Det aller tyngste løftet Heeremas Hermod har gjort, var på Peregrino-feltet i Brasil i 2010. Da ble plattformen på 6287 tonn løftet på plass.
Hermod ble bygget på 70-tallet, og var sammen med søsterskipet Balder, det første halvt nedsenkbare kranfartøyet av sin type i offshoreindustrien, ifølge en melding fra Heerema.
Første oppdrag var på britisk side av Nordsjøen i 1978. Til sammen har fartøyet jobbet i over 25 land.
Skrapingen skal skje ved Zhoushan Changhong International Ship Recycling Company, og omtrent 98 prosent vil bli resirkulert og gjenbrukt.
Tungvektsfartøyet Dockwise Vanguard skal frakte Hermod til sitt siste stoppested.
Den siste jobben til Hermod var å installere den ubemannede brønnhodeplattformen på Statoils Oseberg Vestflanken 2, ifølge Upstream.
Samtidig bygger Heerema verdens største halvt nedsenkbare fartøy Sleipnir i Singapore. Dette fartøyet er ventet å begynne å jobbe i 2019, og Rolls-Royce har fått kontrakten på fortøyning av det gigantiske kranskipet. Skipet for også det som kanskje er verdens største kulelager.
Meldingen kom til brannvesenet klokka 14.51 og ble raskt slukket, skriver Stavanger Aftenblad.
138 personer som jobbet ombord på oljetankeren ble evakuert, mens 20 personer ble igjen om bord for å slukke brannen i maskinrommet.
Oljetankeren på 266 meter ligger til kai i Mekjarvik. Rederiet Teekey eier båten «Randgrid» som ligger til kai for ombygging, der flere kontraktører har jobb om bord.
Brannen er slukket og det ble søndag kveld drevet utlufting og etterslukking.
Sju personer er blitt behandlet, eller blir behandlet, av helsepersonell etter å ha blitt eksponert for røyk.
– Frem til nyttår er det så travelt at vi kan ikke ta på oss mer jobb før januar, sier salgssjef Gunnar Nordbø hos Simek.
Verftet i Vest-Agder bygger en 55,5 meter lang garn- og linebåt til Veidar AS i Ålesund.
Byggnummer 134 skal leveres i desember 2017. Parallelt bygges en hekktråler som skal til New Zealand.
Oppbemanner hver dag
Nå skal settes det i gang med sandblåsing, maling, utrustning og montering av den nye linebåten.
– Det er full fart hos oss nå. Vi oppbemanner omtrent hver eneste dag. Både med permitterte og helt nye, i tillegg til oppdrag som settes ut til underleverandører.
Etter en brå ordretørke i offshore, sikret skipsbyggerne seg fiskebåt-kontrakten i fjor høst. Det var den andre på kort tid, etter at verftet sikret seg sin største ordre noensinne med hekktråleren som skal overleveres i mars neste år.
– Nå er vi i sving med begge båtene på likt, så det er mange som får jobb nå. Totalt vil det bli opptil 250 stykker på det meste, forteller Nordbø.
Simek har fokusert på fiskeri etter at offshore-bestillingene stoppet opp.
Les også: Verftene levde lenge på offshore, nå fiskes ordrene inn fra andre
Ombyggingsprosjekt
Norbø var denne uken på fiskerimesse i Ålesund, og håper det vil resulterere i nye jobber.
– Vi merker det er mye aktivitet og et stort marked i både oppdrett og fiskeri. Men vi ser også på ombygging, og tror det vil komme flere slike prosjekt i offshore. Alle oppdrag er velkomne.
I sommer ble Siem Pilot utrustet og malt om fra flyktningeskip til nye oppdrag i islagte farvann på verftet.
Fire dagers slep
Veidar-fartøyet er utviklet av Rolls-Royce og skal kunne nå en toppfart på rundt 14 knop. Om bord vil det være innredning for totalt 25 mann, fordelt på 16 lugarer.
Aluminiumsoverbygget til linebåten bygges på sørlandet, mens skroget er bygget i stålseksjoner i Polen.
Etter fire dager i sjøen ankom slepebåten FFS Amaranth med seksjonsblokkene verftet i Flekkefjord før helgen. I slutten av september kommer det mer stål.
Sysselsatt av fiskebåt
Når linebåten er overlevert i desember er det kun byggingen av hekktråleren igjen. Det blir bygg nummer 135 på verftet.
Her er blokk nummer en plassert på beddingen. Blokken fylles nå med diverse utstyr, og hovedmotor og generator er løftet om bord.
Det skriver Aftenbladet.
Inspektør i Sjømannsforbundet, Gunnar Amland, er ikke overrasket over å finne en arbeidskontrakt som viser en timelønn på 33 kroner for en litauisk sjømann som jobber på en norsk slepebåt.
Det tilsvarer en månedslønn på 17.000 kroner. Kontroller har avslørt lignende tilfeller langs hele norskekysten.
Til sammenligning har norske sjøfolk en startlønn på rundt 35.000 kroner, og andre taubåtselskaper viser en avlønning på 44.000 kroner måneden for et tilsvarende arbeid som det den litauiske sjømannen gjennomfører.
– Stilltiende akseptert
– For at vi skal få billigere tjenester er det stilltiende blitt akseptert at utenlandske sjøfolk har lengre arbeidstid og dårligere lønninger enn nordmenn, men slik vi ikke ha det, sier leder i næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad (Sp).
– Vi er ikke imot at folk fra andre land jobber i Norge, men da må det skje under norske lønns- og arbeidsvilkår, sier han.
Vil styrke kontrollen
Pollestad mener Sjøfartsdirektoratet må gjøre bedre kontroller av båtene, og at kontrollapparatet må styrkes umiddelbart. Han har vært i kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet om saken.
Næringsminister Monica Mæland (H) bekrefter at det nå skal settes i gang en ekstern utredning.
Ulike nasjonale innretninger
Den norske sjømannen har i lang tid vært under press og blir utkonkurrert lønnsmessig av rimeligere mannskap fra Øst-Europa eller Filippinene.
Mange land har opplevd tilsvarende, land som Canada, Australia, USA og Brasil har satt i verk tiltak for å styrke sjøfolkas innsats. I Canada har kanadiske sjøfolk fortrinnsrett, noe som nå har gjort at det faktisk er mangel på kanadiske sjøfolk. Storbritannia vurderer lignende tiltak.
Totalt har nesten 70 prosent av verdens sjøfartsnasjoner ulike nasjonale innretninger for sjøfolk på egen sokkel.
– Ville blitt utkonkurrert
Karl Danielsen i Farsund Fortøyningsselskap har fire slepebåter i flåten. Som liten aktør mener han selskapet ville blitt utkonkurrert om det ble innført norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk i Norge, særlig på slep fra Europa ville selskapet ikke konkurrert. Han hilser imidlertid kontrollapparatet velkommen.
Foreløpig har ikke rederiet mottatt rapporten fra inspektør Gunnar Amland, og derfor er ikke Danielsen kjent med lønna det refereres til.
Han sier at på den aktuelle båten er det en utenlandsk ansatt som er formidlet via et vikarbyrå.
-Hans avtale vil bli gjennomgått og om noe skulle være utenfor gjeldende lovverk for det skip han er mønstret på, vil det bli revidert umiddelbart, sier han til Stavanger Aftenblad.
Dagens nyheter - oppsummert!
Til Vikeposten vedgår Kjersti Kleven at det er vemodig at Kleven-familien ikke lenger er majoritetseier. Men hun er samtidig glad for å ha fått med flere lokale investorer på laget.
Åge Remøy og kompanjongen Magnus Roth spytter inn 60 millioner og vil eie rundt 20 prosent i Klevenkonsernet etter refinansieringa. Remøy sier til Nett.no at han tror dette blir en lønnsom investering på sikt.
Det samme har Petter Stordalen tenkt. Gjennom Hurtigruten går hans investeringsselskap Strawberry Equity inn i Kleven som en av de store eierne i verfsgruppen. Totalt kommer det inn 300 millioner kroner i friske penger.
Det et bare et par uker siden Kleven-direktør Ståle Rasmussen sa at nye eiere snart ville være på plass. Han fikk rett.
Få også med deg:
Brødrene Bakkes båt Seisund får hele fire avlusningsanlegg om bord. Når installeringen er ferdig vil båten kunne avluse 450 tonn fisk i timen. Det er brukt 66 millioner kroner på utstyr på båten som opprinnelig kostet rederiet 35 millioner.
Island Offshore henter inn frisk kapital fra dagens eiere, og direktør Håvard Ulstein mener selskapet har god styringsfart ut av krisen.
Ved utgangen av juni var det 579 offshore serviceskip i Norge. På topp var antallet oppe i cirka 650. Det betyr at cirka 10 prosent av denne flåten nå er borte, skriver Finansavisen.
811 millioner i underskudd ble fjorårsfasiten for bergenskonsernet GC Rieber. Nå satser Paul-Christian Rieber på at en ny digitalsjef skal bidra til å snu trenden.
Nå er dagen kommet!
Fremover skal det slutt på blindpassasjerer i ballastvannet. Fra i dag må alle skip ha en plan for hvordan vannet som fraktes med i tankene skal renses. Den 8 september 2017 – over tretten året etter ballastkonvensjonen ble vedtatt i FN sin sjøfartsorganisasjon IMO – trådte den endelig i kraft.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
FNs ballastvannkonvensjon trådte fredag i kraft.
Skip bygget etter 8. september 2017 må følge konvensjonens rensekrav, mens eksisterende skip må innen 8.september 2024 ha installert et rensesystem. Samtidig skal alle skip fra i dag ha en godkjent plan for håndtering av ballastvann. I tillegg må de føre en ballastvanndagbok uavhengig av når kravet om rensing for det enkelte skip inntreffer.
– Fremmede arter som spres gjennom ballastvann fra skip er et stort globalt miljøproblem. Dagens ikrafttredelse av Ballastvannkonvensjonen er derfor en av de viktigste begivenhetene i arbeidet for å beskytte havmiljøet i år, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Norge har vært en pådriver i forhandlingene av konvensjonen.
Tretten år etter ballastvannkonvenasjonen ble vedtatt i 2004, trer reglene endelig i kraft etter flere utsettelser.
Norge har vært sentral i å finne løsning på de siste utestående punktene under et forhandlingsmøte i FNs sjøfartsorganisasjon i juli i år.
– Flere norske leverandører av renseteknologi for ballastvann står klar til å levere utstyr til alle verdens skip. Igjen viser det seg at miljøkrav skaper innovasjon og verdiskaping i Norge, sier Helgesen.
– Sjøfartsdirektoratet har jobbet i flere år med å få alle detaljene rundt denne konvensjonen på plass. Nå er vi klar til sørge for at konvensjonen gjennomføres på norske skip, og kontrollere at fremmede skip som kommer til norske havner følger konvensjonens krav, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.
– Her er det full rulle, seier Arne Bakke, dagleg leiar i Brødrene Bakke til iLaks.
Selskapet held til på Austevoll.
Fortøydd mellom Navøy og Spissøy installerer dei nytt utsyr på Seisund, som vart bygd i 1991, før den vart oppgradert i 2001.
I midten av september vonar dei at båten er klar for prøvekøyring.
– Det har blitt brukt ein god del pengar på båten no, ler Bakke om saka som først var omtalt i Marsteinen.
Saka fortsett under bilete.
Båten skal ifølgje dagleg leiar i Brødrene Bakke, Arne Bakke, avluse 450 tonn i timen. Foto: Ole Alexander Saue.
Gigantisk
Ifølgje Arne sin yngre bror, Edvard, har dei brukt 66 millionar kroner på utstyr til båten som kosta reiarlaget 35 millionar kroner.
Investeringane står likevel oppdrettsselskapa Lingalaks, Tomregruppen og Eide fjordbruk for. Brødrene Bakke skal drifte båten i teneste for dei tre oppdrettsselskapa.
Dagleg leiar i Brødrene Bakke, Arne (t.v.), og veslebror Edvard. Foto: Ole Alexander Saue.
– Det har vore stor interesse for dette anlegget, då den vil korte ned tørketida for fisken, seier Arne og Edvard Bakke frå styrhuset i Seisund.
Ingenting på den 26 år gamle båten er av små dimensjonar. Pumpesystemet er så stort at «me kunne sendt folk gjennom det», ifølgje Arne. OptiMar har aldri levert fire avlusingsmaskinar til éin kunde før, og Stranda Prolog har aldri levert eit så stort vakuumanlegg før.
– No skal me klare å avluse ei heil merd på to timar, seier Arne.
Fiskevelferd
Dei legg òg vekt på at det er viktig at fisken får ei skånsam handtering.
– Me har runde og fine bogar i røyra, for å gjera minst mogeleg skade på fisken. Her er det fiskevelferd heile vegen, seier Arne vidare.
Dei jobbar hardt for å få ferdigstilt «Seisund». Foto: Ole Alexander Saue.
Brødrene Bakke har for tida drygt 30 tilsette og totalt fem båtar i drift.
Om lag 12-15 personar arbeider om bord på båten som i tillegg til nye avlusingsmaskinar får nye kranar, kablar, eit gigantisk vakuumanlegg, næringssystem, pumpesystem, aggregat, fyrkjele og filter.
– Supplynæringa er ikkje friskmeldt, men det er fleire lyspunkt, og vi meiner sjølve at vi har god kontroll på den økonomiske situasjonen, seier Ulstein til Nett.no.
Ein av dei som er i ferd med å gå inn med ny kapital er amerikanske Edison Chouest, som sit med rundt 50 prosent av aksjane i det Ulsteinvik-baserte selskapet.
Håvard Ulstein vil ikkje seie kor mykje Edison Quest eller dei andre aksjonærane går inn med.
– Nei, men det vert samla ikkje store endringar i eigarstruktur.
Slit med obligasjonsgjeld
Island Offshore har lenge arbeidd med å få på plass ein refinansieringsavtale for selskapet, og slit mellom anna med to obligasjonslån på til saman 720 millionar kroner.
Ulstein seier at ein er nær ved å få til ein avtale med långjevarane.
– Forhandlingane har gått framover, og strukturen er som med dei fleste andre selskap som har fått avtalar i hamn.
Island Offshore legg snart fram tala for andre kvartal etter at selskapet hadde eit resultat før skatt på minus 37 millionar kroner i første kvartal.
Pengemaskiner
I sommar har selskapet hatt dei tre brønnintervensjonsskipa Wellserver, Constructor og Frontier i arbeid, tre skip som normalt står for over halvparten av innteninga av ein total flåte på 25 skip.
Håvard Ulstein seier at ratene har vore greie for dei tre skipa.
– Frontier og Wellserver har vore i arbeid i 200 dagar for Statoil i perioden 1. april til midten av oktober. Når desse oppdraga er over, vert båtane lagde i bøya.
– Constructor har hatt multiklientoppdrag for Shell og nokre andre aktørar, og har arbeid litt lenger.
Ulstein seier at i sommar har også ratene vore greie for ankerhandterarar ein periode.
– Innimellom har vi også sett akseptable rater for PSV-ar.
Best med lange og greie avtalar
Siste spotkontrakten fekk ankerhandteraren Island Vanguard, som skal arbeid i 14 dagar for Statoil til ei døgnrate på 92.500 kroner. Det er lavare enn andre ankerhandterarar har fått siste dagane.
Ulstein seier at det ofte vert for stort fokus på skip som oppnår rekordhøge rater.
– Problemet er at desse skipa er dei første som vert kasta ut.
– For oss er det betre å ha levelege rater som varer over tid, enn å ha rekordhøge rater for nokre få dagar.
Fleire i vinteropplag
Håvard Ulstein reknar med at fleire skip kjem til å verte lagde i opplag i vinter, men han ser klare teikn på at aktiviteten vil ta seg opp til neste år.
– Den største endringa er at oljeselskapa ser ut til å vere komfortable med ein oljepris på rundt 50 dollar fatet, og set i gang nye prosjekt basert på ein slik oljepris.
– Sjølv om det framleis er tungt, ser vi lysning litt fram i tid.
Det opplyses i en børsmelding fra Solstad Farstad torsdag ettermiddag.
“I forbindelse med gjennomføring av generasjonsskifte har Lars Peder Solstad, adm. dir. i Solstad Farstad ASA (SOFF), og hans far Johannes Solstad inngått avtaler som medfører at Lars Peder Solstad vil erverve kontroll over til sammen 21 066 965 aksjer i SOFF”, skriver selskapet.
Etter gjennomføring av avtalene, som forventes å skje i midten av September, kontrollerer Johannes Solstad ingen aksjer, mens Lars Peder Solstad kontrollerer til sammen 21 774 952 aksjer i SOFF, tilsvarende 7,47% av selskapet.
Aksjene kontrolleres gjennom Soff Invest AS (18 860 075 aksjer), Ivan II AS (2 206 890 aksjer) og Vindbalen AS (707 987 aksjer), står det i børsmeldingen.
