
I 2016 bidro Norge i syv Frontex-operasjoner: JO Coordination Points 2016; JO EPN Poseidon 2016; JO EPN Triton 2016; JO Flexible Operational Activities – SE borders JO Flexible Operational Activities 2016 Land on Border Surveillance JO Focal Points 2016 Land Poseidon Rapid intervention.
I år har Norge bidratt i seks operasjoner: JO Coordination Points 2017; JO Poseidon 2017; JO Triton 2017; JO Focal Points 2017 Land JO Minerva 2017; JO Flexible Operational Activities 2017 Land on Border Surveillance.
I tillegg har Norge sendt eksperter for å bistå nasjonale myndigheter i å håndtere migrasjonsstrømmene gjennom registrering og identifisering av migranter ved flere EU-grenser.
For øyeblikket har Frontex følgende ressurser til disposisjon: 7 skip, 1 fly, 2 helikoptre, 298 offiserer inkludert 149 grensekontrollører, 36 fingeravtrykk- og registrerings-offiserer, 18 debriefing-eksperter og 21 screening-eksperter.
Gjennom deltakelse i operasjonen skal man bidra med kontroll og redning av det store antallet migranter som ankommer Schengen-territoriet fra eller via Nord-Afrika, Midtøsten eller Tyrkia. Siden 2005 har Norge deltatt med personell både i Frontex’ hovedkvarter i Warszawa og i operasjoner.
Kilde: Frontex
De ti første månedene av 2017 er det om lag 112.000 mennesker som har kommet inn i EU ved hjelp av denne ruten. Det er 30 prosent færre enn samme periode i fjor, ifølge pressesjefen.
De fleste kommer fra Nigeria, etterfulgt av Guinea, Elfenbenskysten og Bangladesh.
– På tross av nedgangen, er antallet migranter fortsatt høyt, og Italia trenger hjelp til å kontrollere grensene, skriver Cooper, som understreker at bidrag til Frontex i hovedsak finner sted på frivillig basis.
– Hva blir konsekvensen dersom det norske bidraget avsluttes?
– Frontex er avhengig av bidrag fra EU- og Schengen-medlemmer. Olympic Commanders palnlagte tilstedeværelse i Triton nærmer seg slutten, og vi håper virkelig at det norske bidraget vil fortsette også i 2018.
– Har dere andre fartøy til å fylle denne rollen?
– Våre operasjoner er nøye planlagt med landene som bidrar flere måneder i forveien. Frontex er kommet langt i planleggingen av operasjonene våre ved forskjellige eksterne grenser i 2018, og nå samler vi inn tilbud fra medlemslandene hva gjelder menneskelige og tekniske ressurser. Planleggingen for 2018 er i gang, skriver Cooper.
– Kjent med at de trenger fartøy
Justis- og beredskapsdepartementet ønsker ikke å kommentere de videre planene for det norske bidraget til Frontex før stortingets behandling av statsbudsjettet, men har mottatt brevet deres.
– Det er hyggelig å registrere at det norske bidraget har vært verdsatt, skriver kommunikasjonsrådgiver Linda Hafstad i departementet i en e-post til Sysla.
– Kan det være aktuelt å forlenge det norske bidraget i Middelhavet?
– Her må vi avvente Stortingets behandling. Ellers vil bidrag til Frontex bli vurdert i lys av våre forpliktelser og aktuelle situasjon ved EUs yttergrenser.
– Vi er kjent med at Frontex for 2018 ser behov for flere store fartøy til operasjoner i Middelhavet. Eventuelle norske ressurser til Frontex koordinerte aktiviteter i 2018 vil være gjenstand for forhandlinger med Frontex i løpet av 2017, skriver Hafstad.
Wilson har solgt bulkskipet MV Wilson Tyne for 830.000 amerikanske dollar. Skipet fra 1980 på 7106 dødvekttonn vil gi bergensrederiet noe regnskapsmessig gevinst da skipet selges til noe over bokført verdi.
Med en alder på 37 år fant ikke Wilson det regningsvarende å ta skipet gjennom dokking som er nært forestående.
Transaksjonen vil ikke ha noen likviditetseffekt da nettoprovenyet fra transaksjonen vil gå til å innfri påhvilende gjeld på skipet.
>Etter gjennomføring av transaksjonen vil Wilson operere en flåte på 118 skip hvorav 80 er eiermessig kontrollert av selskapet.
Rederiet gikk i tredje kvartal fra minus til pluss sammenlignet med samme periode i fjor. Driftsresultatet doblet seg også for Wilson.
Sølvtans AS har inngått kontrakt med Aas Mek. Verksted på bygging av en brønnbåt i verftets eget design, type AAS 2502 ST.
“Jubileumsbåt”
Brønnbåten blir søsterskip til bygg nummer 199 som skipsbyggerne skal levere til samme rederi i april 2019.
Når Aas skal bygge båt nummer 200 blir “jubileumsbåten” den 30. båten som verftet leverer til Sølvtrans, og blir døpt det samme som den aller første båten som rederiet fikk fra verftet i 1995. Det familieeide verftet har levert knallresultat siste årene. Bare i år har Sølvtrans inngått nybyggingskontrakter på rundt en milliard kroner på Vestnes.
Den nye brønnbåten MS Ronjafisk får en lastekapasitet på 2500 kubikkmeter til å frakte 375 tonn levende fisk i åpent og lukket system. Lasterommet er fordelt på to fiskebrønner, som er utstyrt med skyveskott og trykk laste- og lossesystem, og har lugarkapasitet til 10 personer. Den kan også brukes som servicefartøy på oppdrettsanlegg.
Overleveres om knappe to år
Skrog til nybygget vil bli bygget i utlandet og båten skal overleveres rederiet i august 2019.
Det nesten 70 meter lange fartøyet blir utstyrt med filteranlegg på all sirkulasjon for utskilling av lus ved avlusing av fisken, system for avsiling av sjøvann og ferskvann ved lasting og lossing i forbindelse med avlusing og AGD behandling ved bruk av ferskvann.
Nybygget er designet for å trykklosse til anlegg på land, til sortering, avlusing o.l., uten bruk av vakuum pumpe for mest mulig skånsom behandling av fisken.
Det var Nett.no som meldte dette først.
De viser til en melding på Stamdata, som er en meldingstjeneste for obligasjonsmarkedet.
Der går det frem at selskapet vil utsette tilbakebetalingen av banklån til slutten av 2020, og obligasjonslånene til sommeren 2021.
Trond Mohn er långiver
Forslaget skal stemmes over på obligasjonseiermøte 14. desember, hvor det kreves 2/3 flertall for å komme i mål.
En av dem som sitter med obligasjoner i Island Offshore er Trond Mohn, etter at han kjøpte seg opp i obligasjonsgjelden lillejulaften 2015.
Det legges inn et forbehold om at dersom driften skulle gå uventet godt i perioden, vil det komme långiverne til gode.
Island Offshore eies 50/50 av Borgstein-siden av Ulstein-familien sammen med Edison Chouest, en av verdens største private eiere av offshore-skip, med en flåte på over 200 fartøy.
Ifølge meldingen vil eierne gå inn med 369 millioner kroner i frisk kapital.
– Må ta grep når vi ikke har inntekter
Det er ikke første gang Ulsteinvik-rederiet er i forhandlinger med kreditorene. I 2016 fikk de på plass en løsning som blant annet utsatte låneforfallene til 2018.
Fakta
Island Offshore
Offshore-rederi med base i Ulsteinvik på Sunnmøre.
Har 25 skip innenfor segmentene ankerhåndtering (2), forsyningsskip (13), brønnstimulering og subsea. Rederiet har to skip under bygging.
Ved utgangen av tredje kvartal hadde rederiet fem skip i opplag, og det forventes at ytterligere fire går i bøyene i løpet av vinteren.
Ordrebok på 2 milliarder ved utgangen av september i år.
Kilder: Sysla, Q3-rapporten
Men det var altså ikke tilstrekkelig. Like etter gikk de i ny dialog med kreditorene, og i fjor høst startet forhandlingene om en ny refinansieringsavtale.
Tidligere denne uken skrev Sysla at Island Offshore permitterte alle de 160 ansatte på brønnintervensjonsskipene Island Frontier og Island Wellserver.
Deretter ansatte de over 20 på de samme skipene, men til dårligere betingelser (les hele saken her).
Rederisjef Håvard Ulstein sa at begrunnelsen for tiltaket var å spare penger.
– Når vi ikke har noen inntekter, er vi nødt til å ta grep, sa han.
Positiv drift så langt
Island Offshore har ifølge siste kvartalsrapporteringen rentebærende gjeld på 5,5 milliarder.
Driftsresultatet for rederiet totalt sett er på plussiden med 41 millioner så langt i år før skatt.
– Vi jobber med det, og har kontroll på situasjonen. Men det tar mye tid med mye dokumentasjon som skal på plass og mange interessenter. Det er kort og godt veldig mange banker og advokater involvert, sa Ulstein tidligere denne uken.
Grunnstøtingen skjedde bare meter fra fyret Storegrunnen litt nord for Askholmene ved Drøbak i Akershus, melder Akershus Amtstidende. Det skal verken være fare for liv eller miljø, opplyser Redningsselskapet.
Redningsskøyta RS Bergesen d.y., som er stasjonert på Oscarsborg noen få hundre meter fra stedet for grunnstøtingen, kom raskt til stedet og lå der inntil slepebåt var på plass rundt klokken ni.
Det er ikke meldt om oljesøl på stedet. Avisen skriver at det første forsøket på å trekke skipet av grunn var mislykket.
To slepebåter er på stedet, Gyltingen fra Drøbak og John fra Horten.
Tidligere har Maritime Partner inngått avtale om å levere en hurtiggående oppsynsbåt til NRS som skal leveres i desember. Den nye båten er en ALUSAFE 2000 MPV (Multi Purpose Vessel), og kommer som en følge av at NRS har inngått en kontrakt med Fiskeridirektoratet på drift av oppsynsbåt. Kontrakten har en varighet på fem år fra midten av 2018, samt en opsjon på videreføring (1 + 1 år).
– Vi er svært takknemlige og glade for at NRS kommer tilbake til oss og bygger nok en stor sjødyktig båt, sier salgssjef Rune Midtkandal i Maritime Partner i en pressemelding.
Oppsynsbåten er designet og bygget på et skrog som har blitt benyttet på en rekke båter innenfor rednings- og patruljeoppdrag som egner seg godt både i åpent hav og i kystnære farvann.
Fartøyet skal ha kaptein fra NRS, og to inspektører fra Fiskeridirektoratets sjøtjeneste. Den skal hovedsakelig operere langs norskekysten innenfor fiskerigrensen på fire nautiske mil, og vil være sertifisert for liten kystfart.
Utstyret på båten omfatter blant annet spesialdesignet MOB båt, ROV, drone, nattkamera, varmekabler i dekk og rekker, kran, spill for garn og teiner samt flere bordingsstasjoner.
Tidligere har Maritime Partner inngått avtale om å levere en hurtiggående oppsynsbåt til NRS som skal leveres i desember. Den nye båten er en ALUSAFE 2000 MPV (Multi Purpose Vessel), og kommer som en følge av at NRS har inngått en kontrakt med Fiskeridirektoratet på drift av oppsynsbåt. Kontrakten har en varighet på fem år fra midten av 2018, samt en opsjon på videreføring (1 + 1 år).
– Vi er svært takknemlige og glade for at NRS kommer tilbake til oss og bygger nok en stor sjødyktig båt, sier salgssjef Rune Midtkandal i Maritime Partner i en pressemelding.
Oppsynsbåten er designet og bygget på et skrog som har blitt benyttet på en rekke båter innenfor rednings- og patruljeoppdrag som egner seg godt både i åpent hav og i kystnære farvann.
Fartøyet skal ha kaptein fra NRS, og to inspektører fra Fiskeridirektoratets sjøtjeneste. Den skal hovedsakelig operere langs norskekysten innenfor fiskerigrensen på fire nautiske mil, og vil være sertifisert for liten kystfart.
Utstyret på båten omfatter blant annet spesialdesignet MOB båt, ROV, drone, nattkamera, varmekabler i dekk og rekker, kran, spill for garn og teiner samt flere bordingsstasjoner.
Høye bølger herjer langs kysten av Vestlandet, og utenfor Tofterøy i Hordaland har to fortøyde skøyter gått ned. Ni ferjesamband er innstilt.
Meteorologisk institutt varsler at ekstremværet Aina bringer med seg sterk vind, store nedbørmengder og bølger på opp mot 11 meter. Det er Rogaland og Hordaland som rammes hardest.
Fredag morgen var sju fergesamband i Hordaland, ett i Rogaland og ett i Sogn og Fjordane innstilt som følge av dårlig vær. I tillegg var det redusert kapasitet på to fergesamband i Rogaland.
Skøyter gikk ned
Brannvesenet i Hordaland måtte i løpet av natten rykke ut til Tofterøy i Vik kommune.
– Det var en person som hadde problemer med en skøyte som tok inn vann. Den lå ved siden av en annen skøyte, og begge gikk ned, sier vaktkommandør Stig Tetler til NTB.
Han sier at begge skøytene var gamle.
– Dene ene var 40 fot og den andre var 50 fot. Den ene kunne man se, mens den andre var forsvunnet, sier Tetler.
Det ligger en del vrakgods igjen inne i viken hvor båten gikk ned.
Utover denne hendelsen har brannvesenet i Hordaland ikke hatt mange værrelaterte utrykninger i løpet av natten.
– Det har gått ganske greit. Vi hadde egentlig forventet mer, sier vaktkommandøren.
Full storm
Meteorologisk institutt sendte ut sin siste væroppdatering fredag klokka 4.10.
– På kysten av Rogaland og Hordaland er det er observert vestlig full til sterk storm og kraftige vindkast på over 35 m/s. Natt til fredag vestlig full storm 25 m/s utsatte steder sør for Sognefjorden, skriver meteorologene.
Det ventes vindkast på 35–40 m/s inn over land. Fra fredag morgen er det ventet nordvest liten til full storm 25 m/s.
Natt til fredag lå det et stormsenter rett vest for Møre og Romsdal. Det ventes full storm utsatte steder, og kraftige vindkast inn over land. Kombinasjonen av sterk vind, store nedbørmengder og høye bølger gir potensial for store ødeleggelser, varsler meteorologene.
Klokka 5 fredag morgen opplyser Sørvest politidistrikt at uværet ikke har medført noe ekstraarbeid for politiet sin del.
Det var noe av det vi fikk svar på under Sysla Live i Ålesund i høst.
Var du ikke i Ålesund? Da kan du se intervjuene her.
I ett år gikk Ålesund-rederiet Volstad Maritime under radaren, mens de kjempet en desperat kamp for å unngå konkurs. Se finansdirektør Eirik Syversen fortelle den utrolige historien i videoen under, eller klikk her for å høre intervjuet som podcast i avspilleren din.
Per og Njål Sævik truet med å slå familieselskapet konkurs. Var det høyt spill, eller var de virkelig forberedt på å la Havila gå under? Se intervjuet her.
I dette intervjuet forteller obligasjonsforvalter Tom Hestnes i Alfred Berg Kapitalforvaltning hvorfor han ble med på å torpedere redningsplanene til Farstad. Hør podcasten her.
Det er knapt noen som har større verdier på spill i offshore-rederiene enn DNB. I dette intervjuet forteller shipping-sjef Kristin Holth hva hun mener er veien ut av krisen. Hør intervjuet som podcast her.
Konsernbanksjef Rune Malvik i SpareBank 1 SMN har tapt hundrevis av millioner på offshore-investeringene på Sunnmøre. At dette vil skje igjen, er han helt sikker på. I videoen under får du vite hvorfor. Podcast her.
Pareto-analytiker Synnøve Gjønnes har gått gjennom samtlige offshore-båter som ligger i opplag på verdensbasis. Av nesten 900 skip i bøyene, mener hun 2 av 3 aldri kommer tilbake i jobb. Her får du vite hvorfor. Podcast her.
Halvparten av de store ankerhåndteringsskipene ligger i opplag. Betyr det at markedet er ødelagt for det neste tiåret, eller finnes der håp? Kepler Cheuvreux-analytiker Stig Erik Kyrkjeeide gir deg sitt syn på saken her. Podcast her.
Kommer det flere runder med restruktureringer? Hvordan vil de i såfall se ut? Og har Kristin Holth i DNB tenkt å ettergi gjeld? Det får du svar på i denne tidligere upubliserte spørsmål/svar-seansen fra Sysla Live.