I fjor var man svært nær å passere milliardgrensa, med en verdi på 958 millioner kroner for lofottorsken, ifølge tall fra Norsk råfisklag. Den grensa er allerede nådd, og dermed står fiskerne overfor tidenes mest lønnsomme skreisesong, skriver NRK.
– Det er en milepæl. Førstehåndsverdien passerer 1 milliard for første gang. Vi var like i nærheten av 1 milliard i fjor, men nå har vi passert. Hittil i år er det landet en verdi av 1, 087 milliarder kroner, sier administrerende direktør Svein Ove Haugland i Norges Råfisklag.
Millioner av skrei svømmer hvert år fra Barentshavet og til havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Men selv om det er fisket for en høyere verdi, er det hittil i år fisket mindre enn i fjor. I år er det så langt tatt opp 49.500 tonn, mens det i fjor ble fisket 54.600 tonn.
Skreifisket utenfor Lofoten pågår fra januar til slutten av april. Langs kysten er det totalt fisket for nærmere tre milliarder i år, og ifølge Haugland har det vært godt fiske helt fra Øst-Finnmark til Trøndelag.
Vi kan skilte med en veletablert havbruksnæring og en sterk og driftig maritim sektor. Kulturen for næringsutvikling og innovasjon utgjør også et klart konkurransefortrinn. Alt dette gir gode muligheter for overføring av kompetanse fra veletablerte næringer til gründervirksomheter på nye områder.
Sunt, naturlig, bærekraftig
I Asia har tang og tare lenge vært en viktig del av kostholdet. Slik har det ikke vært i Europa. Men ressursen får nå økende oppmerksomhet fra både vestlige forbrukere og næringsmiddelindustrien. Det kan sees som et svar på en økende etterspørsel etter sunne og naturlige matvarer som kan produseres på en bærekraftig måte. Det er spennende å registrere at industriell taredyrking nå vokser som næring i Europa og spesielt i Norge.
Gryende næring
I Norge spår man at dette vil bli en betydelig industri med mange bruksområder i fremtiden. Stadig nye aktører melder sin interesse. Lokalpolitikere og myndigheter i enkelte regioner viser sterk vilje til å legge til rette for etablering av nye dyrkingskonsesjoner og aktivitet knyttet til bruk av råstoffet. Det jobbes med flere aspekter parallelt:
Utvikling av effektive dyrkingsstrategier og teknologi.
Utvikling av energi- og kostnadseffektive prosesseringsmetoder og logistikkstrategier tilpasset storskala produksjon.
Utvikling av produkter fra tang og tare til bruksområder som f.eks. mat, kosttilskudd og dyrefôr.
Effektive prosesseringsmetoder som gir optimal kvalitet for produktene er ennå ikke etablert. Det er noe av det som foreløpig begrenser utviklingen av denne næringen.
Forskning gir svar
I mitt doktorgradsstudium ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap på NTNU har jeg studert effekten av relevante prosesserings- og lagringsmetoder på tang- og tareprodukter til mat. Jeg har konsentrert studiet til tre arter av kommersiell interesse i Norge og resten av Europa: Sukkertare (Saccharina latissima), Butare (Alaria esculenta) og Søl (Palmaria palmata). Konkrete funn er oppnådd under arbeidet. Det har gitt ny kunnskap som blir viktig i den videre utviklingen av en norsk industri som utnytter råstoff fra tang og tare.
Det har for eksempel vist seg at de sensoriske egenskapene til tang og tare (smak, lukt og tekstur) påvirkes av lagringsforhold. Økt fuktighetsinnhold i råstoffet og lagring under kontrollerte forhold, kan gi en mer kompleks sensorisk profil enn det man får fra tørket tang og tare.
Les også: – Potensialet for tang og tare er enormt
En risikovurdering for av bruk av de tre artene som mat viste at høyt jodinnholdet i sukkertare kan være en risiko ved hyppig bruk hos sensitive konsumentgrupper , som eldre og folk med skjoldbruskforstyrrelse. Enkle prosesseringsmetoder som eksponering for varmt vann eller damp kan imidlertid effektivt redusere jodinnholdet. Generelt er jodinntaket blant den europeiske befolkningen imidlertid for lavt. Spiselige tang- og tarearter – og da ikke bare sukkertare – kan hjelpe til å øke jodinntaket.
Studiene har også gitt ny kunnskap om energikravene knyttet til relevante behandlingsmetoder som mellomlagring i sjøvann, tørking og frysing. På grunnlag av forskningsresultatene kan man nå foreslå måter å optimalisere prosessene for bearbeiding.
Potensial for innovasjon innen gastronomi og matindustri
Forbrukerne blir stadig mer bevisst på at tang og tare er et alternativ for smakstilsetting i mat, og at råstoffet inneholder viktige næringsstoffer. Imidlertid er ikke tang og tare allemannseie i europeeres matlaging og kosthold. Skepsis er foreløpig et betydelig hinder for dette.
For å øke konsumet av denne bærekraftige matressursen, må næringen utvikle et større utvalg av nærings- og smaksrike produkter som er attraktive for vestlige markeder. Møreforsking Ålesund har bidratt til viktig kunnskap og forskning på dette, og jobber videre med å finne metodene for dyrking og foredling av tang- og tarebiomasse. Målet er å optimalisere kvaliteten på råstoffet. Utvikling av slike produkter vil styrke konkurranseevnen til den voksende tang- og tarenæringen i Norge.
Kan bidra til det blå skiftet
Industriell dyrking av tang og tare kan være et klimagunstig alternativ for matproduksjon. Råstoffet kan brukes i ulike typer industrier. Gjennom bioteknologiske metoder kan tang og tare også omdannes til biodrivstoff og biokjemikalier.
Råstoffet har også et potensial som fiske- og dyrefôr. Skal det bli en næring, krever det imidlertid produksjon av et mye større kvantum enn det som dyrkes i dag.
Norge har som mål om å bli verdensledende på bærekraftig produksjon og utnyttelse av tang og tare. For å få det til må man sikre stadig bedre inntjening i næringen, som kan finansiere utvikling av ny teknologi nødvendig for å utvikle næringen mot målet. Forskning gir ny kunnskap og kan bidra til dette.
Hvilke oppdrettsarter bør vi satse på i fremtiden? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Mowi slaktet 104.000 tonn laks i første kvartal av 2019, og overgår sine egne forventninger på 102.000 tonn fra forrige kvartalsrapport.
Mowi-gruppens totale driftsresultat (EBIT – før skatter og renteutgifter) ble på omtrent 194 millioner euro i første kvartal. Dette tilsvarer rundt 1,86 mrd. kroner etter dagens vekslingskurs, og er en oppgang fra rundt 1,5 mrd. kroner i samme periode i fjor.
Ifølge E24 var det ventet et driftsresultat på 199 millioner euro. Mowi melder om tallene i en markedsoppdatering mandag morgen.
Selskapet hadde klart størst slaktevolum i Norge. Hele 56.000 tonn laks ble slaktet fra norske lokaliteter. Mowi melder også at de fikk 2,1 euro per kilo laks fra Norge i driftsresultat før skatt og renteutgifter (EBIT).
Den mest lønnsomme laksen i første kvartal kommer imidlertid fra Irland, som hadde en EBIT på 4,4 euro per kilo. Laksen fra Canada er den minst lønnsomme med en EBIT på 1,4 euro per kilo.
Se hele oversikten i tabellen under:
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Selskapets rentebærende gjelde var på 1,02 milliarder euro ved utgangen av første kvartal. Gjeldsberegningen tar ikke med regnskapseffekter som følge av ny selskapets nye regnskapsstandard, IFRS 16.
Neste kvartalsrapport er ventet å komme 7. mai.
Oyster Catch AS er eit selskap i Arendal som har kasta seg inn i kampen mot stillehavsøstersen. Målet er ikkje berre å avgrensa invasjonen av den framande arten, men også å utnytta han kommersielt.
– Stillehavsøstersen er mat, ein stor ressurs, ei delikatesse. Men han er også eit trugsmål mot den lokale faunaen i strandsona, og eit problem for badande på strender og svaberg. Vi ser ein stor kommersiell mogelegheit i dette problemet, seier Karlsen.
Optisk robot
I januar gjennomførte Karlsen og selskapet han har vore med å skipa, den første testen av ein optisk robot som i framtida kan brukast til å fjerna østers frå strendene. Testen var ifølgje Karlsen vellukka. Roboten klarte å skilja stillehavsøstersen frå flatøsters, blåskjel og andre skjel. No er selskapet i gang med å laga ein prototype av det dei meiner kan bli ein effektiv reiskap til fjerning av stillehavsøsters.
Oddvar Mørland Karlsen i Oystercatch driv nybrotsarbeid for å finna ein metode for å stagga invasjonen av stillehavsøsters langs norskekysten. Foto: May Elin Aunli
– Det finst utfordringar, sjølvsagt, men den største utfordringa er faktisk styresmaktene. Vi har vore i møte med politikarane, men opplever å bli sendt frå det eine departementet til det neste. No sist var det folk i Justisdepartementet vi møtte. Vi føler at styresmaktene ikkje har teke inn over seg omfanget av dette problemet. Sjølve er vi utolmodige etter å koma i gang, seier Karlsen.
Han viser til situasjonen på Kontinentet og i deler av Danmark og Sverige, der invasjonen av stillehavsøsters har hatt store konsekvensar for landskap og økologi.
Større enn laksenæringa
– I Vadehavet i Tyskland var det i 2003 30 østers pr. kvadratmeter. I 2016 viste teljingane 3000 østers pr. kvadratmeter. I den danske delen av Vadehavet er det berekna at det finst 72.000 tonn med stillehavsøsters, seier Karlsen.
Situasjonen er så alvorleg at den danske fiskeriministeren vurderer no om ein skal skrapa havbotnen for østers, trass i ulempene det medfører for anna liv.
– Ein østers åleine legg mellom 50 millionar og 200 millionar egg. Potensialet for spreiing er såleis enormt, fortel Oddvar Mørland Karlsen.
Men potensialet for å utnytta den ressursen som stillehavsøstersen representerer, er også enormt.
– På verdsbasis er østersindustrien større enn laksenæringa, seier Karlsen. Han meiner det fortast råd må setjast i verk tiltak for å avgrensa spreiinga av østers i Noreg.
Bilete frå testen av østersplukkaren hjå selskapet Data Respons. Østersplukkaren til høgre, karet med østers i til venstre. Foto: Privat
Fôr til laks og kylling
– Men her har vi noko som heiter strandretten. Den er slik innretta at vi må ha løyve frå kvar einaste grunneigar før vi kan gå i gang med å plukka østers. Det seier seg sjølv at det er ei altfor omfattande oppgåve for eit selskap som vårt. Vi har foreslått at vi kan byrja med nasjonalparkane. Vi håper å få styresmaktene med på dette, seier Karlsen.
Atle Hamar er statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Han seier at regjeringa i 2018 auka budsjettet til bekjemping av framande artar med ti millionar kroner. Samstundes erkjenner han at nettopp strandretten gjer det utfordrande å setja i verk effektive nok tiltak.
– Men østersinvasjonen har meldt seg med slik tyngde at vi vurderer å foreslå lovendringar for å gjera det enklare å koma med mottiltak, seier Hamar.
Oddvar Mørland Karlsen og selskapet han representerer deltar i det han beskriv som ein koordinert og brei innsats i heile Skandinavia for å få kontroll over invasjonen av stillehavsøsters. Det blir sett på ulike løysingar for å utnytta østersen som kan haustast, kommersielt. Berre ein liten del av han kan nyttast til konsum. Restaurantane vil berre ha østers mellom 80 og 120 gram. Så lite som mellom ti og 15 prosent av østersen oppfyller det kravet.
– Kva vi skal gjera med resten, er førebels uvisst, men det blir gjort forsøk med å ta det i bruk i laksefôr her i landet, og danskane vil prøva det i kyllingfôr, seier Karlsen, som håpar på eit snarleg gjennombrot.
– Det som er bra, er at ressursane no er samla, og at presset ser ut til å bli så sterkt at politikarane snart ikkje har noko anna val enn å ta dette så alvorleg som vi meiner det fortener å bli teke.
Oyster Catch AS er eit selskap i Arendal som har kasta seg inn i kampen mot stillehavsøstersen. Målet er ikkje berre å avgrensa invasjonen av den framande arten, men også å utnytta han kommersielt.
– Stillehavsøstersen er mat, ein stor ressurs, ei delikatesse. Men han er også eit trugsmål mot den lokale faunaen i strandsona, og eit problem for badande på strender og svaberg. Vi ser ein stor kommersiell mogelegheit i dette problemet, seier Karlsen.
Optisk robot
I januar gjennomførte Karlsen og selskapet han har vore med å skipa, den første testen av ein optisk robot som i framtida kan brukast til å fjerna østers frå strendene. Testen var ifølgje Karlsen vellukka. Roboten klarte å skilja stillehavsøstersen frå flatøsters, blåskjel og andre skjel. No er selskapet i gang med å laga ein prototype av det dei meiner kan bli ein effektiv reiskap til fjerning av stillehavsøsters.
Oddvar Mørland Karlsen i Oystercatch driv nybrotsarbeid for å finna ein metode for å stagga invasjonen av stillehavsøsters langs norskekysten. Foto: May Elin Aunli
– Det finst utfordringar, sjølvsagt, men den største utfordringa er faktisk styresmaktene. Vi har vore i møte med politikarane, men opplever å bli sendt frå det eine departementet til det neste. No sist var det folk i Justisdepartementet vi møtte. Vi føler at styresmaktene ikkje har teke inn over seg omfanget av dette problemet. Sjølve er vi utolmodige etter å koma i gang, seier Karlsen.
Han viser til situasjonen på Kontinentet og i deler av Danmark og Sverige, der invasjonen av stillehavsøsters har hatt store konsekvensar for landskap og økologi.
Større enn laksenæringa
– I Vadehavet i Tyskland var det i 2003 30 østers pr. kvadratmeter. I 2016 viste teljingane 3000 østers pr. kvadratmeter. I den danske delen av Vadehavet er det berekna at det finst 72.000 tonn med stillehavsøsters, seier Karlsen.
Situasjonen er så alvorleg at den danske fiskeriministeren vurderer no om ein skal skrapa havbotnen for østers, trass i ulempene det medfører for anna liv.
– Ein østers åleine legg mellom 50 millionar og 200 millionar egg. Potensialet for spreiing er såleis enormt, fortel Oddvar Mørland Karlsen.
Men potensialet for å utnytta den ressursen som stillehavsøstersen representerer, er også enormt.
– På verdsbasis er østersindustrien større enn laksenæringa, seier Karlsen. Han meiner det fortast råd må setjast i verk tiltak for å avgrensa spreiinga av østers i Noreg.
Bilete frå testen av østersplukkaren hjå selskapet Data Respons. Østersplukkaren til høgre, karet med østers i til venstre. Foto: Privat
Fôr til laks og kylling
– Men her har vi noko som heiter strandretten. Den er slik innretta at vi må ha løyve frå kvar einaste grunneigar før vi kan gå i gang med å plukka østers. Det seier seg sjølv at det er ei altfor omfattande oppgåve for eit selskap som vårt. Vi har foreslått at vi kan byrja med nasjonalparkane. Vi håper å få styresmaktene med på dette, seier Karlsen.
Atle Hamar er statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Han seier at regjeringa i 2018 auka budsjettet til bekjemping av framande artar med ti millionar kroner. Samstundes erkjenner han at nettopp strandretten gjer det utfordrande å setja i verk effektive nok tiltak.
– Men østersinvasjonen har meldt seg med slik tyngde at vi vurderer å foreslå lovendringar for å gjera det enklare å koma med mottiltak, seier Hamar.
Oddvar Mørland Karlsen og selskapet han representerer deltar i det han beskriv som ein koordinert og brei innsats i heile Skandinavia for å få kontroll over invasjonen av stillehavsøsters. Det blir sett på ulike løysingar for å utnytta østersen som kan haustast, kommersielt. Berre ein liten del av han kan nyttast til konsum. Restaurantane vil berre ha østers mellom 80 og 120 gram. Så lite som mellom ti og 15 prosent av østersen oppfyller det kravet.
– Kva vi skal gjera med resten, er førebels uvisst, men det blir gjort forsøk med å ta det i bruk i laksefôr her i landet, og danskane vil prøva det i kyllingfôr, seier Karlsen, som håpar på eit snarleg gjennombrot.
– Det som er bra, er at ressursane no er samla, og at presset ser ut til å bli så sterkt at politikarane snart ikkje har noko anna val enn å ta dette så alvorleg som vi meiner det fortener å bli teke.
Mens drøyt 23.000 laks forsvant fra merdene til Mowi – tidligere Marine Harvest – i 2017, ble tallet litt over 783.000 i fjor, skriver Dagens Næringsliv.
– Det er noe vi absolutt ikke liker. Sånt skal ikke skje, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog.
Den suverent største lakserømmingen skjedde sør i Chile, der 690.000 lask rømte i juli i fjor. Noen av dem ble fanget inn igjen, 652.000 fisk kom seg unna. Det gjør rømmingen til den nest største i verden for atlantisk laks noensinne.
– Vi hadde ikke gjort nok for å forebygge. Det har du aldri gjort når fisk rømmer, sier Aarskog.
Også i Norge var det en markant økning i antall rømte laks. over 100.000 forsvant fra selskapets norske anlegg.
– Når vi først skal satse i Asia, kunne vi ikke drømt om bedre beliggenhet, sier Ronny M. Gjøse, administrerende direktør og medgründer i Pink Fish.
Han står inne i den gedigne glasskuppelen The Jewel, som blir en del av Changi-flyplassen i Singapore. Her skal forbipasserende fristes med sunn hurtigmat basert på norsk laks. Det spektakulære byggeprosjektet er dominert av et enormt innendørs parkanlegg. Her er det hage og fossefall, butikker, underholdning og ikke mindre enn 111 spisesteder.
Alt fra Michelin-restauranter til street food-boder til fast food-steder som Pink Fish. Deres restaurant ligger på et hjørne, mot et åpent torg, i et område som de antar vil tiltrekke seg både reisende og lokalbefolkning.
Mye entusiasme
De første inviterte gjestene slippes inn i «juvelen» denne uken. Offisiell åpning er 17.april.
Fakta
Forlenge
Lukke
Geir Skeie: mesterkokk fra Fitjar i Hordaland. Vant internasjonale Bocuse d’Or i 2009. Åpnet restauranten Brygga 11 i Sandefjord i 2011.Eier også restaurantene Brygga 11 på Stord og Hemsedal samt et vinimport-selskap.
Ronny M. Gjøse: Opprinnelig utdannet kokk, fra Stavanger. Har de siste ti årene jobbet med kjededrift og hatt flere lederstillinger i Umoe restaurants, som blant annet står bak pizzakjeden Peppes.
Svein Sandvik: En av eierne og styreleder i GSE Sandvik på Fitjar i Hordaland. Har investert i blant annet skipsdesign, sjømat og industri.
Salmon Invest er selskapet som gründerne eier sammen. Pink Fish er eid av Salmon Invest og Salmon Co AS. Det er i Salmon Co de har hatt en emisjon.
– Vi er spente, men har forhåpninger om at dette skal bli veldig bra. Vi opplever mye entusiasme, og er ikke i tvil om at det vil komme massevis av folk til Jewel. Så håper vi at mange av dem vil spise lakseburgere og de andre rettene vi har på menyen. Vi har lagt oss på et prisnivå som skal være akseptabelt for den vanlige singaporer, sier Gjøse til Sysla.
Ronny Gjøse i lokalene i “The Jewel” i Singapore, noen uker før åping. Foto: Marit Holm
Stavanger-mannen har blant annet bakgrunn fra utvikling av mange restaurantkonsepter og kjededrift fra Umoe Restaurants.
Sammen med tidligere kokke-verdensmester Geir Skeie, og skipsdesigner og investor Svein Sandvik, står han bak selskapet Salmon Invest. Gjennom det er det investert nærmere 70 millioner kroner i sjømat-kjeden Pink Fish, som de selv omtaler som et sisteledd i verdikjeden til norsk laksebransje.
Åtte restauranter på under to år
Restauranten i Singapore blir den sjette som sjømat-gründerne åpner på ett år og fire måneder. Fra før har den vestlandske trioen restauranter i Oslo og Bergen, og i løpet av våren og sommeren åpner de på Munch Brygge i Oslo samt på Stavanger lufthavn.
Men det er Singapore som blir lakmus-testen. Målet er at Pink Fish skal bli en stor, internasjonal fast-casual-kjede i løpet av ti år.
The Jewel. Illustrasjon fra hjemmesiden til Changi-flyplassen i Singapore.
– Nå starter vi i Asia. Nå får vi virkelig prøvd ut grunnidéen vår. Det er et internasjonalt konsept, utviklet for å fungere i utlandet. Erfaringene vi gjør her, kommer til å bli helt avgjørende for oss, sier Gjøse.
Hårete mål
For Geir Skeie har ønsket om å bringe norsk sjømat ut i verden grodd fram over tid. Drømmen om å være kokk har han hatt fra han var liten. Han var tretten år gammel da nordmannen Bent Stiansen vant verdens mest prestisjetunge kokkekonkurranse, Bocuse d`Or. Skeie – som frem til da ikke hadde ant at det fantes noe slikt som et VM for kokker – bestemte seg straks for at han skulle vinne denne konkurransen når han ble stor.
Det skjedde i 2009, da Skeie var 28 år gammel.
– Det var utrolig givende på alle måter. Men en tid etterpå ble det litt sånn – hva nå? Hva skulle være det neste store målet i livet mitt?
Tusen restauranter
Etter seieren i Bocuse d`Or hadde han reist en del rundt i verden, og latt seg inspirere av hvordan sjømat ble tilberedt i andre land. Det slo ham at ingen hadde gjort noe virkelig stort, internasjonalt, med norsk mat fra havet.
Sommeren 2017 bestemte han seg for å starte en kjede med tusen restauranter. Han fikk med seg Svein Sandvik, som han hadde samarbeidet med før, og Ronny Gjøse, som han fikk anbefalt av en kokke-kollega.
Raskt ble det koblet på designere i London. Helt fra begynnelsen av har skalerbarhet, hurtighet og god smak vært de store mantraene. Oppskriftene til hver eneste rett er det Geir Skeie selv som har laget.
– Det er viktig å understreke at kjede ikke betyr middelmådig, sier Ronny Gjøse.
– Det er vi som definerer kvaliteten og hva vi skal være. Undervegs har vi også fått mange innspill fra alt fra andre restaurantkjeder til innkjøpere i store butikkjeder. Vi jobber tett med Lerøy Seafood og andre leverandører. Vi tilpasser og justerer og baserer oss på innsikt. Dette er ikke noe vi tre gründerne har sittet og pønsket ut over et glass vin, altså.
Rigget for vekst
Pink Fish skiller seg fra andre restaurant-satsinger ved at det er investert mye i konsept og hovedkontor. Her bygger man ikke «stein for stein», men for å kunne håndtere rask vekst.
Geir Skeie og Ronny Gjøse i Singapore. Foto: Marit Holm
Det er en dyr måte å drive på. Pink Fish har allerede hatt èn emisjon, og planlegger en til.
– Vi er avhengig av å lykkes. Akkurat nå er vi inne i en veldig spennende, men også en kritisk fase i prosjektet vårt, sier Gjøse.
– Det viktigste nå blir å sikre lønnsomhet i driften av restaurantene. I Norge er vi på god vei. Ambisjonen er å være break even på salgsleddet fra neste år. Vi har vokst raskt, hittil, men utenom de som er planlagte i år har vi ingen nye etableringer på gang. Nå venter vi på erfaringene fra Singapore, før vi avgjør hvor vi går videre. Vi er på jakt etter samarbeidspartnere. Videre internasjonal vekst planlegges gjennom franchise og joint ventures.
– Og målet om å etablere tusen restauranter i løpet av ti år?
– Det ligger fast. Men det er ikke antallet i seg selv som er poenget. Det vi sier, er at vi vil bli store ute i verden. Vi vil være veldig misfornøyde dersom vi ikke er internasjonalt kjent om ti år, sier Geir Skeie.
Bildet er tatt noen uker før åpningen. Foto: Marit Holm
Utbrudd av virussykdommen PD (Pancreas Disease), gjellesykdom, lus og uvanlig høy dødelighet i to merder, reduserte overskuddet i fjor.
Likevel endte selskapet med et overskudd – resultat før skatt – på 56,1 millioner kroner.
– Det er mindre enn året før, men selvfølgelig er det bra. Omsetningen er nesten den samme, mens kostnadene og de biologiske utfordringene større, sier daglig leder Michael Niesar.
Sulefisk driver fem oppdrettsanlegg i Solund kommune i Sogn og Fjordane.
Tidlig utslakting
Normalt er laksen fem-seks kilo når den slaktes ut, men problemene førte til at mye fisk ble slaktet ut allerede da fisken bare var fire kilo.
– Det er for tidlig, og fører til at vi får lavere pris, sier Niesar.
Les også: Gir 88.500 i bonus til de ansatte
Sulefisk har markert seg på å utforske nye produksjonsformer. Blant annet har selskapet tatt i bruk den såkalte Ecomerden, som er et flytende lukket oppdrettsanlegg. Sulefisk tester også dyrking av tare sammen med oppdrettslaks.
– Vi har i tillegg investert mye i luseskjørt som kles rundt oppdrettsmerdene. Det har bidratt til at vi i vår ikke har hatt PD-utbrudd, og hatt mindre lus enn tidligere, sier Niesar.
Selv kom han fra Tyskland til Solund som ung student i 1999. Han ville lære om oppdrettsnæringen og se nærmere på de problemene han hadde lært om som studerte i Tyskland.
Nå er han leder for selskapet med 15 ansatte.
Hele mitt hjerte og hele min sjel
– Jeg er i denne bransjen med hele mitt hjerte og hele min sjel, men jeg må si det er mer slitsomt enn hva jeg tenkte meg første gang jeg kom hit. Det er utfordringer, og jeg er opptatt av å ikke strekke de biologiske grensene for hva fisken tåler for langt, sier Niesar.
Han sier han er minst like opptatt av folkene som jobber med oppdrettsfisken ute i havgapet og i all slags vær.
– Det er bra å ha fokus på fiskevelferd, men vi må ikke glemme de ansatte som hver dag jobber ute på sjøen. Det er et slitt, og de utsettes for store påkjenninger. De gjør den viktigste jobben, mener Niesar.
Sulefisk AS
Infogram
Årets rekebestand er nesten nede på samme nivå som for sju år siden, da man målte den laveste bestanden siden overvåkingen begynte, forteller forsker Guldborg Søvik ved Havforskningsinstituttet. Kvoteanbefalingen er justert ned med drøyt 30 prosent, opplyser instituttet.
– Det er en betydelig nedgang, sier Søvik, som tror det skal mye til for at forvaltningsmyndighetene i Norge og EU ikke vil følge anbefalingen fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES).
Søvik sier rekebestanden svinger mye, men at den svingte rundt et høyere nivå tidligere enn den gjør nå. Hun sier forskerne ikke vet hvorfor bestanden har gått ned de siste årene, men sier lite mat eller varmt vann er faktorer som kan påvirke oppvekstvilkårene for reker. Hun forsikrer at Skagerrak ikke kommer til å gå tomt for reker, men at det kan bli behov for import til sommeren, når rekene er på sitt mest populære – og dyreste.
– Vanligvis er prisene høyest pa? sommeren, men allerede nå har prisene steget som følge av at det er færre reker å få kjøpt, sier Søvik.
I løpet av de neste årene vil planlagte investeringer i ny teknologi i havbruksnæringen ligge på rundt 10 milliarder kroner.
Det viser en oversikt Sysla har utarbeidet (se tabell).
Teknologien er knyttet til såkalte utviklingstillatelser, som er et tiltak fra myndigheten for å øke innovasjon i næringen.
Tillatelsene er gratis, og skal fungere som en gulrot for oppdrettere som presenterer betydelig innovative konsepter.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}();
Trøndelag og nordover
Per i dag har 10 prosjekt fått til sammen 66 tillatelser, mens 9 søknader fortsatt er under behandling.
8 prosjekter har påklaget avgjørelsen til Fiskeridirektoratet, og er fortsatt til behandling. 77 prosjekter har fått avslag.
Størsteparten av investeringene i utviklingstillatelser er planlagt fra Trøndelag og nordover.
Kartet under viser hvilke fylker investeringene skal gjøres i:
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}();
I rapporten «Et blått taktskifte» har førsteamanuensis Bård Misund og professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger sett nærmere på behovet for investeringer i sjømatnæringen frem mot 2030 og 2050, på oppdrag fra Sjømat Norge.
Les om utviklingstillatelser i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er utvklingstillatelser
Myndighetenes gulrot for å få fortgang i innovasjon i fiskeoppdrett, og utvikle teknologi som kan løse miljø- og arealutfordringene.
Gis gratis for inntil 15 år, til oppdrettere som har kommet med et konsept som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
En slik konsesjon gir tillatelse til å produsere 780 tonn fisk. Selskapene kan få flere konsesjoner per prosjekt.
Dersom prosjektet gjennomføres i tråd med de målene som er satt, kan tillatelsene etter en gitt tid konverteres til kommersielle tillatelser mot et vederlag på 10 millioner kroner.
Mens myndighetene tidligere la til grunn at en løyve var verdt drøyt 50 millioner kroner, har auksjoner i år vist at markedsverdien er nærmere 152 millioner kroner.
Ifølge DN utgjør statsstøtten som så langt er delt ut eller forespeilt de nyskapende oppdrettskonseptene, 10,7 milliarder kroner.
Fra 20. november 2015 til 17. november 2017 kunne man søke på disse utviklingstillatelsene. Over et år etter fristen gikk ut ligger stadig 35 søknader til avklaring hos Fiskeridirektoratet.
Forskerne har funnet at det må investeres 10 milliarder årlig i norsk sjømatnåring frem til 2030 hvis næringen skal dobles. Deretter må investeringene økes til 80 milliarder i året i 2050.
– Det blir vanskelig å få til den ønskede veksten i sjømatnæringen uten vekst i havbruk, sier Misund til Sysla.
Siden 2012 har pilene pekt oppover for oppdrettsselskapene i Norge. Pengene strømmer inn, og økende etterspørsel av norsk laks gjør at eksporten setter nye rekorder hvert år.
Men problemer knytte til lus og miljø har satt en stopper for videre vekst, og volumet av produsert oppdrettsfisk har stått på stedet hvil siden 2012.
Nye anlegg
Om ikke miljøforholdene forbedres risikerer oppdretterne å måtte redusere produksjonen. Samtidig har regjeringen mål om at næringen skal femdobles før 2050.
Misund peker på at næringen må løse noen store utfordringer knyttet til miljø og bærekraft, som for eksempel lus, dersom den skal kunne vokse.
– At vi klarer å løse utfordringene og får en mer bærekraftig næring er en forutsetning for å få til den veksten vi ønsker. Det vil kreve både biologisk og teknologisk innovasjon, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, til Sysla.
Det er særlig lukkede, semi-lukkede og offshore anlegg oppdretterne satser på fremover.
– Det er disse anleggene man har kommet desidert lengst med. Men det er likevel ikke gitt at man får det til. Utviklingstillatelser er først og fremst en forsøksordning, sier Misund til Sysla.
Han påpeker at det også ligger potensiale i oppdrett av nye arter, selv om laks og ørret utgjør 97 prosent av havbruksnæringen.
Vil ha økt bearbeiding
I rapporten trekker også forskerne frem potensialet for økt bearbeiding i Norge. I dag eksporteres om lag 80 prosent av sjømaten ubearbeidet ut av landet.
Dette kan skape flere norske arbeidsplasser innenfor næringen, påpeker Misund. Ystmark mener en høy grad av automasjon og robotisering vil være avgjørende dersom man skal lykkes med mer bearbeiding innenlands.
– I tillegg har vi et tolltariffproblem som er et stort hinder for videre utvikling og investeringer i denne delen av næringen. Dette håper vi politikerne vil ta fatt i, sier han.
