Dagens nyhetsbrev
Risikorapporten til Havforskningsinstituttet ble presentert tirsdag morgen. I rapporten går instituttet over de viktigste risikofaktorene innen norsk havbruk.
Et gjentakende problem er lakselusen.
I kartet under kan du klikke på de forskjellige fjordene for å se hvor den beregnede dødeligheten er størst. Estimatene er regnet ut fra lusesmitte på fisk mindre enn 150 gram. Disse indikerer risikoen for smitte på vill laksesmolt i samme område.
Rød farge betyr høy risiko, gul moderat og grønn lav risiko.
Dataene som er merket med 2016 er samlet inn det året, mens de umerkede er samlet inn i 2017.
Bekymret for Hardangerfjorden og Sognefjorden
Havforskningsinstituttet har samlet inn fisk og talt opp lusen. Deretter har de regnet ut sannsynligheten for dødelighet ut i fra antall lus per gram fiskevekt.
Funnene bekymrer Havforskningsinstituttet. Spesielt gale er det i Hordaland og Sogn og Fjordane, viser tallene.
– Vi ble bekymret over å se hvor mye lus det var spesielt på trålet fisk både i Hardanger og Sognefjorden, sier Ørjan Karlsen, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet.
Null sjanse for å overleve
Funnene viser at på enkelte steder i Hordaland og Sogn og Fjordane er det tilnærmet null sjanse for å overleve.
Data fra 2016 viste at Sørbøvågen i Sognefjorden og Samnangerfjord i Bjørnafjorden i Hordaland har en beregnet dødelighet på henholdsvis 100 og 98 prosent. Det betyr at nesten all laksefisk dør på grunn av lus.
– Riktignok er modellene våre beheftet med en del usikkerhet, men det er for mye lus, sier Karlsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Lakselus
Lakselus er den vanligste parasitten på laksefisk.
Lus påfører fisken sår som kan gi infeksjoner og problemer med saltbalansen.
Lakselus finnes på fisk i oppdrettsanlegg og på sjøørret som lever i fjorder og kystfarvann hele året.
Lus følger også med villaksen fra havet når den kommer inn fjorden om våren for å gyte i elvene.
Havbruk medfører at antall fisk i sjøen øker, og dermed øker også antall verter for lakselus.
Lakselus formerer seg hele året, men hurtigere når temperaturen øker, spesielt på sensommeren.
Kilde: Lusedata.no
Tall fra i år viser at Masfjorden og Strandebarm har de høyeste dødelighetstallene, med henholdsvis 74 og 69 prosent.
Unntaket fra vestlandsdominansen på den dystre statistikken er Øksfjord i Vesterålen hvor 72 prosent av fisken døde.
– I Øksfjorden ligger det et anlegg ved innløpet. Det kan slå kraftig ut, dersom de er uheldige, selv om de ligger godt innenfor lovlige grenser, sier Karlsen.
Havforskningsinstituttet presenterer tirsdag morgen sin risikorapport for norsk fiskeoppdrett.
Rapporten viser at det er stor fare for lakselusrelatert dødelighet for villaks i områdene mellom Karmøy og Stad.
– Det er et høyt smittepress på Vestlandet. Det har for så vidt vært det før, men det er vel så tydelig i år. Hardangerfjorden og spesielt Sognefjorden har for høy lusesmitte, sier seniorforsker Ørjan Karlsen ved Havforskningsinstituttet.
Lakselus er et av de største problemene for oppdrettsnæringen. Den naturlige parasitten skaper problemer for vill laksefisk, hvor spesielt utvandrende smålaks er mest utsatt.
Les også: Alt du trenger å vite om lakselus
Bekymret
Fakta
Lakselus
Lakselus er den vanligste parasitten på laksefisk.
Lus påfører fisken sår som kan gi infeksjoner og problemer med saltbalansen.
Lakselus finnes på fisk i oppdrettsanlegg og på sjøørret som lever i fjorder og kystfarvann hele året.
Lus følger også med villaksen fra havet når den kommer inn fjorden om våren for å gyte i elvene.
Havbruk medfører at antall fisk i sjøen øker, og dermed øker også antall verter for lakselus.
Lakselus formerer seg hele året, men hurtigere når temperaturen øker, spesielt på sensommeren.
Kilde: Lusedata.no
Havforskningen har avgitt risikorapport årlig siden 2011, der de på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet kartlegger miljøpåvirkninger av havbruk og fiskevelferd.
Karlsen har ledet overvåkningsprosjektet i rapporten.
I 2017 økte de overvåkningen betydelig, og de har også trålt etter fisk.
Den atlantiske laksen lever i elven før den går ut i sjøen som småfisk, kalt smolt.
Havforskningsinstituttet har trålt etter smolt, og brukt informasjon om fiskens utvandringstid, utvandringsrute og svømmehastighet for å beregne risikoen for dødelighet på vill laksefisk. I tillegg har de prøvefisket med garn og ruser.
Analysene har gitt et resultat som bekymrer Havforskningsinstituttet.
– Vi ble bekymret over å se hvor mye lus det var spesielt på trålet fisk både i Hardanger og Sognefjorden, sier Karlsen.
– Det har vært trålt i disse områdene på 90-tallet, og da skal det ha vært verre. Men i tidsperioden vi har gjort våre undersøkelser, har det ikke vært så mye lus på fisken.
Resultatene fra årets overvåkningsprosjekt ser slik ut:
Området fra Karmøy til Stad har høy risiko.
Området fra Stad til Bindal i Nordland har moderat risiko.
Ryfylke har lav risiko.
Områdene fra svenskegrensen til Jæren og fra Helgeland til Kirkenes har liten risiko.
Les også: 56 millioner laks døde i oppdrettsmerdene i 2016
Lakselus. Foto: Marit Hommedal/NTB Scanpix
Geografisk forklaring
Havforskningsinstituttet mener å ha det på det rene at oppdrettsnæringen er hovedsmittekilden til lakselusen. I forhold til sammenlignbare områder uten oppdrett, er antallet lakselus høyere i områder med oppdrett.
At Hordaland og Sogn og Fjordane skårer høyest på risikotabellen betyr derimot ikke at oppdretterne i disse fylkene er sløve.
Forklaringen er geografisk, ifølge seniorforskeren. Når vannet er kaldere, utvikler lusen seg nemlig saktere, noe som gjør at Hordaland og Sogn og Fjordane er mer utsatt enn lenger nord på norskekysten.
– Her blir sjøen tidligere varm, og man får økning i lusesmitte i forhold til hva de får lenger nord. Når laksen går ut fra elvene i løpet av mai, og man da har et utslipp av lakselus tidlig i sesongen, vil laksen svømme gjennom et lusebeltet. Hadde de stedene hvor laksen kommer ut vært fri for lus, hadde laksen gått klar, sier Karlsen.
Forskeren mener at oppdrettsnæringen må gå i seg selv og ta tak i problemene.
– Man kan redusere produksjonsnivået i den perioden, man kan gjøre behandlinger, men jeg tror at endrede produksjonsstrategier eller å se hvor anleggene er plassert opp mot hvor smitten til villfisk skjer, også kan være en løsning.
Dagens nyhetsbrev
Mengden på torsk og annen hvitfisk som ble solgt og fisket ulovlig i fjor har en anslått verdi på mellom 1,5 og to milliarder kroner, forteller Eliassen til Dagens Næringsliv.
– Bare denne uken har vi hørt om flere grove tilfeller av ulovlig omsetning av fisk. Det er så graverende at du bare må flire. Vi flirer oss loddrett i hjel. Det er vill vest for dem som ønsker det. Det er ingen kontroll som fungerer. At vi klarer å holde hodet over vannet med slikt ulovlig fiske, er vi ganske kry av, sier Eliassen.
Til samme avis sier fiskerminister Per Sandberg at det nå settes ned et utvalg som skal forbedre og fornye kontrollen med ulovlig fiske.
– Det er flere som etterlyser en bedre og mer effektiv kontroll. Lovbrudd ødelegger konkurranseforhold i næringen og kan skade fiskebestandene. Det er naivt å gå rundt og tro, når vi snakker om så store mengder og verdier, at alt er lovlig omsatt, sier Sandberg.
I 2015 gikk syv land og en rekke internasjonale organisasjoner sammen i et nytt internasjonalt samarbeid mot fiskerikriminalitet. Det var Norge som tok initiativ til den nye internasjonale etterretningsgruppen som skal bekjempe fiskerikriminalitet.
Globalt ulovlig fiske hadde ifølge daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) en verdi på 160 milliarder kroner det året. Aspaker pekte på på at omtrent hver fjerde fisk som omsettes internasjonalt, ble solgt eller fanget ulovlig.
– Ulovlig fangst og omsetning er ikke bare en trussel mot fiskebestandene, det gir også grunnlag for en enorm svart økonomi. Vi skal ha nulltoleranse for ulovlig fiske, uansett hvor det skjer, uttalte Aspaker.
Få også med deg:
Giek-sjef Wenche Nistad tar sin del av skylden for krisen i offshore-rederiene. – Både rederen, banken, obligasjonseierne og vi. Alle sammen har vært altfor ivrige med å låne ut penger, sier Nistad.
Nå har Gjøa fått nye eiere. Avtalen mellom det franske selskapet Engie og det britiske investeringsselskapet Neptune Energy Group er sluttført. Norgessjefen garanterer at det ikke blir ny nedbemanning som følge av oppkjøpet.
Hydros underliggende resultat før finansposter og skatt økte til 3,55 milliarder kroner i fjerde kvartal 2017. Det er nesten en dobling fra året før, men likevel svakere enn ventet, ifølge DN
Beerenberg inngår nå et samarbeid med Aeroview hvor droner kan bli den nye måten å drive visuell inspeksjon på innenfor ISO. (Petro)
Analytiker Halvor Strand Nygård i SEB mener Statoil er for beskjedne når de legger til grunn 11 milliarder dollar i investeringer i 2018. (Finansavisen)
Clarksons Platou mener opplagslisten er misvisende og at mange av offshoreskipene aldri kommer ut i markedet igjen. Det kan bety bedre rater enn ventet. (Finansavisen)
Jebsens og Seatrans etablerer nytt selskap for maritime driftstjenester og bemanning. Nyetablerte 7Mountains Maritime vil styrke norsk maritimt management-miljø, skriver de i en pressemelding. (Skipsrevyen)
Avance Gas hadde en utnyttelsesgrad på skipene på hele 97 prosent i fjerde kvartal, men ratene var likevel elendige. (Finansavisen)
Ulovlig fiske av norsk torsk er milliardindustri, ifølge Fiskekjøpernes Forening. – Det er fritt frem å jukse, sier Steinar Eliassen i fiskerikonsernet Norfra. Nå setter fiskeriminister Per Sandberg ned et utvalg for å stanse rovfisket. (DN)
Awilco Drilling har valgt å gå fra en 1.080 dagers lang kontrakt med Alpha Petroleum, for sin eneste rigg i arbeid – WilPhoenix. I stedet har de inngått en intensjonsavtale på 450 dager med en ikke navngitt operatør. Ifølge en oppdatering fra Pareto Securities, antas det å være Shell. (Finansavisen)
Statkraft er halvveis til målet om forbedringer på 800 millioner kroner. – Mesteparten av nedbemanningene er bak oss, men mange krevende tiltak gjenstår, sier Christian Rynning-Tønnesen. (Finansavisen)
Hydrogenselskapet Nel mer enn doblet inntektene i fjerde kvartal 2017, sammenlignet med fjoråret. Opp fra 50,6 millioner i fjor, til 111,9 millioner kroner i årets fjerde kvartal. (E24)
En oversikt i Veterinærinstituttets fiskehelserapport som presenteres torsdag, viser at oppdrettsnæringen i Hordaland er verstingen når det gjelder svinn, skriver BT.
Svekket av sykdom
Mellom 50 og 60 millioner laks og regnbueørret døde i norske oppdrettsmerder i 2017, og den høyeste dødeligheten finner man i Hordaland med 22,5 prosent.
I Norges andre store oppdrettsfylke, Nordland, er situasjonen stikk motsatt. De har landets laveste dødelighet på oppdrettslaks med seks prosent.
– Vi kan ikke gi en fullgod forklaring på forskjellen. Begge fylkene har mye fisk i sjøen og begge sliter med lus på fisken, sier fagdirektør Brit Hjeltnes ved Veterinærinstituttet.
– Men vi konstaterer at mens Nordland nesten ikke har utbrudd av virussykdommen Pencreas Disease (PD), er denne sykdommen svært utbredt i Hordaland – med mange anlegg båndlagt av Mattilsynet. Mye laks svekket av sykdom kan være en forklaring, men vi har foreløpig for lite kunnskap til å fastslå dette.
Fakta
Forlenge
Lukke
«Svinn»
Oppdrettsbransjen operer med uttrykket «svinn» i produksjonen. På landbasis er 88 prosent av svinnet av oppdrettslaks regnet som dødfisk, 6,5 prosent som«utkast ved slakting», 0,01 prosent som rømt fisk og 5,2 prosent som annet.
I tillegg til oppdrettslaks foregår en langt mindre produksjon av regnbueørret. Svinnet av regnbueørret i Hordaland er 21,7 prosent, i Nordland 15,6 prosent, i Sogn og Fjordane 10,3 prosent, i Møre og Romsdal 9,7 prosent og i Trøndelag 2,1 prosent.
– Må gjøres noe med
Hun betrakter svinnet i oppdrettsmerdene – som i all hovedsak er andelen dødfisk – som en indikator på fiskehelse.
– Tallene er bekymringsfulle. Dette må vi gjøre noe med, sier Hjeltnes.
Det er første gang Veterinærinstituttet foretar fylkesvise sammenligninger av svinnet.
På landbasis har dødeligheten de siste årene i gjennomsnitt ligget på rundt 20 prosent, regnet på generasjonsbasis. Det vil si i løpet av det rundt regnet året laksen lever i sjøen før den slaktes.
Hardhendt lusebehandling
Mye fisk dør under nye og mer hardhendte metoder for å bli kvitt lus.
Oppdrettsbransjen bruker mindre og mindre kjemiske midler i merdene fordi lusen har utviklet resistens etter mange år med høyt forbruk.
Nye såkalte «ikke-medikamentelle metoder» er tatt i bruk.
En av disse er Thermolicer, der fisken suges opp fra merdene i slanger, bades i varmt vann som dreper lusen, og spyles tilbake i merdene.
Les hele saken hos Bergens tidende.
SalMar leverer bedring i underliggende drift og reduserte kostnader for fjerde kvartal på rad. Resultatforbedringen er i hovedsak relatert til økte slaktevolumer, i tillegg til bedret underliggende drift og styrket biologisk kontroll. Operasjonelt driftsresultat (EBIT) for konsernet endte på 707,2 millioner kroner i perioden, opp fra 557,0 millioner kroner i fjerde kvartal året før.
– Høye slaktevolumer, biologisk bedring og effektiv drift har bidratt til at SalMar igjen leverer et sterkt finansielt resultat. Bedringen av underliggende drift for fjerde kvartal på rad er et resultat av investeringer i kompetanse og kapasitet over tid. Dette skal videreføres. Vår ambisjon om å være kostnadsledende ligger fast og vi vil fortsette arbeidet med å forbedre aktivitetene innen alle våre virksomhetsområder. SalMar søker en fortsatt vekst i sine produksjonsvolumer, og jobber derfor aktivt langs flere akser for å realisere dette. Dette skal over tid bidra til fortsatt bærekraftig vekst for SalMar, sier konsernsjef Trond Williksen i SalMar.
Spotprisen har falt
Samlede driftsinntekter var på 2,8 milliarder kroner i kvartalet, opp fra 2,5 milliarder kroner i tilsvarende periode året før. Slaktevolumet var på 39.900 tonn, mot 26.500 tonn i fjerde kvartal 2016. Driftsresultat per kilo endte på 17,70 kroner, ned fra 20,98 kroner per kilo i fjerde kvartal 2016. Gjennomsnittlig spotpris har i samme periode falt med 17,74 kroner per kilo, skriver SalMar i en pressemelding.
I segment Midt-Norge fortsatte den positive biologiske utviklingen. Stadig lavere lusenivåer bidro til reduserte kostnader, en utvikling som ventes å fortsette også i første kvartal 2018. Den gode utviklingen er resultat av målrettet arbeid for å styrke beredskap, kapasitet og kunnskap knyttet til håndtering av biologiske utfordringer. Tross den positive utviklingen, vil selskapet fortsatt opprettholde høy behandlingsberedskap. Dette vil påvirke kostnadsnivået også i kommende kvartaler.
I Nord-Norge opplever selskapet tendenser til økt lusepress i enkelte områder, noe som påvirker kostnadsnivået i segmentet negativt. Særlig gjelder dette for fisk satt i sjøen høsten 2016, der økt behandling vil påvirke kostnadsnivået negativt også i de kommende kvartaler.
Forventer 143.000 tonn slakt
Salgs- og prosesseringsaktivitetene leverte et driftsresultat på 175,5 millioner kroner i kvartalet, mot et underskudd på 180,5 millioner kroner året før. Det sterke resultatet er drevet av en bedret operasjonell prestasjon samt at 44 prosent av volumet er solgt på kontrakt til priser over den gjennomsnittlige spotprisen i perioden. I tillegg har det høye slaktevolumet bidratt til økt kapasitetsutnyttelse og bedret effektivitet både for slakteri- og videreforedlingsaktivitetene. Kontraktsdekningen for første kvartal 2018 ligger per medio februar rundt 48 prosent, for helåret 2018 ligger kontraktsandelen rundt 26 prosent.
Basert på anslag over stående biomasse ved utgangen av 2017, er det ventet økning i globalt tilbud av atlantisk laks på seks prosent i 2018. Kombinert med forventninger om vedvarende stabil god etterspørsel, indikerer dette et balansert laksemarked med utsikter til fortsatt god inntjening fremover.
For helåret 2018 forventer SalMar å slakte rundt 143.000 tonn i Norge, fordelt på 96 000 tonn i region Midt og 47 000 tonn i region Nord. I Norskott Havbruk (Scottish Seafarms) og Arnarlax er det i 2018 ventet et slaktevolum på henholdsvis 26 000 og 11 000 tonn.
Styret foreslår å utbetale utbytte på 19 kroner per aksje basert på resultatet for 2017.
Veterinærinstituttet legger torsdag fram Fiskehelserapporten, og det er langt fra noen friskmelding av norsk oppdrettslaks. Lusenivået var riktignok lavere i 2017 enn i årene fra 2012 til 2016. Men samtidig ble det rapportert et svinn på 53 millioner laks, det samme som året før. Svinnet er hovedsakelig død fisk.
– Oppdrettsnæringen har greid å holde noe bedre kontroll med lusenivåene, særlig utover høsten når det pleier å være høyest. Det er bra for oppdrettslaksen, næringen og villfisken med lave lusetall. Paradoksalt nok kan metodene som brukes til å holde lusetallene nede være skadelige for fisken, sier fagdirektør for fiskehelse ved Veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes.
Oppdretterne går mer og mer bort fra medikamenter, som lusa er blitt immun mot, og til mekaniske metoder for å fjerne laksen, som spyling og børsting. Men disse metodene er tøffe for fisken, dermed kan de dø av sykdommer som de ellers ville klart å leve med, forklarer Hjeltnes.
Syk hjelper
En annen metode, bruk av annen fisk som spiser lus, er skånsom for laksen, men rensefisken er selv svært utsatt for sykdom.
– Dødeligheten er stor, og det er betydelige velferdsutfordringer knyttet til bruk av rensefisk, heter det i rapporten.
Det er en økning av andre sykdommer som pankreassykdom og hjertesprekk, mens virussykdommen Infeksiøs lakseanemi (ILA) er omtrent på samme nivå som året før. Utbruddene av ILA har imidlertid spredt seg til flere fylker enn før. Årsaken er ikke nødvendigvis smitte. Det kan skyldes at en harmløs form av viruset muterer lokalt og blir sykdomsfremkallende, påpeker Hjeltnes. Hvorfor dette skjer er det lite kunnskap om.
Forskjeller mellom anlegg
Hjeltnes avviser at omfanget av sykdommer, og tapstallene som rapporten dokumenterer, viser at næringen ikke er bærekraftig.
– Det kan se ut som et helsvart bilde, men det er det ikke. Gjennomsnittlige tapstall er høye, men bak tallene vil du se at det er forskjeller mellom fylker, og det er forskjeller mellom enkeltoppdrettere og enkeltanlegg. Det viser at det er mulig å gjøre noe med det, sier Hjeltnes.
Hjeltnes mener det er et «indre trøkk» i bransjen for å finne løsninger på særlig luseproblemet.
– Jeg syns jeg har merket at næringen de siste årene blir mer og mer opptatt av det, fordi sykdom betyr tap. Med laksepriser på vei ned og hardere konkurranse må man få ned kostnadene. Næringen er absolutt med på laget, sier fagdirektøren.
Hun bekrefter at andre sykdommer kommer i skyggen av lusa og ønsker seg krav om innrapportering av flere sykdommer, for eksempel hjerte- og skjelettmuskelbetennelse. Denne er ikke dødelig i seg selv, men kan være en sykdom laksen tåler dårlig når den blir utsatt for stressende lusebehandling.
Ifølge tall fra Norges sjømatråd og norsk eksportindustri skaper norske råstoffer cirka 21.000 arbeidsplasser i EU. Nær halvparten av disse kommer fra sjømat, skriver Klassekampen.
Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge er fornøyd med utviklingen innen videreforedlingen innenlands, der det blant annet produseres lakseburgere og sushibiter, men administrerende direktør Geir Ove Ystmark ønsker seg mer.
– Hadde foredlingen av norsk laks som nå skjer i EU blitt gjort her hjemme, ville vi hatt minst 10.000 nye arbeidsplasser over hele landet, sier han og tilføyer at dette blant annet ville vært ingeniørjobber.
Importtollen er 2 prosent på ubehandlet fisk, og 20 prosent på røkt fisk. Sjømat Norge og Norges Fiskarlag mener regjeringen må være mer aktive overfor EU for å redusere eksportbarrierene.
– Regjeringen må til Brussel og spørre hvilken pris EU setter for en frihandelsavtale, sier Geir Ove Ystmark til avisen.
Han synes også at eksporten av bearbeidet sjømat bør økes til de land vi har frihandelsavtale med, blant dem Tyrkia, Canada og Sør-Korea.
Nordlaks skal bygge sin andre brønnbåt, og tar i bruk ny teknologi som gir «en betydelig miljø- og klimagevinst», ifølge en pressemelding. CO2-utslippene reduseres med 30 %, og NOX med 90 %.
Brønnbåter henter oppdrettsfisk fra merdene og frakter dem levende til slakteri.
Den nye brønnbåten blir 84 meter lang og 19 meter bred, og får kapasitet til å frakte over 600 tonn levende laks. Den skal utvikles av NSK Ship Design i Harstad, og bygges i Tyrkia hos Tersan Shipyard, og skal frakte levende laks og ørret for Nordlaks.
– NSK Ship Design har jobbet med å utvikle brønnbåter med LNG-fremdrift siden 2010, og har hele tiden hatt sterk tro på at dette er rett vei å gå for næringen. Dette fremdriftssystemet vil redusere drifts- og vedlikeholdskostnadene for brønnbåtene og gir en betydelig miljøgevinst, sier sier Thomas Myhre, salgssjef i NSK Ship Design.
Les også: – Skal bygge verdens største brønnbåt
Myhre sier de ser et stort potensiale for LNG og batteripakker i brønnbåter.
– Neste generasjons brønnbåter har en rekke kraftkrevende prosesser om bord, og brønnbåtenes logistikk og driftsmønster gjør LNG og batterier egnet som kraftkilder, sier Myhre.
Brønnbåten forventes levert i februar 2020.
Les også: Her går den flunkende nye brønnbåten ned
56.000 laks har rømt fra et oppdrettsanlegg i Nærøy kommune i Trøndelag.
Dette skjer bare to uker etter at Fiskeridirektoratet presenterte rømmingstallene for 2017.
De viste at rekordfå laks rømte i fjor, ned fra 128.000 rømte laks i 2016 til 10.000 i 2017.
Denne rømmingen alene gjør at rømmingstallene for 2018 har økt med 472 prosent.
Bakgrunn: Lakserømming ned 90 prosent
2018 åpner dårlig
Direktør ved kyst- og havbruksavdelingen i direktoratet, Øyvind Lie, omtalte 2017-tallene som gledelige.
– Det er åpenbart at 2018 ikke har begynt spesielt bra, sier Lie til Sysla onsdag.
For to uker siden advarte han mot å trekke konklusjon på at 2017 stod for et trendskifte.
– Som jeg var tydelig på for to uker siden, må vi glede oss over tallene fra 2017 og bruke dem som fortsatt inspirasjon for å holde fokus på rømming, sier Lie til Sysla onsdag.
– Vi vil ikke at oppdrettslaks skal gå inn i elver og påvirke villaksstammen, og for oppdrettere er det viktig å ha slaktbar fisk som kan selges.
Podcast link
Største på fire år
Laksen som rømte fra Marine Harvests lokalitet på Geitryggen i Nærøy var på om lag to kilo hver.
– Under en avlusningsoperasjon oppstod det en flenge i noten, men noe mer detaljert vet jeg ikke. Dykkere som var der i forbindelse med operasjonen fikk utbedret skaden umiddelbart, sier Marine Harvests kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland.
– 56.000 fisk slapp løs, så så umiddelbart kan det neppe ha vært?
– Det tyder på at det var en omfattende skade på noten, sier Hjetland.
Marine Harvest ble dermed rammet av den største lakserømmingen på nesten fire år. 2. april 2014 rømte 119.924 laks fra Firda Sjøfarmer, etter at det begynte å brenne i en merd.
Laksen var like under 500 gram stykket, skrev Firdaposten den gangen, betydelig mindre enn dem på Nærøy. I biomasse er dermed denne rømmingen langt større enn den i 2014.
Enkelthendelser avgjør statistikken
Det er vanskelig å trekke noen trend fra rømningsstatistikken de siste 18 årene. Fra 2001 var det en relativt jevn økning mot toppåret i 2006, hvor 921.000 fisk rømte. Deretter sank det til 298.000 året etter og 111.000 rømlinger i 2008.
Siden har det gått litt opp og ned, men jubelen fra 2017 er stilnet bare etter 38 dager med 2018 på kalenderen.
Statistikken er svært sårbar for enkelthendelser.
Tallene vil stige
Og tallene kommer til å stige, ifølge Leni Marie Lisæter, seksjonssjef i Fiskeridirektoratets region Vest.
Rømmingen i Nærøy er nemlig den femte rømmingen i 2018, men hos de fire andre oppdrettsanleggene er det ikke klart hvor mange laks som har stukket av.
Et av anleggene er Bolaks-anlegget i Fusa, som Fiskeridirektoratet tirsdag gikk ut og betegnet som mistanke om en stor rømming.
Det er gjenfisket 600 laks i området rundt.
– Det er et ganske stort hull på noten hos Bolaks. Flengen er på to ganger tre meter, sier Lisæter.
De tre øvrige skal være mindre rømminger.
