Den børsnoterte verftsgruppen måtte tåle et driftsunderskudd på 14,4 millioner kroner i andre kvartal, skriver iLaks.
Lav aktivitet
«2017 blir som tidligere meldt et år med lav aktivitet på verftet, og nye kontrakter signert den siste tiden og fremover vil i liten grad bli gjennomført i 2017. Konsernets driftsresultat per 1. halvår 2017 er lik forventning og målsetningen for 2017 er positivt driftsresultat for konsernet», skriver selskapet nøkternt i en børsmelding mandag kveld.
På den annen, og atskillig viktigere for selskapets aksjonærer, er ordreinngangen i løpet av andre kvartal. En fabrikktråler, verdens største brønnbåt og fem ferger sikret nemlig temmelig nær to milliarder kroner i nye ordrer i tre måneders perioden som løp ut i juni.
«Ronja Storm»
Sølvtrans’ nybygg, den 116 meter lange «Ronja Storm», har en prislapp på i overkant av 500 millioner kroner, og utgjør i drøyt en fjerdedel av ordreinngangen for Havyard i andre kvartal.
Nettopp den friske ordreinngangen er hovedårsaken bak en aksjekurs som er blitt nær tredoblet siden utgangen av 2016.
Mandag sendte Herbjørn Hansson ut en melding til aksjonærene, hvor han skriver hva som har skjedd de siste par månedene i offshore-rederiet Nordic American Offshore (NAO).
Rederiet har ti forsyningsskip, samtlige bygget mellom 2012 og 2016.
I begynnelsen av juli i år sikret de en mellomlang kontrakt for ett av skipene, på syv måneder med tre månedlige opsjoner til en rate på 7.200 dollar hver dag, tilsvarende knappe 57.000 kroner etter dagens vekslingskurs.
I spot-markedet hanket de inn 15 slutninger i juli, med en toppnotering på drøye 165.000 kroner.
Så langt i august har det New York-børsnoterte rederiet med operasjon i Nordsjøen fått åtte oppdrag i spot-markedet, på rater inntil 237.000 kroner.
Før helgen fikk NAO Viking en jobb ut fra Aberdeen for Premier Oil E&P, med dagrate 22.500 pund.
Britisk side best
Hansson har valgt å sende alle skipene som er i operasjon til britisk side av Nordsjøen.
– Markedet for forsyningsskip er for tiden sterkere på britisk side enn på norsk kontinentalsokkel, skriver han i meldingen.
Tre NOR-flaggede skip ligger for tiden i opplag i Måløy i Nordfjord.
Sjekk Opplagsregisteret nå – 133 skip ligger i bøyene. Vet du noe vi ikke vet? Tips oss på gf@maritime.no!
Rater i pund på de siste slutningene. Kilde: Westshore (klikk for å gå til siden)
– De er klare til å reaktiveres, dersom det kreves, skriver Hansson, som er håpefull om at ratene kan bedre seg ytterligere fremover.
– Markedet er volatilt av natur. Vi vil ikke prøve å forutse hvor lenge det sterke markedet vil vedvare, men desto lenger jo bedre, skriver han.
Mens det er bra med aktivitet for forsyningsskipene, fikk ankerhåndteringsmarkedet seg en dupp forrige uke.
Hentet 400 millioner for å kjøpe skip
NAO hentet tidligere i år penger i markedet, til sammen cirka 47,7 millioner dollar, tilsvarende i overkant av 400 millioner kroner.
Flåteutvidelse er motivet.
– Jeg tenker på å kjøpe skip og å øke flåten, sa Hansson til Hegnar.no tidligere i år, og fortsatte:
-Nå har vi 10 skip. Om to til tre år må vi ha 30 skip, sa han, og avslørte at de faktisk var i ferd med å kjøpe 16 skip for to måneder siden.
– Man skal jo kjøpe når det er billig.
I dagens melding skriver Hansson at han sammen med sønnen Alexander nylig økte beholdningen av aksjer i NAO til 10,8 prosent.
Bli med på Sysla Live
Mens klokken tikket faretruende raskt mot et låneforfall han ikke hadde penger til å innfri, fant Eirik Syversen ut at noen kjøpte seg opp i gjelden i Volstad Maritime.
Var det noen som prøvde seg på et fiendtlig oppkjøp?
Det siste fant finansdirektøren aldri ut av, men 25. juli i år, tre nervepirrende uker på overtid, kunne han endelig puste lettet ut.
Hvor nært var det å gå skikkelig galt for Ålesund-rederiet? Og hva var det som egentlig skjedde? Det får du vite når vi intervjuer Syversen under Sysla Live i Ålesund 20. september.
Vi tar journalistikken til scenen, og tar deg med i kulissene bak spillet om offshore-flåten.
Bestill din billett nå!
Dagens nyhetsbrev
I dag har du kunne lese at en bestilling fra offshorebransjens gulltid kan forvitre eierskapet til Kleven-familien. Pengene kom aldri for offshorefartøyet til en halv milliard som for to år siden ble sjøsatt på familiens verft.
I stedet endte skipskontrakten med et tap på 268 millioner kroner for Kleven og en familie som ikke klarer å redde konsernet alene. Nå jakter de frisk kapital.
Til smp.no sier kilder at rederier som har båter under bygging på Kleven har stoppet med å betale inn deloppgjør.
Overskuddsproblemer
Overskuddet av offshorefartøy har ført til problemer for mange rederi og verft som har slike skip i ordre.
Fra Maersks storbestilling på seks ankerhåndteringsfartøy hos Kleven, skyver danskene på leveringen av de fire siste.
Pengeknipe i Island Offshore tvang rederiet til å gi opp tre nybygg hos Vard, og verftskonsernet er heller ikke kvitt milliardskipet som Harkand bestilte. Mens hos Simek tvang oljenedturen verftet til å døpe og male et offshorefartøy to ganger før levering.
Ellers kan vi nevne..
Etter hele 2,5 år på Damenverftet er en gammel Nordsjø-traver snart klar for bruk. Teekays flytende produksjonskip skal en kort stopp innom Aibel i Haugesund før brasilianske eventyr venter på nyåret.
Fire arbeidere omkom søndag på det sørkoreanske STX-verftet etter en stor eksplosion under arbeidet på et tankskip, melder Shippingwatch.
Dagens virkelige store hendelse var Totals kjøp av oljevirksomheten til Mærsk. Dermed blir det danske konsernet et rent transportselskap.
Sjekk også:
På tross av at salgsinntektene økte med nesten 700 millioner kroner i fjor sammenlignet med året før, hadde Kleven Verft AS et negativt resultat på 187,5 millioner kroner på driften i 2016, mot 222 millioner i minus i 2015.
Årsresultatet etter skatt endte på minus 220,1 millioner, mot minus 172,5 millioner i 2015.
På to år har altså det største verftet i Kleven-konsernet tapt nesten 400 millioner kroner.
Kleven Verft (tall i millioner kroner)20162015
Inntekter3.7413.030
Driftsresultat- 187- 220
Årsresultat- 221- 173
Ordrebok brutto / netto8.400 / 4.8008.400 / 6.000
Tapte 268 mill. på marerittskip
Over halvparten av tapet skyldes én båt: Bygg nummer 379, som ble sjøsatt for to år siden.
Kontrakten fra malaysiske bestilleren IES Pioneer Ltd skal ha vært på nærmere en halv milliard kroner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Klevenkonsernet
Kleven Martime Holding er største aksjonær i Klevenkonsernet, med 90,21 prosent av aksjene.
Kleven Maritime Holding har flere eiere, med selskapet John Kleven as som det største.
John Kleven as, som styreleder Kjersti Kleven og Annelise Kleven Godø eier halvparten av hver, eier 47,49 prosent av aksjene i Kleven Maritime Holding.
Bortsett fra konserndirektør Ståle Rasmussens aksjepost på 1,08 prosent er alle aksjene i Kleven Maritime Holding eid av medlemmer av Klevenfamilien.
Konsernet omfatter verftet i Ulsteinvik og Myklebust Verft i nabokommunen Sande, selskapet Kleven Maritime Contracting som er arbeidsgiver for cirka 300 utenlandske ansatte og en del mindre datterselskap.
De pengene fikk imidlertid aldri Kleven.
Da bestilleren ikke kunne gjøre opp for seg, kansellerte verftet kontrakten i juli 2016 og prøvde å finne en ny kjøper. I mai i år ble ny kontrakt inngått med en ikke navngitt internasjonal aktør, og nylig ble skipet overlevert ny eier.
Salgsprisen ble i den forbindelse ikke oppgitt, men i regnskapet for 2016 opplyses det at prosjektet medfører et tap på 122 millioner kroner.
Det kommer i tillegg til tapet som ble regnskapsført i 2015, på 146 millioner kroner.
Les også: Innen få uker kan Kleven få nye medeiere
Det samlede tapet på prosjektet, som inkluderer en valutasmell på minst 6 millioner kroner, er dermed 268 millioner kroner.
Taper på skipsinvesteringer
Også det heleide Myklebust Verft i Gursken har gått i minus de to siste årene.
I fjor endte driftsresultatet på minus 24,3 millioner, noe bedre enn 2015-resultatet på minus 25,5 millioner kroner.
Myklebust Verft AS (tall i mill.)20162015
Driftsinntekter1.082709
Driftsresultat- 24,3- 25,5
Årsresultat-20,8-19,9
Samlet gjeld938769
Brutto / netto kontraktsreserve3.000 / 2.1002.600 / 1.700
Et annet bidrag til de røde tallene er nedskrivinger etter kraftig tap på investeringer i søsterselskap knyttet til tidligere bygde skip, ifølge regnskapene (klikk på faktaboksen under for å lese mer)
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette skjer fordi Kleven har gått inn med en eierandel i noen av skipene de har bygget, noe som ikke er uvanlig for skipsverft å gjøre, hvorpå verdien på offshore-skipene de er inne på eiersiden i har rast de siste årene.
Konsernet har blant annet eiendeler i REM-skipene (som nå ligger under Solstad Farstad) Fortress og Arctic, selskapet Eidesvik Supply og skipet Eidesvik Neptun. Totalt er eierandelene i tilknyttede selskaper skrevet ned med nesten 70 millioner kroner de siste to årene.
Negativ arbeidskapital
Underskuddene merkes på balansen til morselskapet, Kleven Maritime, som har fått utsettelse på fire skip den siste tiden (les mer i faktaboksen under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Utsettelser ved Kleven
Kleven verft i Ulsteinvik er ett av få steder hvor det er offshore-skip under bygging i disse dager.
Maersk bestilte seks ankerhåndteringsfartøy i 2015, hvorav ett er levert og ett ferdigstilles i høst.
Av de fire siste er leveringen utsatt til 2018 for tre av dem og 219 for det siste.
Kleven verft for kompensert for merkostnadene ved utsatt levering, opplyser de i regnskapet.
– De nye leveringsdatoene medfører betydelig lavere aktivitet ved verftet, og gjør det nødvendig med permittering av noen av de ansatte, står det.
Konsernet sysselsatte i fjor 719 årsverk – en økning på 37 årsverk siden 2015.
Ved utgangen av 2016 hadde konsernet 39 lærlinger.
Styret i morselskapet Kleven Maritime har iverksatt tiltak for å styre egenkapitalen og bedre likviditeten i selskapet, blant annet ved å engasjere finansielle rådgivere med mandat til å innhente ny egenkapital, samt igangsatt arbeid for å synliggjøre merverdier i selskapets eiendeler og refinansiere disse.
Takst viser at det er verdier i eiendommer og eiendeler utover bokførte verdier, skriver styret i årsrapporten.
– Som følge av underskudd de to siste årene er egenkapitalen og likviditeten betydelig svekket, og arbeidskapitalen er negativ, skriver styreleder Kjersti Kleven, som sammen med ledelsen i konsernet jobber på spreng for å få inn ny egenkapital i selskapet.
Arbeidskapitalen er negativ fordi deler av den langsiktige gjelden i selskapet i henhold til regnskapsskikk er omgjort til kortsiktig gjeld, som følge av at konsernet er i brudd med selskapets lånebetingelser.
“Selskapets långivere er løpende orientert om forholdene og samarbeider tett og konstruktivt med selskapet for å sikre normal drift”, skriver konsernledelsen i årsrapporten, hvor de også skriver at “Selskapets prognoser viser netto positiv inntjening på inngåtte kontrakter for fremtidige leveranser”.
Kleven Maritime (konsern, tall i mill. kr.)20162015
Driftsinntekter4.7943.716
Driftsresultat- 211- 250
Årsresultat- 239- 218
Eiendeler5.0603.783
Gjeld4.8543.338
Mangler finansiering på hurtigrutene
Ved utgangen av fjoråret hadde konsernet drøye 415 millioner kroner i kontanter.
Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter i konsernet utgjør knappe 1,2 milliarder kroner i minus, hovedsakelig grunnet en stor økning i utført, ikke fakturert produksjon, det vil si skip i arbeid, ifølge regnskapet (klikk under for å lese mer).
Fakta
Forlenge
Lukke
At kontantstrømmen er negativ skyldes at byggefinansiering ikke er på plass for to skip som er under bygging ved Kleven Verft i Ulsteinvik.
Administrerende direktør Ståle Rasmussen sier de jobber med å få på plass en løsning.
– Det skyldes flere ting at vi ikke har fått dette på plass. Men dette er vi i ferd med å få løst, sier han, uten å ville gå mer i detalj enn det.
Etter det Sysla kjenner til er det de to ekspedisjonshurtigrutene MS Roald Amundsen og søsterskipet MS Fridtjof Nansen med levering i 2018 og 2019 Kleven mangler byggefinansiering for.
Kleven-konsernet er i trøbbel, og må få inn frisk egenkapital for å overleve.
– Dette jobber vi med. Vi tror en løsning er nært forestående, og at vi vil ha dette på plass i løpet av noen få uker, sier administrerende direktør Ståle Rasmussen.
Han er foreløpig den eneste utenom Kleven-familien som har eierandeler i landets største skipsbyggingskonsern, med base i Ulsteinvik.
Har lånt av de ansatte
Fakta
Klevenkonsernet
Kleven Martime Holding er største aksjonær i Klevenkonsernet, med 90,21 prosent av aksjene.
Kleven Maritime Holding har flere eiere, med selskapet John Kleven as som det største.
John Kleven as, som styreleder Kjersti Kleven og Annelise Kleven Godø eier halvparten av hver, eier 47,49 prosent av aksjene i Kleven Maritime Holding.
Bortsett fra konserndirektør Ståle Rasmussens aksjepost på 1,08 prosent er alle aksjene i Kleven Maritime Holding eid av medlemmer av Klevenfamilien.
Konsernet omfatter verftet i Ulsteinvik og Myklebust Verft i nabokommunen Sande, selskapet Kleven Maritime Contracting som er arbeidsgivar for omkring 300 utenlandske ansatte og en del mindre datterselskap.
Pengene har rent ut av verftsgruppen, som har tapt nesten en halv milliard kroner på driften de siste to årene.
Marerittprosjektet BNR 379 alene står for over halvparten av tapet, som har ført til at morselskapet Kleven Maritime og de heleide verftene Kleven Verft og Myklebust Verft er i brudd med lånebetingelsene sine, og lever på kreditorenes nåde.
Dermed må ny egenkapital på plass for å redde en av de største arbeidsplassene på nordvest-landet, som i fjor sysselsatte 719 årsverk.
De ansatte og eksisterende eiere har allerede trådt til.
Fra juni i år har de ansatte i Kleven-konsernet forpliktet seg til å bidra til å garantere for et ansvarlig lån på 24 millioner kroner. I tillegg har eierne i Kleven-familien gått inn med et ukjent beløp.
Søker nye medeiere
Men nå er det ikke mer å hente. Styret i morselskapet Kleven Maritime har engasjert finansielle rådgivere med mandat til å innhente ny egenkapital.
Les også: Kleven tapte 268 millioner på dette skipet
Rasmussen vil ikke si noe om hvem de er i dialog med, men det er på det rene at de eksisterende eierne ikke sitter med nok frisk kapital til å redde selskapet, og at eierkonstellasjonen i Kleven-konsernet vil bli endret.
– Det vil nok bli ekstern kapital i vår balanse ja, sier Rasmussen.
Jobber med å synliggjøre verdier
Samtidig jobber Kleven med å synliggjøre allerede eksisterende verdier i selskapet.
– Vi har gjort noen investeringen i oppgraderinger ved verftene de siste årene som ikke er synliggjort i de bokførte verdien. Det jobber vi med å få taksert, sier Rasmussen.
Nå er verftsgruppen i brudd med lånebetingelsene, som vil si at bankene i realiteten kan ta over det de har pant i av konsernets verdier, dersom de ønsker det.
Så langt har det ikke skjedd, og med høyere bokførte verdier, vil Kleven Maritime være være nærmere å komme seg ut av den situasjonen.
– Det vil kunne være medvirkende, ja, sier Rasmussen.
Negativ arbeidskapital
Men dette vil altså ikke alene være tilstrekkelig til å redde konsernet.
Som følge av underskuddet i 2016 er egenkapitalen svekket fra 445 millioner kroner i 2015 til 206 millioner kroner ved utgangen av fjoråret, ifølge konsernregnskapet.
Det er først og fremst Kleven Verft som tærer på egenkapitalen, men også det heleide Myklebust Verft i Gursken har gått i minus de to siste årene.
“Som følge av underskudd de to siste årene er egenkapitalen og likviditeten betydelig svekket, og arbeidskapitalen er negativ”, skriver styreleder Kjersti Kleven i årsregnskapet.
Ved utgangen av fjoråret hadde konsernet drøye 415 millioner kroner i kontanter.
Fra en lengre perdiode med godt driv i Nordsjø-markedet, og stigende ratene, tok moroa brått slutt denne uka.
Etter lang tid med god Nordsjø-aktivitet har flere fartøy måtte returnere til kai.
For ankerhåndteringsfartøy er oppsummeringen hos Westshore ingen nye slutninger, ingen nye etterspørsler og lite å rapportere.
For de som er på supplybåt har det vært mulig å stikke ut på jobb. Det har vært et par nye slutninger de siste dagene, og markedet er fortsatt ganske stramt på begge side av Nordsjøen.
I serien “Folk på Sjøen” forteller vi historien bak noen av øyeblikkene på havet. Har du et bilde, merk det med #sysla på Instagram.
Sammen med forskere, studenter, filmteam og ROV-piloter, var mannskapet på Stril Explorer i fjor høst på ekspedisjon.
– En dag tok vi en pause i oppdraget, og over 40 stykker hoppet uti for å bade midt i Svartehavet, forteller kaptein Frode Gilje i Stavanger-rederiet Simon Møkster.
På havbunnen under lå en forsvunnet verden med over førti eldgamle skipsvrak. Flere datert tilbake til 1300-tallet. Med bruk av fjernstyrte undervannsfarkoster kunne man om bord fryde seg over bildene av de historiske funnene, sier Gilje.
Vanligvis er den erfarne kapteinen ute på helt andre oppdrag.
– Det utviklet seg også vennskap på tvers av yrkesgreiner, så turen var veldig sosial og kjekk
– Med en litt annen profil og litt mykere enn vi er vant til.
Nysgjerrig på skipsvrakene de fant? Sjekk det ut her.
– Eg er svært glad og takksam for at Bergens Rederiforening ser verdien av det målretta arbeidet som er lagd ned sidan 2012 og difor vel å satse vidare ved NHH, no i samarbeid med Stiftelsen Neptun Bergen, seier Roar Os Ådland.
– Slik industrifinansiering er uvurderleg i konkurransen om nasjonale forskningsmidlar og gjer oss i stand til å forsette å byggje opp Senter for shipping og logistikk ved NHH til eit næringsretta og internasjonalt leiande forskingsmiljø, utdjupar Ådland. Han er knytt til Senter for shipping og logistikk, leia frå Institutt for foretaksøkonomi ved NHH.
Skisfartsøkonomi i fokus
Hovudoppgåvene i stillinga er å initiere og gjennomføre forsking knytt til problemstillingar innan skipsfartsøkonomi og å arbeide for å skape eit miljø og interesse for skipsfartsforsking og skipsfartsrelaterte fag på NHH.
Dei fem nye åra bidrar til å sikre grunnlaget for eit langsiktig miljø og betre samarbeid mellom næringa og det maritime miljøet, og NHH.
Internasjonal verdiskaping
Avtala bygger på ei felles forståing om at eit tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar og næringsliv er viktig. Bergens Rederiforening, Stiftelsen Neptun Bergen og NHH har ein felles tankegang om at eit tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar og næringsliv er viktig for å halde forretningsverksemd relevant og oppdatert, og bidra til å styrke forsking og utdanningstilbod. Samla bidrar dette til regional, nasjonal og internasjonal verdiskaping for næringa.
Stor nytte
Geir Mjelde, styrelear i Bergens Rederiforening, kommenterer samarbeidet med NHH slik:
– Den maritime klynga i bergensområdet har stor nytte av eit tett og godt samarbeid med dei fremste akademiske organisasjonane. Vi er svært nøgde med resultata av gåveprofessoratet så langt og ser frem til ein ny femårsperiode der medlemmane våre kan dra fordelar av NHH og Roar Aadland sitt vidare arbeid innan skipsfartsøkonomi. Bergens Rederiforening har inngått eit samarbeid med Stiftelsen Neptun Bergen om finansieringa av det nye gåveprofessoratet.
Øystein Thøgersen, rektor ved NHH, er svært nøgd med avtalen.
– Denne avtalen er eit strålande eksempel på korleis tett interaksjon med næringslivet bidrar til høg relevans i både forsking og undervisning. For NHH er det svært viktig å bidra til kompetanseutviklinga i skipsfartsnæringa, seier Thøgersen.
Staten skyt inn midlar
Gåva fell inn under forskrifta om gåveforsterking. Det inneber at staten bidrar med eit tillegg tilsvarande 25 prosent av gåvebeløpet.
Den nye avtala gjeld for perioden 20. august 2017-19. august 2022.
Etter tre år med solid vekst på ruten mellom Kristiansand og Hirtshals, investerer det norskeide rederiet i en ny katamaran som gir høyere kapasitet, bedre komfort, flere avganger og lengre sesong. Det nye skipet markerer også en satsing på frakt.
– Dette er en ny milepæl i Fjord Lines utvikling. Vi har lyktes meget godt på ruten de siste årene og er strålende fornøyde med å ha bestilt et nytt skip, sier Rickard Ternblom, konsernsjef i Fjord Line AS, i en pressemelding. Han understreker at investeringen også vil gjøre Fjord Line til en aktør i fraktmarkedet på strekningen.
Det australske verftet Austal Ships Pty Ltd har fått oppdraget med å bygge skipet, som vil representere en ny teknologisk standard og gi klare miljømessige gevinster på ruten når det står klart til sommersesongen 2020.
Nytt konsept
Det nye skipet bygges med kapasitet til 1.200 passasjerer og over 400 biler – nesten en dobling fra dagens kapasitet.
Fjord Line vil fram mot sommersesongen 2020 investere i dagens katamaran, HSC Fjord Cat, for å sørge for et fortsatt konkurransedyktig produkt på linjen over Skagerrak.
– Vi jobber kontinuerlig med å utvikle alle våre produkter fra Bergen, Stavanger, Kristiansand, Langesund og Sandefjord. Det innebærer også oppgraderinger på dagens skip, sier Ternblom.
God utvikling for ruten
Fra 2014 til 2016 vokste Fjord Line med 26.000 passasjerer og 7.400 biler på ruten mellom Kristiansand og Hirtshals. I 2016 fraktet rederiet 213.000 passasjerer på ruten, fordelt på 576 seilinger.
– Vi ønsker å være innovative i utviklingen av nye produkter og ruter, en kongstanke vi håper skal sikre fortsatt vekst i mange år framover, sier Rickard Ternblom i Fjord Line.
Folla Maritime Service AS har inngått kontrakt med Bjørøya AS og Midt-Norsk Havbruk AS om levering av to hurtiggående fartøy.
Fartøyene i som er i modellen BMF 35 er på 11 meter og med plass til åtte personer. Båtene har marsjfart på 35 knop, og en toppfart på 44 knop.
– Vi har igjen valgt Folla Maritime Service som leverandør, siden vi er veldig fornøyd med kvaliteten på de tidligere fartøyene levert av dem. I tillegg er nærhet og muligheten for god oppfølging viktig for oss, sier Marius Olsen i Bjørøya AS i en melding.
Verftet i Nord-Trøndelag har i tillegg to Follawork 35 under produksjon.
