Softwareselskapet Kongsberg Digital, en del av Kongsberg Gruppen, ser for seg at digital sikkerhet til sjøs kan generere et årlig milliardmarked i årene som kommer. – Om fem år tror vi 30-40 prosent av den totale verdensflåten vil være digitalisert, slik at de vil være utsatt for mer avanserte cyberangrep, sier Vigleik Takle, kommersiell direktør hos Kongsberg Digital til Dagens Næringsliv, som først omtalte beregningen. Overfor Sysla utdyper Takle hvordan skip i nær fremtid vil være mer utsatt for digitale angrep. – Et skip i dag har mye data som genereres fra motor, generator, sensorer og annet utstyr. Ved å få tak i dem og ta beslutninger på bakgrunn av dem, kan man gjøre store besparelser på operasjonelle kostnader. Da kan man bedre ruten, trimme båten bedre og kjøre motoren på et bedre turtall for eksempelvis å komme akkurat tidsnok i havnen, og ikke ligge å brenne drivstoff, sier Takle. Coscos kontorer i USA ble tidligere i år rammet av et cyberangrep. Foto: Cosco Shipping – Digitalisering av båter handler om å samle og strukturere data, og så bruke disse dataene til å gjøre bedre operasjonelle beslutninger. I «skyen» og på vei til rederiet på land, oppstår en risiko man til sjøs stort sett har vært skånet for: datatrusler. Les også: Dette koster det å forsikre en supplybåt mot dataangrep Mærsk tapte 2,5 mrd etter dataangrep Mærsk opplevde i fjor dataangrepet Petya, som førte til tapt omsetning på rundt 2,5 milliarder kroner. I sommer ble det kinesiske konteinerrederiet Cosco Shippings kontorer i USA rammet av et cyberangrep. Når 90 prosent av verdenshandelen går til sjøs, er det ikke rart at det er et yndet mål, sier Takle. – En ting er at man kan klusse til dataene, eller å sende ut såkalte løsepengervirus hvor datakriminelle krever penger for å gi kontrollen tilbake til de som eier dataene. Et annet aspekt handler om kontrollsystemet på skip, som etter dagens reglement ikke kan styres fra andre steder enn fra broen. Det er en økende trend å sende disse dataene til skyen for å kunne benytte seg av kraftigere modeller og mer prosesseringskraft. I et fremtidig scenario med autonome skip, vil det derimot være realiteten, sier han. Maritim sektor ligger langt bak når det kommer til digitalisering, men det utgjør nødvendigvis ikke noen sikkerhetsrisiko, skal vi tro Takle. Kanskje faktisk stikk motsatt. – Det er fortsatt en umoden bransje og maritim sektor ligger bakpå. Fordelen er at vi vet hvor de store risikoelementene ligger, og kan bygge inn sikkerheten når datasystemer settes opp. Les også: Advarer shippingnæringen mot digitale pirater Mer oppmerksomhet rundt datasikkerhet til sjøs Stadig flere blir opptatt av datasikkerhet til sjøs. I forsikringsselskapet Allianz årlige risikorapport for skipsfart, pekte de på digitale trusler som en økende risikofaktor. Forsikringsmegler Anders Langeland Johannessen i Edge sa til Sysla i august at forsikringsmarkedet lenge har slitt med å angripe problemstillingen, da det til nå har vært et ukjent risikomoment. – At et skip går inn i et annet, er et normalt verst tenkelige utfall for et sjøforsikringsselskap. Men et dataangrep kan ramme en hel flåte. Å håndtere det er vanskelig, sa Johannessen. Kongsberg Digital og KPMG har nå inngått et samarbeid for å gi skipsfarten kompetanse og sikkerhet for å håndtere en digital fremtid. – Selv om vi har investert betydelige beløp i cybersikkerhet i vår digitale plattform for maritim sektor, ser vi at den største utfordringen per nå ligger hos ansatte hos våre kunder. Folk får en mail der det står «trykk her», og plutselig har du noen på innsiden, sier Takle.

Avtalen innebærer to leieperioder, der den første er på 45 dager pluss opsjoner, og starter snarest. Den andre perioden er på 50 dager, og starter i februar 2019. Fartøyet vil bli brukt til såkalt work-to-work-arbeid og som bolig for arbeiderne. Med kontrakten har GC Rieber Shipping 92 prosent dekning på skipene sine i fjerde kvartal i år.

Dersom bevilgningen går igjennom, vil havner kunne søke om tilskudd til følgende tre formål: Havneinfrastruktur, som kaifront, fortøyningsplass, ramper, utfylling og automatiske fortøyningssystemer Tilgangsinfrastruktur fra vei til sjø, som Smartgate og kommunikasjon mellom aktørene i havna Mudring Det er Teknisk Ukeblad som melder om budsjettposten, som samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i dag har presentert. Mener 50 millioner er for lite Regjeringen har tidligere fått kritikk for å øke CO2-avgiften, men redusere veibruksavgiften i forrige statsbudsjett. Administrerende direktør i Kystrederiene, Tor Arne Borge, skrev i en kronikk i Sysla i fjor at lasteskipet var den store taperen etter fjorårets budsjettforlik mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti. Han er glad for den nye bevilgningen, men mener at 50 millioner kroner er lite. – Vi stiller i utgangspunktet positive til denne bevilgningen. Når havnene effektiviseres og båten bruker mindre tid i kai, vil transport til sjøs være mer kostnadseffektivt. Men skal man nå målene som regjeringen har satt for klimagassreduksjon fra transportsektoren, og overføring av gods fra vei til sjø, er 50 millioner kroner en dråpe i havet, sier Borge. I tillegg etterlyser han føringer på infrastrukturen for å standardisere havnene, for ytterligere økning i effektivitet. – Et typisk fartøy har gjerne en sideport, en kran og en roro-plattform, og når man bygger infrastruktur må det være et mål å få brukt alle pålessingsmuligheter for å redusere tiden i kai. Da får rederne som skal bygge eller kjøpe båter mer forutsigbarhet. Bergen og Oslo vil søke Nyheten blir tatt godt imot i Havne-Norge. Til TU sier Oslo Havn at de vil søke. Det vil også Bergen Havn. – Vi er positive og synes dette er veldig bra. Alt som kan bidra til å få mer gods fra vei over til sjø er positivt. Vi kommer nok helt sikkert til å søke på midler, men vi vet jo ikke helt hva som ligger i dette enda, sier Astrid Tomassen, kommunikasjonsleder i Bergen Havn til Sysla.

Hjemme på Nøtterøy går Bjarki Uglenes Petursson gjennom bagen en siste gang for å sjekke om han har fått med seg alt: Pass, sjømannsbok, vaksinasjonskort og visum må være lett tilgjengelig. Om få timer begynner han på reisen som skal ende opp i Nigeria to døgn etter. Når han kommer frem, skal han mønstre på gigantskipet Norman Maximus – Solstad Offshores nyeste og dyreste skip, som er på kontrakt med Saipem. – Matrosfagbrevet reddet meg Petursson gikk ut fra styrmansskolen i 2017. Sist Sysla intervjuet 23-åringen mønstret han på sin femte båt i Solstad Offshore, som rederiet nå heter, etter at det i går skiftet navn fra Solstad Farstad. Da var han vikarmatros. Les også: – Det er bedre å jobbe som matros enn å være arbeidsledig styrmann – Det som kanskje har reddet meg i de månedene etter at jeg løste ut styrmanns-sertifikatet, er det at jeg har matrosfagbrevet fra før, sier han. Men denne gangen kommer til han å gå rett opp på broen. Peturssons plan har endelig lyktes: På arbeidskontrakten står det Andrestyrmann junior. – Nå er jeg endelig der jeg vil være. Se hvordan det står til på arbiedsmarkedet for sjøfolk her Bjarki Uglenes Petursson på broen på Normand Maximus. Foto: Privat Satser Som andrestyrmann junior får han ta ut DP-timene sine, og løse ut såkalt ubegrenset DP-sertifikat. Sertifikatet kreves av noen befraktere for at man skal kunne jobbe på broen under visse operasjoner. For å få sertifikatet må en ha gått vakter mens et skip ligger på DP (dynamisk posisjonering) i et visst timetall – vanligvis tilsvarende 120 arbeidsdager. Les også: Her tar de Normand Skipper ut av opplag !function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js"); totalt ledige sjøfolk Infogram Det er ingen krav til at rederiet skal ha noen ansatt i stillingen som andrestyrmann junior på Normand Maximus. – Da kan det virke som at de satser på deg? – De satser i hvert fall på folk som er nyutdannet. Det er bra, det gir nyutdannede en sjanse til å få erfaring og kompetanse, sier Petursson. – Håper å få jobb her Båten han jobber på, Normand Maximus, er et av verdens største og mest avanserte offshoreskip. Konstruksjonsfartøyet kostet nærmere tre milliarder kroner å bygge. – Første gang jeg så den, før jeg mønstret på, tenkte jeg bare «wow». Det er en fin båt, og sikkert den største jeg noensinne kommer til å være på. Turnusen er fem uker på og fem uker av. Petursson har kontrakt til han er ferdig med DP-sertifikatet. Foto: Privat – Så håper jeg jo selvfølgelig at jeg kan få fast jobb på denne båten, sier han. At han nå mønstrer på i Nigeria passer ham fint. – En av grunnene til at jeg ble sjømann er at jeg vil reise verden rundt i verden, se nye ting og møte nye folk. Denne går over hele verden, så det hadde vært optimalt. – Står du på litt ekstra får du en sjanse Da oljeprisen stupte i 2014, hadde 23-åringen akkurat satt seg på skolebenken for å bli styrmann. Petursson har tidligere sagt til Sysla at det var noe stusselig å sitte der og utdanne seg til et yrke der folk ble sagt opp i hopetall. Rederiet han jobber i nå har sagt opp folk i hopetall, og mange har fått endringsoppsigelser som gjør at de har gått fra kaptein til overstyrmann, for eksempel. Petursson var ikke i tvil om at han ville prøve seg likevel. – Det ordnet seg, slik du sa det ville? – Det gjorde det. Man må bare ta tiden til hjelp når situasjonen er slik som den er. Så kan man ha flaks eller uflaks, men jeg tror at hvis man står på litt ekstra så får man en sjanse. Man må bare vise hva man kan. Petursson var med på å ta forsyningsskipet Normand Skipper ut opplag. Klikk play under for å se videoen.

Beslutningen ble tatt på generalforsamlingen i mai i år, og trer i kraft i dag. Gigafusjon i fjor Sysla skrev i april i år om at rederiets navn kom til å bli tema på generalforsamlingen, og endringen til Solstad Offshore ASA gikk igjennom med enstemmig vedtak. Rederiet, som beholder tickeren SOFF på Oslo børs, er en sammenslåing av tidligere Solstad Offshore, Farstad Shipping, Deep Sea Supply og Rem Offshore. I slutten av april i fjor godkjente Konkurransetilsynet avtalen. Dermed ble Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding de største eierne i Norges desidert største offshorerederi, med 150 skip. Ba om å få navnet fjernet Etter fusjonen i 2017 gikk tidligere styreleder i Farstad Shipping, Sverre Andreas Farstad, inn som styremedlem i det nye selskapet. I januar trakk han seg etter uenigheter. Da sa han også at han ville ha familienavnet fjernet fra rederinavnet. På generalforsamlingen hvor navneendringen ble vedtatt ble også Harald Espedal valgt til styreleder i selskapet, etter at Terje Vareberg som varslet gikk av. På sin første børsdag med det gamle navnet tilbake sank aksjekursen til Solstad Farstad med tre prosent.

Kleven Verft melder i dag at Olav Nakken er ny administrerende direktør for selskapet. Olav Nakken er utdannet maskiningeniør fra NTNU og kommer fra stillingen som prosjektdirektør for Hurtigruten sin nybyggorganisasjon. I tillegg har han jobbet for klassifiseringsselskapet Det Norske Veritas, og ledet driften av fire verft i Aker Yards. – Kleven har en helt spesiell posisjon, med en kombinasjon av stolte tradisjoner, moderne teknologi og unik kompetanse. Jeg kjenner både verftet og organisasjonen, og ser hvor store muligheter som finnes for å sikre verftet mer arbeid i årene framover, uttaler Nakken i en melding. – Tung internasjonal erfaring Styreleder i Kleven, Ørjan Svanevik,  skriver i en melding at de er svært fornøyd med å få Nakken som direktør og peker på hans erfaring fra bygging av cruise- og passasjerskip, i tillegg til tung internasjonal erfaring fra verftsbransjen. – Det gir han et perfekt utgangspunkt for å posisjonere Kleven i et viktig vekstsegment, og rigge verftet for nye kontraktar i årene som kommer, uttaler styrelederen. Kleven Verft er for tiden i gang med å bygge to hybriddrevne ekspedisjonscruise-skip for Hurtigruten.