Kategoriarkiv: Fisk
120 mister jobben i Norse Production
Norse Production Spolka Z.o.o. bestemte i styremøte 3. april a? levere oppbudsbegjøring for selskapets avdeling i Norge – Norse Production NUF.
Det går frem av en pressemeding fra hovedaksjonær og eier av selskapet, Tom Lerberg, hvor han beklager at de må melde oppbud.
– Det er i første rekke beklagelig overfor de cirka 120 ansatte som har mistet sitt arbeid, overfor kreditorer og ikke minst va?r kunde Sekkingstad AS som har kommet i en vanskelig situasjon, skriver han i pressemedingen.
Driften fortsetter
Bjørn Åge Hamre ble torsdag oppnevnt som bobestyrer. Han sier at det er nok penger til å holde produksjonen oppe i en liten stund til.
– Virksomheten er verdt mer som en igangværende virksomhet. For å tiltrekke oss flere interessenter, opprettholdes produksjonen. Det er snakk om noen dager og opp til en uke, sier Hamre.
Det vil derimot kunne bli endringer på veldig kort varsel, men Hamre øyner håp om å få solgt boet mens det produseres.
– Vi har noen konkrete interessenter allerede, men ingenting er avklart ennå.
Prøvde å bedre driften
Forholdet med Sekkingstad AS består i at sistnevnte har kjøpt fisk fra oppdretter, fraktet den til Norse Production sitt slakteri, hvor den ble filetert og pakket for å sendes ut i verden.
Selskapet har siden 1. januar 2013 sta?tt for drift av lakseslakteriet og pakkeriet pa? Skaganeset i Sund i Hordaland.
Etter et vanskelig første driftsa?r ble det foretatt vesentlige endringer i driften for a? bedre økonomien, skriver Lerberg i pressemeldingen.
– Misnøye blant de ansatte
Forretningsmodellen har vært basert på utenlandske produksjonsarbeidere som frem til høsten 2016 arbeidet i en turnus med 8 uker på og 4 uker fri.
Arbeidstilsynet satte seg på bakbeina, og selskapet måtte da endre turnusen til 5 uker arbeid og 3 uker fri, for a? tilfredsstille kravene til arbeidstid i Arbeidsmiljøloven.
– Dessverre skapte kortere arbeidsdager og kortere friperioder en del misnøye hos en del av va?re ansatte, skriver Lerberg.
Spenninger skapte konflikt
– Denne prosessen som involverte endringsoppsigelser kunne vært bedre ha?ndtert av bedriften med hensyn til informasjon om prosessen overfor Arbeidstilsynet med a? endre arbeidstidsordningen, medgir han.
Va?ren 2017 meldte halvparten av va?re ansatte seg inn i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Etter en streik, og etter initiativ fra NNN sin forbundsleder ble dialog opptatt.
I oktober i fjor ble det innga?tt tariffavtale og ha?pet var a? fa? pa? plass et godt og produktivt arbeidsmiljø, skriver Lerberg.
– Men det har som følge av arbeidskonflikten oppsta?tt spenninger mellom de som er medlem i NNN og de som ikke medlem, skriver han.
Spenningene skal ha svekket produktiviteten og gjort at lønnsom drift ikke har vært mulig ifølge Lerberg.
Varslet streik
LO har ogsa? reist økonomiske krav mot bedriften for forhold som ga?r tilbake til tiden før tariffavtale ble innga?tt. Ett av kravene fra LO utgjør cirka tre millioner kroner.
Den 23. mars fikk ledelsen nytt streikevarsel fra NNN med plassfratredelse 7. april, skriver Lerberg.
– Pa? denne bakgrunn er det dessverre styrets ansvar a? se til at selskapet ikke drives pa? kreditorenes regning og det ble derfor meldt oppbud, skriver Lerberg.
Bobestyrer Hamre er kjent med konflikten mellom de ansatte og selskapet.
– Hva skjer med LOs krav nå når selskapet er konkurs, Hamre?
– Det kommer an på om kravene er dekket av lønnsgaranti eller ikke. Er det ikke dekket, er det avhengig av boets midler om LO får inndekket kravet, sier bobestyreren.
Grieg Gruppen tapte 17 prosent av omsetningen
Grieg Gruppen leverte fredag morgen et årsresultat før skatt for 2017 på 671 millioner kroner, en nedgang på rundt 200 millioner i 2016. Omsetningen på 9,06 milliarder kroner viser en nedgang på rundt 1,9 milliarder kroner fra året før, tilsvarende rundt 17,5 prosent sammenlignet med året før.
– Den store aktiviteten, sammen med sterk vilje og evne til endring og innovasjon, gjør at vi anser 2017 som et godt a?r for Grieg Gruppen, sier Wenche Kjøla?s, adm.dir. i morselskapet Grieg Maturitas AS, i en pressemelding.
Wenche Kjøla?s, adm.dir. i morselskapet Grieg Maturitas AS. Foto: Grieg Gruppen
Hun forklarer nedgangen i resultat og omsetning med historisk vanskelige markeder for deler av gruppen.
Biologiske utfordringer på Shetland
Det 25 år gamle selskapet Grieg Seafood hadde god nytte av høye laksepriser gjennom fjoråret, og får en oppgang i omsetning fra 6,6 milliarder i 2016 til 7 milliarder i 2017. Resultatet før skatt ender imidlertid på 889 millioner, en tilbakegang på rundt 14 prosent fra året før.
Biologiske utfordringer på Shetland har ifølge selskapet ført til at produksjonene ikke har kunnet gå på full kapasitet. Selskapet melder at de har fullført utvidelsen av smoltkapasiteten sin i Rogaland, og at de er i oppstarten av utvidelse i Finmark.
Ryfylke Rensefisk AS, som eies 60 prosent av Grieg Gruppen, dobler sin omsetning fra 2016 og går fra et resultat på 7 millioner i 2016 til 21 millioner i 2017.
Kina hevder å beslaglagt norsk smuglerlaks verdt 760 millioner kroner
Kinesisk tollvesen skal ha utført flere samordnede razziaer mot smuglerligaer i Kina. Kineserne mener at smuglere har ført forskjellige matprodukter, deriblant norsk laks, fra Vietnam og inn i Kina på ulovlig vis.
Det var kinesisk statlig fjernsyn, CCTV, som meldte om saken, gjengitt av havbruksnettstedet Undercurrent News.
I forbindelse med razziaen viser bilder flere kasser med Marine Harvest-logo, bekrefter Marine Harvest overfor Sysla.
– Vi vet at det er tatt bilder av kasser med Marine Harvest-logo på, men for oss er det ingen grunn til å tro at det er Marine Harvest-fisk som er smuglet, sier Ola Helge Hjetland, talsmann for selskapet til Sysla.
De avbildede eskene er med et britisk riksvåpen på, som Marine Harvest har på skotske laks som følge av at de leverer til det britiske hoffet.
Sender ikke fisk via Vietnam
Selskapet har unngått å sende laks til Vietnam etter mistanke om at laksen kunne smugles inn i Kina.
Som kjent stoppet Kina import av norske varer som en reaksjon på at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris.
– Helt bevisst valgte vi å ikke sende fisk via Vietnam fra noen av våre produksjonsland, deriblant Norge. Vi har unngått de vietnamesiske rutene for å slippe å havne i akkurat slike situasjoner, sier Hjetland.
– Hva gjør dere videre?
– Nei, vi er ikke involvert i situasjonen, men vi følger med og prøver å hindre at vi blir oppfattet som en del av saken.
Ingen norske selskaper skal være nevnt
Sjømatsrådets utsending til Kina, Sigmund Bjørgo, sier til Sysla at han er kjent med saken gjennom media, og at ingen norske selskaper er nevnt i forbindelse med smuglingen.
– Vi er kun informert gjennom media, og er ingen part i saken.
– Hvordan ser Sjømatrådet på situasjonen?
– Det er en politietterforskning i Kina, og følgelig har vi ingen kommentarer til saken.
Må betale millionbeløp etter ulovlig bruk av utenlandsk mannskap
Arendalsrederiet AS Torgværing har fått inndragning på 1,2 millioner kroner, melder Kystmagasinet.
I mai 2015 ble to av rederiets partrålerne Kjelsvik og Starlight Rays kontrollert av Kystvakten. Det viste seg at om bord på Starlight Rays var det kun rederen Jan Andresen som var norsk. Han fungerte som skipper, mens mannskapet besto av to briter, to filippinere og en litauer. Om bord i Kjelsvik var det en britisk skipper samt to andre briter, to filippinere og en litauer.
Med det har rederiet brutt Deltakerloven (Lov om retten til å delta i fiske og fangst), ifølge Fiskeridirektoratet.
Hele fangsten inndratt
Det er forbudt å benytte fartøy til “ervervsmessig fiske eller fangst” dersom ikke minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne, samt fartøyføreren, er bosatt i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune.
Når én av til sammen elleve mannskap på de to båtene kunne svare ja på dette, har rederiet brutt regelverket med god margin, mener direktoratet.
Inndragningen på 1,2 millioner kroner tilsvarer bruttoverdien av fangst på turen til de to trålerne.
Ofte er det kun 20 prosent av fangstverdien som inndras, men siden direktoratet i denne saken vurderte at fangsten var tilsiktet, ble rubbel og bit inndratt, ifølge Kystmagasinet.
Klagde på saksbehandling
Saksbehandlingen har vart i lang tid. Rederiet har forsøkt å omgjøre vedtaket ved å hevde det var ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil.
Argumentasjonen var blant annet at siden summen er betydelig og vedtaket er inngripende, er kravene til begrunnelse og saksutredning skjerpet.
I klagen mente også rederiets advokat at det ikke er bevist med “klar sannsynlighetsovervekt” at mannskapet er bosatt utenfor Norge, skriver Kystmagasinet.
Rederiet nådde ikke frem med noen av innsigelsene i klagen.
Dermed ble vedtaket om inndragning av 1,2 millioner kroner i fangstverdi stående.
Slik bygget han opp verdens største brønnbåtrederi
Det skinner i glass og børstet stål. Skipsreder Roger Halsebakk og hans team har inntatt de gamle kontorlokalene til Ålesunds vingeklippede supplystorhet Farstad. I romslig og stilrent åpent landskap, ytterst på Skansekaia ved Brosundets innløp, styres det som er blitt et milliardrederi.
Men det begynte under ytterst beskjedne forhold.
– I 1986 hadde vi første last til Håkonshella. Vi begynte med en gammel «klinker» – en «klinker» skroget heller enn å sveise det. «Ida Våge» het den. Vi kalte den «Sølvtrans».
Potet
– Jeg var 20 år gammel. Kom rett fra militæret, Kystartilleriet på Hysnes Fort, hvor jeg hadde skaffet meg sertifikat. Jeg var skipper, etterhvert maskinist og potet. Alle funksjoner her på huset hadde jeg alene frem til 2000. Jeg gjorde alt fra styrehuset. Jeg styrte alt dette selv til jeg hadde fem båter, forteller Halsebakk.
Etter hvert har det blitt atskillige båter. Etter oppkjøpet av Bømlo Brønnbåtrederi i 2015 og hyppige nykontraheringer, disponerer Halsebakk en flåte på 21 brønnbåter.
I motsetning til mange av dagens skipsredere var ikke Halsebakk født med sølvskje i munnen.
– Jeg vokste opp på en øy, Sandsøya, like ved Stad. Jeg reiste på linefiske da jeg var 15 år, forteller han.
Fjordlaks’ kombinerte klippfiskanlegg og ørretslakteri er nærmest en egen bydel i Ålesund. Foto: Aslak Berge
Design
Sin første skute, som bar rederiets navn, ble satt i arbeid for Ålesunds klippfiskkonge og ørretoppdretter Anders Pedersen.
– Vi kjørte for Fjordlaks i mange år. Vi gikk fra Tafjord og losset på Fjordlaks, sier han.
Uten for panoramavinduene på Skansekaia kan en skimte den hvite fasaden til Fjordlaks’ enorme foredlingsanlegg.
– Sammen med Aas diskuterte jeg design – hvordan jeg mente det burde gjøres og brønnbåter bør bygges. De visste når jeg kom til Fjordlaks, og da satte vi oss ned.
Men brønnbåtdrift ved inngangen til 1990-tallet var mager forretning, og bankene var lunkne. Han fikk ikke finansiering til den nye brønnbåten. Det var imidlertid ikke noe problem for Pedersen som valgte å bygge den selv.
– Fjordlaks bygget den, og kalte den «Havørn». Men jeg så det var noen feil der, som jeg kunne rette.
Til Skottland
– Vi solgte den gamle Sølvtrans til SalMar i ’94. Da hadde jeg jobbet i to-tre år for å skaffe meg finansiering. Jeg fikk en halvmeter med avslag fra banker. Jeg ville ha 17 millioner. Finansiering fikk jeg først i 1995. Jeg hadde tegnet båten sammen med Aas. «Ronja Fish» ble levert 12. januar 1996. Et par måneder før hadde jeg skrevet kontrakt på fem år med Hydro Seafood i Skottland.
Det var i den spede barndom for brønnbåtnæringen.
– Geir Aagasøster startet [Bømlo Brønnbåtrederi] seks måneder etter. Rostein to år seinere, beretter han. I dag er Bømlo Brønnbåtservice en del av Sølvtrans.
– De bygget på Aas etter våre tegninger, fortsetter Halsebakk.
– Så kontraherte vi «Ronja Kristoffer». Den var nesten dobbelt så stor som «Ronja Fish», da den ble levert i desember 1997. Men så ble det bankkrøll. De ville jeg skulle ha mer egenkapital eller ha inn medeiere. Jeg kom meg rundt med at Aas Mek. og [skipsmegler] Gunnar Bakker stilte kausjon for 2,5 millioner kroner.
– Så satte jeg kjerring, unger, hus og alt i pant.
Krise
Samtidig med økt belåning og risiko fikk det hardtsatsende rederiet en skikkelig bråttsjø i mot seg.
– I 1998 ble det ILA-krise i Skottland. All fisken skulle slaktes ned. Vi fikk skylden for spredningen, fordi vi hadde seilt med åpne ventiler så vi spredde smitten rundt. Det var sant det. Det var ikke tvil. Skotske myndigheter tok en beslutning om at de ikke ville leve med dette. De slaktet ut 100.000 tonn. Og det ble forbudt å drive brønnbåtfrakt.
– Da startet vi et nytt system med Aas. Vi laget et lukket system. Vi kontraherte tre båter til en samlet verdi av 150 millioner kroner. Uten finansiering. Vi hadde kun en muntlig avtale om at dette skulle vi ordne etterhvert.
– Jeg fikk min første lukkede båt i 2001. Jeg jobbet mot skotske myndigheter og fikk løyve av dem. Alternativet var å ta dette på trailere på dårlige veier. Vi fikk demonstrert dette, og det ble en suksess og standard i Skottland. All frakt av laks der går med lukkede båter. Vi kjøler ned fisken, 1-2 grader per time, slik at den roer seg. Tilsetter oksygen, og har hyppig vannutskifting slik at de produserer mindre karbondioksyd.
Standard
– All standard på brønnbåt er det jeg som har utviklet. Det er et faktum. En startet med ombygde fiskebåter. Og lastet med håv. Pumping og telling av biomasse var det jeg som begynte med i 1986. Idag er dette standard alle plasser.
Med nye og vesentlig mer avanserte båter var han klar for å ekspandere. Til det trengte han mer kapital.
– I 2004/2005 hentet Pareto 40 millioner kroner i egenkapital og et ansvarlig lån. Da var det slutt på at jeg kunne ha styremøtene i badekaret alene, humrer han.
– Med de pengene kontraherte vi to båter, «Viking» og «Pioneer».
Sølvtrans ble strømlinjeformet. Halsebakk forlot direktørstolen, og nøyde seg med å være styreleder. I 2010 ble rederiet børsnotert i Oslo, og hentet samtidig 150 millioner kroner i frisk kapital. Det er en periode Halsebakk ikke minnes med glede.
– Et svart kapittel. Jeg ble holdt unna alle beslutninger. Helt til det var krisemøte hos Pareto der vi hentet 150 mill i en emisjon. Jeg fikk vite en del via Anita (hans kone – red. anm.) som jobbet i Sølvtrans. I januar 2011 kom jeg tilbake og sparket fra toppen og nedover.
Han tok makten tilbake.
Ingen plass å være
Sølvtrans hadde ingenting å gjøre på børs, mener Halsebakk.
– Det var ingen plass å være. Et lite selskap og et segment som ingen kjente til. Allerede i begynnelsen av 2013 startet jeg og Anders (Hvide, storaksjonær og nåværende styreleder – red. anm.) et tankespill om å ta det av. Men for å få det til måtte vi ha hjelp. Kursen gikk i grus. Gikk helt ned til ti kroner. Men vi fikk den opp igjen til det den ble notert på, 25 kroner.
Inn som majoritetseier kom Oaktree, et amerikansk hedgefond.
– Det er den europeiske delen vi forholder oss til, i London. Det har vært helt fantastisk. Siden de kom inn, har vi investert i overkant av fire milliarder. Fem milliarder neste år. De eier 62 prosent, jeg eier 32 prosent og Anders har syv prosent. Så det har fungert veldig godt.
– Er det bedre å være eid av et amerikanske hedgefond enn å være børsnotert?
– For oss var det det. Vi hadde aldri klart å bygge dette selskapet sånn uten de grepene vi gjorde.
Det siste grepet som er gjort er kontraheringen av verdens største brønnbåt, 116 meter lange «Ronja Storm». Båten, som koster en halv milliard kroner, vil bli levert i juni neste år.
I begynnelsen av mars meldte Finansavisen at Halsebakk og Oaktree Capital forbereder salg eller børsnotering av Sølvtrans. Til Nett.no sier Halsebakk at han ikke har noen kommentar.
Marine Harvest må nedbemanne på Eggesbønes
– Det er rett at vi har satt i gang en prosess med sikte på å redusere den faste bemanningen i fabrikken. Men enda er det for tidlig å konkludere hva vi ender opp med, sier fabrikksjef Sølve Kiviranta til Vestlandsnytt, skriver ilaks.
Eggesbønes er den sørlige bydelen av Fosnavåg i Herøy i Møre og Romsdal.
Kiviranta sier videre at de for det meste har hatt to skift på slakteriet, men ser nå at det kun er behov for ett skift. Store investeringer som et nytt avlivingsanlegg og et nytt kjølelager, gjør at det stilles større krav til lønnsomhet i fabrikken, ifølge Kiviranta.
I dag jobber det rundt 200 personer på slakteriet. Kiviranta bekrefter at en reduksjon i antall skift vil gå utover både innleide og faste ansatte, men han vet ikke hvor mange det er snakk om.
– Uansett blir det feil å gå ut med noen tall i en situasjon der vi driver og drøfter med organisasjonene og de ansatte, sier han.
SalMar fikk skatte-nei i Høyesterett
Frøyaoppdretteren har de siste ti år skutt inn fem millioner kroner i «SalMarfondet», som gir midler til lokale kultur- og frivillighetstilbud. Formålet er å sikre stabil bosetting på Frøya hvor 600 av kommunens 5.000 innbyggere jobber i SalMar.
SalMar førte opp de økonomiske bidragene på 1,4 millioner kroner mellom 2010 og 2012 som inntektsrelaterte kostnader i ligningen, og forsøkte dermed å få igjen 400.000 kroner på skatten.
Skattemyndighetene nektet skattefradrag for bidragene, og saken ble tatt til retten. SalMar vant frem i Fosen Tingrett, men tapte i Frostating lagmannsrett, skriver ilaks.
Nå har endelig punktum blitt satt ved at Høyesterett ga enstemmig medhold til Skatt Nidt-Norge.
Det var Adressa som omtalte saken først.
– Vi registrerer at vi ikke har vunnet frem, og er selvfølig ikke fornøyd med det, sier SalMar-sjef Trond Williksen til E24.
Oppdrettsfirma gir ansatte 220.000 kroner i bonus
Nova Sea, som er eid av Vigner Olaisen og Marine Harvest, holder til på den fem kvadratkilometer lille øya Lovund i Nordland fylke. Men selv om plassen ikke er så stor, kan de ansatte nå boltre seg ganske så fritt i nettbanken, skriver iLaks.
Fakta
Nova Sea AS en av de største nordnorske produsentene av oppdrettslaks med 33,33 heleide og 4 deleide laksekonsesjoner.
Selskapet ble opprettet i 1972. Den gang het det Lovund sjøprodukter. Gründer var Steinar Olaisen, som ble en av Norges laksepionerer.
Nova Sea AS driver også med bearbeiding og salg av laks, samt deltakelse i havbruksrelaterte virksomhet.
Ordningen innebærer at de ansatte hvert år får fire prosent av resultatet etter skatt. I tillegg kommer prestasjonsbaserte bonuser. I 2017 solgte selskapet 40.700 tonn sløyd laks og hadde en samlet omsetning på 2,59 milliarder kroner. Dette gav et resultat før skatt på 1,1 milliarder kroner og et årsresultat på 873 millioner kroner, opplyser selskapet til iLaks.
– I snitt er det 220.000 inkludert feriepenger for de som har jobbet hele året. Det er 250 ansatte i Nova Sea som er i ordningen, skriver daglig leder Odd Strøm i en SMS til iLaks om utfallet av overskuddsordningen i 2017.
Halv million på tre år
Det betyr at Strøm igjen tar på seg spanderbuksene og gir totalt rundt 55 millioner kroner til de ansatte. I 2016 vanket det i snitt 202.000 kroner per ansatt, mens i 2015 fikk ansatte 95.000 kroner hver.
Hver ansatt har derfor fått over en halv million kroner i bonus de siste tre årene.
Skretting går tungt inn i kommersialisering av algeolje
Det skriv iLaks.
Joint venture-selskapet av DSM og Evonik, Veramaris, kan ifølgje dei sjølv produsere 15 prosent av den globale etterspurnaden av omega-3-rik algeolje når fabrikken deira står klar hausten 2019.
Etter det iLaks kjenner til vert denne råvara tre gongar dyrare enn fiskeolje. Marketingdirektør i Skretting, Mads Martinsen, har ikkje høve til å kommentere eksakt sum, men forsvarar prisen.
– Følgjer ein prisutviklinga på fiskeolje, går kurva historisk sett oppover. Det held nok fram, i og med at etterspurnaden går opp. Plutselig kan algeolje utkonkurrere fiskeolja. Den er to til tre gangar så konsentrert, og då treng me mindre mengder algeolje i høve til fiskeolje. Så prisen kan forsvarast, seier Martinsen til iLaks.
Marketingdirektør i Skretting, Mads Martinsen. FOTO: Skretting.Flaskehals
Fiskeolje har lenge vore ein flaskehals for fôrprodusentane. Omega-3-fettsyrene EPA og DHA er absolutt naudsynt i fôret, og algeolje har difor vert sett på som eit godt alternativt til det kommersialiserte produktet fiskeolje.
– Om du er ein røynd fôrernæringsfysiolog, er det enkelt å rekne ut at dette er gunstig. Algeolje har ein svært høg konsentrasjon av EPA og DHA, seier administrerande direktør i Veramaris, Karim Kurmaly, til iLaks. Han fortel at dei har levert algeolje til fleire store fôrprodusentar.
Pilotfase
For øyeblikket produserer Veramaris pilotvolum av algeolja. Skretting har vore tett på utviklinga i fleire år, og meiner det er avgjerande å kome seg forbi den noverande fasen.
– I ein pilotfase er det kostbart å ta ei slik råvare i bruk. Men går me ikkje gjennom dette, får me det ikkje kommersielt. Me må gjennom det; me er nøydd til å sjå framover og gjere grep no for å hjelpe oss i framtida, seier han.
Veksten i oppdrettsnæringa har vore marginal sidan 2012. Det har òg fôrleverandørane merka. Skal næringa vokse, er alternative råvarer vegen å gå, skal me tru Martinsen.
– Flaskehalsen med fiskeolje har me sett i mange år. Dei siste åra har me fått ekstra tid, fordi det ikkje har vore særleg vekst – spesielt i norsk havbruksnæring. Skal me vokse, treng me alternativ, seier han.
Karim Kurmaly, administrerande direktør i Veramaris. FOTO: Veramaris.200 millionar dollar
Veramaris’ algeolje skal etter planen produserast på ein fabrikk i Blair, Nebraska, USA, når anlegget står klart i 2019.
DSM og Evonik investerer 200 millionar dollar i fabrikken. Planen vart lansert for nøyaktig eitt år sidan, og no er alle naudsynte løyver på plass.
– Som du veit, er den store etterspurnaden for fiskeolje eit problem. Eit anna problem et overfiske ulovleg og uregulert fiske. Algeolje er berekraftig, seier Kurmaly.
Biomar tause
BioMar-direktør i Norge, Jan Sverre Røstad, ynskjer ikkje å røpe om dei har vore i dialog med høgtsatsande Veramaris, som jobbar med kommersialisering av algeolje.
– Med har god oversikt over kva aktørar som kjem inn på marknaden. Det er klart det har vore svært få, og me har hatt eit godt samarbeid med dei som var tidleg på bana. Så får framtida vise kva aktørar som kjem opp, men me er veldig nøgd med vår noverande levarandør, seier han til iLaks.
BioMar har i lengre tid produsert fiskefôr med alger levert av TerraVia i Brasil. Lerøy har vore blant kundane som har nytta AlgaPrime DHA i sitt fiskefôr.
