– Det grønne skiftet er kommet til politikken, men nå flytter kapitalen seg i grønn retning minst like raskt som i politikken, sier konserndirektør for bedriftsmarked, Ragnhild Janbu Fresvik.
Sparebanken Vest har tidligere gjort det klart at bedriften skal bli klimanøytral, og at banken også vil stille krav til eksterne leverandører. Nå jobber de videre med bedriftskundene sine.
Innen skipsfart slutter Sparebanken seg til Poseidon Principles og Responsible Ship Recycling Standards (RSRS), et initiativ som ble lansert i sommer, der flere av verdens ledende shippingbanker står bak. Målet er et grønt skifte i skipsfarten.
NULL UTSLIPP: Sparebanken Vest har et utslipp på 239 tonn CO?, og sikter mot nullutslipp. Nå vil banken også se nærmere på kundenes utslipp. Rune Sævig
Stiller klimakrav
– Når flere banker går sammen om å iverksette disse tiltakene sammen med kundene, kan vi faktisk få til en endring, sier Fresvik.
Ved å signere på dette initiativet, er banken blant annet forpliktet til å følge opp rederikundenes utslippskutt.
– Banken i seg selv har et utslipp på 293 tonn CO?, men vi finansierer mange skip, alt fra store kjemikalietankere til mindre bulkbåter med et samlet utslipp på 850.000 tonn CO?. Når vi også får ned utslippene til utlånskundene, begynner det å monne, sier Fresvik.
Les også: Får støtte til etablering av verdikjede for hydrogen
Hun sier at bankens kapital nå skal bidra til å nå Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMO) mål om 50 prosent utslippskutt innen 2050, og helst før den tid.
Sparebanken Vest kommer i tillegg til å be rederne om årlige rapporter med status for utslipp og konkrete planer for ytterligere utslippsreduksjon.
Får konsekvenser
Ifølge Fresvik vil de rederne som tar miljøgrep få bedre lånebetingelser, mens de som ikke følger opp vil merke det i forhold til mulighet for videre finansiering.
– Utslippene knytt til utlånskronene våre i shipping skal ned. Selv om det er en teknologirevolusjon på gang innen grønn skipsfart, er det allerede teknologi og mulige tiltak for å redusere utslippene i store deler av skipsfarten i dag. Vi opplever at kundene våre også er opptatt av dette, slår hun fast.
Les også: Nå kan maritime leverandører få finansiering med GIEK-garanti
Konserndirektøren legge også vekt på transparens. Som en del av Poseidon Prinsippene forplikter bankene seg i fremtiden til å synliggjøre klimkonsekvensene av utlånspolitikken.
Fresvik ser også for seg en akselererende utvikling der investorer ønsker at kapitalen skal gå i grønn retning, og at dette vil forsterke det grønne skiftet i finansnæringen.
Bærekraftig skraping
Også ved slutten av skipenes levetid, skjerper banken kravene til at låntakerne vil skrape og resirkulere fartøyene på bærekraftig vis gjennom Responsible Ship Recycling Standards (RSRS).
– Hvorfor gjør dere alt dette?
– Det er tydelig forankret i bankens bærekraftsstrategi, hvor vårt mål er at Vestlandet skal bli en ledende region på klimateknologi og klimakutt innen 2030, sier konserndirektøren.
Les også: – Det er ikke enkelt nok for rederiene å velge miljøvennlige løsninger
Også DNB og Nordea har sluttet seg til Poseidon Principles. DNB, som er en av de største bankene innen skipsfart, var med på å utarbeide prinsippene.
– Vi i DNB ønsker å ta en tydelig rolle i klimaarbeidet og for oss vil det være viktig å være en aktør som er med på å dra hele shippingsektoren i riktig retning i kampen for klima. Dette sa Kristin Holth, leder for Ocean Industries divisjonen i DNB, i forbindelse med at tiltakene ble lansert i sommer.
I juni la regjeringen frem handlingsplanen for grønn skipsfart. Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden i playeren her:
Siv Bente Haukanes sitter foran pulten sin og smiler.
Fra kontorlokalet på Midtunhaugen i Bergen har bergensselskapet Sharecat spesialisert seg på å levere dokumentasjon for oljeproduksjonsanlegg.
Det var lenge lukrativt, før oljeprisfallet omtrent fikk det hele til å havarere.
Sharecat måtte kutte over halve staben. Underskuddene økte.
Men så snudde pilene. Det har fått Haukanes tilbake i jobb.
– Jeg ble ansatt i mars og er veldig glad for det, sier hun til Bergens Tidende.
Kuttrunde på kuttrunde
Lenge så det mørkt ut. I nesten to år gikk Haukanes arbeidsledig.
Først mistet ingeniøren jobben i WesternGeco i Knarvik. Oljejobbene forsvant etter at selskapet la produksjonen til Malaysia. Deretter måtte hun gå fra offshoreselskapet ShoreConnection i Austevoll.
– Jeg søkte og søkte, og var på masse intervjuer. Både førstegangs og annengangs. Men det var vanskelige tider og mange om beinet.
Så ble hun en del av den pågående oppturen i næringslivet på Vestlandet.
Melder om rekordresultat
Selv om oljeprisfallet resulterte i massive nedbemanninger og enorme kostnadskutt for bedrifter innen olje og gass, peker pilene rekordhøyt oppover.
Det viser Vestlandsindeksen til Sparebanken Vest.
Fakta
Forlenge
Lukke
Vestlandsindeksen
Kvartalsvis rapport levert av Sparebanken Vest og Respons Analyse.
Vestlandsindeksen forsøker å fortelle om hva som har skjedd i bedrifter i Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal de siste tre månedene, og hvordan bedriftene ser på fremtiden i de neste seks.
Vestlandsindeksen består dermed av en resultatindeks og en forventningsindeks.
Resultatindeksen har sin kraftigste oppgang fra ett kvartal til det andre siden indeksen ble presentert første gang i 2012. Også forventningsindeksen viser høyeste nivå siden andre kvartal 2013.
Det er særlig i bygg- og anleggsbransjen og oljenæringen som står for oppgangen.
Alle næringsgrupper viste positiv utvikling i resultatindeksen, bortsett fra bedrifter innenfor shipping, transport og lagring.
Jordbruk, skogbruk og fiske er den eneste næringsgruppen som har nedjusterte forventninger for de kommende månedene.
Bedrifter i olje- og gassnæringen melder også om betydelig økt investeringsvilje. Nesten halvparten av bedriftene som har sin hovedaktivitet innenfor olje- og gassvirksomhet, melder om økte investeringer de siste tre månedene. Til sammenlikning meldte bare 17 prosent av bedriftene det samme i første kvartal.
Bedrifter i andre næringer har latt seg påvirke av oljenæringen, og forventer økte investeringer i månedene som kommer.
Temperaturmåleren kommer hvert kvartal og tar for seg resultater og forventninger hos 700 bedriftsledere på Vestlandet:
Like mange bedrifter som før oljebremsen sier at de vil få kapasitetsproblemer hvis etterspørselen øker enda mer.
Flere bedrifter forteller om økte lønnskostnader.
Økende lønnsomhet og gode fremtidsutsikter har fått investeringslysten tilbake.
GODE RESULTATER: De to siste kvartalene har vestlandsbedriftene hatt positive forventninger for fremtiden. – Nå kan vi se at positiviteten har ført til gode resultater også, sier konserndirektør Ragnhild Janbu Fresvik i Sparebanken Vest. Foto: ØRJAN DEISZ (ARKIV)
– Lover godt for fremtiden
Resultatindeksen, som viser hvordan bedriftene har opplevd den økonomiske situasjonen de siste tre månedene, når også sitt høyeste nivå siden andre kvartal 2014. Da lå oljeprisen på 110 dollar fatet, mot rundt 75 dollar nå.
Kilde: Sparebanken Vest
– Det er gode resultater på tvers av hele vestlandsøkonomien. Nesten alle næringsgrupper viser positiv utvikling. Og forventningene er på det beste nivået siden før oljeprisen falt. Det lover godt for fremtiden, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest.
Søker ingeniører og IT-folk
I løpet av noen få år gikk den internasjonale bedriften Sharecat fra 100 til 45 ansatte. Driftskontorene i Aberdeen, Houston og London ble lagt ned.
Ennå står store deler av lokalene i Bergen tomme. Kontorpulter og stoler står stablet, som om de raskt ble forlatt, og venter på å bli brukt.
Det er i ferd med å skje. Siden i fjor sommer har Sharecat tjent penger på driften.
– Vi skal sakte, men sikkert vokse til 60 personer i løpet av ett til to år, sier Pettersen.
– Det er ikke hver dag en mulighet som dette dukker opp, sier mannen som et enstemmig styre nå har valgt som daglig leder.
Like før muligheten dukket opp, hadde Atle Sivertsen mottatt et tilbud om forfremmelse fra sin nåværende stilling i Kinect Energy (tidligere Bergen Energi, journ. anm.).
Fakta
Forlenge
Lukke
Atle Sivertsen (43)
Komme fra stilling som globalt ansvarlig for Customer Facing Technology, Kinect Energy og World Fuel Services.
Tidligere erfaring fra Bergen Energi, Aanderaa Datainstruments, KPMG og Merkantildata.
Utdannet siviløkonomi fra NHH ved vekt på forretningsmessig utnyttelse av teknologi.
Videreutdannet innen ledelse og design thinking fra NHH Executive.
Tiltrer som daglig leder i Finance Innovation tidlig i 2018.
Forfremmelsen innebar imidlertid at 43-åringen, og familien med tre barn, måtte ha forlatt Bergen til fordel for Miami.
– Arbeidsoppgavene var mildt sagt fristende, men etter en helhetsvurdering kom jeg til at å arbeide i Finance Innovation med base i Norge ville være bedre både for meg og for familien der vi er nå, sier Sivertsen til Sysla.
“Make or break” for klyngen
Vi møter den påtroppende klyngelederen i Sparebanken Vests lokaler i Jonsvollskvartalet. Gratulasjonene fra nye kolleger i finansnæringen kommer hyppig når vi beveger oss gjennom lokalene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Finance Innovation
Finansklyngeinitiativ med hovedsete Bergen. Formelt etablert like før sommeren 2017.
DNB, Sparebanken Vest, Tryg, Nordea, Fana Sparebank, Bergen Næringsråd, Evry, NHH og UiB er noen av medlemmene i klyngen. Totalt er om lag 30 medlemmer innen bank, forsikring og IT representert.
Hovedmålet er å gjøre Norge ledende på eksport av produkter innenfor finansteknologi.
Tar sikte på å utvikle selskaper og tjenester som kan eksportere finansteknologiske løsninger til resten av verden.
Medlemmene betaler en kontigent på mellom 10 000 og 200 000 kroner for å være medlem.
Han er bevisst på at han ikke har lave forvetninger hvilende på sine skuldre. Da Sysla i høst arrangerte Sysla Live om finansteknologi, uttalte initiativtakerne at de var helt avhengige av å treffe med ansettelsen av daglig leder.
– Er det make or break? spurte Sysla Lives programleder.
– Ja, det er så godt som dét, svarte Henrik Lie-Nielsen, en av initiativtakerne bak Finance Innovation.
– Ingen “walk in-the-park”
Sivertsen forteller at han ble oppmerksom på stillingen da han så nettopp Sysla Live-arrangementet på nettet. Han bet seg også merke i kommentarene om initiativtakernes forventninger.
Se hele Sysla Live om finansteknologi i opptak under:
– Hvordan lever du med presset, Sivertsen?
– Jeg er helt bevisst på at dette ikke blir noe “walk in the park”. Det er jeg ydmyk for. Samtidig er jeg utrolig optimistisk med tanke på hva jeg tror er mulig å få til sammen med partnerne i klyngen, sier Sivertsen.
Atle Sivertsen og Jan Ove Kjerpeseth i Finance Innovation. Foto: Chris Ronald Hermansen
Klyngen har foreløpig rundt 40 medlemmer innen finans, forsikring, utdanning og teknologi. Ifølge den påtroppende lederen blir det også stadig flere.
– Jeg har aldri vært borti et initiativ hvor man har klart å samle så mange, slagkraftige aktører om et felles mål på så kort tid før, sier Sivertsen.
Kan Bergen slå Apple?
Finansnæringen har store utfordringer i vente. I januar trer EU-direktivet PSD2 i kraft (se faktaboks). Internasjonale giganter som Facebook, Apple og Google har allerede rullet ut egne betalingsløsninger.
Fakta
Forlenge
Lukke
PSD2
Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018.
Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet.
Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007.
Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner.
Mange mener dette vil føre til at de tradisjonelle bankene vil spille en stadig mindre rolle i kundenes liv.
– Jeg tror de utfordringene som næringen står overfor fungerer samlende. Vi har vind i seilene når vi nå starter et initiativ hvor samarbeid står sentralt, sier 43-åringen, og får støtte av styreleder i Finance Innovation, Jan Erik Kjerpeseth.
– Vi vil møte utfordringer fra eksterne aktører i en helt annet skala enn før. Jeg tror timingen for et initiativ som Finance Innovation er god, sier styrelederen, som også er administrerende direktør i Sparebanken Vest.
Suksess i løpet av 2018
Selv om klyngen har hovedkontor i Bergen, skal Sivertsen ha et globalt utgangspunkt i sitt arbeid.
– I innledningen er det naturlig at hovedvekten av medlemmene kommer fra regionen. Men rimelig raskt er vi opptatt på å rekruttere nasjonalt, sier han.
Som initiativtakerne selv, har også den påtroppende lederen satt seg høye mål.
– Mitt mål er at vi i løpet av 2018 har lansert minst en løsning som oppnår suksess nasjonalt, og én løsning som oppnår suksess internasjonalt, sier Sivertsen.
Vil ha NCE-status
Bare noen måneder etter lanseringen, ble det i høst det kjent at Finance Innovation ble tildelt såkalt Arena-status. Klyngen ble dermed landets første med slik status innenfor finansteknologi, allerede før en daglig leder var ansatt.
Sivertsen tiltrer på nyåret. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi har lenge uttalt at målet vårt er å få NCE-status. Vi tror nå at dette er realistisk å få til innen kort tid, sier styreleder i Finance Innovation, Jan Erik Kjerpeseth.
– Dette er som å dra på bortekamp i mindretall med partiske dommere, men jeg skal gjøre så godt jeg kan.
Slik åpnet Tom Hestnes, senior porteføljeforvalter i Alfred Berg Kapitalforvaltning, da han ble intervjuet under Sysla Live: Spillet om offshore-flåten i Ålesund 20. september.
Vil du heller høre intervjuet? Klikk play i podcast-avspilleren nederst i saken, eller hør det i podcast-avspilleren din ved å klikke her. Du kan også se video av intervjuet ved å klikke play i avspilleren rett under her:
Slik endte Tom Hestnes opp som joker i forhandlingene om Farstad from Sysla on Vimeo.
I salen foran ham satt et publikum på nesten 100, hvorav mange kjente godt til Hestnes fra før:
I de gjeldsforhandlingene vi har bak er han blant de få som har gitt obligasjonseierne, en tidvis utskjelt gruppe, et ansikt.
– Det har vært mange tøffe kamper rundt forhandlingsbord og i styrerom, men det er jobben vår. Det er min jobb å ivareta mine andelseieres penger, og det har det vært behov for å sette offentlighetens lys på.
Utskjelt
Mens obligasjonseierne har klaget på at de har blitt involvert for sent i prosessene, og ikke i tilstrekkelig grad fått være med å forme løsningene, har banker og rederiledelser ment at obligasjonseiere har stått i veien for nettopp gode løsninger.
– Skjønner du at folk er blitt sure på dere?
– Nei jeg gjør egentlig ikke det. Vi er bare én aktør, som beskytter oss selv, som usikrede kreditorer. I kraft av hvordan den kreditor-gruppen har blitt behandlet historisk, var det behov for en offentlig og ledendende rolle der, og den ønsket vi å ta, sier Hestnes i intervjuet.
– Trodde i hvert fall ikke Farstad ville bli spist
Da Hestnes begynte hos Alfred Berg i 2015, satt han med verdipapirer for seks milliarder kroner, hvorav 65 prosent var innenfor olje og gass. Hestnes sier han forventet en perfekt storm innenfor denne sektoren, og samtidig som han solgte seg ned i noen papirer, satte de opp et fond som skulle investere i papirer de forventet å kunne tjene penger på.
Det var som et ledd i dette Hestnes endte opp som joker i forhandlingene rundt Farstad.
Mer fra Sysla Live: Adrenalin, paranoia og en desperat jakt etter penger. Så nær var Volstad Maritime å gå dukken.
Han forteller at de gjorde en analyse høsten 2015, og konkluderte med at de mente det var tre offshore-rederier i Norge som i hvert fall ville overleve: DOF, Solstad og Farstad.
– Vi trodde i hvert fall ikke at Farstad ville bli spist, sier Hestnes.
Rederiet hadde på den tiden et lån som var priset veldig lavt, rundt 50 prosent av pålydende, og hadde en solid cash-balanse, ifølge Hestnes.
– I kraft av å være de tre store hadde vi en forventning om at de ville agere raskt, dersom de kom i problemer.
– En milliard rant ut
Da Hestnes ikke hørte noe fra Farstad, tok han sammen med DNB, som også eide obligasjonsgjeld i Farstad, kontakt med rederiet i februar 2016.
Tom Hestnes. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi ønsket å komme i dialog før det ble for sent. Vi fikk tilbake “takk”, sier Hestnes, som forteller at han ikke ble invitert til dialog før godt utpå høsten samme år, på tross av gjentatte henvendelser til rederiet.
– Dialogen var egentlig at de hadde funnet en ankerinvestor i Kristian Siem, som har følgende forslag på bordet, og i mellomtiden hadde selskapet brukt nesten en milliard av cash-balansen sin, så situasjonen var prekær, sier Hestnes.
Forslaget betegner han som så ubalansert at de ikke kunne akseptere det.
– Det var voldtekt av usikrede kreditorer.
Fem på tolv
Hestnes sier de gikk sammen med bankene, for første gang, for å finne en alternativ løsning.
– Det var en åpen kapitalmarkedsløsning, hvor du henter inn egenkapital uten ankerinvestor.
Det var snakk om en full konvertering til egenkapital, hvor spørsmålet var hvor stor andel Farstad skulle ha i det restrukturerte selskapet.
Men dagen før den skulle gå i markedet, klokken 22.30 ble Hestnes og de andre obligasjonseierne invitert til en felleskonferanse med Aker og Hemen Holding, selskapene til Kjell Inge Røkke og John Fredriksen.
– De ville tre inn i denne avtalen og ta over.
I løpet av en times møte med de samme partene morgenen etter, var avtalen som skulle bli Solstad Farstad, og sende kontrollen med Farstad fra Ålesund til Skudeneshavn et faktum.
– Det var ordentlig fem på tolv. Vi møttes ni om morgenen og var ferdigforhandlet ti.
På møtet var blant andre konsernsjef og daglig leder i Aker ASA Øyvind Eriksen, ifølge Hestnes.
– Dårligste investeringen vår noen gang
Han er fornøyd med den løsningen de endte opp med, og mener ikke det er et onde at hovedkontoret til Farstad i Ålesund nå blir som en filial å regne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Oljenedturen har sendt ett av fire norske offshore-skip i opplagsbøyene, og rystet en hel industri.
Knapt tre år inn i krisen er skip malt om, og sjøfolk i tusentall satt på land. Noen rederinavn finnes ikke lenger. Flere har vært et hårsbredd fra skifteretten, andre har grepet anledningen til å mangedoble flåten.
Under Sysla Live i Ålesund 20.september, tok vi journalistikken ut på scenen. Her fortalte flere sentrale aktører om spillet om offshore-flåten. Videoen her er et opptak fra et av disse intervjuene.
– Den langsiktigheten Aker og Fredriksen og det sammenslåtte rederiet har er noe vi trenger fremover, sier han.
Kjell Inge Røkke har i et aksjonærbrev skrevet at han ikke vil selge sin post i stor-rederiet med over 150 skip før 2021.
– Det sagt har de fortsatt veldig mye gjeld. Det gjelder ikke nødvendigvis for det selskapet, men vi ser konturene av en ny runde med restruktureringer i supply, sier Hestnes.
Mer fra Sysla Live: – Disse tallene er til å miste nattesøvnen av
Økonomisk har investeringen ikke vært like bra for Alfred Berg.
– Det er den dårligste investeringen vi har gjort noengang, sier Hestnes.
Ledelsen og eierne i Farstad var invitert til å delta på Sysla Live, men takket nei til å delta. Kristian Siem, Aker-ledelsen og Solstad Farstad-ledelsen takket og nei til å være med.
Trussel ble forhandlingskort
Hør resten av intervjuet med Hestnes for å finne ut hvorfor han mener Havila Subsea var fullstendig feilpriset da det brant som verst, og hvilke tanker han gjorde seg rundt å slå Havila konkurs.
Han forteller også om hvordan han prøvde å tvinge bankene til å ta tap, og hva han har lært av de 22 restruktureringene han har vært en del av.
Klikk play under for å høre intervjuet her i nettleseren, eller her for å høre det i podcast-avspilleren din.
Podcast link
Hvis du ikke fikk med deg intervjuet med finansdirektøren i Volstad Maritime, kan du høre det her:
Podcast link
Klikk her for å høre den i podcast-avspilleren din
Den britiske storbanken legger ned avdelingene i Australia, Russland og flere asiatiske land.
Innlegget Barclays kutter 1.000 stillinger dukket først opp på Petro.no.
