Kommentar av Chul Christian Aamodt, Utviklingsdirektør i enerWE – Energibransjens digitale kanal.
I juni samlet Nor-Shipping på Lillestrøm om lag 1.000 utstillere og 35.000 delegater fra mer enn 80 land. Jeg deltok på arrangementet som journalist for enerWE.no – Energibransjens digitale kanal.
I industrien bruker vi kvinner som reklameplakater
Jeg la jeg merke til to kvinner som gikk fram og tilbake som levende reklameplakater. De to kvinnene hadde tettsittende kondomdrakter påskrevet internettadressen til deres oppdragsgiver på rumpa.
De to kvinnene hadde tettsittende kondomdrakter påskrevet internettadressen til deres oppdragsgiver på rumpa.
I enerWE skriver vi om energibransjen, for energibransjen. I tillegg løfter vi saker ut av bransjen og opp på samfunnsagendaen.
Jeg skrev et åpent brev til Rog Ship Repair som var deres oppdragsgiver. Brevet publiserte jeg på enerWE.no. I løpet av første helg leste mer enn 100.000 mennesker dette brevet på enerWE.no.
Les brevet her: Kjære markedsdirektør i Rog Ship Repair.
Både Nettavisen og Dagbladet fulgte opp saken.
Les intervju i Nettavisen
Les intervju i Dagbladet
Les kronikk i Dagbladet
Brevet fikk mye oppmerksomhet, og jeg ble også truet med politianmeldelse.
Alt dette var før #MeToo-kampanjen.
Hvordan står det egentlig til med oljebransjen?
Oljebransjen har historisk sett vært preget av mye penger og en overvekt av menn.
Jeg har pratet med veldig mange oljeselskaper som forteller at de jobber for å forbedre bransjens omdømme og at de aktivt jobber for å tiltrekke seg flere kvinner til industrien.
Bruk av kvinnekroppen med reklameplakat på rompa bidrar neppe positivt i denne sammenheng.
I enkelte deler av oljebransjen har det også utviklet seg en subkultur der det er greit å kjøpe sex. I Fædrelandsvennen (2014) kan vi lese at det største ulovlige sexmarkedet i Singapore i mange år har gått under kallenavnet «Sørlandssenteret». Sexmarkedet fikk navnet «Sørlandssenteret» da det sørlandske offshore- og oljeservicemiljøet vokste seg stort i Singapore for rundt femten år siden.
Se også: Kjøper sex på ONS
Har #MeToo noe med HMS å gjøre?
I oljebransjen må man holde seg i rekkverket når man går i trapper og man må ha lokk på kaffekoppen dersom man skal gå ut av kantina. Man må rygge inn på parkeringsplassen, og man må rapportere inn den minste kuttskade på fingertuppen i Synergi eller i andre tilsvarende verktøy for rapportering av uønskede hendelser.
I oljebransjen har HMS fullt fokus. Samtidig brukes kvinnekropper som levende reklameskilt.
Jeg mener dette også har med HMS å gjøre.
Snart er det ONS
I 2016 ble det registrert 1.241 utstillere fra 40 land på Offshore Northern Seas (ONS). I løpet av den korte uken ble det også registrert 65.718 besøkende fra 99 ulike land.
Kroppsmaling på utstillerstand på ONS 2014. NB: Bildet er ikke fra Franzefoss sin utstillerstand.
Bildet over er hentet fra ONS 2014. Her reklamerte en av utstillerne med at de skulle ha kroppsmaling på en ny kvinne hver dag under hele messen.
#MeToo-kampanjen har satt seksuell trakassering på dagsorden. Kampanjen har gjort at det har blitt lettere for kvinner i næringslivet å ta dette opp som et problem på egen arbeidsplass.
Jeg er overbevist om at #MeToo-kampanjen fører til positive endringer i olje- og energibransjen. Jeg tror industriledere nå er mer bevisst på at dette er et reelt problem.
Til høsten er det på ny ONS.
ONS er en viktig møteplass for en viktig global industri.
De som arrangerer ONS gjør en formidabel jobb.
La oss derfor håpe at den globale #MeToo-kampanjen har skremt vettet av de markedsdirektørene som tidligere har jobbet for å løfte frem nakne kvinner på utstillerstandene.
Om jeg har rett får tiden vise.
Om MeToo-kampanjen (kilde: Wikipedia)
Me too eller MeToo (engelsk for «jeg også»), oftest skrevet med nummertegn (#) som #metoo eller #MeToo, er en emneknagg og en verdensomspennende grasrotkampanje i sosiale medier. Merkelappen «jeg også» markerer at en person har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet og støtter andre som har opplevd det samme. Stikkordene skal vise omfanget av seksuelle overgrep og trakassering, særlig begått mot unge kvinner i arbeidslivet.
MeToo-fenomenet startet i USA i oktober 2017. Kampanjen har siden utviklet seg til en bevegelse som har fått tilslutning fra millioner, først og fremst kvinner, og skapt omfattende debatt i mange land. Kampanjen har også ført til at historier om sextrakassering og andre krenkelser har blitt offentlig kjent og at navn på utøvere har blitt avslørt, blant annet innen politikk og media og i underholdningsbransjen. Flere personer har mistet jobber og posisjoner etter at anklagene mot dem har blitt tatt på alvor.
Begge var denne veka innleiarar under ein Nor-Shipping-konferanse om Agenda Ocean, med fokus på mulegheitene som ligg i havromet og bruk av ny teknologi, skriv Nett.no.
Havila Shipping er eitt av mange offshoreselskap som har vore i djup krise, og adm. dir. Njål Sævik meinte at det ville ta tid før ein såg positive tal.
– Marknaden vil kome tilbake, men ikkje slik det var i 2012-2013. Det var enden av ein oppturssyklus, og vi vil ikkje sjå slike tilstander igjen.
Mange Kina-skip
Sævik meinte også at mange av dei skipa som i dag ligg i opplag aldri vil kome tilbake i arbeid innanfor olje eller gass.
– I tillegg veit vi i dag at det er rundt 300 PSV-ar kontraherte eller under bygging i Kina.
– Heller ikkje mange av desse vil kome ut og arbeide inann olje og gass. Kanskje vert det 50. Ikkje mange fleire, sa Sævik.
– Alle treng skip
Kleven har vore av dei store aktørane i bygging av offshorefartøy.
Styreleiar Kjersti Kleven meinte at erfaringane i å byggje komplekse og avanserte offshorefartøy måtte overførast til andre område.
Ho viste spesielt til mulegheitene som ligg i bygging av skip til ekspedisjonscruise, oppdrett og offshore havvind.
– Det positive er at all ‘ocean industry’ treng skip.
Anna tankegang
Ho trekte også fram erfaringane ein brukte frå bygging av subseaskip til å byggje eit namibisk diamantleiteskip.
– Mulegheitene er der, men vårt konkurransefortrinn ligg i å byggje avanserte og komplekse skip til avanserte og komplekse operasjonar.
Ho sa at både tankegang og forretningsmodell var annaleis i dei nye marknadene.
– I alle fall tek beslutningsprossesane no lenger tid enn det vi er vane med frå offshore.
Må lære av bilindustrien
Utviklingsdirektør Oskar Levander i Rolls-Royce meinte at det finst masse mulegheiter i den digitale tidsalder.
– Vi står framfor enorme endringar i shipping.
– Ikkje minst vil vi sjå at løysingane i shipping vert mykje tettare kopla opp mot sluttbrukaren enn det som er tilfelle i dag, på mange måtar slik vi i dag har det i bilindustrien.
Rosar Røkke
Generalsekretær Nina Jensen i WWW (World Wildlife Fund) var samd i at at mulegheitene var enorme, men ho meinte at bransjen starta i feil ende.
– Det første ein må ha fokus på er å stanse issmeltinga og berge det som er av utsett liv.
Ho vart sjølv utfordra av samarbeidet WWW har med Kjell Inge Røkke og hans satsing på det 181 meter lange forskingsskipet, stappfullt med ny banebrytande teknologi.
– Det er rett at vi er usamde med Røkke når det gjeld hans satsing på olje og gass, men i staden for å kritisere Røkke burde alle applaudert Røkke for den satsinga han no gjer på miljø.
– Vi er 100 prosent komfortable med dette samarbeidet.
Besøkende strømmet til messen Nor-Shipping denne uken, noe de fleste utstillere satte pris på, deriblant Marine Safety.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
De var tilstede for å vise frem sitt rednings utstyr. I følge salgssjef Sam Aasland er det viktig for dem å være tilstede på messen for å vise et viktig marked at de satser.
I år har de fokus på redningsvester fra Secumar, som er behagelige kvalitetsvester, i tillegg til AIS-enhetene som Marine Safety har i redningsvestene sine. Teknologien gjør at man i en mann-over-bord-situasjon er lett å finne i vannet. Aasland forteller at folk viser stor interesse, så det er morsomt å vise dem frem.
Følg oss på Facebook
Denne uken er den internasjonale messen Nor-Shipping igang på Lillestrøm.
Som et internasjonalt selskap er Mintra Group tilstede for å treffe nye internasjonale kunder og eksisterende kunder. Selskapet har vært gjennom endringer det siste året og har nå mye mer å tilby i sin portforlio, blant annet elæring innenfor det maritime.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Enerwe tok en prat med Vice President Sales and Marketing, Geir Kalleberg, om de største trendene i offshore-, tank- og kjemikalieindustrien, samt i den maritime sektoren.
Kalleberg påpekte blant annet at man finner forskjellige utfordringer og trender i de forskjellige delene av industrien, men at de store linjene viser at grønn teknologi er viktig, man må tenke anderledes og mer effektivt, og at alt blir større og større, som feks skipene og samtidig blir mannskapet mindre og mindre.
Vice President Sales & Marketing Geir Kalleberg i Mintra Group
Med færre mannskap ombord får man endringer i rutinene og mer skjer online. Her hjelper Mintra Group med smarte software-løsninger som gjør bedriftene i stand til å gjøre crew onboard lokalt, til å utføre self-service i større grad, gjennomføre trening og opplæring og å gjøre prosessene mer effektiv ombord på skipet.
Se hele intervjuet i toppen av denne artikkelen.
Følg oss på Facebook
Styremedlem og medgründer i Hyperloop Transportation Technologies, Bibop Gresta, var for mange et av de mest uventede navnene på årets Nor Shipping-messe. For hva har vel Hyperloop med shipping å gjøre?
Fakta
Hyperloop
Et høyteknologisk hurtigtog som Tesla-skaper Elon Musk hadde idéen om.
Denne idéen delte han gratis med hele verden i 2013, da han publiserte et såkalt alpha-dokument hvor teknologien ble beskrevet i detalj.
Utgangspunktet er at mennesker skal transporteres i tubeliknende kapsler over store distanser, i en hastighet på 1100 kilometer i timen.
Hyperloop Transportation Technologies er, foruten Hyperloop One, selskapet som er nærmest å kommersialisere tankene som Musk delte for fire år siden.
Mer enn de fleste klarer å se for seg nå, forteller Gresta.
Sysla får bekreftet at selskapet i disse dager er nær ved å inngå en stor avtale med et skandinavisk shipping-selskap.
– Jeg anslår at vi vil offentliggjøre innholdet i avtalen i løpet av to måneder. Foreløpig kan jeg ikke si hvilket selskap vi snakker med, men jeg kan bekrefte at det er et skandinavisk selskap, sier strategist i Hyperloop Transportation Technologies, Rodrigo Sá til Sysla.
– The business is broken!
Selskapet er tilbakeholdne med konkret informasjon om hva samarbeidet med den foreløpig ukjente skandinaviske shippingaktøren skal gå ut på.
I et intervju med Sysla under Nor Shipping deler likevel medgründer Bibop Gresta sine tanker om hvordan Hyperloop kan utfordre den eksisterende shipping-industrien. Han er ikke nådig om dagens situasjon.
Bibop Gresta på Høvik under Norges-besøket. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Den eksisterende bransjen er “broken”. Det er ingen i bransjen som har en modell som kan overleve de endringene som skjer nå. Så fort ett land våkner opp og tenker annerledes om hvordan vi har lagt opp logistikkløsningene våre, vil hele bransjen endres totalt. Forandringen kommer enten man vil, eller ikke, mener Gresta.
Vil flytte havner til havs
Han tror dagens havner i fremtiden blir overflødige. Kjernen i Hyperloops tankegang er å bekjempe problemer som trafikk skaper i samfunn over hele verden.
Gresta ser for seg en løsning hvor dagens havner blir flyttet til havs. Derfra skal transporten skje i et nettverk av Hyperloop-linjer som går inn land. Disse nye transportsentralene på land skal i Hyperloop-sjefens bilde plasseres på steder der videre transport vil føre til minimale trafikkutfordringer.
Bibop Gresta tror på store endringer innen shipping, snarlig. Foto: Chris Ronald Hermansen
– På denne måten vil vi unngå trafikkproblemene som skaper så store problemer for menneskeheten i dag. Hvorfor skal vi bruke den mest verdifulle delen av landarealet vårt, kysten, til å lagre containere med last, spør han engasjert.
Tror på Hyperloop i Norge
Foruten å tale til en fullsatt konferanse under Nor Shipping-messen, har også Hyperloop-sjefen rukket å møte norske myndigheter. Det var hele tiden planen hans å innlede samtaler med det offisielle Norge.
Han sier at den politiske viljen som Norge har vist til å tilrettelegge for bruk av el-biler, gir ham tro på at også Hyperloop kan bli en måte å flytte personer over store avstander også her til lands.
– Flere har påpekt at geografien her vil gjøre det utfordrende å realisere et slikt prosjekt?
– Jeg har fått med meg at flere har sagt dette. Til det sier jeg: Hva så? Dere har jo klart å skape en infrastruktur i den samme geografien i dag. Vi har teknologien som skal til for å gjennomføre dette, det eneste som må til er vilje, mener han.
Listen vokser
Så langt er avtaler om det science fiction-pregede “hurtigtoget” signert i USA (California), Slovakia, Frankrike, Tsjekkia, Forente Arabiske Emirater (Abu Dhabi) og Indonesia. Gresta forteller at hans tro på at Norge kan bli et av de neste landene på denne stadig voksende listen, var en av grunnene til at han valgte å delta på NorShipping.
– Jeg blir invitert til mange konferanser. Jeg valgte å komme hit fordi jeg har et bestemt inntrykk av at nordmenn virkelig er opptatt av bærekraftige løsninger. Jeg tror Norge kan bidra til å starte en revolusjon innen transport, men også innen shipping, sier han.
– Ikke et hippie-prosjekt
Hyperloop-toppen bruker store ord når han beskriver ambisjonene til selskapet. Men, legger han til, dette er ikke et “hippie-prosjekt” hvor selskapet hans er opptatt av å “være snille”.
– Dette handler om at vi må gjøre noe. Vi har 70 år igjen med olje, etter det er vi ille ute. Vi blir kort og godt nødt til å tenke nytt om måten vi bygger samfunnene våre, sier han.
Da Tesla-skaper Elon Musk lanserte idéen om Hyperloop i 2013, meldte flere selskaper umiddelbart sin interesse.
Illustrasjon: Hyperloop Transportation Technologies
I 2017 er det foruten Hyperloop Transportation Technologies, bare Hyperloop One som har kommet seg bort fra tegnebrettet. Sistnevnte utførte tidligere år den første testen av teknologien ved deres anlegg i Nevada-ørkenen.
Hyperloop-prosjektet har fått kritikk, blant annet er det hevdet at anslagene om kostnadene knyttet til utbygging har vært for lave. Grestas selskap har imidlertid vært tydelige på at de forventer at passasjerer allerede i 2020 kan sette seg inn i den første Hyperloop-ruten i verden.
Jernbaneverket følger med
Miljøpartiet de Grønne vedtok i slutten av mai at partiet ønsker utredning av muligheten for Hyperloop-transport for mennesker i Norge. Partiet mener det kan være realistisk å ha en bane på plass innen 20 år.
I dokumenter som Sysla har fått innsyn i, fremgår det imidlertid at det ikke er noe som tyder på at norske myndigheter har umiddelbare planer om å starte prosjekteringen. I et dokument fra Jernbaneverket til Samferdselsdepartementet, skriver teknologidirektør Roger Holm at de følger med på utviklingen av Hyperloop-teknologien. Det stopper imidlertid der.
– Jernbaneverket har ennå ingen planer om eget utviklingsarbeid av basert på hyperloop-idéen til Elon Musk, og vi finansierer pr. i dag ingen forskningsprosjekt som arbeider med denne teknologien, skriver Holm i brevet.
Dialog med myndighetene
Foruten å tale på Nor Shipping og se Oslofjorden fra nullutslippsbåten Vision of the Fjords, rakk også Gresta å samtale med ledende norske politikere under sitt besøk I Norge.
Gresta har blant annet møtt nærings- og handelsminister Monica Mæland og statssekretær Dilek Ayhan.
– Vi hadde en hyggelig og uformell prat. Gresta har spennende prosjekter på gang, og det er bra at Nor Shipping også i år tiltrekker gründere som han, sier statssekretær Ayhan i en kommentar til Sysla.
