Etter restruktureringen av Olympic-konsernet i februar i år, ble rederiets 11 subsea-skip lagt inn i det nye selskapet Olympic Subsea ASA. Dette skal være et rendyrket subseaselskap med fleksible fartøy som også er godt egnet til oppdrag innenfor fornybar.
– I et krevende marked bekrefter dette at grepene vi har gjort, er riktige. Bransjen og markedet er ennå ikke oppe av bølgedalen, men vi begynner nå å se effekten av at vi rendyrker vårt «blue energy»-konsept innen subsea og fornybar, sier styreleder Stig Remøy i en pressemelding.
På slutten av fjoråret kom Olympic i mål med en kriseløsning med banken for håndtering av fem milliarder i gjeld. Det innebar at rederiet måtte gi fra seg tre skip og 80 ansatte mistet jobben da fartøyene ble overtatt av ny eier.
Røde tall i bunn
I tredje kvartal 2017 hadde Olympic Subsea ASA driftsinntekter på 200 millioner kroner og et driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 74 millioner. Etter av- og nedskrivninger, samt finanskostnader og skatt, hadde konsernet et underskudd på 36 millioner kroner. I følge selskapet er resultatregnskapet frem til utgangen av tredje kvartal 2017 fortsatt preget av restruktureringseffekter og engangskostnader.
– I et 12-måneders perspektiv ser vi positivt på situasjonen.
Ved utgangen av tredje kvartal var 10 av 11 fartøy på jobb innenfor fornybar energi og subsea.
Venter økt aktivitet i fornybar
– I markedet for fornybar energi ser vi økt aktivitet de neste 12 månedene. Vi forventer også gradvis bedring innenfor for subsea på grunn av stabil oljepris og lavere break-even for oljeselskapene. På kort sikt regner vi imidlertid med et sesongmessig svakt marked med lav etterspørsel og høyt tilbud. Dette vil medføre midlertidig opplag for enkelte skip, sier Remøy.
Han ser likevel lyst på situasjonen for rederiet som sitter på en flåte med bokført verdi på 4 093,5 millioner kroner.
– Vi ser positivt på situasjonen i det lange perspektivet, men vil vi være opptatt av å gjøre de riktige kostnadsmessige tiltakene de neste månedene, sier Remøy.
Gjeld
Ved utgangen av tredje kvartal hadde konsernet samlede eiendeler for 4 769,5 millioner kroner.
Den langsiktig gjeld beløper seg til 4 146,9 millioner kroner, mens konsernet har en bokført egenkapital på 439,6 millioner kroner.
I datterselskapet Olympic Ship er det i november inngått avtale om salg av sypplyskipet Olympic Progress til vietnamesisk kjøper. Dette vil ha mindre regnskapsmessig effekt.
I tredje kvartal ble det volumvekst, omsetningsvekst og økt overskudd for Fjord Line.
– Vi er fortsatt i rute til å nå våre ambisiøse mål for året. Spesielt gledelig er det at vi etter en sommersesong med høyt belegg, også oppnår passasjervekst i tredje kvartal, sier konsernsjef Rickard Ternblom i Fjord Line AS i en pressemelding.
2016 endte som et rekordår for rederiet. Nå anslår Fjord Line at dette vil toppes i 2017.
Vekst
Fra januar til og med september har passasjerantallet økt med 6 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i 2016, mens godstrafikken hadde en økning på 5 prosent for biler (335.385) og 20 prosent for trailere (50.685).
Så langt i år har omsetningsveksten økt 21 prosent sammenlignet med fjoråret.
– Alle nøkkeltall forteller at selskapet som helhet fortsetter å utvikle seg i riktig retning. Men vi er på ingen måte ferdige. Kombinert med en stringent kostnadskontroll, er målet å fortsette veksten i mange år framover, sier Ternblom.
Vokser fra Danmark til Langesund
Hirtshals-Langesund og Sandefjord-Strømstad er rutene med sterkest vekst så langt i 2017. Fra Hirtshals vokser både det danske og tyske markedet, som i større grad enn tidligere, omfavner helårsturismen i Norge.
– Vi opplever et stadig sterkere fotfeste i det danske og tyske markedet. Tradisjonelt har turismen fra kontinentet komprimert seg til sommeren, men nå er markedene blitt mer oppmerksomme på blant annet ski- og vandringsopplevelser i Norge. Det er definitivt spennende nytt for oss, sir Ternblom.
Rederiet meldte i august at de vil investere i en ny katamaran for å doble kapasiteten mellom Kristiansand og Hirtshals. Fjord Line sender også de to store fergene Bergensfjord og Stavangerfjord inn på Fosen verft for å øke kapasiteten på fergene.
Den nye fergen som skal bygges av Oma Baatbyggeri på Stord settes i drift i Hordaland 1. januar 2020.
– Dette blir en kortreist ferge, som både bygges og settes i drift i Hordaland. Oma Baatbyggeri er kjent for høy kvalitet og god leveringsdyktighet og har tidligere bygget flere hurtigbåter for oss. Vi ser nå fram til samarbeidet om denne fergen, sier konsernleder Kjetil Førsvoll i Boreal i en pressemelding.
Boreal og Hordaland fylkeskommune signerte i vår kontrakten om drift av tre fergesamband på ni år i Hordaland. Fergen som nå er kontrahert skal trafikkere sambandet Kinsarvik–Utne.
Elektrisk
Den elektriske fergen har kataramanskrog og er utstyrt med batteripakker som kan lades fra strømnettet. I tillegg har fergen dieselmotor som reserveløsning (plug-in hybrid elektrisk). Fartøyet skal oppfylle strenge miljøkrav, noe som innebærer omfattende reduksjon i CO2-utslipp og energibruk.
– Vi tar i bruk ny teknologi, som både vil gi besparelser for miljøet og økt kvalitet for de reisende. Sambandene skal driftes elektrisk med strøm fra land. Det gir en vesentlig miljøforbedring, hele 92 prosent reduksjon av CO2-utslipp, og 74 prosent reduksjon av det totale energiforbruket, sier Førsvoll.
Sikrer arbeidsplasser
– For oss er dette bygg nummer 540, men fergen er det første el-fartøyet vi leverer. Dette er et helt nytt konsept som er skreddersydd opp mot nye miljøkrav, sier daglig leder Gustav Oma i Oma Baatbyggeri AS i samme melding.
For Oma Baatbyggeri er det nye prosjektet viktig.
– Sysselsettingsmessig er oppdraget også viktig for oss, da det vil gi en stabil arbeidssituasjon fram til vårparten 2019, sier Oma.
Fergefornyelse
De siste fem årene har Boreal investert 1,1 milliarder kroner på 15 miljøvennlige fartøy. Den nye fergen blir universelt utformet med gode sjøegenskaper.
– Vi ser fram til å få bidra til fornyelse og modernisering av fergedriften i Hordaland. Hordaland fylkeskommune og Skyss framstår som innovative med et sterkt miljøfokus, og kontrakten passer svært godt med Boreals mål om å være ledende på miljøvennlig fergedrift, sier Førsvoll fra Boreal.
Hordaland fylkeskommune ble i november i fjor hedret med pris for å satse på miljøvennlige ferger i anbudsutlysningen.
De ansatte er informert om at et mulig salg av Roll-Royce sin virksomhet for styremaskiner i sin helhet kan bli aktuelt.
Det melder selskapet i en pressemelding.
Vurderer tilbud
Styremaskiner kontrollerer bevegelsene til roret på et skip og Rolls-Royce har levert styremaskiner til mange tusen fartøy. Nå vurderer selskapet å overføre denne virksomheten til en ny eier.
Konsernet vurderer per i dag tilbud fra potensielle kjøpere. Forslaget skal drøftes med de tillitsvalgte før en eventuell beslutning om salg blir tatt.
Samarbeid
Rolls-Royce vil fortsatt levere som avtalt til sine kunder, og styremaskiner vil være en del av systemleveransene til selskapet også i fremtiden. En mulig ny eier av virksomheten vil derfor bli en naturlig samarbeidspartner for Rolls-Royce.
Omtrent 100 ansatte kan bli påvirket av en virksomhetsoverdragelse hvis den finner sted. Dette gjelder i hovedsak aktiviteter i Brattvåg i Haram kommune.
Den argentinske marinens talsmann Enrique Balbi sa mandag at det norske skipet var ventet å ankomme leteområdet i løpet av dagen lokal tid. Skipet har med seg en fjernstyrt ubåt fra USA, samt en redningskapsel, har han opplyst. Like etter midnatt lokal tid ankom fartøyet, opplyser marinen ifølge CBS News.
Det norskflaggede forsyningsfartøyet Sophie Siem var ikke bygd for dette arbeidet og måtte derfor bygges om i havnebyen Comodoro Rivadavia.
Sophie Siem måtte bygges om lørdag i havnebyen Comodoro Rivadavia før det kunne sette kursen mot leteområdet. Foto: AP / NTB scanpix
I leteområdet er fra før det norske offshoreskipet Skandi Patagonia på plass, sammen med en rekke andre fartøy. USA, Storbritannia, Frankrike og Russland er blant de 15 landene som har sendt hjelp til området. Helikoptre og fly bistår også i søket.
Ubåten ARA San Juan ble meldt savnet 15. november. Eksperter har opplyst at den hadde nok oksygen til å være neddykket i mellom sju og ti dager. Den argentinske marinen har opplyst at det fant sted en eksplosjon nær stedet der ubåten forsvant, og på omtrent samme tidspunkt. Nå har det gått tolv dager uten livstegn og uten at noen ubåt er funnet.
Søket pågår i et område innenfor en radius på 35 kilometer og 400 kilometer øst for Argentinas kyst.
Arkivfoto av den argentinske ubåten ARA San Juan, som forsvant 15. november. Foto: AP / NTB scanpix
Nyhetsbyrået AFP meldte i helgen at slektninger lørdag holdt en minnestund for det savnede mannskapet, selv om marinen ennå ikke har erklært dem som omkommet.
Det kjem høgst sannsynleg til å bli offentlegjort fleire skipsbyggingskontrakter der skipsdesignselskapet Marin Teknikk står for designet i løpet av året, fortel styreleiar og medeigar Svein Rune Gjerde til nett.no.
– Vi har ein god del ting på gang, så vi ser ei vesentleg forbetring dette året og neste år, seier Gjerde.
I forrige veke kunne han og kollegaene markere offentleggjering av intensjonsavtalen mellom gruveselskapet De Beers og Kleven om bygging av det andre Marin Teknikk-designa spesialskipet for gruvedrift på havbotnen.
Meir i vente
Den siste permitterte i Marin Teknikk er snart i arbeid, men nedturen for offshorereiarane har gått hardt ut over bemanninga og gjorde også at driftsinntekter og lønsemda fall i 2016.
I dag er det rundt 50 på kontoret ved Dragsund i Herøy og 20-25 på kontora i Polen. Det er 15 færre i Dragsund og rundt 25 færre tilsette i Poeln i dag enn før nedturen i offshormarknaden, i følgje Gjerde.
Fleire av prosjekta Marin Teknikk arbeider med er det inngått kontraktar på, men dei er førebels ikkje offentlegjort.
Fleire marknadar
I 2015 hadde Marin Teknikk 15 design på offshoreskip. I 2016 var det eitt og så langt i år ingen offshoreskip.
I ei slik situasjon var ikkje til å unngå at det blei færre tilsette, i følgje Gjerde.
I dag er merksemda først og fremst retta mot fiskeri, yacht og andre typer skip, men selskapet har og offshore-prosjekt det arbeider med.
– Jeg synes det er helt fantastisk at vi kan vise frem verdens råeste kystlinje med verdens råeste skip, sier konsernsjef i Hurtigruten, Daniel Skjeldam i en pressemelding.
Gjennom sommeren 2019 skal de to nye hybriddrevne ekspedisjonsskipene MS Roald Amundsen og MS Fridtjof Nansen seile langs norskekysten.
– Helt unike skip
Begge skipene er under bygging på Kleven verft i Ulsteinvik.
Konsernsjefen lover banebrytende teknologi, grønne løsninger og en kapasitet på 530 passasjerer.
– Det blir helt unike skip, sier Skjeldam.
MS Roald Amundsen skal seile flere 14-dagers rundturer fra Hamburg oppover langs norskekysten og tilbake til Hamburg.
MS Fridtjof Nansen skal seile 14-dagers turer fra Amsterdam via norskekysten, Bjørnøya og Vest-Svalbard til Longyearbyen, for så å sette kursen sørover igjen langs den samme ruten. Her kan du se hele seilingsplanen.
Fakta
Forlenge
Lukke
MS Roald Amundsen og MS Fridtjof Nansen
Bygget: 2018 Kleven Yards, Norway
Størrelse: 20.889 bruttotonn
Lengde: 140 m
Bredde: 23,6 m
Draft: 5,3 m
Gjester: 530
Lugarer: 265
Mannskap: 151
Cruisefart: 15 knop
Isklasse: PC-6
Flagg: Norsk
Hjemmehavn: Tromsø
Satser hardere langs norskekysten
Ekspedisjonsseilingene kommer i tillegg til Hurtigrutens 11 skip i Kystruten Bergen-Kirkenes. Det forutsetter imidlertid at de vinner anbudene.
16. november annonserte Hurtigruten AS at de på ny har kastet seg inn i kampen om alle de 11 skipene som skal frakte folk mellom 34 havner mellom Bergen og Kirkenes. Hurtigruten har drevet denne ruten siden starten i juli 1893.
Det nye anbudet ble lyst ut av Samferdselsdepartementet i høst, og skal gjelde fra 2020/2021, og minst ti år frem i tid.
– Vi gleder oss til konkurransen, og er med for å vinne, sier Skjeldam.
Direktøren sier at uansett om Hurtigruten vinner anbudet eller ikke, kommer de til å satse hardere og seile mer langs norskekysten fremover.
Vard har landet kontrakt med Cermaq Norway på både design og bygging av to offshore baseflåter til bruk i havbruksnæringen.
De nye flåtene er av VARD 8 54 design, og utviklet av Vard Design og Vard Aukra i tett samarbeid med oppdrettsselskapet. Baseflåtene bygges fra bunn på Vard Aukra, og skal leveres i andre og tredje kvartal til neste år.
– Vi ønsker Cermaq Norway velkommen til Vard. I disse prosjektene kommer vår skipsbyggingskompetanse virkelig til sin rett, vi har gode fasiliteter og dyktige skipsbyggere som gleder seg til å ta fatt på å arbeidet. I tett
samarbeid med Cermaq, kollegaer i våre spesialselskaper og hos våre leverandører, skal vi bygge flåter som er helt unike i sitt slag, sier verftsdirektør Geir Larsen ved Vard Aukra i en pressemelding.
Baseflåtene er spesielt utviklet for å kunne operere i krevende farvann og værforhold, og har en kapasitet på 600 tonn fiskefôr. De vil også utrustes med lagerrom for fôrsekker, veterinærrom og eget verksted, samt innredningsfasiliteter for 8
personer.
Ifølge Vard er kompetansen fra design og bygging av offshore-fartøy brukt til å optimalisere flåtenes skrogform for krevende sjøforhold, høy sikkerhet og miljøvennlig drift. Flåtene vil bli utstyrt med kraner, stabiliseringssystem, en arbeidsbåt, samt
et nyutviklet fôrings- og silomonitoreringssystem fra Vard.
Fra broen an operatøren ha kontroll over alle flåtens systemer, hvor en kan operere alt fra fôrsystem, fôrbeholdning på fôrtanker, ensilasje- og ballastsystem, samt alarmsystemer.
– Noe av læringen vi må ta med oss, er at selskapene gjennomgående var for høyt giret (hadde for mye gjeld, red.anm) da vi kom inn i krisen.
Dette var noe av selvkritikken Holth kom med under Sysla Live i Ålesund i høst.
– Obligasjonseierne og bankene var ivrige etter å låne ut penger. Man hadde for mye fokus på verdiene på skipene, ikke på langsiktig “cash flow”. Det må også være noe av læringen fremover.
Hun pekte også på at mange av restruktureringene har blitt svært kompliserte, blant annet Havilas, som pågikk i over ett år før partene kom til enighet.
– Det som har vært så krevende her er at man kanskje ikke har forstått godt nok den risikoen man inngår, når man finansierer på ulike nivåer i selskaper med ulike strukturer.
Se video av hele intervjuet under, eller hør det som podcast her. Du kan også bruke avspilleren nederst i saken.
Podcast her:
Podcast link
Sjøforsvaret holder på å omorganisere utdanningen, og det er derfor usikkert om kontrakten med stiftelsen som driver «Statsraaden» blir videreført, skriver Bergensavisen (BA). Avtalen fra 2002 står for en tredel av stiftelsens inntekter.
– Det er de årlige toktene til Sjøkrigsskolen som gjør at vi kan ha helårsdrift på skuten, sa direktør Haakon Vatle i Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl til avisen i august. Kadettene må gjennom et tre uker langt tokt med skuta som en del av opplæringen.
– Vi har begynt å tenke over om det finnes andre alternative måter å opprettholde helårsdriften på, men vi håper jo at Forsvaret skal falle ned på den rette avgjørelsen, sier Vatle.
Dersom avtalen blir sagt opp, går det trolig mot oppsigelser.
Kommunikasjonssjef ved Forsvarets høgskole, major Eivin Byre, regner med å være nærmer en avgjørelse på nyåret. Han sier det er styret ved høgskolen som til slutt bestemmer innholdet i utdanningen.
– Utdanning i Forsvaret handler om en god kombinasjon av teori og praksis. Det vil vi fortsette med, legger han til.
Les også:
Skal sette Bergens stolthet i stand
