Det er Fiskeridirektoratet som melder om rømmingene i en melding fredag morgen. Stedene det er mottatt meldinger fra er: Juvika i Solund, eid av Sulefisk Sauøy i Øygarden, eid av Lerøy Dyvika i Askvoll, eid av Flokenes Oterstegdalen i Fusa, eid av Bolaks Direktoratet sier at det er viktig at man får oversikt over forekomst og spredning av den rømte fisken, og ber publikum om å melde inn hvis de får oppdrettslaks på kroken. En av rømmingene ble meldt inn som et tips til Fiskeridirektoratet. For bare to dager siden, den 31. januar, kom det inn tips om oppdrettslaks i Fusafjorden. Rømmingen ble oppdaget av en lokal fisker som hadde fått laks. Laksen ble undersøkt og det ble raskt klart at den kom fra Bolaks sin produksjon i Oterstegdalen i Fusa. Årsaken til rømmingen var i følge direktoratet et hull i noten. – Hullet er nå bøtt av dykker. Gjenfangstfiske er satt i gang, og det vil bli gitt pålegg om utvidet gjenfangst. Rømmingsomfanget er foreløpig ukjent. Laksen er på tre til seks kg, sier Leni Marie Lisæter fra Fiskeridirektoratet region Vest i meldingen. Lakserømming ned 90 prosent Sysla kunne tidligere denne måneden melde om at lakserømming hadde gått ned 90 prosent i 2017 sammenlignet med året før. Selv om Fiskeridirektoratet var glad for gode tall var de ikke sikker på at dette tydet på en langvarig endring. – Selv om tallene gir grunn til optimisme, kan vi nok ikke konkludere med et trendskifte ut fra dette ene året, sa Øyvind Lie, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet.  

Sykdomsfunnet er påvist av Mattilsynet, skriver de i en pressemelding. De tok prøver av laks ved oppdrettsanlegget 26. januar, etter mistanke om sykdommen. Nå har lokaliteten, som drives av Lerøy Vest, blitt pålagt restriksjoner. En av restriksjonene er forbud mot flytting av fisk. Lerøy Vest har allerede startet å tømme anlegget, skriver Mattilsynet i pressemeldingen. Sykdommen er dødelig for laks, men er ikke farlig for mennesker. Videre skal det opprettes et kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen. Dette vil påvirke trafikk i havområdet, ifølge Mattilsynet.

Solberg lanserte planene for et slikt internasjonalt høynivåpanel på det økonomiske toppmøtet i Davos torsdag. Panelet skal ledes av Solberg selv, og statsministeren og regjeringssjefer fra ulike verdenshjørner skal delta – inkludert politiske ledere fra utviklingsland. – Havet har et enormt potensial for å møte verdens ressursbehov og skaffe arbeidsplasser og økonomisk og sosial utvikling. Dette kan bare utløses gjennom bærekraftig vekst i havnæringene globalt, sier Solberg. Vil bruke norske erfaringer Arbeidet skal komme i gang i løpet av våren og vil løpe fram til 2020. Panelet skal jobbe tett med FN og sammen med andre internasjonale havinitiativ. Blant annet skal det levere en rapport om havøkonomiens betydning for bærekraftig utvikling. – Jeg ønsker å bruke de norske erfaringene med å kombinere vern og bruk. Norge kan hav, og det innebærer at vi har mye å bidra med. Vår kompetanse er etterspurt internasjonalt, sier Solberg. Bakgrunnen for initiativet er at befolkningsveksten betyr at verden trenger mer ressurser og tjenester fra havet, som mat, energi, medisiner, mineraler og transport. Solberg ønsker at panelets arbeid skal bidra til å skape økt forståelse for at bærekraftig bruk og god miljøstandard gir høy verdiskapning og kan dekke sentrale behov. Jobber mot bærekraftmål Statsministeren sier Norge med dette initiativet tar en internasjonal lederrolle og gir et konkret bidrag til oppnåelsen av FNs bærekraftmål. – Norge blir allerede sett på som en ledende aktør og en ettertraktet samarbeidspartner. Dette gjelder ikke minst i vårt internasjonale arbeid mot marin forsøpling, der FNs miljøforsamling, etter forslag fra Norge, før jul ble enig om en nullvisjon om utslipp av plast og mikroplast, sier hun. Verdens naturfond WWF venter at arbeidet vil munne ut i konkrete løsninger. – Først og fremst gjelder det temperaturøkning og havforsuring på grunn av klimagassutslipp, overfiske og plastsøppel, samt vern av sårbare områder, sier konstituert generalsekretær Karoline Andaur i WWF.

Mattilsynet opprettholder rekordgebyret på 1,4 millioner kroner. Det er det høyeste overtredelsesgebyret Mattilsynet har lov å gi, skriver Adresseavisen. Store mengder laks ble hardt skadet under avlusning i mai 2016. Mattilsynet reagerer på at oppdretteren lot den skadde fisken bli i sjøen i stedet for å nødslakte. – Det er en streng reaksjon fordi vi ser på dette som et alvorlig brudd, sier lederen for seksjon fisk og sjømat i Mattilsynet sentralt, Friede Andersen. Hovedkontoret til Mattilsynet har brukt et år på å behandle klagen på det regionale vedtaket fra desember 2016. – Det er første gang Mattilsynet bruker dette virkemiddelet mot akvakulturnæringen. Det er derfor vi har brukt så lang tid på å behandle klagen, sier hun. Lerøy mener straffen er for streng. Konserndirektør Stig Nilsen for havbruk i Lerøy skriver i en epost til Adresseavisen at selskapet vurderer om de skal bringe saken inn for andre instanser enn Mattilsynet. – Denne hendelsen fra våren 2016, oppsto som følge av en teknisk feil på brønnbåtens system for ferskvannsbehandling og ikke som følge av Lerøy Midt sine systemer eller driftspersonell, sier Nilsen.

Fangsten ble rett og slett for stor, transporten til markedet i Japan for dyr, mens kundene i europeiske land som Spania og Nederland ikke ville betale godt nok for verdens største og raskeste tunfisk. Fakta Makrellstørje Også kjent som Størje og blåfinnet tunfisk. Den største tunfisk­arten og benfisken på kloden. Gyter i Middelhavet og Karibien. Kan svømme i over 70 km/t og dykke ned til 1000 meter. Krysser Atlanteren på under 50 dager. Kilde: Havforskningsinstituttet i Bergen. Dyreste i verden – I løpet av den måneden fisket pågikk slapp vi tilbake i sjøen minst 100 fisk. Vi hadde ikke kapasitet til å ta vare på den, og håndtere den slik at kvaliteten ble god nok. Dessuten erfarte vi at markedet plutselig ikke kan ta imot store mengder makrellstørje fra Norge uten at prisene synker, sier fiskeskipper Atle Nekkøy til Bergens Tidende. Makrellstørje regnes som den dyreste fisken i verden, med priser på flere hundre kroner kiloet. På auksjoner i Japan skal fisker på 200–300 kilo med best kvalitet ha blitt auksjonert bort for flere hundre tusen kroner. Noen snakker om opp mot millionsummer. Gode tider på 50- og 60-tallet Forventningene var derfor enorme da fisken plutselig dukket opp igjen på vestlandskysten etter å ha været borte i flere tiår. På 1950- og 60-tallet ble det årlig tatt opptil 15.000 tonn av den eksklusive fisken. I sesongen ble folketallet på fiskerisamfunn som Fedje fordoblet, med tilreisende fiskere fra Japan der fisken er spesielt ettertraktet til sushi. Makrellstørjen gyter i Middelhavet, men beveger seg gjennom store havområder i opptil 70 kilometer i timen. Nord-Atlanterhavet og kysten utenfor Norge er ett av fiskens viktigste beiteområder. Overfiske og fiskeforbud Omfattende overfiske førte i sin tid til fiskeforbud, før Brødrene Hillersøy på Bulandet i Sunnfjord i 2016 fikk tillatelse til prøvefiske. Da dro de opp 191 makrellstørjer på mellom 170 og 300 kilo på bare ett kast. Til sammen 39,6 tonn fisk ble levert i Florø. I fjor var det MS «Bluefin» som trakk det lengste strået hos fiskeriforvaltningen og fikk tillatelsen til prøvefiske. Den samlede fangsten ble 234 størjer og totalt 46,4 tonn. Foto: Oddleiv Apneseth (BT/Arkiv) Nytt størjeeventyr I gledesrusen over at størjen nå er tilbake, holdt Fedje kommune og fylkeskommunen størjekonferanse på Fedje i går. For denne gang vil fiskere og forskere at det ikke skal gå galt med forvaltningen. – For oss som vokste opp her på Fedje på 1950- og 60-tallet var det en stor sorg da størjen forsvant. Jeg har mine beste barndomsminner fra somre med fiskebåter som kom inn med fangst, og alt livet det førte med seg. Da MS «Hillersøy» gjorde storfangsten for to år siden, var det som at håpet og livet på Fedje gjenoppsto, sa fedjebuen Nils Moldøen. Flere med ham drømmer om at størjen betyr et nytt eventyr for vestlandskysten. Mye størje i sjøen Fiskerne Tore Hillersøy på MS «Hillersøy» og Atle Nekkøy på MS «Bluefin» vil være med på fisket også neste år. Begge har sett mye makrellstørje i sjøen og mener det er mulighet til å få langt større fangster. Men for å lykkes må salgsarbeidet forbedres. Erfaringene fra prøvefisket er at spesielt markedet i Japan trenger tid og må bygges opp. Beste pris fikk fiskerne i Japan med rundt 250 kroner kiloet. Dårligst var prisen i Spania og Nederland med ned i 60 kroner. Men utgiftene til diesel, drift av båten, bearbeiding av fisken og flytransport er høye, så fortjenesten ble ikke det fiskerne drømte om. – Det er det japanske markedet vi må satse på. De krever topp kvalitet på fisken. Derfor er ikke det viktigste å levere mye fisk, men at den fisken som leveres har den beste kvaliteten, sier Nekkøy.