Kategoriarkiv: Fisk

Regjeringen vil ha strengere regler for bruk av lusemidler

– Det er viktig at vi har et føre-var-perspektiv. Vi ser at det er flere utfordringer knyttet til bruk av hydrogenperoksid og lusebehandling. Inntil vi har mer kunnskap på plass foreslår vi at det skal være forbudt å slippe ut lusemidler ved oppdrettsanlegg, sier fiskeriministeren. Nærings- og fiskeridepartementet vil om kort tid sende et forslag til midlertidige tiltak på høring. Forslaget innebærer at legemidler mot lakselus til såkalt badebehandling kun kan brukes når behandlingen gjøres i brønnbåt, ikke i merd med presenning. Det midlertidige forbudet vil gjelde oppdrettsanlegg som ligger i reke- eller gytefelt, eller nærmere enn 500 meter fra slike felt. Vannet som er brukt til lusebehandlingen må transporteres bort fra anlegget. Nesvik møtte oppdrettsnæringen i forrige uke. Tema for møtet var bruk av brønnbåt og behandling i merd på anlegget. – Regjeringen ønsker å legge til rette for bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. Det vil alltid være et visst behov for å bruke legemidler i oppdrett, men vi skal ikke ha en bruk som gir uakseptable effekter på miljøet, sier statsråden.

Mer sykdom i oppdrettsmerdene

Det såkalte «svinnet» er lavere enn tilsvarende periode i fjor. Om lag 1,5 millioner færre fisk har dødd merdene i Hordaland, men fremdeles er svinnet på et høyt nivå. Regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, mener det er på høy tid at oppdrettsnæringen samarbeider mer om bedre fiskehelse for å heve fiskehelsen i merdene. Noe av det som bekymrer fiskehelsetjenesten er at det så langt i år har vært fire utbrudd av den svært smittsomme og farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane. Det er den samme sykdommen som i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Nesten 70 oppdrettsanlegg i de to fylkene er nå pålagt flere former for restriksjoner for å hindre smittespredningen i fjordsystemet. ILA-utbrudd ILA-utbruddene i Hordaland har skjedd i Lerøys to anlegg, Storoksen på Askøy og Buholmen i Austevoll samt og anlegget Altanes i Bjørnefjorden som selskapet Bolaks driver. I tillegg kommer Bakjestranda, som drives av Nordfjord forsøksstasjon i Sogn og Fjordane. I fjor hadde Hordaland og Sogn og Fjordane to ILA-utbrudd, og året før var det ingen. Slutter å spise Samtidig viser tall fra Veterinærinstituttet at antall oppdrettsanlegg med laksesykdommen PD (pankreas disease) nå er 10 flere enn på samme tid i fjor. PD er også en virussykdom. Den fører til at fisken slutter å spise, veksten blir lav og det er høy dødelighet. Fjordene på Vestlandet regnes som gjennominfiserte av PD, og i Hordaland var det i perioden til og med august i fjor 40 oppdrettsanlegg med påvist PD. Sprer seg raskt Nå er Norge delt inn i såkalte produksjonsområder, og de to produksjonsområdene som omfatter Vestlandet har 53 anlegg med PD-utbrudd. I enda 70 anlegg foreligger mistanke om sykdomsutbrudd. Fagdirektør ved Veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes, sier situasjonen på Vestlandet er vanskelig, og sykdommen sprer seg raskt mellom anleggene. – I fjor steg PD-tallene voldsomt i løpet av høsten. Grunnen var sannsynligvis at det kom en ny forskrift i september i fjor som påla økt screening av fisken for PD-viruset. Sykdommen ble da oppdaget tidligere. Det gjenstår å se hvordan denne høsten utvikler seg, sier Hjeltnes til Bergens Tidende. Hun mener også det er uunngåelig at næringen får spredte utbrudd av ILA, og at sykdomstilfeller vil vende tilbake. – Samtidig ser vi at helsen til oppdrettsfiskens gjeller – fiskens lunger – er svekket de siste årene. Det reduserer fiskens generelle helsetilstand. Det er næringen selv som melder om de økte problemene, sier Hjeltnes. Færre fisk dør i merdene Ifølge tall fra Fiskeridirektoratet var svinnet i merdene i Hordaland frem til og med august i år, 7.667.000 fisk Det er en nedgang sammenliknet med rekordåret i fjor, da 9.240.000 laks og regnbueørret døde i tilsvarende periode. Hordaland var i fjor det fylket med aller mest dødsfisk, der svinnet i merdene utgjorde 22,5 prosent av all fisk som ble satt ut. På landbasis er svinnet hittil i år 34.278.000 fisk, mot 35.312.000 i tilsvarende periode i fjor. «Svinnet» inkluderer «dødsfisk, rømming, fisk som er destruert, utkast ved slakteri eller transport, fisk som er tatt av rovfisk/rovdyr og uregistrert svinn.» Ofte dør mye fisk når fisken avluses med kjemikalier eller varmtvannsbehandling. Flere rømmer Når det gjelder antall rømninger går tallene i motsatt retning. For 2018 har Fiskeridirektoratet ved utgangen av august mottatt 25 rapporter om rømningshendelser fra oppdretterne selv. De omfatter om lag 144.500 laks og regnbueørret. Det er mangedobling i forhold til i fjor da bare 20.000 fisk var rapportert som rømt. Vil tømme sjøområder for fisk Regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, mener problemene i merdene må sees under ett. – Vi kan ikke løse alle disse utfordringene med at Mattilsynet gjør stadig nye vedtak eller oppdrettsmerdene får stadig nye behandlinger. Ingen andre områder har så mye oppdrettsfisk som Hordaland. For å holde smittepresset nede trenger vi en god anleggsstruktur. Det har vi ikke i dag, sier Fjetland. Med det mener han at større sjøområder med jevne mellomrom tømmes helt for fisk. Gjøres dette mellom hver fiskegenerasjon som settes ut, reduseres smittepresset i sjøen og man forhindrer at smitte overføres fra en generasjon til en annen. Les også: – Nye og  bedre lokaliteter er nødvendig for å skape bærekraftig vekst Men for å få det til må oppdretterne samarbeide bedre enn i dag. – Vi skulle ønske oss en næring som var mer opptatt av å ta fatt i de bakenforliggende årsakene til utfordringene, og ikke så mye på å klage på de vedtak Mattilsynet fatter, sier Fjetland. Les også: Laksetopp gir oppdretterne skylden for dårlig rykte Lerøy Seafood er en av de store oppdretterne på Vestlandet. Ifølge konserndirektør havbruk, Stig Nilsen, har selskapet ILA-tall på nivå med fjoråret. – Antall tilfeller med påvist PD-virus har dessverre vært stabilt over en lengre periode, vedgår Nilsen. Han viser til at det har vært arbeidet for få finne en vaksine mot PD, og at selskapet har store forventninger til at en ny vaksine som er tatt i bruk kan bedre situasjonen. Når det gjelder rømming fastholder Nilsen at selskapet har som mål null rømninger. Det har de ikke klart i år. – Dessverre har vi hatt hendelser i Hordaland som har medført at noen hundre regnbueørret har rømt. Det er beklagelig. Kan bli bedre Når det gjelder svinn, regner Nilsen med at Lerøy i år vil få bedre overlevelse i merdene enn tidligere år. – Mattilsynet etterlyser bedre samarbeid mellom oppdretterne for å få smitte ut av fjordsystemet. Er tiltaket som foreslås fornuftig? – Ja, mer samarbeid og bedre koordinering av brakkleggingene vil være en fordel. Samtidig er det behov for større grad av samhandling mellom næring og tilsyn. Etter at Mattilsynet opphevet soneforskriften for regionen i 2017, har vi fått en situasjon hvor brakkleggingssonene stykkes opp og etableres noe tilfeldig. Både næring og tilsyn har et potensial for forbedring. Næringen gjennom styrket samhandling. Mattilsynet gjennom mer helhetlig tilnærming og i mindre grad «sak til sak behandling», mener Nilsen.

«Seikongen» endelig tømt

Det bekrefter maritime myndigheter i Puerto Montt, ifølge flere chilenske medier. Det skal ha tatt rundt en uke å fjerne rundt 100 tonn laks, som har gått i oppløsning og blitt til en flytende masse. Ifølge rapportene skal alt ha gått etter planen, skriver iLaks. Fra tømmingen av «Seikongen». FOTO: Intendencia Región de Los Lagos Forliste i oktober i fjor «Seikongen» forliste ved ved landsbyen Chonchi, like sør for Castro på Isla Chiloé i sørlige Chile i oktober i fjor. Hevingen av brønnbåten ble først fullført i begynnelsen av august. Kort tid etterpå starter slepingen av båten mot havnebyen Talcahuano, men den ble nektet å legge til havn av byens borgermester. Han fryktet at den råtne laksen ville utgjøre en helserisiko for befolkningen. Båten ble også nektet anløp til flere andre havner. Båten har den siste tiden ligget utenfor Puerto Montt i påvente av en løsning. Fra tømmingen av «Seikongen». FOTO: Intendencia Región de Los Lagos Desinfiseres Fylkesmann i Los Lagos, Harry Jürgensen, bekrefter til Soy Chile, at avfallet fra båten skal transporteres til et anlegg eid av Fiordo Austral. Her skal avfallet tørkes om til slam, før det godkjennes av det chilenske helsedepartementet, og kjøres ut til et deponi i kommunen Osorno i Los Lagos-regionen. «Seikongen» skal nå desinfiseres. Deretter blir brønnbåten fraktet til en havn. Det er ennå ikke avgjort hvilken havn dette blir. Eier av brønnbåten, Empresas Maritimas of Chile, opplyser søndag til Bio Bio Chile at de skal reparere båten og få den i drift igjen.

AKVA group lander storkontrakt med Grieg i Øst-Canada

Grieg NLs oppdrettsprosjekt i Newfoundland og Labrador består i å utvikle en betydelig produksjon av laks i Placentia Bay, Newfoundland. Det skriver iLaks. Ifølge kontrakten blir AKVA group, via sitt canadiske datterselskap AKVA Group North America, eksklusiv leverandør av fôringssystemer og fôrflåter for perioden frem til 2026. Les også: Grieg-gruppens milliardprosjekt i Øst-Canada får grønt lys Flåtene skal bygges lokalt, og kontrakten omfatter minst åtte flåter. Det endelige antall lekter er avhengig av endelig antall lisenser og lokaliteter utstedt og godkjent av provinsen Newfoundland og Labrador og føderale myndigheter, fremgår det av en børsmelding fra AKVA group. Avsluttende salgskontrakter bestemmes av AKVA group og Grieg NL når endelig utforming av fôrflåter er avtalt. Leveransen er anslått å begynne med de første tre flåtene i andre kvartal 2020.

Norge skal bekjempe rovfiske og havplast med profitt-argumenter

Statsminister Erna Solberg (H) leder FNs havpanel. De skal forsøke å få alle land med på en bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet. Panelet møtes for første gang under FNs høynivåuke i New York mandag. – Panelet er satt sammen av ledere fra kyststater som er avhengig av balanse i havets biologi. Rent hav gir næringsutvikling og jobber, sier Solberg til NTB. Økonomiske argumenter Havpanelet er blitt til på Norges initiativ og ledes av Solberg og president Thomas Esang Remengesau jr. i Stillehavs-republikken Palau. – Store områder i verdenshavene preges av ville vesten-tilstander, uten regulering og der man kan tømme avfall og ballastvann fra båter, drive overfiske og holde på. Ofte med kronglete eierskap. Forsuring og avfall sprer seg med havstrømmer og berører alle, sier Solberg. Havpanelet skal legge fram sluttrapport i 2020, ved inngangen til FNs tiår for verdenshavene. – Vi skal utvikle økonomiske argumenter. Det må på plass systemer for overvåking og felles spilleregler for å stoppe overfiske og plyndring av ressurser, tiltak mot plast, og tiltak mot avrenning fra land som fører til forsuring. Det handler om forstå sammenhengen i prioriteringene og evne til å se helheten i det som skjer, sier Solberg. Rovdriftstater på glid Statsministeren har inntrykk av at flere land som har bidratt til rovdrift i havet er i ferd med å innse at alle land er avhengig av en bærekraftig utvikling. – Et land som Indonesia for eksempel, ser nå at plast i havet berører deres turistnæring, og at det er en sammenheng mellom deres økonomiske utvikling og bærekraftig utvikling av havets ressurser, sier Solberg. På den andre siden har man de som kjemper for absolutt vern. – Initiativ til å verne et bestemt havområde, et spesifikt korallrev eller lignende, kan i seg selv være fint nok. Men det løser ikke dagens utfordringer med at forsuring som følge av klimaendringer følger havstrømmene. Når været blir mer dominerende, blir ubalansen større, sier Solberg. Havforskerkonferanse Ledere fra Australia, Chile, Fiji, Ghana, Indonesia, Jamaica, Japan, Mexico, Namibia og Portugal sitter i FNs havpanel sammen med Solberg og Remengesau jr. – Havet har et enormt potensial for å møte verdens ressursbehov, skaffe nye arbeidsplasser og bidra til økonomisk og sosial utvikling, sa Solberg da panelet ble lansert i januar. Fremover skal havforskere bidra med kunnskap og forslag til hvordan havkrisen kan løses. Havbaserte energiløsninger, turisme og beskyttelse av marine sårbare områder står på oppdragslisten i tillegg til bærekraftig fiske og forurensning. Neste skritt etter FN-møtet blir ifølge Solberg en havforskningskonferanse i Bergen i månedsskiftet november-desember. – Forskerne kan mye om biologiske sammenhenger. Så må panelet omsette dette til økonomi. Peke på hva dette betyr for jobber og økonomisk utvikling. Forklare hva som skjer om vi utsetter arbeidet med å holde havene rene. Sørge for at land forfølger økonomisk kriminalitet, som rovfiske jo er, ofte med uoversiktlig mange aktører, sier Solberg.

750.000 fisk døde på et par timer ved Bakkafrost-anlegg

Dødeligheten skal ha oppstått på lokaliteten Kolbanagjógv på Færøyene 20. september, opplyser selskapet i en børsmelding søndag kveld. Oversikt over Bakkafrosts anlegg. Kolbanagjógv er innringet i grønt. Fisken skal ha hatt en snittvekt på 500 gram, og ble satt ut i perioden juni-august i år. – Det har ikke vært mulig å bekrefte årsaken til hendelsen, men algene Phaeocystis pouchetii, Pseudo-nitzschia og Heterosigma ble registrert i sjøen ved lokaliteten Kolbanagjógv 20. september, og alger mistenkes å ha forårsaket dødelighetshendelsen, skriver selskapet. Selskapet bekrefter også at det kort tid før og under hendelsen ble sprayet møkk som gjødsel på en åker 200 meter fra anlegget. Det har vært drevet oppdrett på lokaliteten de siste 30 årene, og det har aldri vært en liknende hendelse, ifølge selskapet. Bakkafrost har heller ikke observert liknende situasjoner på andre lokaliteter de siste dagene. I løpet av kommende mandag vil Bakkafrost ta ut all død fisk. Selskapet opplyser også at fisken er forsikret. Ifølge selskapet er ingenting unormalt registrert siden 20. september. Kontinuerlige undersøkelser gjøres nå for å finne årsaken til hendelsen.

– Vi produserer laks for Tesla-segmentet

Det høres ut som en brusende foss. De halvmørke lokalene blir bare opplyst av lysrør i taket. I åtte store betongsiloer svømmer 200.000 laks rundt og rundt. Det er ikke mer enn i en full oppdrettsmerd i en vestlandsfjord, men danskene har fått produksjonen av matfisken opp på land. Slik miljøbevegelsen i Norge i årevis har mast om at norske lakseoppdrettere må gjøre. Og slik norske lakseoppdrettere i like mange år har vært skeptiske til. Her i Hvide Sande mener selskapet Atlantic Sapphire alvor. Nå har de brukt nye 120 millioner kroner til enda flere tanker. De vil tredoble produksjonen i Danmark – fra 800 tonn til 3000 tonn laks i året. I tillegg bygger selskapet et gigantisk oppdrettsanlegg på land i Florida, USA, tuftet på resirkulering og gjenbruk av vann. Teknologien er hentet fra Hvide Sande, men den årlige produksjonen er mangedoblet og planlagt til hele 90.000 tonn. Det er mye, også når målestokken blir internasjonal. I august eksporterte Norge, verdens største laksenasjon, 100.000 tonn laks. I USA skal landlaksen markedsføres som laks fra miljøriktige anlegg, der vannet renses, resirkuleres og brukes flere ganger. Fisken er helt fri for lus og sykdommer, og påvirker ikke økosystemet i sjøen. Oppdretteren Thue Holm fyller på med litt ekstra mat til laksen som svømmer rundt i betongsiloene. Foto: Eirik Brekke Griseoppdrett til havs. Noen sier at oppdrett av laks på land er det samme som å ale opp slaktegris til havs. Det mener ikke Thue Holm. Som biologistudent dro han for over 10 år siden til Chile og bygget de første landanleggene for lakseyngel. Nå er han teknisk direktør i Atlantic Sapphire, og driver landanlegget på Hvide Sande. Thue Holm senker håven ned i vanntanken, og trekker opp en sprellende fisk. En blank, atlantisk laks på drøye fire kilo, som aldri har sett sjøen. Dit skal den heller ikke. Den skal til forbrukerne i USA. – I USA bygger vi nå opp et varemerke. Vi produserer laks for Tesla-segmentet, folk som tror teknologien er med og løser verdens miljøutfordringer. Dette segmentet er blitt stort. Laks produsert på land treffer dem, sier Holm til Bergens Tidende. – Så det er lettere å selge laks som har vokst opp på land, enn i fjordene på Vestlandet? – Ja, i hvert fall i deler av markedet i USA. Vi kan markedsføre laksen som «Made in USA», uten lang flyfrakt fra Europa, med lave Co?-utslipp og med god helse. Vårt brand er en kortreist, amerikansk laks, sier Holm. Det blåser nesten alltid i Hvide Sande. Utenfor de endeløse sandstrendene danser surferne på bølgene. Sommerhus og ferieleiligheter ligger på rekke og rad i det paddeflate landskapet. Turistsesongen er på hell, men ferierende tyskere vandrer fremdeles rundt på kaiene og ser de små fiskebåtene komme inn med dagens fangst. Hvide Sande er en av Danmarks største fiskehavner. Oppdrettslaksen som svømmer i kjempetankene i Danmark markedsføres som lusefri og sykdomsfri – og med at den ikke påvirker sjøens økologi. Foto: Eirik Brekke På den populære restauranten Røgeriet serveres fiskebuffé med rødspette, røkt torsk, ål og fiskefrikadeller – og norsk laks. På motsatt side av veien durer gravemaskiner og lastebiler mellom store hauger av sand og stein. Et nytt gigantisk, turkis industribygg reises. Inni finnes nye kjempetanker som skal øke produksjonen av landlaks. Fakta Forlenge Lukke Landoppdrett i Norge Innovasjon Norge har nylig bevilget 15 millioner kroner i støtte til et pilotprosjekt med landbasert lakseoppdrett i Florø. Det er INC Gruppen i Florø som står bak, og anlegget har en kostnadsramme på 50 millioner kroner. Nordic Aquafarms AS har landproduksjon i Danmark, og er i ferd med å etablere et landanlegg i Fredrikstad. Planen er at den første småfisken skal settes ut før nyttår, og at produksjonen skal starte på 2000 tonn. Akvafarm Rjukan har godkjenning til å etablere landanlegg for laks- og ørretoppdrett på Tinn i Telemark. – Alt foregår på land og i lukkede tanker – fra vi får rogn fra Island, til oppdrett av smolt i ferskvannsavdelingen, til fisken vokser til fem kilo i saltvann, og slaktes, pakkes og sendes ut til forbrukerne, sier Holm. – Er smaken den samme som laks fra de norske fjordene? – Jeg synes vår laks smaker litt mildere. Mer nøytral, men også av mineraler. Og det passer godt i det amerikanske markedet, sier Holm. Thue Holm mener den høye prisen på laks stimulerer til utvikling av ny teknologi som kan konkurrere ut sjøoppdrett av laks. Snart starter produksjon av laks i disse nye kjempetankene i Danmark. Deretter bygges like store tanker i USA, som skal konkurrere ble laks fra norske fjorder. Foto: Eirik Brekke Ifølge den danske lakseoppdretteren er laks på land mindre fet enn laks i sjøen. – Jeg kjenner folk som vanligvis ikke spiser røykelaks, men som sier at de elsker vår. I tankene svømmer laksen mer, og får mer muskler og mindre fett enn i merder i sjøen. Der blir den ikke aktivisert på samme måte, sier Holm. Villige investorer Oppdretterne på land har enda ikke tjent penger. Men da Atlantic Sapphire i fjor sommer hentet inn ny kapital for å investere i Florida, fikk de inn 640 millioner kroner. Pengene kom i hovedsak fra norske interessenter. I selskapets pressemelding heter det at DNB i tillegg har gitt tilsagn om rundt 600 millioner kroner, dersom prosjektet i løpet av det neste året klarer å hente inn ytterligere 300 millioner kroner. Investorene har likt tanken på laks på land. – Hva er det dere har forstått som lakseoppdretterne i Norge ikke har skjønt? – Jeg vet ikke helt. I Norge skjønner de i hvert fall verdien av matfiskkonsesjonene i sjøen, og vil beholde disse, sier Holm. Han viser til at produksjonen av smolt foregår på land også i Norge. De fleste bygger i tillegg landanlegg eller lukkede anlegg i sjø for såkalt postsmolt – fisk opp til ett kilo. Da er den mer robust til å tåle lus og sykdom, og blir satt ut i sjøen. Der vokser den til slaktemoden alder. Men i Danmark er fisken på land helt til siste slutt. – Med dagens høye kostnadsnivå kan landbasert produksjon konkurrere med fisk oppdrettet i sjø. Men om problemene med lakselus blir løst, og oppdretteren slipper å bruke milliarder på å bekjempe av lus, tror vi ikke at landbasert produksjon i Norge eller Danmark nødvendigvis er lønnsomt, sier Holm. Han synes både Danmark og Norge har både de beste forutsetningene og mest å vinne på å utvikle løsninger for laks på land. Landproduksjonen i Danmark blir nå tredoblet i det nye anlegget som reiser seg i Hvide Sande, før teknologien og produksjonsformen tas i bruk i det gigantiske landoppdrettet for laks i Florida i USA. Foto: Eirik Brekke Forretningsideen til Atlantic Sapphire er at det er billigere å produsere laks nær forbrukerne, enn å sende laks med fly fra Vestlandet til USA. – Å produsere et kilo laks koster om lag 35 kroner. Skal du sende et kilo laks fra Vestlandet til Midtvesten i USA, koster flytransporten 15 kroner, sier Holm. Da er du oppe i rundt 50 kroner kiloen. Kan laksen produseres i USA, koster det bare noen få kroner å få den fraktet til Midtvesten. Et kilo ferdig levert laks produsert på land i USA vil koste 35–36 kroner, ifølge Holm. Han mener regnestykket viser at landproduksjon av laks da er lønnsomt, til tross for at det blir en ekstraregning for strømforbruket på tre kroner. – Selv om det i fremtiden skulle bli mye billigere å produsere laks i sjøen, tror vi landproduksjonen i Florida vil være konkurransedyktig. For flytransporten blir ikke billigere i årene som kommer. Snarer tvert imot, sier Thue Holm. – Betyr det at laks egentlig kan produseres hvor som helst i verden? – Nei, det er noen forutsetninger. For det første tilgang på saltvann. Selv om vannet renses og resirkuleres, må anlegget ha tilgang på noe nytt vann, sier Holm. I de åtte betongsiloene svømmer det like mange laks som i en oppdrettsmerd på Vestlandet. Foto: Eirik Brekke I tillegg kommer omgivelser som kan ta imot og håndtere avfallet fra laksen. Og områder som er utsatt for jordskjelv – tenk Japan eller California – vil ikke fungere. Det vil koste for mye å sikre anleggene mot naturen. Sykdom og massedød I Chile ble Holm opptatt av problemene med sykdom, høy dødelighet og lus som laksen i sjømerdene ble utsatt for. ILA-viruset (infeksiøs lakseanemi) spredde seg fra merd til merd, og la nesten hele den chilenske oppdrettsindustrien i ruiner. Ideen om oppdrett på land, der man selv styrer vannet som kommer inn og ut av anlegget, engasjerte. I 2011 overtok Thue Holm et resirkuleringsanlegg for ål i Hvide Sande, bygget det om og startet med laks. Det har vært mye prøving og feiling. I 2014 brøt den smittsomme sykdommen furunkulose ut. Hele produksjonen ble utslettet. Høststormene hadde ødelagt filtreringssystemet, og sykdommen slapp inn i anlegget. – I sjøen kan fisken medisineres, og strømmene drive smitten bort. I et landsystem resirkuleres vannet. Sykdommen blir værende. Før anlegget kan friskmeldes, må fisken avlives og anlegget desinfiseres, sier Thue Holm. Hendelsen førte til innkjøp av nytt resirkuleringsanlegg til 20 millioner kroner, med sterk filtrering og UV-lys som desinfiserer vannet. Ifølge Thue Holm har de siden den gang ikke hatt sykdommer eller sykdomsfremkallende mikroorganismer. Men i 2017 ble anlegget på nytt rammet av massedød. Nærmere 300.000 laks døde i løpet av få timer, på grunn av giftgassen hydrogensulfid i kombinasjon med oksygenmangel. De klarte ikke å oppdage forgiftningen. Nå, sier de, har de hentet teknologi fra oljeindustrien for å måle og passe på. Lerøy Seafood, en av de to største oppdretterne på Vestlandet, vil ikke snakke med Bergens Tidende om sine holdninger til oppdrett på land. Atlantic Sapphire baserer businessen sin på å være nær kundene. Det blir det mindre transportkostnader av. Foto: Eirik Brekke Marine Harvest, verdens største oppdrettsselskap, sier de følger utviklingen på land nøye. – Vi ser at det er store utfordringer med biologien i landproduksjon. Kostnadene blir høye. Energiforbruket er høyt, og med det blir det større utslipp av klimagasser. Men hvis landoppdrett lykkes, og kan produsere på en mer kostnadseffektiv måte, kan vi få et skifte. Jeg tror det er langt frem, sier informasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Marine Harvest. Nyutnevnt fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp) har heller ikke stor tro på matfiskproduksjon på land. – Det er kysten som er vårt fortrinn. Kystlinjen er nesten skreddersydd for oppdrett, med gjennomstrømming av vann. Laksen er i sitt rette habitat, sier Nesvik. Han mener laks på land vil legge beslag på uforholdsmessig store landområder, men han vil ikke nekte noen å investere pengene sine i landanlegg. – De som ønsker å prøve ut nye teknologier og nye måter å gjøre ting på, er hjertelig velkommen. Men i overskuelig fremtid kommer lakseoppdrett til å skje i sjøen, sier Nesvik. – Kan de store miljøproblemene med lus, bruk av kjemiske avlusing og høy dødelighet tvinge oppdrett på land? – Nei, overhodet ikke. Dette er utfordringer næringen selv vil løse, og da i samarbeid med myndighetene og forskningsmiljøene, sier Nesvik. I Hvide Sande mener Thue Holm at interessen de møtte da de utvidet kapitalen i selskapet, viser tiltroen miljøet har til dem. For eksempel har verdens største avlsselskap for kylling gått inn som eier. – Tror dere landlaks kan bli viktigere enn oppdrettslaks fra sjøen? – Forbruket av laks vokser, og nye produksjonsløsninger utvikles. Våre landanlegg skal bli mer kostnadseffektive, men det tar tid. Feilene og problemene til tross, Thue Holm har klokkertro på sitt prosjekt. – Som landoppdretter har vi gjort mange feil. Men vi gjør aldri samme feil to ganger.

Fiskeriministeren ser på tiltak knyttet til lakselus-behandling

Beskjeden kom fra fiskeriministeren under et møte fredag med representanter fra lakseprodusentene. – Det er viktig at vi har et føre-var-perspektiv. Jeg har derfor varslet at vi nå vil se på ulike tiltak knyttet til bruk av hydrogenperoksid og lusebehandling. Konkret hva dette dreier seg om, må vi komme tilbake til, sier Nesvik. Han legger til at regjeringen ønsker å legge til rette for bærekraftig vekst i næringen. – Det vil alltid være et visst behov for å bruke legemidler i oppdrett, men vi skal ikke ha en bruk som gir uakseptable effekter på miljøet. Les også: Laksetopp gir oppdretterne skylden for dårlig rykte Til stede fra næringen var representanter fra foreningen Sjømat Norge, organisasjonen Sjømatbedriftene og Norsk Industri. Ulovlige utslipp Lakseprodusentene viser til at det har vært nedgang i bruk av lusemidler. Møtet med næringen er kommet i stand etter at pressen har skrevet om ulovlige utslipp av kjemikalier og legemidler. Norges Fiskarlag krever at Fiskeridirektoratet påtaler og sanksjonerer brudd på utslippsregelverket knyttet til lakselus. Utslippene har skjedd nær rekefelt og gyteområder. Flere oppdrettere har innrømmet brudd på regelverket.

Droppet internasjonal toppjobb etter familieråd i jula

De fleste mennesker må fra tid til annen erkjenne at nok er nok. Knut Nesse (50) har kommet til et slikt punkt. Fakta Knut Nesse Fra Bryne. Født i 1967. Gift med Brit-Anne, to voksne barn. Ble Skretting-sjef og del av Nutrecos ledelse som 38-åring. Har vært konsernsjef i drøyt seks år. Til sammen har han jobbet 23 år i Skretting og Nutreco – nesten hele karrieren. I drøyt seks år har han vært en av svært få nordmenn på toppen i internasjonalt næringsliv. Bryne-buen har ledet den nederlandske giganten Nutreco, som produserer fôr til husdyr og fisk, har 12.000 ansatte i 35 land og omsatte for 60 milliarder kroner i fjor. Stavanger-selskapet Skretting er en av bærebjelkene i konsernet. Men nå er det altså over. Denne uken gikk Nesse ut av hovedkontoret i Amersfoort for siste gang. – Jeg slutter med blandede følelser. Jeg liker veldig godt denne næringen og har fått mange gode relasjoner. Jeg har vært i selskapet i 23 år, så det var en veldig vanskelig beslutning, sier Nesse til Sysla. Hjem til fjord og fjell – Hvorfor slutter du? – De siste tolv årene har det vært veldig mye jobbing, med 150 reisedøgn i året og høyt tempo. Jeg sammenligner det litt med toppidrett. Man ser ikke nødvendigvis ut som en toppidrettsutøver, men må nærmest leve som en. – Jobben krever ekstrem dedikasjon. I jula spurte vi oss om det var slik vi ville leve resten av livet, og kom fram til at vi ønsket mer balanse i hverdagen. I tillegg fikk jeg signaler fra legen om at det kunne være lurt å legge om livsstilen. Summen av alt førte fram til beslutningen. Fakta Nutreco Hva: Dyre- og fiskefôrprodusent. Hovedkontor i Amersfoort i Nederland. Ble tatt av børs for tre år siden. Eies i dag av Fentener van Vlissingen-familien, som er blant Nederlands rikeste. I tall: 12.000 ansatte i 35 land. Omsatte for 60 milliarder kroner i 2017. Navnet Nutreco er satt sammen av nutrition (næring), ecology (økologi) og economy (økonomi). Samtidig legger ikke Nesse skjul på at han lengter hjem etter seks år i Nederland. Tidligere har han og familien også bodd til sammen fire år i Chile og Kina. – Jeg savner tilgangen til fjell, skiløyper og fjorder. Og gamle venner. Man setter stadig mer pris på det norske når man bor i utlandet, det er iallfall min erfaring. Det blir kjekt å bo fast i distriktet igjen, vi skal bygge hus på Bryne. Jeg har vært gift med kona i 26 år, og huset blir vårt hjem nummer 11. Dette blir det siste, sier Nesse. Kona Brit-Anne sa opp jobben i Norge og ble med flyttelasset sørover for seks år siden. – Hun har vært sjef for støtteapparatet, sier ektemannen. Sopet fabrikkgulvet Veien til toppen var annerledes enn for mange andre i slike posisjoner. Da han var ferdig på Bryne Gymnas i 1986, fikk Nesse sommerjobb som ryddegutt på Skrettings fiskefôrfabrikk i Hillevåg. Der skulle han sope gulvet. – Etter hvert ble jeg spurt om jeg ville lære å styre produksjonsanlegget. Betingelsen var at jeg ble værende ett år, noe som passet meg greit. Ryddegutten som gikk til topps Da han noen år senere var ferdig med økonomiutdannelse på BI, fikk Nesse fast jobb i bedriften. Han arbeidet med økonomistyring, logistikk, salg og markedsføring – før han endte opp i ledelsen. Allerede som 38-åring ble han sjef for Skretting og en del av Nutrecos konsernledelse. – Jeg gjorde mye forskjellig. Jeg ble ikke supergod til noe, men lærte litt om alt. Det har vært en viktig ballast som leder. Jærbuen har ikke reflektert spesielt mye over at han som norsk toppsjef i utlandet er medlem av en eksklusiv klubb. – Jeg hadde ingen ambisjoner om å bli toppleder. Jeg kommer fra normale kår på Bryne og var første generasjon akademiker i min familie. Jeg vokste nærmest inn i stillingen. Men det er jo gøy å være én av få i en slik posisjon, sier han. I 2007 kunne administrerende direktør Knut Nesse juble for produksjonsrekord i Skretting. Siden har selskapet vokst kraftig. Foto: Jan Tore Glenjen Ingen pengeproblemer Før Nesse flyttet til Nederland, var han spent. Ville han med sin norske lederstil og jærske lynne være for ydmyk i et internasjonalt miljø med spissere albuer enn hjemme? – Hvordan gikk det? – Miljøet er kaldere og mer konkurransepreget enn hjemme, og det kan bli litt ensomt på toppen. Jeg løste det ved ikke å bli en del av “gutteklubben grei” i Nederland. Når det gjelder lederstil, har jeg nok vært fast i sak, men mild i form. Det har ikke endret seg. Men jeg har vært målbevisst på vegne av organisasjonen, sier Nesse. Fakta Knut Nesse Fra Bryne. Født i 1967. Gift med Brit-Anne, to voksne barn. Ble Skretting-sjef og del av Nutrecos ledelse som 38-åring. Har vært konsernsjef i drøyt seks år. Til sammen har han jobbet 23 år i Skretting og Nutreco – nesten hele karrieren. Det kan blåse på toppene, men å være sjef i utlandet er svært gunstig økonomisk. Ifølge skattelistene fikk Nesse utbetalt 13,3 millioner kroner i 2016, som er siste tilgjengelige år. I 2015 fikk han 17,9 millioner. – I Nederland er nivået på lederlønningene litt høyere enn hjemme. Det betyr at jeg er økonomisk uavhengig i dag, og det er jo helt fantastisk. – Betyr lønnen noe for motivasjonen? – Nei. Det er en positiv bieffekt av jobben, men driven og dedikasjonen kommer fra et annet sted. Det handler om å sette seg mål sammen med organisasjonen, og nå dem, sier Nesse. Plastkrise Hva gjør man så når man trapper ned fra toppjobb og millionlønn som 50-åring? Knut Nesse skal redde havet. Han er styreleder for det svenske initiativet Seabos (Seafood Business for Ocean Stewardship), som samler forskere og næringsaktører for mer bærekraftig forvaltning av havene. Fra nyttår går han inn i en 50 prosent stilling som administrerende direktør. Det er pekt ut ti dominerende havbruksselskaper som kan påvirke utviklingen. Seks av selskapene er asiatiske og fire vestlige, deriblant Nutreco og norske Marine Harvest. – Denne jobben oppleves litt som et “mission” for meg, sier Nesse. Han er spesielt opptatt av plast i havet. – I dag er det ett kilo plast per fire kilo fisk i havet. Prognosene viser at det vil bli ett kilo plast per kilo fisk om vi ikke endrer adferd. Det gir enorm forsøpling, og når plasten brytes nes, tas den opp av fisken. – Vil vi at næringen skal vokse videre, må vi stoppe plasten i tide. Ryddedager langs strendene er prisverdige, men løser ikke problemet. Bedriftene som er storforbrukere av havet, kan spille en viktig rolle ved å bidra til at ny renseteknologi blir tilgjengelig, sier Nesse. Kronprinsesse Victoria på besøk i Stavanger i sommer. Foto: Kristian Jacobsen. Kongelige kretser Gjennom Seabos-arbeidet har han også fått et nært forhold til Sveriges kronprinsesse Victoria, som er organisasjonens beskytter. – Hun er genuint interessert i saken, og det er ekstremt positivt at hun engasjerer seg. Da vi nylig var i Japan, var hun med på alle arrangementer. Og hun tok tog sammen med oss mellom byene. Vi har mye kontakt i forbindelse med møtene, og hun er veldig tilgjengelig. Men det er ikke akkurat sånn at vi sender sms-er til hverandre i det daglige. Kronprinsesse Victoria til Stavanger for å snakke havets sak Foruten Seabos-arbeidet har Nesse framover tenkt å hjelpe bedrifter hjemme på Jæren. – Jeg vil bistå bedrifter som må ut i verden for å vokse videre. Jeg har fått en del utenlandserfaring og tror jeg har noe å bidra med, for eksempel gjennom styreverv, sier han. Enig i kritikk Oppdrettsbransjen er omstridt og får mye kritikk. I Norge handler det i stor grad om lakselus og fisk som rømmer fra anleggene. – Jeg har ikke problemer med den kritikken, og tror ikke det er så mye feil med den. Situasjonen knyttet til både lus og rømming må forbedres før næringen fortjener å vokse. Men vekst kan også skje gjennom ny teknologi, som lukkede anlegg. Jeg er optimist og tror vi kan få et gjennombrudd innen fem år, sier Nesse. – Kvinnene vil ikke til topps Han mener imidlertid bransjen har et ufortjent dårlig rykte når det gjelder antibiotikabruk. – Dette var et problem i Norge fram til tidlig 90-tall, men er i praksis borte nå. Likevel hører vi fortsatt snakk om det 25 år senere. Det betyr at bransjen ikke har vært god nok til å få ut budskapet, sier Nesse, som likevel erkjenner at antibiotika er et betydelig problem andre steder i verden. – Tar bransjen kritikken på tilstrekkelig alvor? – Ja, jeg mener de fleste selskaper er ydmyke overfor kritikken. Jeg tror også noen er frustrerte over at gamle sannheter henger igjen. Men man får det omdømmet man fortjener, og det betyr at kommunikasjonen har vært for dårlig. Det er ikke vits å synes synd på seg selv. Sprekker han? Skretting er stjernen i Nutreco-systemet. Selskapet omsetter for 20 milliarder kroner og står for omtrent halvparten av konsernets overskudd. I dag har Skretting 3500 ansatte i 18 land. – Det er ikke alle som er klar over at denne store virksomheten styres fra Stavanger. Noe av det jeg er mest fornøyd med fra min periode, er at Skretting har blitt så mye mer internasjonalt. Utenom oljebransjen tror jeg vi er en av de mest internasjonale virksomhetene i byen, sier Nesse. – Er du nå ferdig som toppleder for godt? – Det er målsettingen. Jeg har lovet familien det. – Men jeg har hørt at det allerede går veddemål mellom kolleger om at jeg sprekker innen to år. Første mål er å motbevise dem, så kan jeg kanskje innkassere et par vinflasker.

– Me er nøydd til å løyse problemet med måten me produserer på

Tidvis gloheit sommar dreg opp sjøtemperaturane, og følgjeleg vert det meir lus. Dramatisk er det likevel ikkje, skal me tru trøndelagsoppdrettaren. Slakta ut halv årgang i 2017 – Det har vore normalt, og eigentleg ganske bra fram til no. Men me reknar me med at det dreg seg til framover, seier Sinkaberg til Ilaks. – I år er det meir lus enn i fjor, legg han til. I 2017 hadde dei likevel langt mindre fisk i sjøen på denne tida. Ei PD-utslakting fekk fatale konsekvensar, og driftsresultatet vart meir enn halvert frå 197 millionar kroner til 88,8 millionar kroner. – Me fekk PD og slakta ut ein halv årgang. Så i fjor var det litt spesielt, med lite fisk i sjøen, seier Sinkaberg. – Vanskeleg å få lusa heilt bort For å halda seg under lusegrensa, behandlar SinkabergHansen med spylesystem, og held seg unna både medikament og andre verktøy som termisk behandling eller ferskvatn i brønnbåt. – Det tek veldig lang tid å avluse med ferskvatn. Den metoden er verken enkel eller særleg bra å bruke. Det tek fleire dagar å avluse, så det er ikkje ei veldig god løysing, seier han vidare. – Me må bli betre på brakklegging og sonestruktur og så vidare. Når lusa først kjem, så er det vanskeleg å få den heilt bort, seier han. – Må løyse problemet med måten me produserer på Frå tidlegare er det kjent at SinkabergHansen utvider smoltkapasiteten sitt på setjefiskanlegget til dotterselskapet Bindalsmolt. Det er det viktigaste grepet dei gjer for å gardere seg mot lusa. – Me er nøydd til å løyse problemet med måten me produserer på. Fisken må ha kortare tid i sjøen, seier han.