– Me byggjer pilotanlegga no, og så skal me levere i midten av august, seier dagleg leiar i Ecotone, Ivar Erdal, til iLaks.
Ivar Erdal. FOTO: Ecotone.
Snart skal altså Lerøy og Måsøval Fiskeoppdrett for alvor ta i bruk automatisk luseteljar, etter å ha vore med på prototypeprosjekt med trondheimsbaserte Ecotone.
Betre presisjon
Det skal, ifølgje selskapet, gi færre timar på merdkanten, mindre handtering av fisken, betre oversikt over lusepresset i tillegg til betre og breiare avgjerslegrunnlag.
– Me er med fordi me tykkjer dette ser spanande ut. Me vonar dette kan lære oss meir om lus og dynamikken i lusesmitte. No kan me sjå endringar i lusa, slik at ein får betre presisjon i estimata me gjer, seier fiskehelsesjef i Måsøval, Arnfinn Aunsmo, til iLaks.
Han vedgår det er mykje å gå på når det gjeld handtering av lus.
Dei har sett på ulike lokalitetar på Frøya, men har ikkje fastsett lokalitet for pilotanlegget.– Me har ein del å hente på lus. No får me betre overvaking, seier Aunsmo vidare.
Glad for å ha med Lerøy
Lerøy har heller ikkje fastsett lokalitet, og iLaks har ikkje lukkast å få tak i fiskehelsesjef Bjarne Reinert i arbeidet med denne saka.
– Lerøy har ikkje bestemt seg enno, men det kan godt vere det blir på Vestlandet, seier Erdal i Ecotone.
– Dei har vore med heile vegen. Me er veldig glad for å ha hatt med oss Lerøy heile vegen gjennom, seier han vidare.
Berre substitutt førebels
Arnfinn Aunsmo. FOTO: Måsøval Fiskeoppdrett.
Sensorteknologien vil inntil vidare, under pilotfasa, nyttast som eit subsitutt til vanleg luseteljing.
– Dei er framleis påboden å telje på vanleg måte, men me held fram med dialogen med Mattilsynet, slik at dei er klar over kva som føregår. Det løpet vil nok gå over ganske lang tid. Målet er ganske klart – Lerøy ynskjer å gå over på automatiserte system, seier Erdal i Ecotone.
Ved hjelp av sensor tek SpectraLice eit hyperspektralt bilete av laksen og analyserer fargesituasjone til kvar einaste piksel i biletet. Dette skal identifisere lusa basert på dei ulike fargesignaturane.
SinkabergHansen kunne bokføre et driftsresultat på 216,2 millioner kroner i 2017, skriver iLaks.
Det er en nedgang på 50,1 prosent sammenliknet med 2016, da resultatet endte på 433,4 millioner kroner. Også omsetningen har gått ned med 14,9 prosent.
Lavere aktivitet dempet salget og ga et redusert driftsresultat.
Nedgangen kommer likevel ikke helt overraskende. Daglig leder i selskapet, Finn Wilhelm Sinkaberg, antydet dette da han kommenterte rekordresultatet fra 2016 i fjor.
– Året i år (2017 journ.anm.) blir nok inntektsmessig vanskeligere. Dette har sammenheng med at vi i fjor tok ut mye av fisken som egentlig skulle tas ut i år grunnet sykdom, sa han da til iLaks.
Egenkapitalen er styrket i samme periode, fra 822,7 millioner kroner til 972 millioner kroner. Samtiden er gjelden halvert, fra 663,3 millioner kroner til 372,4 millioner kroner.
Styret bevilger et utbytte på 48,4 millioner kroner basert på fjorårets resultat.
En daglig leder er tiltalt for å hverken ha gjennomført helsekontroll, eller varslet Mattilsynet, etter en uavklart økning i laksedødelighet på anlegget.
Dette bekreftes av Økokrim i en pressemelding torsdag ettermiddag.
Økokrim skriver at tiltalen også omfatter seks tilfeller av transport av fisk ut fra bekjempelsessone for infeksiøs lakseanemi (ILA) uten tillatelse fra Mattilsynet.
«Forholdene i tiltalen strekker seg fra sommeren 2013 til senhøsten 2014», heter det i meldingen.
E24 skriver at flere selskap knyttet til forholdet er bøtelagt for totalt 1,8 millioner kroner. Ingen av bøtene er vedtatt, og disse vil bli behandlet sammen med saken om den daglige lederen.
Saken skal opp i Lofoten tingrett i midten av juni.
Det skriver nettstedet In.
Bakkafrost bygget et nytt kombinert slakteri- og foredlingsanlegg i Glyvrar for et par år siden, skriver iLaks. Anlegget erstattet en rekke mindre slakterier og foredlingsanlegg, deriblant i Strendur.
Det er dette anlegget Marine Harvest nå har kjøpt, og vil bruke for å slakte laks på Færøyene. Inntil nå har Marine Harvest slaktet i Bakkafrosts lokaler.
– Fordelen er at Marine Harvest vil ha sin egen fabrikk. Vi vil kunne kontrollere prosessen bedre, og slakte laksen til riktig tid, sier Hans Jákup Mikkelsen, direktør for Marine Harvest Færøyene.
Mikkelsen sier videre at det vil ta noen måneder å forberede fabrikken for drift. Inntil da vil samarbeidet med Bakkafrost fortsette. Selskapene oppgir ikke kjøpssummen i avtalen.
I årets første kvartal slaktet Marine Harvest 1.000 tonn laks på Færøyene.
Onsdag var en stor dag. Ikke bare for rederfamilier, direktører og verftsansatte. Store deler av den nordspanske småbyen Zumaias 9.800 innbyggere var møtt opp for å feire begivenheten, skriver iLaks.no.
16. mai ble nemlig slaktebåten «Norwegian Gannet» døpt.
Bakgrunn: Komboen med slakt og frakt skal spare veiene for 7000 trailere
Historisk
Dette var også en historisk dag for verftet Astilleros Balencia S.A. som ligger i bunnen av Biscayabukten. Etter nesten 20 måneder, har 94 meter lange «Norwegian Gannet» vokst ut av slippen og skulle sjøsettes. I Spania vies sjøsetting stor oppmerksomhet.
– «Norwegian Gannet» er bygg nummer 409 på dette tradisjonsrike verftet etablert i 1921, og dette er den største båten verftet har bygget, forteller rederidirektør Carl-Erik Arnesen til iLaks.
Hav Line Gruppen, som Arnesen leder, har store ambisjoner for 4.000-tonneren som etter planen skal settes i drift på seinsommeren.
Tidevann
Det har vært travle dager forut for sjøsettingen, med maling, rydding og nedrigging av stilas. Båten ble sjøsatt klokken 18:00, da tidevannet sto høyest.
– Seremonien var høytidelig med representanter for spanske myndigheter, innbudte gjester, over hundre verftsarbeidere samt store deler av befolkningen i Zumaia samlet langs elvebredden, sier Arnesen.
Visjoner
Tilstede ved dåpen var eierfamiliene Sekkingstad og Haugland. Under seremonien ble familiene berømmet for sine visjoner og initiativ i forbindelse med Hav Line-metoden, som skal løse en rekke av næringens utfordringer med transport av laks.
Før champagneflasken dundret i skutesiden, var både norsk folkemusikk og opptreden med baskisk folkedans med tromme og fløyte, hvor en danser i folkedrakt danset til ære for båtens gudmor. Kristin Sandberg hadde fått æren av å være gudmor, og døpte båten med champagne, før den skled ut i elven Urola til jubel fra de tilstedeværende.
Avansert
På dåpsfesten fremhevet Arnesen den gode kvaliteten på arbeidet utført av verftet. Med sine nesten 100 år fremstår dette verftet som topp moderne og velutstyrt og må være blant de beste i Spania, mener han.
Verkstedsindustrien i dette området i Nord-Spania er et cluster med svært avanserte bedrifter som også skipsverftene har glede av.
Kjøpesummen som skal betales av AKVA, er basert på en enterprise verdi (aksjer + netto gjeld – red. anm.) av Egersund Net på 750 millioner kroner. Av kjøpesummen forventes 70 prosent å bli gjort ved utstedelse av 7,5 millioner aksjer i AKVA til Egersund Group (basert på en kurs på 70 kroner). De gjenværende 30 prosent gjøres opp kontant, opplyser AKVA group i en børsmelding.
Transaksjonen er blant annet gjenstand for due diligence, AKVA-aksjonærenes godkjenning av utstedelse av vederlagsaksjer til Egersund Group, nødvendige statlige og børsgodkjennelser og inngåelse av endelige transaksjonsavtaler.
Utfyller
Egersund Net utfyller AKVAs produkt- og tjenestetilbud, ved å legge til nøter og fortøyninger til porteføljen. Etter fullføring av transaksjonen, vil AKVA kunne betjene sine kunder mer effektivt og utvikle bedre løsninger for hele oppdrettssyklusen med en mer komplett teknologi- og tjenesteleverandør med styrket geografisk tilstedeværelse. Videre vil Egersund Nets teknologi, produkter og ekspertise bli gitt tilgang til et bredere geografisk område gjennom AKVAs globale tilstedeværelse og distribusjonskanaler, skriver selskapet i meldingen.
Justert proforma EBITDA for Egersund Net for 2017 er foreløpig beregnet til 76 millioner kroner. I 2018 forventes inntektene å vokse med 10-15 prosent med en EBITDA-margin
i området 14-16 prosent, unntatt synergier fra å kombinere virksomheten.
Konkurranse
– Vi er svært fornøyde med denne muligheten og ser frem til å jobbe med Egersund Group i denne transaksjonen. I løpet av de siste årene har vi sett konkurransen innen merdbaserte løsninger bli stadig tøffere. Våre kunder forventer kun det beste, og ved å slå oss sammen vil vi ha det beste grunnlag for å styrke vår samlede verdi som vil gjøre våre kundeinteraksjoner og grensesnitt mer effektive. Dette vil også gjøre det mulig for oss å akselerere utviklingsarbeidet for å optimalisere våre totale merd, nett og fortøyningsløsninger, sier AKVA group-sjef Hallvard Muri som forventer betydelige salgssynergier fra oppkjøpet.
AKVAs styreleder og 50 prosents eier av Egersund Group, Hans Kristian Mong, er tilfreds med transaksjonen.
Majoritet
– Vi har sterk tro på Egersund Net og i AKVA-gruppen på en stand-alone basis, men enda sterkere tro på dem sammen. Å delta i verdiskaping fra dette oppkjøpet, og ta en høy andel av oppgjøret i aksjer, er en forutsetning. Forutsatt at vi kommer til en endelig avtale, vil vi eie cirka 62 prosent av AKVA group. Vi har fortsatt et langsiktig mål om å være en
majoritetseier i AKVA, sier han.
Pareto Securities fungerer som finansiell rådgiver for AKVA group i forbindelse
med transaksjonen.
Med samlede driftsinntekter på 1,5 milliarder kroner overgår sjømatselskapet så vidt omsetningen fra første kvartal i fjor på 1,42 milliarder kroner. Resultat etter skatt endte imidlertid på 228 millioner kroner for kvartalet – som er en signifikant oppgang fra negative 60 millioner i samme periode i fjor.
Selskapet skriver de har økt slaktevolumet med 34 prosent sammenlignet med første kvartal i 2017. Selv om snitt-spot-prisene sank fra rundt 66 kroner per kilo til i nærheten av 60, kunne selskapet innkassere en større omsetning. Grieg Seafood slaktet nemlig mesteparten av fisken i slutten av perioden – da prisene var høyest.
– Tilbudet av laks har så langt i år vært noe lavere enn tidligere forventet, noe som bør sees i sammenheng med lavere sjøtemperaturer i Norge enn normalt. Ovennevnte prisoppgang er likevel et tegn på at den underliggende etterspørselen etter laks er god, skriver selskapet i en børsmelding.
Tredobler slaktevolum i British Columbia
Omsetningen for driften i British Columbia viser en kraftig økning. Fra en inntjening på 78,5 millioner kroner i førsta kvartal 2017, viser tallene nå en tilnærmet tredobling av resultatet for samme periode i år. Resultat (EBIT) per kilo gikk fra 14,10 til 22,65 kroner. Dette sammen med en tredobling av slaktevolumet ga et resultat på 85,1 millioner – opp fra 17,4 i samme periode i 2017.
– Kostnadene gikk ned i kvartalet sammenlignet med fjerde kvartal 2017 og er resultat av en lengre periode med stabil biologi. Håndtering av alger og bedre fôring har i denne forbindelse vært viktig, skrive selskapet.
?if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["REWT0"]={},window.datawrapper["REWT0"].embedDeltas={"100":371,"200":304,"300":304,"400":304,"500":304,"700":304,"800":304,"900":304,"1000":304},window.datawrapper["REWT0"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-REWT0"),window.datawrapper["REWT0"].iframe.style.height=window.datawrapper["REWT0"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["REWT0"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("REWT0"==b)window.datawrapper["REWT0"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Øker smoltkapasitet
Selskapet skriver at de ønsker å øke produksjonen med minimum ti prosent per år de neste to årene. Kostnadsmessig er ambisjonsnivået å ligge på linje med sine konkurrenter eller under. For å øke produksjonen skal selskapet øke sin smoltkapasitet.
– Som del av dette har Grieg Seafood inngått samarbeidsavtaler med Norway Royal Salmon (NRS) og Bremnes Seashore for utvidelse av selskapenes smoltkapasitet i henholdsvis Finnmark og Rogaland, skriver selskapet.
Salmars driftsresultat per kilo sløyd laks har gått ned med tre kroner mot samme kvartal året før. Årsaken til marginnedgangen er en svakere laksepris enn i første kvartal 2017.
Lakseprisens gjennomsnitt i årets første kvartal var på 61,23 kroner for fersk laks, mot 65,78 kroner i første kvartal i fjor.
Nå, drøye fem uker etter første kvartal var over, har lakseprisen gjort et byks og ligger på 71,16 kroner.
Marginnedgangen stopper derimot ikke trønderne fra å gjøre et godt kvartal.
Salmar øker nemlig produksjonen, og landet på 31,9 kilotonn laks ved utgangen av første kvartal. Dette er en økning fra 26,3 kilotonn laks i samme kvartal året før.
Driftsresultatet ender da litt sterkere enn samme periode i fjor, med 708,1 millioner kroner mot 670,7 millioner året før.
Resultat før skatt kryper opp mot milliarden, til 913,4 millioner i årets første tre måneder mot 548,5 i samme periode i fjor.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["ItGAv"]={},window.datawrapper["ItGAv"].embedDeltas={"100":234.011364,"200":210.011364,"300":210.011364,"400":210.011364,"500":210.011364,"700":210.011364,"800":210.011364,"900":210.011364,"1000":210.011364},window.datawrapper["ItGAv"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-ItGAv"),window.datawrapper["ItGAv"].iframe.style.height=window.datawrapper["ItGAv"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["ItGAv"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("ItGAv"==b)window.datawrapper["ItGAv"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Marine Harvest omsatte fro 862 millioner euro i første kvartal i år, en liten nedgang fra 892 millioner euro i samme periode i fjor, det kommer frem i selskapets kvartalsrapport for første kvartal. Dette er tre millioner euro høyere enn hva analytikerne hadde forventet, det skriver DN.
– Etterspørselen etter laks har økt i år sammenlignet med slutten av 2017. Dette har ført til høye priser og godt resultat for Marine Harvest, skriver konsernsjef Alf-Helge Aarskog i meldingen.
Selskapet kan vise til et operasjonelt driftsresultat (EBIT) på 158 millioner euro, en nedgang på 61 millioner sammenlignet med første kvartal 2017.
Nedgangen i omsetning kommer som følge av en kombinasjon av lavere solgt volum med atlantisk laks/ørret og lavere prisoppnåelse sammenlignet med samme kvartal i 2017, opplyser selskapet i en børsmelding tirsdag morgen.
Les også: Lavere pris og slaktevolum dempet Lerøy-resultat
Oppnådd EBITDA i første kvartal var 1 445 millioner kroner, en nedgang fra 1 555 millioner kroner i samme kvartal 2017. Inkludert i kvartalets EBITDA inngår det en regnskapsmessig gevinst på 157 millioner kroner fra salget av rederiet Maron. Maron ble solgt i januar 2018 og eide på transaksjonstidspunktet et ringnotfartøy med tilhørende grunnkvote på 409 tonn.
Resultat før skatt og verdijustering knyttet til biologiske eiendeler endte på 1 327 millioner kroner.
