Onsdag meldte bergensrederiet Forland at undervannsselskapet Fugro terminerer kontrakten med det ene av rederiets to skip. Subsea-båten Fugro Saltire har vært på kontrakt med Fugro siden skipet ble levert i 2008, og har de siste årene blant annet jobbet med å grave grøfter mellom plattformer i Nordsjøen og legge til rette for havgående vindmøller. Nå terminerer Fugro kontrakten ett år før tiden, med virkning fra oktober i år. Frode Bjørn Forland, som eier og er administrerende direktør i selskapet, tar ikke det så tungt. – Jeg tror ikke det vil bli nødvendig med rettslige skritt for å få pengene våre. Det går klart frem av kontrakten hva som skal skje i en slik situasjon, og beløpet er garantert for av morselskapet i Fugro, sier han. Skylder 300 mill. på båten Forland, andre generasjons reder i det tradisjonsrike offshore-rederiet (les mer om historien i faktaboksen under), har allerede planene klare for skipet. Fakta Forlenge Lukke E Forland rederi Ellen Marie Forland, Frode Bjørn Forlands mor, vokste opp på Huftarøy i Austevoll kommune. Etter realskole på hjemstedet Storebø reiste hun til Bergen for å ta examen artium, noe som ble unnagjort på to år. Deretter reiste hun til København for å studere kjemi. I 1953 kom hun tilbake til Bergen og giftet seg med Mikkal Reinart Forland fra Austevoll. Sammen startet de skipsmeklerfirma i Bergen. I 1973 startet Ellen Marie Forland eget rederi. Hun ble rederen og mannen skipsmekleren. Hun kjøpte Det Bergenske Dampskibsselskabs gamle kystruteskip, MS «Ara» i 1973. Etter hvert ble spesialskip for seismiske undersøkelser (oljeletingsskip) en spesialitet. Forland-rederiet var det første som lette etter olje på norsk sokkel, med dynamitt som hjelpemiddel. Dynamitten ble sprengt, og lydbølgene avlest. Ellen Forland var en svoren tilhenger av norske sjøfolk og norsk flagg. Hun var kvinnen som reddet BMV, Laksevåg fra konkurs i tiden rundt årtusenskiftet. Hun hadde da tre skip liggende ved verftet for ombyggingsarbeider og til service og reparasjon. Etter Ellen Forlands død i 2010 begynte arbeidet med å omorganisere rederiet til et tradisjonelt shippingkonsern, og en tung satsing innen subsea. – Vi har vært i forhandlinger med Fugro ganske lenge, så vi visste om at dette kom. Nå vil det sannsynligvis bli en kort ombygging av skipet før vi går ut på nye oppdrag. Men ingenting er bekreftet ennå så jeg kan ikke si mer om det, sier han. Les også: Ny sjef i Forland Et nytt oppdrag vil være kjærkomment. Forland har et obligasjonslån med om lag 300 millioner kroner utestående, med 12 prosent rente og pant i skipet. De siste handlene med lånet, som forfaller til neste år, var gjort til kurs 90, for en drøy måned siden. Når et obligasjonslån handles til kurs under 100, sier det noe om aktørene i markedet sitt syn på risikoen for at obligasjonslånet ikke vil innfris. Jo lavere kurs, desto høyere kan man anta at den oppfattede risikoen for mislighold er. Opprinnelig var lånet på 525 millioner kroner, og Forland er ikke bekymret for om de vil klare å innfri det. – Det er rimelig godt nedbetalt. – Så dette er ikke slutten for rederiet? – På ingen måte, sier Forland. Oppdragsgiveren gikk konkurs Den andre båten i rederiets eie, subsea-skipert Forland Inspector fra 2013, har han nylig landet en kontrakt til, forteller han. – Den skal gjøre subsea-arbeid i ni måneder, med opsjon på ytterligere tre måneder. Også denne båten møtte problemer hos sin tidligere befrakter, EMAS-AMC, som ikke var i stand til å betale leie for skipet i november i fjor. Da skipet ble levert i 2013 fra Havyard, som forøvrig også var inne på eiersiden i fartøyet en periode, startet den på en femårskontrakt med EMAS-AMC, ifølge Skipsrevyen. Så gikk EMAS-AMC konkurs. – Bedre enn opplag I januar kom fartøyet av kontrakt, men nå er det altså sikret jobb igjen, ifølge sjefen, som ikke vil ut med betingelsene. – Det betaler bedre enn å ligge i opplag. Vi vil komme med flere detaljer om denne kontrakten senere, sier Forland, som har satt ut både teknisk drift og bemanning på skipene til selskapet OSM. Sjekk Opplagsregisteret her! Som alle andre i denne sektoren, har bergensrederiet med fire ansatte merket nedturen (klikk på faktaboksen under for å se detaljer fra siste års regnskap). Fakta Forlenge Lukke I fjor ble driftsresultatet i det heleide Forland Subsea, hvor skipet Forland Inspector ligger, negativt med 55 millioner kroner. På dette skipet ble det gjort en nedskriving av skipsverdien på 81 millioner, til 557,5 millioner kroner (se flere regnskapstall i tabellen under). Tall i millioner kroner20162015 Inntekter126,3123,1 Driftsresultat-55,138,5 Nedskrivinger81,6 Resultat før skatt-76,714,5 Selskapet E Forland, hvor Fugro Saltire ligger, fikk i fjor et driftsresultat på 57,5 millioner kroner. Skipet er i regnskapet verdsatt til 361 millioner kroner (se flere regnskapstall i tabellen under). Tall i millioner kroner20162015 Inntekter90114 Driftsresultat57,542,9 Resultat før skatt29,412,6 Morselskapet Frode Bjørn AS, som eies av Frode Bjørn Forland, hadde ved utgangen av 2016 en langsiktig gjeld på 296 millioner kroner (se flere regnskapstall i tabellen under). Tall i norske kroner20162015 Inntekter00 Driftsresultat-88.000-107.150 Resultat før skatt-58.125.74122.250.337 – Jeg tenker at dette markedet skal ta seg opp igjen. Det vil ta en stund til den store oppturen, men vi ser mye optimisme fremover. – Dere er en ganske liten aktør nå. Hvordan er det å kjempe mot de store om oppdrag? – Produktet vi selger er skipet og operasjonen. Så lenge vi har gode skip og gode folk, går ryktet foran oss. Da spiller det ingen rolle hvor stor du er, sier Forland.

Hydrogenfartøyet Energy Observer ble nylig døpt i Paris forrige uke og forlot den franske hovedstaden i forrige helg. Katamaranen har ifølge Business Insider kostet 5.25 millioner dollar. 130 kvadratmeter solcellepaneler Den over 30 meter lange og 12,8 meter brede katamaranen skal kun drives av fornybar energi. Det innebærer at Energy Observer er dekket av 130 kvadratmeter med solpaneler. I tillegg har fartøyet to vertikale vindturbiner som produserer strøm, en kite koblet til propellen og et system som forvandler vann til hydrogen gjennom elektrolyse. All energi skal genereres fra fornybare kilder til fartøyets motor, og båten vil kombinere en rekke kilder så Energy Observer kan seile rundt jorden på en 100 prosent grønn måte. Katamaranen kan gå på sol om dagen, lagre energi i batteri og gå på hydrogen om natta. Målet for den verdensomspennende ekspedisjonen er å vise mulighetene med fornybar energi. 1. 130 m2 med solcellepanel 2. To vindturbiner 3. desalinering for å forvandle sjøvann til ferskvann 4. Navigering 5. Monitoreering 6. Vannkompressor 7. Kite 8.Elektrolyse for å forvandle vann til hydrogen 9. Hydrogenlagre 10. Brenselcelle 11. Batterier 12. Elektriske motorer Ombygging Energy Observer ble sjøsatt i den franske havnebyen Saint Malo i april. De siste to årene har et team på over tredve stykker med arkitekter, designere og ingeniører jobbet med katamaranen. Fartøyet ble opprinnelig bygd i Canada i 1983, har blitt brukt som racerbåt og har blitt forlenget flere ganger. Nå skal 100 fot seile rundt jorda på blant annet hydrogen. Her hjemme vil Sogn og Fjordane få sin første hydrogendrevne passasjerbåt i 2021, som etter planen skal bygges hos Brødrene Aa. Flere tester også ut bruk av solceller i ulik skala. Toppdekket til japanske K Lines bilskip Drive Green Highway er tapetsert med 900 solcellepanel, noe som reduserer eksosutslippene fra det gigantiske skipet. Og i løpet av første halvår 2018 får et av Maersks tankskip to tredve meter høye, roterende seil, med en diameter på fem meter, om bord for å redusere bruk av drivstoff. 50 land Energy Observer skal teste og vise sine egenskaper verden rundt. De neste seks årene skal katamaranen besøke 101 havner i 50 ulike land, og via prosjektets hjemmeside kan seilingsruten følges i sanntid. Ifølge Teknisk Ukeblad vil Norge få besøk av farkosten i Oslo, Bergen og Ålesund i 2019.

Marin Teknikk på Sunnmøre designer og prosjekterer skip og eig også to dotterselskap i Polen som utfører prosjekteringsarbeid. Selskapet merker dei tøffe tidene innanfor olje- og oljeservice og måtte konstantere kraftig nedgong i omsetninga i fjor. Men dei finn nye segment og ventar ein tilfredsstillande aktivitet i andre halvår i år. I fjor fekk selskapet driftsinntekter på 90 millioner kroner, mot 188 millioner kroner året før. Resultatet før skatt vart eit lite underskot på 200.000 kroner, mot eit overskot på 48 millioner kroner året før, skriv Nett.no. Selskapet har hatt svært gode overskot i mange år, dei siste ti åra har det samla resultatet før skatt vore over 250 millioner kroner. Vil styrke seg på andre segment Styret skriv i årsmeldinga for 2016 at marknadsituasjonen innan olje og oljeservice var vanskeleg i fjor og at dei ikkje ventar vesentleg betring i denne marknaden i 2017. – Spesielt første halvår i 2017 er venta å bli utfordrande med ein fortsatt avtagande ordrereserve, skriv styret. Selskapet har i løpet av fjoråret fortsett si bevisste satsing på å styrke seg innanfor sine øvrige marknadssegment, fortrinnsvis cruise/yacht og offshore mining. Dei ventar at det vil bli inngått nye ordrer i desse segmenta i 2017, og saman med eksisterande ordrereserve ventar dei at selskapet vil ha ein tilfredsstillande aktivitet for andre halvår. Ikkje renteberande gjeld  Marin Teknikk eig også aksjer i andre selskap og styret skriv at investeringane er i aksjer og selskap som er vurdert til å ha begrensa risiko og god likviditet. Selskapet har ein bokført eigenkapital på 56 millioner kroner, noko som gir ein bokført eigenkapitaldel på ca. 54 prosent. Marin Teknikk har ikkje renteberande gjeld. Selskapet hadde 61 tilsette ved årsskiftet. Eigd av Marin Group Marin Teknikk er eigd av Marin Group i Tjørvåg, der Svein Rune Gjerde er majoritetseigar. I tillegg eig Myrthle Jorunn Gjerde, Dagrun Wiik Gjerde og Richard K. Gjerde  15 prosent kvar gjennom sine investeringsselskap. Marin Group hadde bokførte eigedeler ved årsskiftet på 90 millioner kroner og ein bokført egenkapitaldel på 99 prosent. Marin Group har blant anna gått inn med pengar i det nye selskapet Olympic Subsea til Stig Remøy i vinter.

Fartøyet bygges for den tyske regjeringen, og blir Tysklands første forskningsfartøy som opererer på LNG. Wärtsilä skal blant annet levere to motorer som kan gå både på LNG og konvensjonelt drivstoff, rengjøringssystemer og lagringssystemer for drivstoff. Kontrakten ble signert i juni, melder Wärtsilä. Tidligere har Kongsberg også sikret seg levering til fartøyet som får navnet Atair. Fartøyet bygges ved Fassmer skipsverft i Tyskland og skal eies av Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie (BSH). I tillegg skal Wärtsilä levere motorer og rengjøringssystemer til tre tyske politibåter som bygges ved samme verft. Utstyret leveres til verftet i midten av 2018, og fartøyet skal være på sjøen tidlig i 2020.