Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet startet 18. juni en auksjon av nye laksetillatelser. Auksjonen kommer etter at regjeringen innførte det nye trafikklyssystemet, som skal sikre forsvarlig og forutsigbar vekst i oppdrettsnæringen.
– Auksjonen pågår fortsatt, men har allerede skapt rekordstore inntekter for landets oppdrettskommuner og -fylkeskommuner. Av det som hittil er solgt gjennom auksjonen, vil over 1,8 milliarder kroner fordeles til kommunal sektor gjennom havbruksfondet. I tillegg kommer 750 millioner kroner fra lakseveksten som ble solgt til fastpris i vinter. Dette er en stor, velfortjent belønning for de mange kommunene som i lang tid har gjort en utrolig viktig jobb med å legge til rette for denne framtidsnæringa, sier fiskeriministeren.
13 selskaper
Pengene fra lakseveksten går inn i Havbruksfondet. Fondet ble opprettet for at lokalsamfunnene skal få mer igjen for jobben de gjør for å legge til rette for oppdrettsnæringen. Kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet får 80 prosent av inntektene fra salg av lakseveksten, som fordeles gjennom Havbruksfondet.
Det er 13 selskaper som har kjøpt vekst. De har samlet sett kjøpt vekst for i alt 2,3 milliarder kroner.
– Det er et stort mangfold blant selskapene som så langt har vunnet fram. Det er alt fra store internasjonale konserner, til små, lokaleide oppdrettere. Det foreløpige resultatet reflekterer dagens næringsstruktur på en god måte, og faktisk har de små aktørene relativt sett økt sin andel av produksjonskapasitet. Auksjonen er på mange måter som et godt miniatyrbilde av oppdrettsnæringa: God nærings- og distriktspolitikk i ett, sier fiskeriministeren.
Solgt 77 prosent
Det er så langt solgt 11.879 tonn ny kapasitet gjennom auksjonen, som tilsvarer om lag 77 prosent av alt som er til salgs.
Etter at auksjonen har pågått i to dager, gjenstår det 3.480 tonn kapasitet, som vil bli lagt ut for salg onsdag 20. juni.
Tabellen under angir selskapene som så langt har vunnet tillatelseskapasitet, og til hvilken pris.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Det lille selskapet Aega ASA gjør som tyske Aquila Capital har gjort med norske småkraftverk – kjøper dem opp i stort omfang.
Aega har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Nå har de nylig kjøpt Solar Park Luino – et 0,8 megawatt stort solkraftverk nær den sveitsiske grensen – for om lag 2,3 millioner euro. Det tilsvarer 22,3 millioner kroner med dagens kurs.
Selskapet hadde som mål å drive 50 solparker innen 2018. Nå driver de åtte.
– De gapte over mer enn de kunne tygge.
Det er analysen fra nåværende styreleder i Aega, bergenseren Halldor Christen Tjoflaat. Han snakker om det forrige styret i selskapet, som i desember gikk, alle som en, etter å ha foreslått en rettet emisjon mot aksjonærene sine.
Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista.
– Forslaget var for dårlig
Målet med emisjonen var å skaffe til veie kapital for å finansiere selskapets vekstambisjoner, ifølge meldingen til aksjonærene. Forslaget ble stemt ned med 75 prosents flertall.
Kort tid etter sa selskapets konstituerte konsernsjef og finansdirektør opp stillingen. Styret hadde på forhånd meldt at de ønsket å gå hvis ikke forslaget gikk gjennom.
Tjoflaat stilte med stemmerett og fullmakter tilsvarende over 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen, og var med på å stemme ned styrets forslag.
– Vi mente styrets forslag samlet sett var for dårlig, sier Tjoflaat.
28. desember ble et nytt styre valgt inn.
– Resultatet av tidligere drift er at Aega fortsatt er i startgropen, en god stund lenger enn det selskapet så for seg, sier den nybakte styrelederen.
Dette er en av solparkene Aega har kjøpt opp i Italia. Størrelsen på parkene er alle rundt 1 megawatt. Foto: Aega AS
Mener Aega har dårlig tid
Tidligere styreleder Rolf Normann ønsker ikke å kommentere Tjoflaats utsagn.
– Vi mente emisjonen var den eneste fornuftige løsningen for selskapet, og det mener jeg fortsatt. Når vi ikke fikk med oss Generalforsamlingen, hadde vi på forhånd sagt at det måtte bli opp til et nytt styre å finne veien videre, sier Normann.
Her er Aegas solparker ved 3. kvartal i fjor. Nå har de kjøpt en til, helt nord i Italia. Grafikk: Aega
Han er tidligere daglig leder av Aega Solar – managementselskapet som ble kjøpt opp av Aega ASA – og kom inn som styreleder i september i fjor.
– Hvordan ser du på fremtiden til selskapet?
– Det er forsåvidt potensiale i forretningsideen, men jeg tror det er viktig å komme seg opp i volum raskt. Ellers blir det veldig vanskelig å tjene penger, sier Normann.
– I Italia får solkraftverk feed-in-tariff i 20 år, og når det i dag er rundt 12 år igjen av disse, har Aega etter min oppfatning et svært kort tidsvindu for nye investeringer.
Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det italienske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aega AS
Startet i 2013 av gründerne Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen.
Forretningsmodell: Kjøper opp mange små solkraftverk i Italia for å oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Eier i dag åtte små solparker i Italia, på til sammen snaue 6 megavatt.
I desember 2017 gikk hele styret i selskapet etter at et forslag om ny emisjon falt sammen.
– Godt rigget for vekst
Nåværende administrerende direktør og finansdirektør, Markus Enge, mener selskapet er godt rigget for videre vekst.
– Vi har en fast kostnadsbase som ikke blir større om vi kjøper flere solparker. Dermed er det generelt gunstig for oss å få inn nye parker, siden det slår rett inn på bunnlinjen, sier Enge.
Han påpeker at ledelsen i Aega jobbet med å hente inn penger over flere runder for å oppnå en kritisk masse.
– Emisjonsforslaget ble gitt med de beste betingelsene vi kunne gi, men vi aksepterer selvsagt at eierne våre mente det ikke holdt, sier Enge.
Begge Aega-grunderne, Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen, trakk seg ut av den operative delen av selskapet i fjor. Fretheim er fortsatt en del av selskapet, mens Dysterud Hansen har solgt seg ut.
Ja, italienerne har fått med seg at landet deres er solrikt. Her er en oversikt over antall installasjoner som bruker fornybare energikilder. Sol topper statistikken ganske tydelig: 739.053 sol-installasjoner mot 3.598 vind-installasjoner. Kilde: GSE og Statista
– Strategien er fortsatt god
I dag er det første målet til Aega å komme seg opp på 20 megawatt, og igjen bli et selskap som gir utbytte til eierne sine.
– Den underliggende strategien til Aega mener vi fortsatt er god, og denne vil vi fortsette, sier Tjoflaat.
– Vi konsentrerer oss om oppkjøp av nye kraftverk, som har lenge igjen av deres feed-in-tariff. Det skal gi en forutsigbar kontantstrøm over tid, og være en god investering for langsiktige investorer.
Flere analytikere har i lengre tid snakket varmt om solenergi. En av dem er Ivar Slengesol, som er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jAHca"]={},window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas={"100":268,"200":243,"300":243,"400":243,"500":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["jAHca"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jAHca"),window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jAHca"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jAHca"==b)window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Regulatorisk risiko
Han påpeker at han ikke har kjennskap til Aegas utvikling, men tror et slikt selskap har sjanse for å lykkes.
– Det er en interessant strategi å gå etter mindre solparker, som kanskje flyr under radaren til de større investeringsfondene. Siden Aega kjøper seg inn i eksisterende solparker er den operasjonelle risikoen liten, sier Slengesol.
Risikoen ligger primært i reguleringer og politikk, ifølge utlånsdirektøren.
– Altså om hvorvidt de eksisterende prosjektene har alle konsesjoner og tillatelser på plass, og at myndighetene ikke endrer på feed-in-tariffer eller andre rammebetingelser, sier Slengesol.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Aega eier i dag solparker på til sammen snaue 6 megawatt. Foto: Aega
Satt av 50 mill til rettsaker
Det var akkurat dette som skjedde med norske EAM Solar. I likhet med Aega har de spesialisert seg på å kjøpe opp italienske kraftverk, men i 2015 gikk de på en kjempesmell.
Da ble 17 av totalt 21 solparker som EAM hadde overtatt året før suspendert fra å motta feed-in-tariff. Grunnlaget var anklager om dokumentforfalskning i forbindelse med bygging av parkene.
Dermed mottok EAM Solar kun markedspris for strømmen fra de 17 solparkene. Siden feed-in-tariffene utgjorde 80-85 prosent av de budsjetterte inntektene til parkene, falt lønnsomheten bort.
Saken ble et juridisk mareritt, og førte til at EAM Solar endret strukturen deres for både eierskap og drift av solparker.
De satt også av 50 millioner kroner til rettssaker.
Det lille selskapet Aega ASA gjør som tyske Aquila Capital har gjort med norske småkraftverk – kjøper dem opp i stort omfang.
Aega har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Nå har de nylig kjøpt Solar Park Luino – et 0,8 megawatt stort solkraftverk nær den sveitsiske grensen – for om lag 2,3 millioner euro. Det tilsvarer 22,3 millioner kroner med dagens kurs.
Selskapet hadde som mål å drive 50 solparker innen 2018. Nå driver de åtte.
– De gapte over mer enn de kunne tygge.
Det er analysen fra nåværende styreleder i Aega, bergenseren Halldor Christen Tjoflaat. Han snakker om det forrige styret i selskapet, som i desember gikk, alle som en, etter å ha foreslått en rettet emisjon mot aksjonærene sine.
Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista.
– Forslaget var for dårlig
Målet med emisjonen var å skaffe til veie kapital for å finansiere selskapets vekstambisjoner, ifølge meldingen til aksjonærene. Forslaget ble stemt ned med 75 prosents flertall.
Kort tid etter sa selskapets konstituerte konsernsjef og finansdirektør opp stillingen. Styret hadde på forhånd meldt at de ønsket å gå hvis ikke forslaget gikk gjennom.
Tjoflaat stilte med stemmerett og fullmakter tilsvarende over 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen, og var med på å stemme ned styrets forslag.
– Vi mente styrets forslag samlet sett var for dårlig, sier Tjoflaat.
28. desember ble et nytt styre valgt inn.
– Resultatet av tidligere drift er at Aega fortsatt er i startgropen, en god stund lenger enn det selskapet så for seg, sier den nybakte styrelederen.
Dette er en av solparkene Aega har kjøpt opp i Italia. Størrelsen på parkene er alle rundt 1 megawatt. Foto: Aega AS
Mener Aega har dårlig tid
Tidligere styreleder Rolf Normann ønsker ikke å kommentere Tjoflaats utsagn.
– Vi mente emisjonen var den eneste fornuftige løsningen for selskapet, og det mener jeg fortsatt. Når vi ikke fikk med oss Generalforsamlingen, hadde vi på forhånd sagt at det måtte bli opp til et nytt styre å finne veien videre, sier Normann.
Her er Aegas solparker ved 3. kvartal i fjor. Nå har de kjøpt en til, helt nord i Italia. Grafikk: Aega
Han er tidligere daglig leder av Aega Solar – managementselskapet som ble kjøpt opp av Aega ASA – og kom inn som styreleder i september i fjor.
– Hvordan ser du på fremtiden til selskapet?
– Det er forsåvidt potensiale i forretningsideen, men jeg tror det er viktig å komme seg opp i volum raskt. Ellers blir det veldig vanskelig å tjene penger, sier Normann.
– I Italia får solkraftverk feed-in-tariff i 20 år, og når det i dag er rundt 12 år igjen av disse, har Aega etter min oppfatning et svært kort tidsvindu for nye investeringer.
Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det italienske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aega AS
Startet i 2013 av gründerne Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen.
Forretningsmodell: Kjøper opp mange små solkraftverk i Italia for å oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Eier i dag åtte små solparker i Italia, på til sammen snaue 6 megavatt.
I desember 2017 gikk hele styret i selskapet etter at et forslag om ny emisjon falt sammen.
– Godt rigget for vekst
Nåværende administrerende direktør og finansdirektør, Markus Enge, mener selskapet er godt rigget for videre vekst.
– Vi har en fast kostnadsbase som ikke blir større om vi kjøper flere solparker. Dermed er det generelt gunstig for oss å få inn nye parker, siden det slår rett inn på bunnlinjen, sier Enge.
Han påpeker at ledelsen i Aega jobbet med å hente inn penger over flere runder for å oppnå en kritisk masse.
– Emisjonsforslaget ble gitt med de beste betingelsene vi kunne gi, men vi aksepterer selvsagt at eierne våre mente det ikke holdt, sier Enge.
Begge Aega-grunderne, Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen, trakk seg ut av den operative delen av selskapet i fjor. Fretheim er fortsatt en del av selskapet, mens Dysterud Hansen har solgt seg ut.
Ja, italienerne har fått med seg at landet deres er solrikt. Her er en oversikt over antall installasjoner som bruker fornybare energikilder. Sol topper statistikken ganske tydelig: 739.053 sol-installasjoner mot 3.598 vind-installasjoner. Kilde: GSE og Statista
– Strategien er fortsatt god
I dag er det første målet til Aega å komme seg opp på 20 megawatt, og igjen bli et selskap som gir utbytte til eierne sine.
– Den underliggende strategien til Aega mener vi fortsatt er god, og denne vil vi fortsette, sier Tjoflaat.
– Vi konsentrerer oss om oppkjøp av nye kraftverk, som har lenge igjen av deres feed-in-tariff. Det skal gi en forutsigbar kontantstrøm over tid, og være en god investering for langsiktige investorer.
Flere analytikere har i lengre tid snakket varmt om solenergi. En av dem er Ivar Slengesol, som er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jAHca"]={},window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas={"100":268,"200":243,"300":243,"400":243,"500":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["jAHca"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jAHca"),window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jAHca"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jAHca"==b)window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Regulatorisk risiko
Han påpeker at han ikke har kjennskap til Aegas utvikling, men tror et slikt selskap har sjanse for å lykkes.
– Det er en interessant strategi å gå etter mindre solparker, som kanskje flyr under radaren til de større investeringsfondene. Siden Aega kjøper seg inn i eksisterende solparker er den operasjonelle risikoen liten, sier Slengesol.
Risikoen ligger primært i reguleringer og politikk, ifølge utlånsdirektøren.
– Altså om hvorvidt de eksisterende prosjektene har alle konsesjoner og tillatelser på plass, og at myndighetene ikke endrer på feed-in-tariffer eller andre rammebetingelser, sier Slengesol.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Aega eier i dag solparker på til sammen snaue 6 megawatt. Foto: Aega
Satt av 50 mill til rettsaker
Det var akkurat dette som skjedde med norske EAM Solar. I likhet med Aega har de spesialisert seg på å kjøpe opp italienske kraftverk, men i 2015 gikk de på en kjempesmell.
Da ble 17 av totalt 21 solparker som EAM hadde overtatt året før suspendert fra å motta feed-in-tariff. Grunnlaget var anklager om dokumentforfalskning i forbindelse med bygging av parkene.
Dermed mottok EAM Solar kun markedspris for strømmen fra de 17 solparkene. Siden feed-in-tariffene utgjorde 80-85 prosent av de budsjetterte inntektene til parkene, falt lønnsomheten bort.
Saken ble et juridisk mareritt, og førte til at EAM Solar endret strukturen deres for både eierskap og drift av solparker.
De satt også av 50 millioner kroner til rettssaker.
Det gir over 750 millioner kroner til kommuner og fylkeskommuner, det skriver iLaks.no
Beløpet til kommuner og fylkeskommuner beregnes ut i fra at 80 prosent av innbetalt vederlag går til Havbruksfondet, som igjen gir 70 prosent til oppdrettskommunene og ti prosent til fylkeskommunene.
– Oppslutningen om tilbudet vårt viser en næring med stor tro på seg selv og store ambisjoner. Dette vil også gi gode inntekter til lokalsamfunnene, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp).
Regjeringen har åpnet for at næringen kan vokse til sammen seks prosent. Veksten blir tildelt i to omganger, først en del til fastpris, og deretter resten gjennom auksjon. Auksjonen vil bli gjennomført i løpet av våren.
Målet er at hele veksten er tildelt før sommeren.
– Lakseoppdrett er en viktig næring for Norge. Dette er det første store løftet på flere år. Veksten kan gi grunnlag for flere arbeidsplasser langs hele kysten, sier avslutter Sandberg.
Mandag kl 13.00 inntok Aker BP-sjef “Kalle” Hersvik podiet i Aker-eide Fornebuporten, næringsområdet på Lysaker med over 50 000 kvadratmeter tumleplass for Aker-konsernets medarbeidere og andre.
Mellom produksjonstall, utbytte og videre vekst, var det spesielt et ord gikk igjen i Aker BP-sjefens presentasjon under selskapets kapitalmarkedsdag: Digitalisering.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aker BPs vekst
Selskapet startet som Det Norske Oljeselskap (DNO), for mange kjent som Røkkes oljeselskap, har vokst meget raskt de siste årene.
Den bratteste veksten startet da DNO kjøpte amerikanske Marathon Oil Norge i juni 2014.
Sommeren 2016 samme år gjorde de det samme med British Petroleums norske virksomhet. Fusjonen førte til at selskapet omdøpt til sitt nåværende navn, Aker BP.
I oktober åpnet selskapet igjen lommeboken, og bladde opp drøye 16 milliarder kroner for å kjøpe Hess Norge.
Målt i produksjon er Aker BP et av de største uavhengige børsnoterte oljeselskapene i Europa. Aker BP har rundt 1300 ansatte.
Omtales ofte som norsk sokkels mest offensive oljeselskap. Like før ble hele tre PUD-er overlevert olje- og energiministeren. De tra planene er en samlet investering på 15 milliarder kroner i satelittfeltene Ærfugl, Valhall Vestflanken og Skogul.
Kilde: Akerbp.com
Fundamentale endringer
– Den digitale revolusjonen som foregår akkurat nå vil fundamentalt endre måten vi driver næringen vår på, sa Hersvik, med henvisning til at Aker BP er et såkalt lete og produksjonsselskap (Exploration & Production).
I sin åpningstale fikk de fremmøtte, rundt 80 i tallet, høre en grundig gjennomgang av Aker BPs strategi og selskapets finanser.
Flere av de viktigste finansielle nøkkelpunktene i Hersviks budskap under selskapets kapitalmarkedsdag, ble kjent i morgenens børsmelding.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["ueO6D"]={},window.datawrapper["ueO6D"].embedDeltas={"100":373,"200":297,"300":280,"400":280,"500":280,"600":263,"700":263,"800":263,"900":263,"1000":263},window.datawrapper["ueO6D"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-ueO6D"),window.datawrapper["ueO6D"].iframe.style.height=window.datawrapper["ueO6D"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["ueO6D"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("ueO6D"==b)window.datawrapper["ueO6D"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Samtidig viet selskapets ledelse mye tid til å snakke om teknologiske fremskritt.
– Digitalisering og forbedringsarbeid vil lede oss mot mer effektive offshore-operasjoner. Vår helt klare ambisjon er å være i front av denne utviklingen, sa Hersvik.
Samarbeid med Framo
Noen av de teknologiske fremskrittene har den årvåkne Sysla-leser allerede hørt om. Forbedringsdirektør Per Harald Kongelf brukte blant annet mye tid på det tette samarbeidet som Aker BP har med teknologiselskapet Cognite. Som Sysla skrev før jul, har de første applikasjonene som er basert på Cognite Data Platform allerede blitt tatt i bruk.
Kongelf avslørte også at bergensselskapet Framo som første leverandør har fått tilgang til data fra Framo-pumpene på Aker BPs anlegg.
Per Harald Kongelf, forbedringsdirektør Aker BP. Aker BPs kapitalmarkedsdag 15. januar 2018, Fornebuporten. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg kan fortelle at dette fungerer, og resultatene så langt virker veldig gode, sa Kongelf fra scenen.
– La oss starte delingen nå!
Debatten om deling av data som produseres på norsk sokkel har gått i lang tid. Cognite-sjef John Markus Lervik er en av dem som tydelig har tatt til orde for at det må en holdningsendring til, på dette feltet.
Under kapitalmarkedsdagen ble det helt tydelig at Aker BP er enige med sin nye samarbeidspartner.
– Vår helt klare oppfordring til våre kolleger på norsk sokkel er: La oss komme i gang med delingen. De fordelene som dette vil gi overgår klart de utfordringene som finnes ved å dele, sa forbedringdirektør Per Harald Kongelf i sitt innlegg.
– Målet vårt var å finne ut om Watson kunne varsle luseoppblomstring to uker frem i tid, helt ned på merdnivå, sier daglig leder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel.
Hun snakker ikke om en nyansatt spåmann med et britisk-klingende navn. Nei, oppdrettsnæringens nyeste våpen mot den tilsynelatende uknekkelige lakselusen, er IBMs system for kunstig intelligens.
Fakta
Forlenge
Lukke
Watson
IBMs system for kunstig intelligens og maskinlæring.
Navngitt etter IBM-grunnlegger Thomas J. Watson, som åpnet selskapets forskningsdivisjon i 1945.
Watson kan analysere en rekke ulike datakilder og “forstå” dem basert på avanserte algoritmer.
IBM har frem til nå stort sett markedsført Watson-teknologien mot service-, utdannelse og finanssektoren. Mange mener imidlertid at stadig flere næringer kan utnytte kunstig intelligens i sin virksomhet.
I 2011 ble teknologien lagt merke til av allmennheten, da en versjon av teknologien knuste to av tidenes mestvinnende deltakere i kunnskapsprogrammet Jeopardy på amerikansk TV.
– Kan bidra til å knekke luse-koden
Se nøye på grafen under.
Den blå streken er den faktiske luseoppblomstringen i den angitte tidsperioden.
Den grønne streken er hva Watson spådde kom til å skje, to uker i forveien.
Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster
– I over ti år har vi jobbet for å få kontroll på luseproblemene i næringen. Det brukes over 15 milliarder kroner årlig på å bekjempe lusen, som uten tvil er næringens største utfordring. Selv etter ti år med forskning og ny teknologi, lar den seg ikke knekke, sier Hoel.
– Er dette løsningen?
– Det er i hvert fall en ny teknologi som kan gi oss helt ny innsikt og forståelse, som kanskje i tur kan føre til at vi får kontroll på problemene, sier klyngelederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aqua Cloud
Samarbeidsprosjekt hvor data fra alle de store, norske oppdrettsselskapene samles.
Håpet er at analyse av dataene skal gi bedre forutsetninger for bekjempelse av lakselus.
Lerøy, Marine Harvest, Bremnes Seashore, Grieg Seafood, Salma og Fiskeridirektoratet er blant de som bidrar med data.
Analysen gjøres av IBMs plattform for maskinlæring, Watson.
Pilotprosjektet startet i mars i år, og vurderes utvidet på nyåret.
Oppsiktsvekkende resultater
I mars offentliggjorde NCE Seafood Innovation Cluster (se faktaboks under) sine planer om et stordatasamarbeid. Med på laget hadde de fått alle de store oppdrettselskapene.
Fakta
Forlenge
Lukke
NCE Seafood Innovation Cluster
Verdens største sjømatklynge med medlemmer innenfor hele verdikjeden.
Jobber etter eget utsagn for å skape verdi for eiere, partnere og medlemmer gjennom samarbeid innenfor forskning, innovasjon og entreprenørskap.
Kilde: Seafoodinnovation.no
Siden den gang har prosjektet Aqua Cloud duret og gått. Resultatene du ser over har aldri blitt omtalt i pressen før.
– Resultatene er fullt på høyde med de modeller som eksisterer i dag, som er blitt utviklet over flere tiår. Det som er oppsiktsvekkende med Watson og Aqua Cloud er at vi oppnådde så gode resultatet etter seks ukers bruk, sier Björgólfur Hávarðsson, innovasjonsleder i NCE Seafood Innovation Cluster.
Næringsdrevet prosjekt
Prosjektet møtte kritiske røster i oppstarten.
– Mange mente at dette var forsøkt før, uten hell, forteller klyngeleder Tanja Hoel.
Men hvorfor strandet prosjektene, undret klyngen seg. Det viste seg at mange av de tidligere datainnsamlingsprosjektene sprang ut av prosjekter ledet av ulike forskningsmiljøer. Problemstillingene ble derfor definert av akademia.
Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster
Med Aqua Cloud-prosjektet ønsket klyngen å løse en utfordring for næringen, på næringens egne premisser.
Tanja Hoel er blant gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Vi gikk ut og spurte oppdretterne hva de ønsket seg. Svaret var et verktøy som kunne forutse lus, to uker før de kom. Disse resultatene tilsier at vi nå er nære ved å nå det målet, sier Hoel.
– Unikt samarbeid
Lerøy, Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore og flere andre, deler andre data fra sine anlegg for å bidra til prosjektet.
– Jeg vil karakterisere det som unikt at så mange store aktører deler data for å oppnå noe sammen, sier Hoel.
Tanja Hoel mener Aqua Cloud-prosjektet (se faktaboks) gir uante muligheter. Foto: Chris Ronald Hermansen
Deler uten innsyn
Dataene maskeres, slik at det ikke skal være mulig for ett selskap å snoke i konkurrentens data. IBMs erfaring med sensitive data var et av de utslagsgivende momentene da klyngen gikk for den amerikanske giganten som leverandør.
– I tillegg hentet vi tidlig inn juridisk bistand for å sjekke at alt gikk riktig for seg. Det har vært et suksesskriterium, sier Hoel.
Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter.
– På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngelederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
NCE:
NCE står for Norwegian Innovation Clusters
NCE-status er den øverste klyngestatusen som kan oppnås i Norge, og det finnes per i dag 14 klynger med slik status.
NCE-status gis etablerte klynger med et nasjonalt nedslagsfelt, og statusen gis av Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.
Den samlede norske sjømateksporten til USA økte med 36 prosent i første halvår og ga 3 milliarder kroner i inntekter. For lakseeksporten var veksten på hele 54 prosent, skriver Dagens Næringsliv.
– USA er et kjøpesterkt marked, og den sterke valutaen har gjort at prisøkningen på laks har hatt mindre effekt der enn andre steder, forteller analytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd. Han trekker også fram mindre konkurranse fra Canada og Chile som har problemer med lakseproduksjonen.
Trump varsler endring
USA er blant verdens største importører og eksportører av sjømat, men president Donald Trump har lenge varslet en mer proteksjonistisk handelspolitikk. Det kan få konsekvenser for norsk fisk.
– Den norske eksporten går til 140 markeder, og ingen av dem er dominerende. Dermed er konsekvensen av å miste ett marked begrenset, men det kan ha dramatisk effekt for enkelte aktører som satser hardt på USA, sier Aandahl.
Hydrogenselskapet Nel har inngått samarbeid, et såkalt Joint Venture, med den største hydrogen-leverandøren i Korea, Deokyang. Samarbeidspartnerne eier hver en like stor andel av opprettede Nel-Deokyang Ltd.
I slutten av april uttalte sjefanalytiker i Norne, Karl-Johan Molnes, at Nel var verdensledende på sitt felt. Uttalelsen kom i kjølvannet av selskapets oppkjøp av amerikanske Proton Onsite.
Målet for samarbeidet med Deokyang, er å innta en betydelig posisjon i det viktige, koreanske hydrogenmarkedet.
– Vi er glade for å meddele dette partnerskapet. Det øker vår mulighet i et av verdens mest spennende hydrogenmarkedet, vesentlig. Kombinasjonen av Deokyangs hydrogenkompetanse og vår teknologi vil bli et godt tilskudd i markedet, sier administrerende direktør i Nel, Jon André Løkke i en børsmelding.
Klare i andre halvår
Korea har forpliktet seg til å bygge ut en nasjonal hydrogen-infrastruktur med 100 fyllestasjoner innen 2020. Innen 2025 har landet et mål om 230 fyllestasjoner skal være bygget.
– Vi er stolte over å inngå dette samarbeidet med Nel, sier Chi-yoon Lee, administrerende direktør i Deokyang, i børsmeldingen.
Nel-Deokyang Ltd.vil delta i statsstøttede prosjekter i landet i løpet av tredje kvartal i år, og fyllestasjonene skal kunne leveres i løpet av andre halvår.
Forrige måned gjorde innkjøpssjefsindeksen, norsk PMI, et kraftig byks oppover for første gang på fire år. Nå melder landets innkjøpssjefer nok en gang om økt aktivitet i industrien.
Innlegget Oppgangen fortsetter for norsk industri dukket først opp på Petro.no.
