Tall Veterinærinstituttet presenterer i sin fiskehelserapport torsdag, viser at 25,4 prosent av laksen døde i sjøen i Hordaland 2017, skriver Bergens Tidende.
I fjor sank andelen til 20,2 prosent.
– Jeg ble oppriktig glad da jeg så tallene. Det ser ut som det er lys i tunnelen, sier fagdirektør Brit Hjeltnes i Veterinærinstituttet.
Mindre fornøyd er hun med utviklingen i Sogn og Fjordane, der dødeligheten økte til 19,3 prosent sammenliknet med 16,7 prosent dødelighet i fjor.
Hardhendte avlusingsmetoder og sykdom er viktige årsaker til høy dødelighet.
Ny sykdom
Fiskehelserapporten er en årlig statusrapport for helse- og velferdssituasjonen for fisk med vekt på oppdrettsfisk. Rapporten er bygget på offisiell statistikk, data fra Veterinærinstituttet og private laboratorier samt en spørreundersøkelse blant aktører innen fiskehelse og forvaltning.
Av sykdommer er hjertesprekk hos laks som blir stresset, såkalt CMS, snart et like stort problem som det dødelige PD-viruset som nærmest flyter fritt rundt i fjordsystemet på Vestlandet. Begge sykdommene er årsak til høy dødelighet.
En av de største utfordringene til oppdrettsnæringen er nettopp den høye dødeligheten, eller tapstallene som det også omtales som.
På landbasis er det omtrent 56 millioner fisk som dør i oppdrettsanleggene hvert år. Tallet har vært stabilt i flere år, men det er store variasjoner mellom landsdelene.
Mye laks dør under avlusing
Mens Vestlandet har hatt de største problemene, har de nordligste fylkene langt lavere dødelighet.
– Hvorfor går dødeligheten i Hordaland ned?
– Det ærlige svaret er at det vet vi ikke. Disse tallene er registreringer av de faktiske forholdene, og ikke analyser av årsaksforholdet. Oppdrettsselskaper som Marine Harvest, Lerøy og Grieg Seafood har trolig bedre forklaringer, sier Hjeltnes.
– Målet for oppdretterne bør være å komme ned i fem prosent dødelighet, sier fagdirektør Brit Hjeltnes i Veterinærinstituttet.
Men både Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane tilhører den såkalte «produksjonssonen» med mest lus på fisken. Oppdretterne er avhengig av hyppige avlusingstiltak for å tilfredsstille kravene om god fiskehelse.
Det er når fisken avluses det ofte registreres de største tapstallene.
– Vi ser at antall medikamentelle behandlinger – avlusning med ulike kjemiske avlusningsmidler – gikk ned i fjor. Antall mekaniske behandlinger – når fisken suges opp av merdene og bades i varmtvann – økte. Ofte utsettes fisken da for en tøff behandling. Lavere dødelighetstall kan tyde på at avlusningen nå skjer på en mer skånsom måte, sier Hjeltnes.
Hun er opptatt av at dødeligheten svinger stort fra oppdretter til oppdretter. Dette er variasjoner som ikke fremkommer i de oppsummerte tallene som offentliggjøres.
– Målet for oppdretterne bør være å komme ned i fem prosent dødelighet. Faktisk er det oppdrettere i Hordaland som har så lav dødelighet, mens andre har betydelig høyere og trekker opp gjennomsnittet. Det betyr at mange oppdrettere gjør en god jobb, og at målet må være at flere følger etter, sier Hjeltnes.
– God drift fra alle våre virksomhetsområder, sterk etterspørsel og rekordhøyt slaktevolum har bidratt til nok et tilfredsstillende kvartal for SalMar-konsernet, fastslår konsernsjef Olav-Andreas Ervik.
Han kan se tilbake på et fjerde kvartal der det operasjonelle driftsresultatet økte med 228 millioner kroner, og der resultatet før skatt endte på over 1,3 milliarder, opp fra snaue 300 millioner i samme kvartal 2017.
Det sterke resultatet bidro til at 2018 ble et rekordår for SalMar-konsernet med en omsetning på over 11,3 milliarder og et operasjonelt driftsresultat på nær 3,5 milliarder, opplyser selskapet.
Slaktevolumet var 40.500 tonn, mot 39.900 tonn i fjerde kvartal 2017. Driftsresultat per kilo endte på 23,11 kroner i kvartalet, 5,41 kroner mer per kilo sammenlignet med tilsvarende periode året før.
I tillegg til volumvekst har også kostnadsreduksjoner fra det selskapet beskriver som bedret operasjonell drift, bidratt til resultatframgangen.
Førstkommende tirsdag er Nina Jensen, som fronter Verdenshavets hovedkontor, i Bergen. Da skal byrådsleder Harald Schjelderup (Ap), universitetsrektor Dag Rune Olsen og representanter for Bergen havn møte henne og diskutere muligheten for å flytte det rundt 60 etasjer høye bygget, «Det store blå», til byen mellom de sju fjell.
– Bærum har brakkvann, mens Bergen har friskt havvann, sier Dag Rune Olsen som mener det mest naturlige er at gigantprosjektet omlokaliseres til Bergen.
– Nå er ikke høyde eller tomt det viktigste, men at selve konseptet hører hjemme i Bergen. Norge har allerede en hovedstad for marine og maritime næringer, og det er verken Bærum eller Oslo, sier Schjelderup til BT.
Administrerende direktør i selskapet REV Ocean, Nina Jensen, bekrefter at hun skal til Bergen for å undertegne en samarbeidsavtale med Havforskningsinstituttet tirsdag. REV Ocean bygger forskningsskipet med samme navn, og skal også fylle det nye bygget med faglig innhold. Og hun sier at hun gladelig snakker med alle som heier på Verdenshavets hovedkontor.
– Hvordan vurderer du muligheten for å flytte det til Bergen?
– Det er altfor prematurt å si noe om. Primært ønsket vi å få dette til på Fornebu, men bygget skal bygges enten det blir i Bærum, Bergen eller Beijing. Først og fremst ønsker jeg nå å berge dette prosjektet for Norge, sier Jensen.
– Må kjenne sin besøkelsestid
Også universitetsrektor Dag Rune Olsen ønsker det såkalte Røkketårnet til Bergen.
– Når Bærum fattet det kloke vedtaket om ikke å legge Verdenshavets hovedkontor på Fornebu, må Bergen kjenne sin besøkelsestid.
Han ramser opp havbyen Bergens fordeler med store marine og maritime fagmiljø, planer om nytt Havforskningsinstitutt, store databaser, og ikke minst dypvannskaien på Dokken. Den vil ifølge Olsen kunne gi plass til det nye Røkke-finansiert forskningsskipet REV Ocean som er under bygging og skal være ferdig i 2021. Et skip som skal samle inn data som han mener forskerne i Bergen vil ha stor nytte av.
– Ser du problemer med et slikt privat initiativ i forhold til det som nå planlegges av det offentlige på Dokken?
– Når Røkke vil bruke av sin formue på forskning, er det bra. Dette er arbeid med internasjonal og globale tema, der alle må trekke sammen, sier Olsen.
Hvordan Norge skal bli best i verden på hav, med eller uten Røkke-tårnet, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Grieg Seafood leverte et driftsresultat (EBIT) på 351 millioner kroner i fjerde kvartal, mot 151 millioner kroner for samme periode året før.
Det viser selskapets kvartalsrapport som ble lagt frem onsdag.
Driftsresultat per kilo endte på 14,8 kroner i kvartalet, noe som er en økning på 84 prosent fra året før.
Selskapet slaktet 24.000 tonn i fjerde kvartal, opp fra 18.600 tonn i samme periode i fjor.
Fjoråret endte med rekordhøyt slaktevolum og snittprisen per kilo var 5,55 kroner høyere, melder selskapet.
– Fjerde kvartal endte et sterkt år for Grieg Seafood, hvor vi nådde slakteprognosen på 75.000 tonn, som tilsvarer en økning på 20 prosent fra 2017, og inntekter på mer enn 7,5 milliarder. Dette oppnådde vi ved å holde et sterkt fokus på bærekraft og forbedring av anleggsvirksomheten, sier konsernsjef Andreas Kvarme i en børsmelding.
Mowi, tidligere Marine Harvest, fikk et operasjonelt driftsresultat på 213 millioner euro i fjerde kvartal, tilsvarende om lag 2,1 milliarder kroner, mot 181 millioner euro for samme periode i fjor.
Det melder selskapet i sin kvartalsrapport som ble sluppet onsdag.
Totalt oppnådde Mowi et operasjonelt driftsresultat på 753 millioner euro i 2018, tilsvarende om lag 7,4 milliarder kroner.
Det er det beste året noensinne for konsernet.
– 2018 var et veldig godt år for Mowi. Sterk etterspørsel etter laks og høye priser i alle markeder resulterte i god inntjening for selskapet. Jeg er stolt av den innsatsen de ansatte har lagt ned for å produsere sunn og god mat til forbrukere over hele verden, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i en melding.
Saken oppdateres.
Til saman er det under bygging eller under planlegging landbaserte oppdrettsanlegg med kapasitet for å produserer fleire hundre tusen tonn i året, seier Giskeødegård til Nett.no.
Lukkast alle bedriftene bak planane, betyr det ein kraftig auke i lakseproduksjonen. 300 tusen tonn ekstra, til dømes er ein auke på 12-15 prosent samanlikna med verdsproduksjonen av atlantisk laks, samanlikna med i dag.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
Men Giskeødegård fryktar ikkje at det skal bli for mykje laks på marknaden, med eit påfølgjande prisras på fisken.
Taklar tilbodssjokk
Marknaden har vore gjennom tilsvarande kraftige auke i tilbodet tidlegare, og det har gått heilt fint, sa Giskeødegård i eit foredrag i Bransjegruppe Havbruk i Næringsforeningen Ålesundregionen nyleg.
Han minte og om at den planlagte auken i landsbasert produksjon vil gå gradvis, og at det tar minst ti år før anlegga som er under bygging eller planlegging først vil produserer for fullt om ti år.
Les også: Ser økende interesse for landbasert oppdrett
Giskeødegård trur oppdrettsnæringan vil lukkast i å utvide marknaden når produksjonen stig.
– Vi har sett gang på gang at meir volum og tilbodspress frigjer kreativitet, seier han.
Må få nok volum
Salmon Evolution – med investorar frå Romsdal og Sunnmøre i ryggen – planlegg eit landbasert anlegg ved Bud med ein kapasitet som tilsvarer 22 konsesjonar i sjøen med ein prislapp på over tre milliardar kroner.
Salmon Evolution sitt anlegg skal koste over tre milliardar, men reknestykket til investorane bak er at det likevel løner seg å bygge på land fordi landbasert anlegg ikkje må betale for å få konsesjonar, som må til for å drive oppdrett i sjøen.
Les analyse : Større sjansar for å lukkast med oppdrett på land
Giskeødegård er samd i at oppdrett på land kan løne seg, men på eitt viktig vikår, at selskapa som planlegg oppdrett på land lukkast i å produser så mykje laks som dei planlegg.
12,5 milliardar i utbytte
Kostnadane ved å auke oppdrettsproduksjonen er blitt så høg at det dempar veksten i næringa, og dermed også dei store og raske svingingane i tilbodet. Det gjer at næringa er blitt mindre syklisk enn før, og dei siste 10 åra har det vore ein stor grad av stabilitet i laksemarknaden, og god lønsemd
I år anslår Giskeødegård ein gjennomsnittleg laksepris på 64 kroner pr. kilo og ein kostnad i underkant av 40 kroner pr kilo.
Med dagens lakseproduksjon i Noreg tilsvarar det inntekter på cirka 77 milliardar kroner for oppdrettarane, og eit overskot på cirka 25 milliardar kroner i år. Om oppdrettarane held seg til den utbyttepolitikken dei har hatt dei siste åra betyr det 12,5 milliardar kroner i utbytte for 2019.
Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Hør episoden av Sysla-podkasten «Det vi lever av»:
Japanske representanter har nylig vært i Norge for å lære om forvaltning og kvotesetting for hvalfangst, skriver Fiskeribladet. Landet varslet nylig at det vil gjenoppta kommersiell hvalfangst og melde seg ut av den internasjonale hvalfangstkommisjonen.
Ifølge Fiskeribladet skal norske myndigheter være positive til dialog med japanerne. Sjømat Norge mener Norge bør få noe konkret igjen som takk for hjelpen.
– Etterspør de vår ekspertise, skal vi ha våre hvalprodukter inn på det japanske markedet i retur. Noe annet vil være uaktuelt, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark. Han forteller at Norge har delvis tilgang til det japanske markedet med frossent kjøtt, men for ferske produkter er reglene kompliserte og forvirrende.
– Er det noe norsk hvalfangst trenger, er det markedstilgang.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) sier han er klar over kravet fra Sjømat Norge og sier det er noe som må vurderes sammen med en rekke andre faktorer.
– Jeg vil diskutere markedsadgang for hval når jeg reiser til Japan i mars, sier Nesvik, som skal besøke landet i fire dager.
Roxel Group kan ikke klage selv om omsetningsveksten ikke ble like sterk i 2018 som ledelsen trodde på forhånd.
I april 2018 sa nemlig administrerende direktør Dag Øyvind Meling til Sysla at omsetningen ville bli 800 millioner kroner i 2018. Det endte på 620 millioner.
Les også: Da bedriften ble solgt for 500 mill., var det aldri aktuelt å trappe ned
– Det er riktig at vi hadde en litt for ambisiøst mål, sier Trond Ferkingstad til Aftenbladet. – Årsaken er at noen jobber glapp for oss, og noen andre ble forskjøvet. Vi trodde at Roxel Energy skulle få en høyere omsetning, sier han til Stavanger Aftenblad.
Solid likevel
Men for all del. Med en ordrereserve på nesten 1 milliard kroner, og med aktiviteter som omfatter alt fra transportbånd på flyplasser, boreutstyr og moduler for oljebransjen, all mulig slags teknisk utstyr i tunneler, VVS, klimaanlegg, næringsbygg og sorteringsanlegg for post – og enda mye mer – så snakker vi om en solid bedrift med mange bein å stå på.
Brukte 65 millioner på omstilling etter oljekrisen – nær milliardomsetning i år
– Vi elsker vekst! Ja, vi er blitt kritisert for at marginene ikke er helt på topp, men hittil har vi vært i vekstfasen, og det er akkurat det vi liker best!
Podcast link
En entusiastisk lederduo, Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling, framhever gleden ved å skape arbeidsplasser mens de forsikrer Aftenbladet om at de ser svært lyst på framtiden.
Samlet på Forus
Nå har Roxel samlet all lokal virksomhet i svære lokaler på Forus. 4.500 kvadratmeter på 12 mål sikrer både vekstmuligheter, bedre arbeidsbetingelser og et håp om at det å forene kreftene skal gi et enda bedre resultat.
Les også: En milliard var målet. Nå dobler de egne forventninger.
– Vi satt på Tasta og så utover sjøen, på supplyskip som lå i opplag, og vi bestemte oss for at der skulle ikke vi havne, sier Meling. – Nå har vi utvidet virksomheten og spredt risikoen. Målet vårt om en omsetning på 1,9 milliarder kroner er utsatt fra 2020 til 2022, men det tror vi bare er sunt.
– I år vil vi forsøke å øke marginene. Vekst er bra, men jeg tror marginene skal litt opp, sier Trond Ferkingstad.
Sånn er tallene de siste årene:
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}();
Til Færøyene!
Roxel vant i sin tid den enorme kontrakten på elektroinnstallasjonene i Eiganestunnelen og Ryfylketunnelen. Og i år skal de gjøre en tilsvarende jobb i en tunnel på Færøyene.
– Ja, den kontrakten er verdt 195 millioner kroner, sier Meling fornøyd.
Han forteller at bedriften i fjor økte bemanningen fra 158 til 242 ansatte.
– Byggesektoren her på Vestlandet er umulig, nesten ingen tjener penger. Derfor åpnet vi avdelinger i Oslo og Tromsø i fjor, og vi ser allerede at dette kan bli god butikk.
I oljesektoren har den generelle oppgangen ikke gjort at kontraktene hoper seg opp hos Roxel.
– Jeg tipper at mellom 6 og 10 prosent av ordrereservene våre i år er offshore-rettet. Men vi klarer oss godt på andre områder!
Ledelsen til Løkkeveien
Roxel, som altså styres av godt voksne menn, satser nå også på den yngre garden.
– Vi har ansatt mange utrolig flinke folk under 37 år. Vi hadde 100 søkere inne og valgte de 10 beste. De skal utgjøre et ressurs-team som skal løfte oss. Både oss i toppledelsen og folk fra dette teamet flytter nå inn i Smedvig-bygget på Løkkeveien. Det å se virksomheten fra litt på avstand kan utløse gode ideer. Det blir bra!
Rederiet Hav Line har sendt et brev til statsminister Erna Solberg for å få hjelp til å løse konflikten som har oppstått mellom rederiet og Nærings- og fiskeridepartementet om slaktebåten Norwegian Gannet.
I brevet som Sysla har fått innsyn i skriver rederiet at de retter en formell henvendelse til statsministeren for å få hjelp til å redde hundre nye, norske arbeidsplasser, og en investering i milliardklassen fra Bergen.
Sa ja til dåp
I brevet som ble sendt i slutten av januar, redegjør rederiet for konflikten med departementet og presenterer forslag til løsning.
Ifølge brevet skal også statsministeren ha sagt ja til å døpe skipet, som sto klar til drift i november 2018.
«Hvordan kan norske myndigheter først gi klarsignal til et prosjekt som dette, for deretter å trekke seg når vi som private aktører på alle måter har gjort som myndighetene sa vi skulle gjøre?», heter det i brevet som er signert administrerende direktør i Hav Line, Carl-Erik Arnesen.
Rederiet ber statsministeren vurdere deres forslag til løsning for å unngå at saken skal fortsette i rettsapparatet.
– Vi gjør dette for å vise at vi ønsker å finne en god løsning på saken, sier Arnesen til Sysla.
Vil endre forskrift
Striden mellom rederiet og departementet handler om tolkningen av regelverket for fiskekvalitet. Mens departementet mener at regelverket må tolkes slik at såkalt produksjonsfisk må leveres i Norge, mener rederiet, Mattilsynet og Bergen tingrett at regelverket ikke kan forstås slik.
Fra tingretten fikk Hav Line i januar en midlertidig forføyning, og kunne derfor gå i gang med å hente fisk fra merder på Vestlandet.
Nærings- og fiskeridepartementet har ikke adgang til å anke den midlertidige forføyningen, men kan begjære muntlig forhandling som kan medføre at forføyningen helt eller delvis stadfestes, endres eller oppheves, jamfør tvisteloven paragraf 32-8.
Mens saken fortsatt er til behandling i departementet, har Mattilsynet blitt instruert til å endre forskriften som partene krangler om.
I dag står det i forskriften at produksjonsfisk, som er fisk med synlige skader og sår, må sorteres ut slik at den ikke omsettes til humant konsum. Men det står ikke noe om hvor denne sorteringen skal finne sted.
Endringen av forskriften har høringsfrist 15. mars, og i den nye teksten blir det presisert at sorteringen skal skje innenlands.
Vil returnere fisken til Norge
Forslaget om endring av forskriften kommer ikke som noe overraskelse ettersom det i den nye regjeringsplattformen ble presisert at reglene skal bestå.
Arnesen sier at rederiet ikke er sikker på om presiseringen av forskriften vil ramme Hav Line og Norwegian Gannet.
– Hvis den endrede forskriften ikke bare skal ramme nye konsepter fremover, men også Hav Line, er det det klart at vi må fortsette kampen for forretningsideen, investeringen vår og våre ansatte. Den kampen vil da gå i domstolsapparatet, sier Arnesen.
Han er likevel optimistisk til at partene kommer til en løsning utenfor rettssalene, og sier de har presentert en løsning hvor produksjonsfisken returneres til Norge, og gir Mattilsynet full tilgang til virksomheten i Hirtshals.
Statsministerens kontor og nærings- og fiskeridepartementet hadde ikke besvart Sysla sine henvendelser da denne saken ble publisert.
Det mener Arbeiderpartiets Ruth Grung.
Hun frykter den omstridte nye slaktebåten «Norwegian Gannet» vil forsterke Norge som råvareleverandør, og frarøve muligheten til at fiskeforedlingsindustrien i Norge kan vokse, skriver Bergens Tidende.
– En rapport viste nylig at Norge eksporterer 82 prosent av all laks som produseres i oppdrettsmerdene uforedlet. Fisken er slaktet og sløyd, men ikke filetert eller bearbeidet. Fokus bør være hvordan få denne fisken til foredlingsbedrifter i Norge, som kan skape nye arbeidsplasser, mener Grung.
Hun viser til en sjømatrapport fra konsulentselskapet PwC der det heter at 40 prosent av produksjonen i oppdrettsmerdene på Vestlandet kan hentes av slaktebåten, og transportere den uforedlet til Danmark.
– Da mister vi muligheten til å modernisere og utvikle en effektiv industri. Sjømat Norge påpeker at vi mister over 20.000 arbeidsplasser ved at laksen sendes ut av landet ubearbeidet. Vi må ta verdiskapningen tilbake, mener Grung.
Aps oppdrettspolitisk talsperson Ruth Grung vil vurdere om oppdretterne skal få krav om bearbeiding av laksen i Norge når nye oppdrettskonsesjoner deles ut. Foto: Gidske Stark
– Er det realistisk når EU har høye tollsatser på bearbeidete fiskeprodukter fra Norge?
– På fileter er tollsatsen to prosent, og for mer bearbeidet fisk er den 13 prosent. Merkevaren Salma laks bearbeides i Norge, og vi klarer å tjene penger på å eksportere den, sier Grung.
Det er de to oppdrettsselskapene Haugland Gruppen, med adresse Christian Michelsens gate i Bergen og Sekkingstad i Skogsvåg på Sotra, som står bak «Norwegian Gannet» gjennom rederiet Hav Line. Prosjektet har kostet over 800 millioner kroner. Slaktebåten suger fisken direkte opp fra oppdrettsanleggene langs kysten, slakter den og transporterer den til en ny stor pakkebedrift i Hirtshals. Her pakkes den i kasser med is, før den sendes videre med vogntog inn i Europa, eller via flyplassen til Asia eller USA.
– Miljøgevinsten er at hundrevis av pesende vogntog på vestlandsveier erstattes med båttrafikk. Veiene blir tryggere og klimaet spares. Dessuten blir fiskehelsen bedre når fisken slaktes ved merdene.
Etter planen skulle slaktebåten ha vært i ordinær drift i november, men langvarig konflikt mellom Nærings- og fiskeridepartementet om at også fisken av dårligste kvalitet kan fraktes ut av landet, har skapt usikkerhet. Departementet holder fast på at den dårligste fisken må sorteres og «feilrettes» i Norge. Slaktebåten er i drift, men eierne venter på en endelig avgjørelse.
Nå drar Ruth Grung også i tvil om miljøregnskapet er så entydig.
– Dersom fisken foredles i Norge, er det filetene og ikke hele fisken som skal transporteres. Volumene blir halvert, og behovet for is og kasser mindre. Samtidig vet vi at fryseteknikken utvikles, og at fisk i fremtiden kan transporteres på sjøen langt raskere enn i dag, sier Grung.
– Hva mener du Hav Line har gjort feil da de bygget «Norwegian Gannet»?
– De har ikke gjort noen feil, men bare sett hvilke muligheter som lå der. Ap ser det annerledes. Vi vil nå se på om det er mulig å knytte krav om bearbeiding av fisken i Norge når nye oppdrettskonsesjoner gis, sier Grung.
Et prosjekt som får vekk 200 vogntog pr. uke og reduserer CO?-avtrykket med over 40 prosent bør ikke stoppes, sier Carl-Erik Arnesen i Hav Line som eier «Norwegian Gannet». Foto: Eirik Brekke
Administrerende direktør i Hav Line, Carl-Erik Arnesen, mener det er en dårlig idé å bruke «Norwegian Gannet» til å frakte laks til Norge.
– Hva da med klimaet, CO?-regnskapet og hundrevis av vogntog vi kan få bort fra veiene? Fremdeles vil båten være en forbedring for fiskehelse og kvaliteten på fisken, men når vi ser at det regner på Svalbard om vinteren, må hensynet til klimaet veie tyngre, sier Arnesen.
– Er motstanden mot «Norwegian Gannet» nå så stor at dere frykter at hele prosjektet må droppes?
– Det håper jeg ikke. Vi har mange forkjempere også, som forskere, fagmiljøer, miljøbevegelsen, fagbevegelsen, politikere fra Vestland Høyre. Det er jo egentlig bare å se i regjeringsplattformen, der bærekraft, innovasjon og grønn omlegging samlet er nevnt over hundre ganger, sier Arnesen.
Hav Line har nå foreslått en løsning der den dårligste fisken, såkalt produksjonsfisk, sorteres ut ved mottaket i Hirtshals, og sendes tilbake til Norge for bearbeiding.
– Det håper vi vil tilfredsstille kravene fra Nærings- og fiskeridepartementet. Den store gevinsten med «Norwegian Gannet» er miljøet, bedre fiskehelse og bedre kvalitet på fisken. Et prosjekt som får vekk 200 vogntog pr. uke og reduserer CO?-avtrykket med over 40 prosent laks bør ikke stoppes, sier Arnesen.
