Hurtigruten vurderer ulike flaggstater for minst fire av sine skip, skriver Klassekampen. Fra 1. januar 2021 kan rederiets skip seile under utenlandske flagg, selv om de er på ekspedisjonscruise i norske farvann.
Les også: Hurtigruten bryter regelverket på nytt. Får gjennomføre omstridte seilinger.
Kommunikasjonsrådgiver Hanne Taalesen i Hurtigruten understreker at rederiet er norsk og at de ønsker å seile under norsk flagg.
– Men samtidig vil vi måtte forholde oss til gjeldende lover og regler, både her og andre steder i verden hvor vi seiler, og vi opererer i en sterk internasjonal konkurranse. Det er i dag ikke tatt noen avgjørelser når det gjelder en eventuell utflagging, sier Taalesen til avisen.
Les også: Sjømannsforbundet: – Hurtigrutens jomfrutur vil bryte loven
Hurtigrutens nyeste fartøy Roald Amundsen som ble tatt i bruk i sommer, har norske 15 offiserer og et mannskap på 70–80 personer fra Filippinene. Også fartøyet Fram har norske offiserer og utenlandsk besetning. Ifølge Klassekampen kan det også bli slik på fire andre skip.
Les også: Stoppet utflagging etter press fra Statnett
Hovedtillitsvalgt Jørn Lorentzen i Norsk Sjømannsforbund sier at deres hovedkrav er at fartøy som opererer i norske farvann, skal ha Norge som flaggstat og norsk som språk og må følge norske lønns- og arbeidsvilkår.
Subsea 7 melder i dag at selskapet har vunnet to kontrakter som tilsammen klassifiseres som en såkalt «sizeable contract», hvor verdien er et sted mellom 50 og 150 millioner dollar.
Kontraktene er tildelt av BP Exploration og gjelder arbeid på Azeri Central East-prosjektet i Azeri-Chirag-Deepwater Gunashli-feltet i det Kaspiske hav.
Arbeidet består av ingeniørarbeid og konstruksjon av subsea-strukturer og transport og installasjon av «spools».
I tillegg skal selskapet plassere en 18.500 tonn tung «topside» over en 16.200 tong stålplattform. Arbeidet er forventet å gå over to år fra 2021.
– Dette prosjektet reflekterer vårt lange samarbeid og tidlige engasjement med BP Exploration og bygger på vårt aktivitetene vår i Azerbadjan. Vi ser frem til å øke vår tilstedeværelse i markedet med trygge og pålitelige løsninger for offshoreutviklingen, sier Gilles Lafaye, visepresident for Afrika-regionen i Subsea 7.
– Det ser ut til at rederiet vil engasjere et bergingsfirma for å rette opp tråleren på kjøl der den ligger, pumpe den for vann og planlegge tauing. Skroget har ingen store hull og ser ut til å være bra tett, så når de får den opp og lenset for vann vil den nok flyte, sier innsatsleder Kaj Christiansen i Tromsø brann og redning til NRK.
Kystverket har pålagt Rederiet Murmansk Trawl Fleet å fjerne vraket, men det kan ta flere måneder.
– Det er opp til eier å komme med en god plan som vi godkjenner. Det må ta den tiden det tar, har seniorrådgiver Kjersti Dale i Kystverket uttalt.
Les også: Brennende russisk tråler kantret
Havnedirektør Jørn-Even Hanssen sier til Nordlys at han ikke er sikker på om tråleren er borte før jul.
– Men vi kommer til å pushe på i denne saken. Vi er ikke interessert i å ha et vrak liggende her oppe i lang tid, sier han.
Forurensning
Representanter fra det russiske rederiet var på plass i Tromsø torsdag kveld. Forsikringsselskapet til rederiet, som eier tråleren Bukhta Naezdnik, har signalisert et ønske om å overta vaktholdet.
– Det kan bli et skifte allerede mandag eller tirsdag. Det har de rett til, men vi må forvisse oss om at de som overtar jobben kan følge med lensesystemet, ha en saneringsplan, miljøtiltak og alt som kreves ved en slik aksjon, sier innsatsleder Kaj Christiansen.
Selv om Kystverket trekker seg tilbake, har de fortsatt tilsynsmyndighet, og kan forsterke pålegg hvis de ikke er fornøyd med jobben.
Les også: Tolv til legevakten etter brann i russisk tråler i Tromsø
Foreløpig har det kommet lite oljesøl ut fra havaristen, men hvis skipet heves eller flyttes, kan konstruksjoner briste. Det er potensielt 180.000 liter diesel om bord som kan havne i sjøen.
– Reder jobber med en plan for videre tiltak. Vi holder løpende kontakt med dem, men det vil jo være krevende operasjoner som må gjennomføres. Vi gir de nå tid til å planlegge, sa Kystverkets vaktleder Ingrid Lauvrak til Nordlys søndag.
Dykkere
Dykkere skal undersøke skroget i forkant av hevingen.
– Det skal inn et dykkerfirma som skal sjekke fartøyet under vann. Det er for å forberede videre vrakhåndtering, sier Christiansen til avisa.
Dykkerne skal sjekke om det er skader på luker, ventiler eller om det er svake punkter som har betydning for en eventuell snuoperasjon av skipet.
– Forsikringsselskapet taler rederen sin sak. Det er god dialog. De har ikke kommet lenger om tråleren skal vrakes eller om det er verdier å gjenoppbygge.
– Hvor lang tid tror du dette tar?
– Jeg tror det tar en måned eller lengre tid før det har skjedd noe konkret. Det kommer litt an på om de finner bergingsfirma nært eller må hente fra andre land, sier innsatslederen.
– Det grønne skiftet er kommet til politikken, men nå flytter kapitalen seg i grønn retning minst like raskt som i politikken, sier konserndirektør for bedriftsmarked, Ragnhild Janbu Fresvik.
Sparebanken Vest har tidligere gjort det klart at bedriften skal bli klimanøytral, og at banken også vil stille krav til eksterne leverandører. Nå jobber de videre med bedriftskundene sine.
Innen skipsfart slutter Sparebanken seg til Poseidon Principles og Responsible Ship Recycling Standards (RSRS), et initiativ som ble lansert i sommer, der flere av verdens ledende shippingbanker står bak. Målet er et grønt skifte i skipsfarten.
NULL UTSLIPP: Sparebanken Vest har et utslipp på 239 tonn CO?, og sikter mot nullutslipp. Nå vil banken også se nærmere på kundenes utslipp. Rune Sævig
Stiller klimakrav
– Når flere banker går sammen om å iverksette disse tiltakene sammen med kundene, kan vi faktisk få til en endring, sier Fresvik.
Ved å signere på dette initiativet, er banken blant annet forpliktet til å følge opp rederikundenes utslippskutt.
– Banken i seg selv har et utslipp på 293 tonn CO?, men vi finansierer mange skip, alt fra store kjemikalietankere til mindre bulkbåter med et samlet utslipp på 850.000 tonn CO?. Når vi også får ned utslippene til utlånskundene, begynner det å monne, sier Fresvik.
Les også: Får støtte til etablering av verdikjede for hydrogen
Hun sier at bankens kapital nå skal bidra til å nå Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMO) mål om 50 prosent utslippskutt innen 2050, og helst før den tid.
Sparebanken Vest kommer i tillegg til å be rederne om årlige rapporter med status for utslipp og konkrete planer for ytterligere utslippsreduksjon.
Får konsekvenser
Ifølge Fresvik vil de rederne som tar miljøgrep få bedre lånebetingelser, mens de som ikke følger opp vil merke det i forhold til mulighet for videre finansiering.
– Utslippene knytt til utlånskronene våre i shipping skal ned. Selv om det er en teknologirevolusjon på gang innen grønn skipsfart, er det allerede teknologi og mulige tiltak for å redusere utslippene i store deler av skipsfarten i dag. Vi opplever at kundene våre også er opptatt av dette, slår hun fast.
Les også: Nå kan maritime leverandører få finansiering med GIEK-garanti
Konserndirektøren legge også vekt på transparens. Som en del av Poseidon Prinsippene forplikter bankene seg i fremtiden til å synliggjøre klimkonsekvensene av utlånspolitikken.
Fresvik ser også for seg en akselererende utvikling der investorer ønsker at kapitalen skal gå i grønn retning, og at dette vil forsterke det grønne skiftet i finansnæringen.
Bærekraftig skraping
Også ved slutten av skipenes levetid, skjerper banken kravene til at låntakerne vil skrape og resirkulere fartøyene på bærekraftig vis gjennom Responsible Ship Recycling Standards (RSRS).
– Hvorfor gjør dere alt dette?
– Det er tydelig forankret i bankens bærekraftsstrategi, hvor vårt mål er at Vestlandet skal bli en ledende region på klimateknologi og klimakutt innen 2030, sier konserndirektøren.
Les også: – Det er ikke enkelt nok for rederiene å velge miljøvennlige løsninger
Også DNB og Nordea har sluttet seg til Poseidon Principles. DNB, som er en av de største bankene innen skipsfart, var med på å utarbeide prinsippene.
– Vi i DNB ønsker å ta en tydelig rolle i klimaarbeidet og for oss vil det være viktig å være en aktør som er med på å dra hele shippingsektoren i riktig retning i kampen for klima. Dette sa Kristin Holth, leder for Ocean Industries divisjonen i DNB, i forbindelse med at tiltakene ble lansert i sommer.
I juni la regjeringen frem handlingsplanen for grønn skipsfart. Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden i playeren her:
Mens USA har 287 krigsskip, har Kina nå over 300 fregatter, korvetter og andre militære fartøy. Kinas president Xi Jinping har tidligere uttalt at han ønsker å gjøre landet til en «polar stormakt».
Les også: Se hva mannskapet må ha for å overleve fem døgn på isen
– Jeg er ikke i tvil om at Kina har et strategisk mål om å sende marinen til Arktis. De ønsker å beskytte de kommersielle skipene som skal frakte varer langs nye handelsruter, og med tiden vil de også utplassere atomubåter i nordområdene, sier tidligere marinekaptein Jim Fanell til Aftenposten.
Fanell sier at dersom ingen utfordrer dem, vil de kunne dominere verdenshavene innen 2049.
Les også: KV «Svalbard» norgeshistoriens første skip på Nordpolen
Stein Tønnesson, tidligere direktør ved det norske fredsforskningsinstituttet PRIO, mener Kina bryter folkeretten i Sør-Kinahavet ved å gjøre krav på nærmest hele området. Hvordan de opptrer når det gjelder fiske, olje og militær utnyttelse kan skape utfordringer også for Norge, blant annet utenfor Svalbard, mener han.
Les også: Kronprins Haakon skadet under isbryting: – Udramatisk, sier rederisjef
– Norske myndigheter mener at dette hører inn under Norges kontinentalsokkel, men det er ikke soleklart at dette får internasjonalt gjennomslag. Her kan det tenkes at Kina vil utfordre Norges krav, for eksempel for å begynne med oljeboring.
Torsdag smalt hertuginne Cathrine av Cambridge champagneflasken i siden på britenes splitter nye forskningsskip, RRS «Sir David Attenborough».
Forskningsskipet er bygget ved Cammell Laird-verftet i Liverpool.
Flere tusen var samlet ved det tradisjonelle, britiske skipsverftet for å få med seg dåpen av skipet, som ifølge BBC skal ha kostet 200 millioner britiske pund, om lag 2,2 milliarder kroner.
Avstemming tok helt av
Det flunkende nye forskningsskipet har fått kallenavnet «Boaty McBoatface» etter at det britiske forskningsrådet ba publikum om hjelp til å stemme frem navnet til det nye skipet i 2016.
Avstemmingen ble så populær at forskningsrådets nettsider bukket under, men navnevalget falt til slutt på den populære britiske BBC-programlederen, Sir David Attenborough, som er kjent for sine naturprogrammer og filmer.
De gule autonome undervannsfarkostene som skipet er utstyrt med, har i stedet fått det populære navnet «Boaty McBoatface».
Se dette innlegget på Instagram
Et innlegg delt av Kensington Palace (@kensingtonroyal) Sep. 26, 2019 kl. 11:41 PDT
Les også: Trolig kroken på døra for norskeid verft som bygde Titanic
RRS «Sir David Attenborough» er svært lik det norske forskningsskipet «Kronprins Haakon», som ble døpt i Tromsø tidligere i år.
Det er kanskje ikke så rart når designet til begge skipene er utviklet ved Kongsberg Maritime (tidligere Rolls-Royce) sin avdeling i Ålesund.
Forskjellen mellom de to forskningsskipene er først og fremst at «Sir David Attenborough» er en del større, mens «Kronprins Haakon» er designet for å være mer robust i is, ifølge president i Kongsberg Maritime, Egil Haugsdal.
Fakta
Forlenge
Lukke
RRS «Sir David Attenborough»
Lengde: 128 meter
Vekt: 15 000 bruttotonn
Isbryterkapasitet: 1 meter tykk is i 3 knop
Har plass til 60 forskere og et mannskap på 30 om bord
Kilde: British Antarctic Survey
RRS «Sir David Attenborough» til venstre og norske FF «Kronprins Haakon». Foto: NERC/Polarinstituttet
Attenborough til stede
Han var selv til stede under dåpen.
– Det var veldig god stemning og en flott seremoni. Både de kongelige og David Attenborough selv var på plass, og holdt tale til stor jubel. Man kunne virkelig føle på den respekten han nyter av folket. Attenborough virket veldig beæret over at hans navn blir benyttet på skipet, forteller Haugsdal på telefon fra Storbritannia.
Verdien av kontrakten ligger et sted mellom 400–500 millioner kroner for Kongsberg Maritime.
Største fartøy på 30 år
Den 130 meter lange flytende forskningslaben, er det største sivile fartøyet som er bygget i Storbritannia på 30 år.
RRS «David Attenborough» erstatter RRS «James Clark Ross» og RSS «Ernest Shacleton», som ble returnert til eier GC Rieber i slutten av april i år, etter 30 års polartjeneste for British Antarctic Survey.
Den flunkende nye isbryteren skal være i stand til å bryte gjennom 1 meter tykk is med en fart på 3 knop.
Skipet skal være i full tjeneste fra oktober 2020 etter å ha gjennomført is-tester fra mars 2020.
Havnedirektøren i byen sa torsdag at det vil ta tid å få hevet den russiske tråleren Bukhta Naezdnik, som begynte å brenne onsdag.
– Jeg vil tro at det må komme lektere sørfra og at det vil ta litt tid å få hevet fartøyet, Vi må få ryddet opp så fort som mulig for å hindre utslipp og forurensning, sa havnedirektør Jørn-Even Hanssen til Nordlys.
Fredag morgen brant det fortsatt i tråleren som ligger kantret ved kaia i Breivika. Temperaturen er fortsatt høy og brannmannskapet kommer ikke til i hulrom om bord.
– På et tidspunkt under brannen onsdag ble det målt tusen grader i stålet, sier Johnny Magne Nilsen, som leder arbeidet på stedet, til NRK.
Ett av de første målene er å få losset 200.000 liter olje som er om bord. Det er også 2.700 liter ammoniakk i en tank i tråleren. Så langt har det ikke vært noen lekkasjer fra tanken. Kystverket har lagt ut oljelenser rundt den havarert båten.
Ifølge NRK vil russiske transportmyndigheter etterforske brannen. Representanter fra det russiske rederiet, Murmansk Trawl Fleet, skal ha ankommet Tromsø torsdag kveld.
Jobben de skipene skal gjøre er for en ukjent klient utenfor spotmarkedet i Nordsjøen, skriver Golden Offshore i en pressemelding fredag.
– Disse kontraktene starter i en periode hvor det er forventet at spotmarkedet i Nordsjøen vil være tregere som følge av den kommende vintersesonge, skriver rederiet.
Kontraktene gir selskapet en bærekraftig positiv driftsmargin (EBITDA) for deres første jobb.
– Jeg er veldig glad for at vi har klart å sikre vinterjobb for skipene, noe som er veldig viktig for oss. Samtidig er jeg fornøyd med at vi har en veldig høy utnyttelsesgrad for flåten i 2019 og inn i 2020, sier administrerende direktør i Golde Energy Offshore, Per Ivar Fagervoll.
Foto: Golden Energy Offshore
Stena Impero ble stanset av den iranske Revolusjonsgarden i midten av juli da det var på vei gjennom Hormuz-stedet. Iranske myndigheter har hevdet at tankskipet ble stanset som følge av at det hadde kollidert med et fiskefartøy og stukket av.
Navigasjonsdata viser også at skipet har endret kurs fra Jubail i Saudi-Arabia til havnebyen Port Rashid i Dubai, skriver Reuters. Det blir anslått at tankskipet vil nå Port Rashid, som ligger 250 kilometer fra Bandar Abbas, i løpet av en halv dag.
Rederiet opplyste denne uken at det ikke gjenstår noen forhandlinger med Iran og at det ikke foreligger noen siktelser i saken. 23 personer ble pågrepet da skipet ble tatt i arrest. Besetningen på skipet kommer fra Russland, India, Latvia og Filippinene.
Mandag denne uken opplyste iranske myndigheter at skipet ville bli frigitt innen kort tid, men det ble ikke satt noe tidspunkt. Skipet ble tatt i arrest rundt to uker etter at et iransk tankskip ble tatt i arrestert utenfor Gibraltar, etter anklager om brudd på sanksjonene mot Syria.
– Digitalisering, teknologi og havbruk er våre kjerneområder, sier Toril Eidesvik, konsernsjef i Nekkar, til Sysla.
Fremover skal selskapet fokusere på tre områder – «skipsheising», digitalisering av offshore-operasjoner og havbruk. Sistnevnte inneholder utvikling av lukkede oppdrettsanlegg, som vil prøve å få slutt på laksenæringens luseproblem og samtidig tilrettelegge for avfallshåndtering.
Under Eidesviks ledelse har Nekkar – tidligere TTS Group – tatt en helomvending på få år. I 2014 sa forgjenger Björn Andersson at «offshoremarkedet er helt dødt». Da Eidesvik tok over sjefsrollen i 2016, var hun tydelig på at skipet måtte få en ny kurs videre.
To år senere annonserte TTS salget av nesten hele virksomheten til finske MacGregor for 840 millioner kroner. Denne uken vil selskapet drysse 420 millioner utbyttekroner over aksjonærene, gjennom et ekstraordinært utbytte som tilsvarte over 60 prosent av børsverdien da det ble annonsert.
– MacGregor kjøpte 90 prosent av virksomheten vår, men ikke 90 prosent av inntjeningen, sier Toril Eidesvik til Sysla. Hun er nå konsernsjef i et tilsynelatende helt nytt selskap, med en helt annen forretningsstrategi.
Selskapet har fortsatt hovedkontor i Bergen, men antall ansatte i byen er kuttet kraftig som følge av salget, fra omkring 80 til dagens 8. Ansatte som tidligere jobbet for TTS i Bergen er fortsatt i jobb for andre virksomheter som er eid av MacGregor, ifølge selskapet.
– Syncrolift er juvelen vår
Drøbak-baserte Syncrolift er den eneste virksomheten selskapet ikke solgte. Det var også et av områdene konserngruppen tjente aller best på før salget.
Syncrolift er den globale markedslederen innen levering av skipsheiser til verft, med en markedsandel på 75 prosent, ifølge selskapet. Med en slik innretning kan verft løfte skip opp fra vannet, slik at man kan reparere skip på land. Dermed kan verftene blant annet fikse flere skip samtidig.
En Syncrolift-skipsheis kan heise opp alt fra mindre skip til skip som veier over 30.000 tonn.
– Syncrolift er juvelen vår. Det er et veldrevet og godt etablert selskap, og vi håper på å øke omsetningen ytterligere, sier Eidesvik.
I fjor omsatte segmentet for 215 millioner kroner, med en bruttomargin på rundt 17 prosent. Etter at Nekkar landet en ny kontrakt med Sør-Koreas marine i august, er ordreloggen før nybygg på 750 millioner kroner – det høyeste noensinne.
– Det er et fantastisk produkt, sier Eidesvik.
Virksomheten har kunder over hele verden, blant annet i Marokko, Pakistan, Kuwait, Sør-Korea, Vietnam og India.
– Vi solgte en til Pakistan i 2017 for 250 millioner kroner. Det tilsvarte da nesten tre ganger den årlige norske eksporten til Pakistan – en ekstremt stor eksportkontrakt, sier Trond Bogsnes, kommunikasjonsdirektør i selskapet.
Teknologien er utvikles i Norge, mens mye av produksjonen foregår i Kina.
Slik fungerer Syncrolift:
Digitalisering og fornybart til sjøs
Samtidig satser Nekkar på nye områder, deriblant digitalisering og robotisering av offshore-operasjoner, samt fornybar energi.
Tidligere i år kjøpte selskapet 51 prosent av Intellilift, et selskap i sterk vekst og som gikk i break-even i fjor, ifølge en presentasjon fra Nekkar.
– Med produkter fra Intellilift kan man for eksempel fjernstyre en kran fra styrehuset, uten å sitte i selve maskinen. Det er en tryggere løsning for mannskapet, sier konsernsjef Toril Eidesvik.
På kundelisten står blant andre Røkke-kontrollerte Aker BP og det danske energiselskapet Ørsted.
Slik ser Phoenix ut, et program utviklet av Intellilift. Bildet over er fra en havvindpark. Foto: Nekkar
– Dette kan brukes i mange forskjellige industrier, som havvindproduksjon og offshoreboring.
Vil bli kvitt lakselus
Selskapets havbruksatsing er kanskje den mest ambisiøse. Nekkar er godt i gang med utviklingen av det de internt kaller for «Starfish», et anlegg for lukket fiskeoppdrett.
Merden utvikles i samarbeid med en av de virkelig store fiskeoppdretterne i Norge. Navnet på samarbeidspartneren er enda ikke offentliggjort.
– En lukket merd kan sette en stopper for luse-problematikken. Vi håper å få en modell av merden i fjorden allerede neste halvår, forteller Eidesvik.
Lakselusen koster ifølge DN oppdretterne rundt fem milliarder kroner i året i behandling og dødelighet, og Mowi-sjef Alf-Helge Aarskog har til Kyst.no omtalt lakselus som selskapets «største utfordring».
– Vi bruker kompetansen vi har fra offshore-industrien til å utvikle nye produkter, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på dette prosjektet.
– Hvorfor gå inn i fiskenæringen, noe dere ikke har holdt på med tidligere?
– For det første har vi et konkurranseforbud som følge av salget, som fikk oss til å tenke over hva det er vi virkelig kan. Det vi har tenkt er å ta den kompetansen vi har i fra offshoremiljøet på Sørlandet, og det vi vet om teknologi for havnæringen, til å utvikle andre ting innenfor nye områder, sier konsernsjefen.
– Det er absolutt et dristig prosjekt, vi beveger oss inn i en ny bransje. Men vi kommer også med helt nye løsninger som bransjen ikke har sett før.
300 millioner i kontanter
Salget av TTS Group til MacGregor skulle opprinnelig være realisert i tredje kvartal i fjor. På grunn av at konkurransemyndigheter i Kina brukte lang tid på å godkjenne salget, kom de ikke i mål før i sommer.
Dermed måtte aksjonærene – blant andre Skeie-familien, Rasmussengruppen, og Ketil Skorstad – sitte stille i båten i lang tid, før de endelig kunne få utbytte fra selskapet.
– Vi er veldig glade for å kunne gi tilbake et så vesentlig utbytte til aksjonærene, sier Eidesvik til Sysla.
Enda sitter Nekkar med rundt 300 millioner kroner i kontanter, som tilsvarer nesten hele markedsverdien til selskapet.
– Hva har dere tenkt til å gjøre med pengene dere har til overs?
– Det gir oss mulighet til å tenke nytt og satse på gode prosjekter, men vi har ingen konkrete planer per i dag. Det er viktig å sitte igjen med litt penger, sier hun.
